Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
SnøtrolletSkriv ut Utskrift
En historie om tre venner på tur. Her får du møte på et troll og en ape.
Bokmål - FortellingForfatter:



Det var en svart vindfull novembernatt, og vi (jeg, Morten,og Kari)  hadde akkurat pakket alle tingene til en herlig helg på fjellet. Jeg hadde pakket med 3 par truser 2 gensere 2 bukser 4 par sokker 1vinter dress fokk briller, finlandshette, nattsynshjelm, ett 3 manns telt og gassvarmelampe  mat nok til 3 personer 4 dager, bare for å være helt sikker, siden vi skulle være der 2-3 dager.

 

Vi begynte og kjøre fra Hammerfest klokken 01:12  torsdag's  natt vi hadde planlagt og være på finkmarsvidda før klokken 16:00 på fredag for vi skulle sette opp kamp og ordne jaktbasen klar den kvelden, vi kjørte i 2 og en halv time da såg vi en svær reinflokk som sprang alt de kunne over veien. Det tok 20 minutter før reinflokken hadde sprunget forbi og vi kjørte videre, men bak oss hørte vi en lyd som minnet om en svær laste bil med grovt horn, men vi tenkte ikke så mye over det siden vi ikke kunne se noe i snø-fokken.

 

Vi ankom parkeringsplassen for jakt stedet klokken 15:23 på fredags ettermiddag. Vi tok på oss uteklærne å begynte og gå mot stedet vi skulle sette leir på vi regnet med at vi brukte ca 3-4 timer på å gå dit, på veien dit møtte vi på 2 andre jegere som såg ganske skremte ut vi spurte de hvorfor de såg skremte ut de svarte ''vi hørte noe i natt, og kjente risting i bakken vi trudde det var en bjørn helt til vi hørte et høyt ul, det minnet om ett grovt lastebilhorn, så kjente vi ristingen forsvinne i distansen. Når vi våknet  neste morgen, så var de 2 hjortene vi hadde drept forsvunne og vi kunne se blodspor som var ca 5km lange, de gikk opp i fjellet inni noe som lignet på en hule, derfor pakket vi sakene våres å begynte og gå mot bilen, vell resten vet dere. Hade bra  og lykke til.'' sa de og kjappet  seg videre. For noen rare folk tenkte vi alle på likt,  vi skall jakte uansett hva sa Morten.

 

Vi ankom jaktbasen klokken 19:48, vi såg ingenting til noen hule eller blodspor, så vi tenkte at de mennene vi hadde møtt hadde bare tullet med oss, men igjen de så vettskremte ut. Vi satt opp teltet og fyrte opp bål og begynte og skrøne om hvem som skulle ta og skyte mest hjort, ''Kari sa hun skulle skyte 3, Morten sa han skulle skyte 4 jeg sa jeg skulle skyte 6'' vi la oss tidlig den kvelden, vi måtte gå et stykke for å komme til slettene neste dag.

 

Brått våknet vi alle sammen, det var noe på utsiden av teltet men hva?. Det er sikkert monsteret sa Kari mens hun ledde, der var en anelse frykt i latteren hennes. Men så ble det plutselig stille utfor teltet, vi brukte en liten stund på å sovne men vi sovnet til slutt. Om morgenen ble jeg vekt av skriket til Kari, det såg det ut som om Morten også hadde blitt der han låg fortomset og lurte på hva hun skrek for. Vi kledde på oss og gikk ut til en vettskremt Kari vi lurte på hva det var hun skreik for, hun pekte på bakken og vi såg ned på noe som lignet på ett fotavtrykk men det var 4x større enn ett menneske fotavtrykk. Så vi skvatt lit till når vi hørte stemmer rett bak oss. Det var en gruppe jegere på 4 personer. De smilte til oss og sa noe på ett fremmed språk, hørtes ut som russisk. Vi pekte på 'fotavtrykket' de kom bort til oss og såg på det. De viste bare tommelen opp. Akkurat som om de trudde vi hadde laget det. De  slapp sekkene de hadde på ryggen og begynte og  sette opp et telt som var betraktelig større en våres. Jeg fant frem I-phonen min og fant frem det programmet som oversetter. Så jeg tastet ' hei vi heter, Morten, Aleksander og Kari. Vi lurte på om dere ville gå i lag med oss  bortover slettene  for og jakte med oss, ta det rolig vi skall la dere få skyte også' så viste jeg resultatet av oversettelsen til den ene russeren han tok I-phonen og skrev som svar. 'ja det kan vi gjerne, jeg Heter Yuri,  han der borte heter Raslowski. å pekte mot en person som var ganske kraftig bygd, men det kan hende det bare var på grunn av skinn jakken. 'og han der borte heter Murtin. Og pekte på en tynn fyr med sigarett i kjeften, han såg ut til og slite med og 'brekke' geværet for og se om løpet er rent. Å han der siste heter Glasfur' så ga han meg I-phonen tilbake å smilte. Så snudde han seg mot de 3 andre og sa noe, som mest sannsynlig betydde' vi drar på jakt med disse sprinklingene her' alle smilte og viste tommelen opp.

 

Før jeg la I-phonen i lommen la jeg merke til at jeg hadde 1 strek med dekning. Rart tenkte jeg vi er ute i ingensteds.

 

Vi tok på oss Dressene og ladet geværene og tok med oss ekstra patroner i en hofte-taske jeg bærte.

 

Vi begynte og gå mot slettene på veien såg vi 2 hjorter som alle russerne prøvde og skyte på men de bommet, vi gikk videre. da vi ankom slettene var det begynt og bli mørkt så vi tok på oss nattsyn hjelmene. Russerne hadde ikke det men de hadde en  nattsyn kikkert hver. Så vi satte oss oppe på en høy stein og begynte og speide etter hjort. Vi såg en i distansen men den var for langt vekke til og skyte på. Vi ventet 1 og en halv time når russerne begynte og kviskre mens de pekte bort mot et enslig tre, bak treet var der 4 hjort så de ga tegn til oss at vi skulle gjøre oss klare til og skyte. Den ene russeren hold oppe 4 fingre tok en og en ned. Til slutt hadde han bare 1 finger oppe vi gjorde oss alle klare til og skyte, Da vi plutselig kjente noe stort som kom springene inn fra siden rett mot hjortene. Hjortene begynte og springe. Vi fikk et glimt av hva det var før den store tingen forsvant. Vi var alle livredde og ene russeren skalv så mye at han kom borti avtrekkeren å BAANG sa det vi alle skvatt. Da begynte vi og kjenne ristingen i bakken igjen noe stort var tydelig vis på vei mot oss. Vi la alle geværene inntil skuldrene for klar til skyting uten om den russeren som hadde skutt han begynte og lade geværet. I det grønne lyset fra nattkikkerten så vi noe som kom hoppende mot oss som en svinegal ape, bare at dette var 15x større en en ape, det kom nærmere og nærmere til slutt var det innenfor skyte vidde, så jeg trakk av og det gjorde 5 andre også. bare den russeren som hadde skutt først hadde akkurat klart og lade geværet og skøyt etter tingen han også vi hadde alle truffet det såg vi fordi  'trollet' hadde sakket ned farten betraktelig og nu begynte det å ule høyt. Så datt det ned på bakken. Vi hadde greid det, vi hadde drept monsteret vi var trygge, trudde vi.

 

Akkurat når vi hadde fått pusten tilbake kjente vi mere risting i bakken. 'å nei' tenkte vi alle på likt var jeg sikker på. Men denne ristingen kjentes mer fast ut og mere jevn ut vi kravlet oss til toppen av det lille berget vi satt på for å se hva som kom mot oss denne gangen. Det var en enorm snøplogmaskin  med henger med bur bakpå. Vi ble svært lettet, helt til vi hørte maskingevær skudd mot oss. Men de var ikke for oss de var for det uhyret som låg livløst på bakken. Det kom 4 menn tungt bevæpnet ut av den enorme snøplogmaskina. De  ropte  'Skru på fokklysene 'og hele området ble opplyst så vi tok av oss nattsyns kikkertene/hjelmene og hoppet ned på den snø-ette bakken og begynte og gå mot mennene. De kastet noe mot oss og trakk på masker, så husker jeg ikke mere før jeg våknet opp i en sterkt lyst rom sammen med de 6 andre personene vi var fast i handjern, vi alle våknet ca samtidig  og der kom en mann inn i rommet han var skallet men hadde en grønn hatt på seg han hadde militæruniform på seg og hadde masse medaljer. Han sa masse  på russisk  og de andre svarte tilbake på russisk. Så sa han på norsk at vi hadde blitt gasset for og bli beskyttet fra alle bakteriene trollet hadde. Deretter forklarte han at de hadde forsket på hvite aper og at de hadde mistet en beholder med radioaktivitet inni buret når de skulle teste ut det på apen, apen spiste deretter den radioaktive steinen og ble enorm over natta den brøyt seg ut slo i hjel 3 vakter og stakk av mot fjellet.

 

Nu har dere ett valg sa han. Dere kan enten holde tyst resten av livet. Eller dere kan bli drept. Han gjentok dette på russisk. Vi valgte selvfølgelig og leve men den spinkle russeren såg ut til at han ville bli drept fordi han var sjokkskadet og generalen førte han ut. 20 minutter senere kom generalen inn igjen med 6 kofferter han ga en til hver av oss. Vi fikk ikke lov til og åpne den før vi kom tilbake til husene våres. Vi ble deretter ført ut av rommet ned en gang  opp en trapp og ut på en rullebane der 2 fly med kaptein  ventet i en rekke,  vi fikk beskjed  om å gå på hvert våres fly. Vi gjorde det og flyene tok av. Vi fra Norge ble flydd til ett sted og de fra Russland ble flydd i andre retning vi ankom flyplassen i Oslo  neste morgen hvor vi ble fraktet til en  limousin  som tok oss til et enormt hus. Vi lurte på hva vi gjorde her. De sa at dette er deres nu, nu kan dere åpne koffertene, inni koffertene var det tilsammen 150millioner norske kroner,  i hver koffert låg det 50 mill NOK og en beskjed der det sto Nyt livet så lenge dere kan. Dere har blitt utsatt for radioaktivitet og vil bare leve 10-12 år til.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish