Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Og lysene danserSkriv ut Utskrift
Man bør tenke før man gjør ting. Det ene kan føre til det andre...
Bokmål - FortellingForfatter:

Jeg ligger i en seng. Jeg åpner øynene. Hodet føles som om det kan sprenge hvert øyeblikk. Det ligger noen med meg.

Sofie? Hva gjør hun her?

Jeg ser meg rundt.

Hvor er her?

 

Dagen før:

<<Ikke vær så jævla feig,>> Markus begynte å bli irritert.

<<Du skal uansett ingenting på fredag.>>

<<Bare slutt å mase. Jeg gidder ikke komme på festen.>>

<<Det var det jeg sa.>> sa Dan med sin vanlige, toneløse stemme. <<Han gidder ikke.>>

Jeg så Markus dulte borti Dan og gi han et raskt blikk. Han tok et skritt mot meg og hvisket inni øret mitt: <<Sofie kommer til å være der.>> Han gliste og blunket til meg. Han visste like godt som meg at jeg var overbist om å dra på festen, men jeg sa bare:

<<Jeg skal tenke over det, ok?>>

<<Yay! Jeg visste vi kunne stole på X!>> Markus snudde seg og gikk dansende bort.

<<Ser deg senere, Xander,>> brummet Dan og begynte å småløpe etter Markus.

<<See ya,>> mumlet jeg, snude og begynte å subbe hjem.

 

Seks timer senere.

Jeg sto utenfor det store huset til de rike foreldrene til Elise, den peneste og mest populære jenta på hele skolen. Huset lyste opp den mørke skyfrie kvelden, og hadde det ikke vært for alt lyset, kunne man ha blitt overumplet av millioner av stjerner, tenkte jeg.

<<X!>>

Jeg snudde meg og så Markus komme gående mot meg med Trine på ryggen.

<<Du kom, ser jeg.>>

<<Haha. Suprise!>> sa jeg tørt.

<<La oss stikke inn.>> utbrøt Trine.

Markus hoppet mot døra med en leende Trine på ryggen og forsvant inn. Og jeg fulgte etter.

Det første ordet som slo meg da jeg kom inn, var kaos. Det var menneske overalt som vasset

i et hav av tomme ølbokser og sneiper, og det var godt over hundre mennesker i det store to etasjers huset. Det var ikke så høy musikk som jeg hadde forventet, men høy nok. Det var mye fukt i luften, og alle var andpustne. Jeg så at Dan hadde funnet seg til rette i en sofa med en jente jeg ikke kjente på fanget sitt, i full gang med å kline og andre ting jeg ikke ville vite. Jeg så en tønne full av is og øl og visste det ville bli bråk hvis jeg ikke tok en, så jeg tok en. Det kom en høy, langeint fyr sjanglende bort til meg og ga meg en liten rosa pille.

Jeg så nærmere på pillen. <<Nei, takk. Jeg nøyer meg med det jeg har.>>

Han ble strammere i ansiktet og tok tak i den ledige hånden min, og stappet pillen den i den.

Jeg slapp ølet, rev til meg armen og dyttet han vekk.

<<Pell deg vekk!>>

Med ett sto Sofie ved siden av meg.

<<Kom igjen, Xander. Det er sååå deilig.>> Hun lente hodet mot skulderen min. Jeg ble helt varm. Jeg følte meg litt fanget, men én kunne vel ikke skade, tenkte jeg. Eller kunne det?

<<Bare denne ene gangen.>> Jeg rok imot pillen fra langein, og alt ble levende.

 

Lysene danset rundt meg og jeg rundt dem. Det var ikke lenger tanker, bare impuls. Jeg merket at jeg ble trukket oppover en trapp, men jeg gjorde ikke motsand. Plutselig var lysene borte. Jeg var i et mørkt rom. Jeg sto med Sofie rundt meg. Det føltes riktig. Mine lepper mot hennes. Men jeg følte også noe som sa det var galt inni meg. <<Ikke gjør det!>> ropte stemmene. Jeg sto ikke, jeg satt i en seng. Hennes hud mot min. Nei! Jeg dyttet henne vekk.

<<Hva er det?>> sa hun. <<Jeg vet at du vil. Jeg vet hvordan du ser på meg.>>

<<Det er galt. Jeg kan ikke gjøre det. Ikke nå.>>

Hun lente seg mot meg og så meg inn i øynene: <<Det finnes ikke noe rett, ikke noe galt.>>

Jeg så pusten henner. Hun glødet som en stjerne. Jeg satt ikke, jeg lå. Og jeg visste det var galt.

 

Jeg ligger i en seng. Jeg åpner øynene. Hodet føles som om det kan sprenge hvert øyeblikk. Det ligger noen med meg.

Sofie? Hva gjør hun her?

Jeg ser meg rundt.

Hvor er her?

Jeg åler meg ut av sengen og ser klærne mine ligge i en hau ved siden av senga. Alle klærne.

Faen. FAEN! Jeg trekker på meg klærne.

Jeg må ut herfra, tenker jeg. Fort.

Jeg går ut av rommet, men må dytte ganske hardt for å få opp døren. Når jeg kommer meg ut ser jeg en person som lå i gangen, halveis most av døren. Jeg lukker den så han får litt plass. Jeg ser en trapp og går ned. Til tross for alle menneskene som ligger rundt omkring, klarer jeg å kjenne igjen huset til Elise. Festen. Jeg husker pillen.

Aldri mer, tenker jeg. Det henger en klokke på veggen og jeg ser at den bare er litt over seks. Jeg forter meg hjem og klatrer inn vinduet til rommet mitt så mamma aldri merker at jeg var borte. Jeg legger meg og sover gjennom resten av helgen.

 

Jeg sitter i mattetimen og føler at Sofie ser på meg hele tiden. Jeg har prøvd å snakke med henne om det jeg tror skjedde, men hun gjemmer seg bak Elise som sender meg stygge blikk.

Det ringer ut og klasserommet tømmes. Jeg kommer meg ut og setter meg på en benk. Jeg ser Oscar, en klssekammerat, komme bort til meg og si litt nølende:

<<Jeg hørte du var på festen til Elise, Xander.>>

Jeg merker pulsen skyte i været, men svarer så rolig jeg kan:

<<Å ja? Hva hørte du?>>

<<Jeg hørte at Sofie sa du hadde ehhm... tatt henne uten at hun ville det.>>

Jeg stoppe å puste.

<<Er det sant?>>

Jeg reiser meg og løper vekk.

 

Jeg sitter på rommet mitt å prøver å huske hva som egentlig skjedde i går. Jeg kan ikke ha gjort det, tenker jeg. Jeg vet at jeg ikke har gjort det. Jeg tenker lenge, men det er som visket ut av minnet. Jeg reiser meg og hører noe falle ut av lommen min. Jeg ser ned og plukker opp en liten rosa pille.

<<Fuck it,>> sier jeg. <<Fuck everything.>>

Og lysene danser.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish