Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Kjære dagbokSkriv ut Utskrift
En dagbok hvor ei jente skriver om sine tanker rundt livet. Handlingen skjer under andre verdenskrig.
Bokmål - AnnetForfatter:



Kjære Dagbok

04. august

 

Du er den første dagboken jeg har hatt, og jeg skal ta virkelig godt vare på deg!

Jeg har tenkt litt på hva du skal hete, og jeg har funnet ut at jeg vil kalle deg for Diana. Jeg syntes Diana er et kjempefint navn, og dessuten heter moren min det også.

 

Jeg beklager Diana, så frekt av meg og ikke presentere meg. Jeg heter Helga, og kommer opprinnelig på Tyskland, men bor i Norge nå. Jeg har to søsken, en lillebror og en lillesøster, vi ble sendt hit til Norge på grunn av jødeforfølgelsen i Tyskland. Vi ble flyttet til en familie som heter Andersen, og de har tatt veldig godt vare på meg og søsknene mine. Resten av familien min er fortsatt nede i Tyskland og prøver å holde seg i skjul for nazistene. De har sendt en søknad om å få komme hit til Norge hvor det er trygt, men de får kun beskjed om at alle barn skal prioriteres først.

 

Madammen roper at det middag, så jeg må dessverre gå. Jeg skal komme og snakke mer med deg i morgen Diana!

”Et hopp for livet, et skjebnesprang”

                                                                                                                           

 

Kjære Dagbok

05. august

 

Hei igjen Diana! Jeg håper du har hatt det fint sammen med de andre bøkene i bokhyllen, og er klar for litt mer fortellinger fra meg.

 

Jeg lovte deg at jeg skulle fortelle deg mer om meg selv, men jeg vet ikke hva mer det er å si. Jeg er bare 8 år, og har ikke sett familien eller hjembyen siden jeg var 5 år. Det siste brevet jeg fikk av mor og far, var i september for 2 og et halvt år siden. De skrev at de var på en konsentrasjonsleir i Tyskland, men snart skulle flyttes til en kvinneleir, og en leir for menn i Auzwitch i Polen. Etter det har jeg ikke hørt fra dem.

 

Lillebroren og lillesøsteren min husker ingenting av Tyskland, eller mor og far, og husker knapt at de annerledes fra de norske barna.

For vi er annerledes, er vi ikke? Vi ser jo ikke ut som dem, og da er vi vel annerledes? Er jeg annerledes enn dem innvendig også? Å, Diana, jeg vet ikke hvem jeg er lenger!

 

Jeg skal gruble på det til neste gang, hvis du lover å gjøre det samme!

Sov godt kjære Diana.

”Hvem kan fortelle, hvem er jeg?”

 

Kjære Dagbok

8.august

 

God Morgen Diana!

All tenkingen på hvem jeg er, har bare gitt meg flere spørsmål og vondt i hodet. Hva med deg, har du funnet ut noe mer? Ikke det nei, tenkte meg det. Vel, jeg tenkte på, hvis ikke andre verdenskrig hadde kommet og jeg ikke hadde blitt flyttet fra familien, venner og alt jeg eide, hadde jeg da vært en annen person?

 

Er det slik at Gud vil ødelegge for, og drepe alle jøder? Det vil si at det ikke er noe håp for meg her på denne jorda. Jeg kan like greit dø, ingen ville merket forskjell, også ville sikkert Gud bli fornøyd og!

 

Tror du det er et liv etter døden, Diana? Eller er man bare død da, og alt blir svart? Jeg tenker så mye, jeg er så usikker på følelsene mine, om hva jeg egentlig vil, og hvorfor jeg er til i denne verden! Om det faktisk er en mening med at jeg finnes og lever. Så mange spørsmål jeg aldri kommer til å få svar på.

 

Jeg trenger litt luft, jeg går meg en tur til skjæra og bader litt.

”Skjebnen har valgt det, slik skal det skal bli”

 

 

Kjære Dagbok

08.august

 

Hei igjen Diana! Jeg måtte bare si natta til deg før jeg legger meg til å sove.

 

Da jeg var på skjæra i dag, møtte jeg mange av vennene mine. Jeg fortalte dem alle de tankene jeg hadde om livet, og om hvem jeg er. Og vil du høre hva dem sa, Diana? De sa at jeg var ei kjempe sterk jente som hadde holdt ut alt dette med jødeforfølgelsen, at jeg ikke visste om mor og far i live, måtte komme til et helt fremmed land med annet språk, og at jeg måtte skaffe meg venner på nytt. Og det var ikke bare det de sa!

 

Jeg siterer:

”Ja Helga, du er annerledes. Men er ikke vi alle det hvis vi tenker oss om? Ingen er helt like, alle er forskjellige fra hverandre og på sin egen måte. Noen har en annen hudfarge, andre har stor nese, noen flinke på skolen, noen har en annen dialekt og du er Jøde fra Tyskland. Men du er ikke mer annerledes enn alle vi andre, fordi alle er forskjellige, Helga! Jeg vet ikke hva som kommer til å skje i fremtiden, om du blir her, flytter, eller om du møter familien din igjen, men én ting er sikkert, vi vil alltid være her for deg, og du vil alltid være velkommen!”

 

Ja, Diana, jeg kommer nok aldri til å finne ut meninga med livet, men jeg vet at oppi alt dette, så er ikke livet mitt så verst likevel. Man skal igjennom mange hindringer i livet før man når mål, og midt på målstreken skal jeg vente på skjebnen og fortelle ham noen sannhetens ord!

”Et liv i himmelparadis,

et liv med usikkerhet.

At livet skal leves,

er alt vi nå vet”




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish