Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
To store verdensreligioner - Den etniske og ÅpenbaringsreligionenSkriv ut Utskrift

Inneholder en grundig sammenlikning mellom jødedommen og kristendommen. Diskuterer likhetstrekk og forskjeller, samt religiøse tradisjoner og høytider.

Skrevet i 9. klasse i RLE.

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Kristendommen er den største religionen i hele verden, og har sitt utgangspunkt i Midtøsten. Dette er Norges viktigste religion, og har snart eksistert i 1000 år. Etter slaget på Stiklestad i Verdal kommune, 29. juli 1030 der bondehæren vant over kong Olav Haraldsson, begynte denne verdensreligionen å utvikle seg i vårt land. Innen kristendommen finnes det tre ulike trosretninger; katolikkene, de ortodokse og de protestantiske.

 

Jødedommen har sin opprinnelse i Midtøsten akkurat som kristendommen, og deres grunnlegger og stamfar er Moses. De har også tre ulike trosretninger. De strengeste jødene kalles ortodokse. Deretter har vi reformjødene som lever etter jødedommen i nåtiden ved å fornye tro og tradisjoner. Til slutt har vi de konservative jødene som legger stor vekt på tradisjoner, og ligger midt på treet når det gjelder jødedommens regler. Disse to religionene har mye som kan sammenliknes.

 

Den hellige skriften

Både kristendommen og jødedommen har den samme hellige skriften. I jødedommen kalles den Tanak, og kristendommen kaller den Bibelen. Kristendommens hellige skrift består av Det Gamle og Det Nye Testamente som til sammen utgjør 66 bøker. I Det Gamle Testamente har vi de fem mosebøkene som handler forteller om lover og regler, og inneholder De ti bud. De profetiske bøkene som handler om hva slags levemåte det kristne folk skal forholde seg til. Det inneholder også de tolv historiske bøkene som forteller om forskjellige oppgaver i forhold til Gud, og visdomsbøkene der hans visdom forklares. I Det Nye Testamente er det skrevet om De fire Evangeliene – Lucas, Marcus, Johannes og Mattheus, som alle forkynner troen på Jesu liv, død og oppstandelse. Apostelgjerningene, brevene og Johannes’ åpenbaringer.

 

Bibelen kan tolkes på forskjellige måter. Man kan lese den bokstavelig, og tenke seg at Den hellige ånd har ”hvisket ordene i øret” til personene som skrev ned Bibelen. En annen mulighet er å lese den historisk og kritisk, ved å ta den historiske avstanden mellom vår til og bibeltekstene på alvor. Den siste måten en kristen kan tolke Bibelen på, er å lese den som Guds og menneskers ord. Gamle Testamente er skrevet på hebraisk og aramisk, mens Nye Testamente er skrevet på gresk, mellom 45 e.Kr. og 100 e.Kr. Hele Bibelen er skrevet mellom et tidsspenn på 1450 f.Kr. til 430 f. Kr.

 

Tanak derimot, er Bibelens Gamle Testamente, og er delt inn i tre hovedgrupper. Den første hoveddelen av Tanak, kaller vi Toraen som består av de fem mosebøkene, og kalles også loven eller læren. Profetene (Neviim) er den andre hoveddelen i Tanak, og består av Josva, som er en av de viktigste personene i Bibelen, dommerne, kongebøkene og profetene. Skriftene(Ketuvim) er den tredje hoveddelen i Tanak, og inneholder de første skriftene i Gamle Testamente. Det store skille mellom jødedom og kristendom ligger i Det Nye Testamente som blant annet handler om Jesu liv, død og oppstandelse og den første kristne kirken.  I følge den jødiske religionen eksisterer ikke Jesus, og ingen jøder har et forhold til ham.

 

Profeten

I Bibelen kan vi lese om at Gud har åpenbart seg sterkest gjennom hans sønn, Jesus. Han er den som kom for å redde mennesker som lider, og lede dem gjennom livet til paradis, samtidig som han var kristendommens vidsomslærer, og en av hans oppgaver var å videreføre læren om tilgivelse til sitt folk.

 

I følge jødisk lære venter man på Messias – en lederskikkelse sendt av Gud, og han er kommet for å bringe både global fred, respekt og forståelse blant folket. Messias skal også bringe det jødiske folk tilbake til Israel, og gjenoppbygge Templet. I jødisk religion eksisterer ikke Jesus, og ingen har et forhold til ham. Den historiske personen for jødene er Moses, som reddet israelittene fra slaveriet i Egypt, ledet dem gjennom dødehavet og over ørkenen til deres nye land, Israel. Under reisen åpenbarte Gud seg gjennom Moses ved å bringe ham De ti bud på Sinaifjellet, lovene og reglene hans folk skal forholde seg til.

 

Retningslinjer

For alle jøder er hjemmet noe av det viktigste de har. Det er her alle tradisjoner, bønner, fortellinger, sanger, fester og bordvers blir ført videre fra generasjon til generasjon.

 

Jødene har også en god del matregler som er basert på lover fra Toraen. Det jødiske folket har en spiseregel som kalles kosher, og betyr ”godkjent etter jødisk lov”. I 3.Mosebok kap. 11. Vers 1-19 ble det nevnt at det bare er ikke-kjøttetende husdyr, dyr med klover og drøvtyggere som er kosher. Derfor spiser ikke jødene svinekjøtt, skalldyr, og blodmat. De kan heller ikke blande melkeprodukter og kjøtt, som for eksempel oksekjøtt og ost, så derfor har alle mennesker som følger jødisk lov et skap for melkeprodukter, og et annet for kjøttvarer. Jødene spiser derfor mye frukt og grønnsaker.

 

I motsetning til jødedommen har ikke kristendommen noen retningslinjer for livet sitt. Mennesker med opphav fra andre religioner mener kristendommen virker forvirrende og ”lovløs” fordi den verken inneholder religiøse plikter, eller konkrete bestemmelser om hva som er tillatt og forbudt. Kristendommen legger heller stor vekt på at man skal ha Jesus Kristus som et forbilde, og tenke på det han en gang sa til disiplene sine ”Du skal elske din neste som deg selv.” Med dette mente han at du skal være barmhjertig med folk som fellesskapet ser ned på, og utstøter, fordi de er dine medmennesker.

 

Et religiøst jødisk liv – spesielt for jødedommen

Det hellige skapet er sentralt i en synagoge, og er plassert på østveggen som er vendt mot Jerusalem. Her i dette skapet bli Torarullene som er skrevet på gammelt pergament, oppbevart. Gudstjenester kan både bli holdt i en synagoge eller i hjemmet. Under jødiske gudstjenester blir bønder, salmer, og trosbekjennelser lest og sunget. Rabbinen som er prestens rolle i kristendommen, har ansvaret for preken. Resten av gudstjenesten ledes av kantro som er ansvarlig for musikken.

 

Sabbaten holder fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag, og her forventes det at alle mellom 4 og 25 år er hjemme på fredagskvelden i og med at dette er en familietradisjon. Sabbaten settes i gang ved at kvinnene tenner lys og mennene tar på seg en slags festdrakt som kalles kipa. Deretter skjenker man vin i glassene, og hører på musikk og koser seg med hele familien.

 

Jødene vil helst ikke ha nye medlemmer i sin religion, og derfor er det ikke alle gruppene som godtar en som bare har en jødisk mor eller far. Hvis man gifter seg er det en mulighet for å bli undervist og bevise at du virkelig vil bli jødisk troende.

 

Alle jøder har et paktstegn som skal vise at man tilhører religionen, og det viser at man er guds utvalgte folk. Vanligvis blir alle gutter omskåret når de er åtte dager gamle, men om du vil bli jøde, må dette skje i voksen alder.

 

Diaspora betyr utlendighet, og er et jødisk begrep som brukes blant jøder som må flytte fra sitt fødested og samfunn, grunnet forfølgelse.

 

Et kristent religiøst liv – spesielt for kristendommen

I kristendommen og alle andre religioner finnes det en rekke nasjonale og religiøse høytidsdager som markeres. En av kristendommens religiøse høytidsdager er påsken, som også er en helligdag. I følge den kristne tradisjonene feires det påske for å minnes om den dagen Jesus Kristus ble korsfestet, drep og sto opp igjen fra de døde. Det er ingen spesiell dato for når påsken feires, men kan tidligst falle på 22. mars, og senest 25. april. Selve påsken varer i tre dager, og i tillegg til disse dagene, er palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag viktige dager i påsken. Et av symbolene som først og fremst forbindes med påske er påskeegget, som dekoreres i fargerike farger og henges opp. Egget symboliserer fruktbarhet og nytt liv.

 

Bibelen forteller om Adam og Eva som symboler på et brudd mellom menneske og Gud, fordi menneske handler i mot Guds vilje, og dette kalles Arvesynd. Jesus er kommet for å styrke forholdet mellom Gud og mennesket, og gjenoppbygge tilliten.

 

Den lutherske lære sier at alle mennesker fødes uten frykt og tillit til Gud, og med ond lyst.

 

Gudssyn

Kristendommen og jødedommen ser på Gud som den evige, allmektige skaperen, som består av Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Dette utgjør til sammen den hellige treenighet. Gud har skapt, skaper og jøder og kristne venter på nyskapelsen.

 

Den jødiske religionen mener at menneske er skapt i Guds bilde, men behøver ikke se ut som Gud. Alle mennesker har egen fri vilje, og kan derfor selv velge mellom rett eller galt, og har potensial til å gjøre begge deler. Man mener derfor at menneskene må kjempe bevisst for å unngå det onde. Jødene beskriver seg selv som ”Guds utvalgte”, og tror at de er håndplukket til å følge alle Guds bud om regler, mens alle andre mennesker kun skal følge de syv budene.

 

I likhet med jødedommen, mener de kristne at menneskene er skapt av Gud, altså skapt i Guds bilde, og har mulighet til å kommunisere og oppleve Guds fellesskap. Kristendommen sier at mennesket er født med fri vilje i forhold til godt og ondt, og trenger ikke nødvendigvis å tro på Gud for å foreta seg gode handlinger, men for å oppleve hans fellesskap, må man motta Guds nåde. Nåden fra Gud blir gitt til et menneske under dåpen.

 

Bekreftelsen

Jødedommen regner barna som voksne når de har kommet til puberteten. Det markeres ved bar mitsva for gutter når de er fylt 13 år og en dag. For jentene markeres overgangen ved bat mitsva når de er fylt 12 år. Bar og bat mitsva betyr paktens sønn, og paktens datter. Under feiringen av bar mitsva som foregår i hjemmet, er det vanlig at gutten fremfører deler av den hellige skriften utenat.

 

I kristendommen kalles denne feiringen konfirmasjonen, som gjennomføres for å bekrefte dåpshandlingen. Det er vanlig å markere konfirmasjonsdagen med venner og familie, presanger, taler og sanger.

 

Sionisme

Sionismen oppstod på 1800-tallet, og handler om det jødiske folks ønske om å vende tilbake til Jerusalem og Israel. Dets mål er å gi det jødiske folk muligheten til å bosette seg, og styrke det jødiske fellesskapet.

 

Pogromer

Ordet ”pogrom” er russisk, og betyr ødeleggelse og forfølgelse. Dette er betegnelsen for blodige jødeforfølgelser, plyndring, vold og mord som hovedsakelig foregikk i Russland.

 

 

Kilder

http://www.skolenettet.no/Web/Templates/Pages/Topic.aspx?id=5026&epslanguage=NO

http://www.daria.no/skole/?tekst=6971

http://www.daria.no/skole/?tekst=9673

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9300454

Hefte om Jødedommen (utdelt i timen)

Arbeidsbok 8. Klasse

Arbeidsbok 9. Klasse

Horisonter 9




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish