Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Prisdiskriminering av hårklipp og utfordringer i norsk velferdspolitikkSkriv ut Utskrift

Oppgaven tar for seg prisdiskriminering av hårklipp og utfordringer i norsk velferdspolitikk. Med tilbakemelding fra faglærer.

Karakter: 6/5 (heldagsprøve i samfunnsøkonomi 2)

Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.
Oppgave 1 – Prisdiskriminering av hårklipp

I artikkelen om hårklipp skrevet av Forbrukerrådet kom det fram at det er mye dyrere å gå til frisøren for kvinner enn menn. For eksempel viste det seg at 4 av de 100 frisørene Forbrukerrådet testet tok dobbelt pris for dameklipp sammenlignet med herreklipp. Hva er grunnen til at frisørene tar forskjellige priser mellom de to gruppene?

 

Det er kjent at flere aktører i forskjellige næringer driver med “prisdiskriminering”. Det vil si at aktørene krever ulik pris fra ulike grupper av konsumenter, og i dette tilfelle mellom damer og herrer.           Undersøkelsen Forbrukerrådet gjorde viste at 94 av de 100 frisørene de testet, tok forskjellig pris mellom menn og kvinner. Grunnen til at frisørene gjør det, kan vi vise med en graf.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Figur 1: Prisdiskriminering

 

Hvis aktøren hadde tatt samme pris for alle, altså P1, som i dette tilfelle er menn, får frisøren kun total inntekt lik arealet til “Menn”. Ved å skille de ulike gruppene, ved for eksempel å ta en høyere pris for kvinner, får frisøren en merinntekt lik arealet til “Kvinner”. Dermed blir den totale inntekten mye høyere. Dette er dermed det viktigste insentivet for at frisørene ønsker å skille de to ulike gruppene fra hverandre, og ta ulik pris for menn og kvinner.

 

Men hvordan kan frisøren dele de gruppene som de har gjort her? For å gjøre dette må de to ulike gruppene ha ulik betalingsvilje, og i dette tilfellet har kvinner en høyere betalingsvilje enn menn (eller så hadde det ikke gått an å ta dobbel pris for kvinner enn for menn). Hvis vi ser på inntekten til de to ulike gruppene, så har menn statistisk hatt en mye høyere årslønn enn kvinner. Og med en høyere inntekt, pleier også denne gruppen å ha en høyere betalingsvilje enn de med en lavere inntekt, men ikke i dette tilfellet. Det vi kan underbygge påstanden at de med høy inntekt har en høyere betalingsvilje enn de med lavere inntekt er at i læreboken står det: “Mange av oss kutter for eksempel ut en del rimelige matvarer og går over til dyrere matvarer når inntektene våre stiger.” (Bøhmer og Hagen 2008, 12). Med andre ord har de med høy inntekt en høyere betalingsvilje for mat.

 

For det første bruker kvinner mer tid og penger på personlig pleie, og mindre penger på for eksempel bil og elektronikk. Dermed kan kvinner ha en høyere betalingsvilje for frisøren enn menn. “Menn kommer gjerne uten avtale, og venter til det er ledig time. Dermed får frisørene fylt dødtid.” (Forbrukerrådet u.d.) Slik begrunner en frisør på hvorfor de tar en mye lavere pris for menn (eller en høyere pris for kvinner) ved at menn fyller dødtid, som ikke ville blitt brukt på noe produktivt uansett.

 

Mange har et inntrykk av at det tar lengre tid og at det er mer arbeid å klippe kvinner enn menn. Dermed synes mange at det er greit at frisørene tar ulik pris og kvinner og menn. Journalistene i Forbrukerrådet tok tiden det tok å klippe den kvinnelige- og den mannlige journalisten ved Tip Top i Hønefoss. Forbrukerrådet mente at det tok nesten like lang tid for kvinner som for menn. Den kvinnelige journalisten brukte 43 minutter, mens den mannlige brukte 34 minutter (Forbrukerrådet u.d.). Altså en forskjell på 11 minutter, eller 20 % forskjell. Dermed mener jeg at det er greit at frisørene tar forskjellig pris på menn og kvinner. Når det koster for eksempel 380 kr for et herreklipp, synes jeg at det er greit at de tar 450 kr for et dameklipp (en økning i underkant av 20 %). Frisørene i samme artikkel forteller også at grunnen til at de tar en høyere pris for kvinner er at de bruker flere stylingsprodukter og strøm for kvinner enn menn. Altså gir økt bruk av tid og stylingsprodukter en høyere variabelenhetskostnad for kvinner enn for menn[A1] .

 

En annen ting som kom fram i undersøkelsen er at det er store prisforskjeller mellom frisørsalongene. Grunnen til dette er at noen frisørsalonger har opparbeidet en merkelojalitet, det vil si at “mesteparten av kundene kan tåle en viss prisstigning uten å vende seg til en av konkurrentene.” (Bøhmer og Hagen 2008). Noen frisørsalonger som “Nikita” og “Adam og Eva”, tar en mye høyere pris enn konkurrentene sine. Dette er kjente frisørsalonger som mange har hørt om, og som har fått et inntrykk om at “disse frisørene er bedre enn andre frisører”. Dermed kan disse konsumentene også ha en høyere betalingsvilje på disse frisørsalongene enn for eksempel de frisørsalongene på Grønland, som ligger 5 minutter unna Karl Johan, kan ta priser helt ned til 100 kr per klipp. Mange har et inntrykk av at disse “utlendingssjappene” har dårligere frisører, enn for eksempel de hos “Adam og Eva”. Forskjellen kan være at frisørene på Grønland har tatt utdanningen sin i hjemlandet, eller tatt noen kurs her i Norge. Mens frisørene hos “Adam og Eva” har tatt langt flere kurs, vært i New York, Paris og andre store motebyer og lært de nyeste motene. Dermed får kundene en slags følelse for at “Adam og Eva” er mer eksklusivt og bedre enn de frisørsalongene på Grønland. “Utlendingssjappene” og de mer luksuriøse har to forskjellig etterspørselskurver.


<bilde>

Logg inn for å se bildet

Figur 2: Trofaste kunder gir bratt etterspørselskurve og høyt produsentoverskudd

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Figur 3: Utro kunder gir slak etterspørselskurve og lite produsentoverskudd.


Der “Adam og Eva” og “Nikita” følger etterspørselskurven til figur 2, mens de mindreverdige aktørene følger etterspørselskurven til figur 3. Vi ser dermed at de frisørsalongene med trofaste kunder har et høyere produsentoverskudd enn de med utro kunder (det blåe er produsentoverskudd). Dessuten mener jeg at frisørene til “Adam og Eva” og “Nikita” mest sannsynlig krever høyere lønn enn andre frisørsalonger på grunn av at de har tatt flere kurs og kanskje vært i New York og Paris og lært der. Dermed er marginalkostnadene hos disse frisørsalongene høyere, og dermed må de kreve en høyere pris for samme tjeneste. Dette tilfelle gjelder kun hvis det er monopolistisk konkurranse.

 

Dessuten er det store prisforskjeller mellom byene. Mens det er dyrest å klippe seg i Oslo, kan det være mye billigere ute på bygda. Undersøkelsen av Forbrukerrådet viste også at kjedene tar en mye høyere pris i Oslo enn i andre byer. Nikita tar for eksempel i underkant av 100 kroner mindre i Tromsø og Kristiansand enn Oslo. Mens Adam og Eva tar nesten 200 kr mer for en herreklipp i Oslo i forhold til samme tjeneste i Kristiansand (Forbrukerrådet u.d.). Tall fra Skatteetaten viser at ikke overraskende at det er innbyggerne Oslo som høyest inntekt i landet. Og som vi sa tidligere har de med høy inntekt en høyere betalingsvilje for samme vare enn de med lav inntekt. Hvis vi ser på det Bøhmer skriver i læreboken om endring i inntektene: “Mange av oss kutter for eksempel ut en del rimelige matvarer og går over til dyrere matvarer når inntektene våre stiger.” (Bøhmer og Hagen 2008, 12). Dermed vil innbyggerne i Oslo heller gå til “Adam og Eva”, enn de frisørsalongene på Grønland, som vi kan omtale som mindreverdige tjenester. Men når det er nedgangstider vil de kanskje klippe seg på Grønland, eller til og med hjemme. Dessuten kan det tenkes at befolkningen i Oslo tenker mer på utseende enn resten av landet. En artikkel i Aftenposten tidligere i år (husker ikke dato), sto det at befolkningen i Oslo er de som bruker mest penger på helse og pleie.

 

Så er siste spørsmålet om det er fullkommen konkurranse i frisørbransjen. Jeg mener ikke det. Den viktigste grunnen for dette er at det ikke tjeneste ikke er homogene. Mange har et inntrykk om for eksempel at, som tidligere nevnt, “Adam og Eva” har bedre frisører enn de på Grønland. Det kan også være vanskelige å orientere som av pris, når det er så mange aktører i for eksempel Oslo. For eksempel finnes det ingen prisoversikt over nesten alle aktører i et marked lik det er for, for eksempel for mobilmarkedet som har telepriser.no, og for elektronikk er det lett å sammenligne priser på internett. Dermed er ikke kravet om full informasjon tilfredsstilt.

 

Så grunnen til at det koster mer for dameklipp og herreklipp er at betalingsviljen til kvinner er høyere og de variable enhetskostnadene for kvinner kan være høyere. Dessuten er menn mer prisbevisste enn kvinner, og har høyere betalingsvilje på andre ting. Det at forskjellige frisørsalonger kan ta forskjellige priser for samme tjeneste er merkelojalitet og et inntrykk på at hårklipping er heterogene tjenester[A2] .  

 

Oppgave 2 – Utfordringer i norsk velferdspolitikk

Norge står i dag overfor flere utfordringer med tanke på å kunne opprettholde velferdspolitikken slik vi kjenner den i dag. Med en økende andel som blir eldre, samtidig som oljen tar slutt kan det bli vanskelig å opprettholde velferdspolitikken slik vi kjenner til i dag.

 

Med en aldrende befolkning, og færre yrkesaktive per pensjonist framover kan utfordringene være store. I de to siste tiårene har staten spart og forvaltet “Statens Pensjonsfond – Utland”, eller “oljefondet” som det blir kalt i folkemunne. Spørsmålet er jo om pensjonsfondet klarer å dekke utgiftene knyttet til helse- og pensjonstjenester i framtiden. Figuren som er vedlagt i oppgaven, og som vi kan finne i (Bøhmer og Hagen 2008, 105) viser at Statens pensjonsfond – Utland vil nå toppen om 10 år, og deretter synke. Mens statens forpliktelser i folketrygden bare vil øke. Pensjonsfondet alene kan med andre ord langt nær tilstrekkelig for å finansiere framtidige pensjoner.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Figur 4: Demografisk utvikling. Kilde: SSB, figur tatt fra (Finansdepartementet v/Kristin Halvorsen 2009)

 

Figuren til venstre i figur 4 viser antall eldre i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. I dag ligger tallet på 21 %, mens i 2060 er det ventet at tallet skal ligge på 41 %. Altså en fordobling av antall eldre i forhold antall yrkesaktive. Med flere eldre vil nettoføringen (figur 4 til høyre), det vil si offentlige ytelser fratrukket det en betaler i skatt og avgifter, bli større. I de siste tiårene har også den forventende levealder økt, mens pensjonsalderen ikke har økt tilsvarende. Det samfunnet må gjøre er at det må bli mer attraktivt å jobbe, også etter man når dagens pensjonsalder (67 år), slik at flere kan stå i arbeid og minke kostnadene til samfunnet i form av pensjonsforpliktelser.

 

Norge er ganske heldig som har et oljefond. Det er mange andre land, som for eksempel Storbritannia og Frankrike, som ikke har det og som opplever en voksende aldrende befolkning. I de siste årene har disse landene måttet kutte ned på velferden, siden de ikke har råd til å opprettholde velferden på dagens nivå når andelen pensjonister øker, mens yrkesaktive ikke vokser like mye. I de siste årene har vi også sett en tendens til en økt arbeidsinnvandring fra østeuropeiske land. Dette kan bidra til å redusere avgangen fra arbeidsmarkedet. Utfordringene her er jo integreringen av innvandrende.

 

I de siste tiårene, i takt med den teknologiske utviklingen, har behovet for menneskekapital vært mindre i noen næringer. Dette gjelder for eksempel i industrien, skogbruk og handel[A3] . I industrien og skogbruk har maskinene tatt over, mens internett og netthandel tar en stadig større del av handelen. For eksempel produserer vi i dag like i løpet av en dag, som det ville tatt 25-30 dager for en mann med hest.[1] Et annet eksempel på strukturendring i samfunnet er postvesenet. Mens behovet for posttjenester fra 1900-tallet var økende, har behovet vært minkende de siste femten årene. Grunnen til dette er økt bruk av for eksempel nettbank, e-post og andre tjenester på internett. Så utviklingen av teknologi kan bidra til at Norge blir et mer effektivt land som kan bruke menneskekapitalen på andre ting.

 

Grunnen til at jeg mener at andel yrkesaktive er viktig er at menneskekapital er noe vi ikke kan pumpe opp fra havbunnen, som vi kan med oljen. Vi kan ha et uendelig stort pensjonsfond som er bærekraftig, men uten menneskekapital er det lite vi kan gjøre for å opprettholde velferdstilbudet vi har i dag. Selv om figuren som er vedlagt viser at statens pensjonsforpliktelser i folketrygden øker, mens statens pensjonsfond – utland synker, så tror jeg ikke at det ikke har så mye å si selv om vi hadde hatt mer penger. Idealet er om helsenæringen klarer å være mer effektive, slik at vi trenger færre sykepleier, omsorgsarbeidere og leger. Da minsker vi utgiftene til staten, samtidig som vi har menneskekapital som kan brukes til for eksempel innovasjon som kan bidra til å øke statens inntekter (i form av skatt).

 

Når eldrebølgen for fullt slår inn i Norge, kan vi ikke bare bruke oljepengene for å skaffe flere ansatte i helsesektoren. Ved å for øke lønningene i helsesektoren for å få flere ansatte, blir det nesten som om vi “flytter på arbeidskraft” fra en næring til en annen. I Samfunnsøkonomi 1 boken, fra samme forfatter som 2’ern, omtalte de disse næringene som k- og s-næring, altså konkurranseutsattsektor og skjermetsektor (Bøhmer og Hagen 2008). Når vi øker lønningen i helsesektoren (se figur 5), vil kanskje flere bli sykepleiere. De sykepleierne helsesektoren “tar” kunne vært potensielle arbeidere som jobbet innenfor en konkurranseutsattsektor, som kanskje produksjon av jern. Ved et negativt skifte i tilbudskurven får k-næringen økte lønnskostnader, samtidig som de har færre ansatte (figur 6). Om de ønsker å “få tilbake” arbeiderne de mistet, må de sette opp lønningene ytterlige. Det blir med andre ord en ond spiral i samfunnet, som presser lønnsnivået i samfunnet opp, og som svekker konkurranseevnen bedriften har på det internasjonale markedet.

 


<bilde>

Logg inn for å se bildet

Figur 5: S-næring

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Figur 6: K-næring


 

Eldrebølgen er dermed en stor utfordring for norsk velferdspolitikk. Oljepengene alene kan ikke dekke den økende aldrende befolkningen. Norge må åpne for arbeidsinnvandring i større grad for å minske behovet for menneskekapital, samtidig som de må bli bedre på integreringen. For å kunne stå imot utfordringene knyttet til eldrebølgen må Norge klare å bli enda effektive i noen næringer, klarer å utvikle teknologien enda mer som verden har klart det siste århundre for å kunne ha mindre behov for menneskekapital. Det er også rettferdig at befolkningen i Norge skal stå lengre i arbeid når forventet levealder har økt de siste hundre årene. Men hvem gidder vel det[A4] ?

 

Oppgave 3 – “Statens pensjonsfond – Utland”

a)   Dersom Stortinget (indirekte Regjeringen siden det er de som legger fram statsbudsjettet), bruker mer penger enn handlingsregelen sier over en lengre tidsperiode vil andelen pensjonsfondet målt som andel av BNP bli mindre, siden da bruker de mer penger enn det realavkastningen av fondet gir.

b)   Dersom avkastningen av fondet blir bedre enn fire prosent, gitt at Regjeringen følger handlingsregelen vil fondet vokse. Grunnen til dette er at Regjeringen bruker mindre penger enn det den forventende realavkastningen gir.

c)    Dersom BNP i Norge vokser raskere enn beregnet, gitt at realavkastningen ikke vokser like mye, vil fondet blir mindre målt som andel av BNP[A5] [A6] .

 


 

Kilder

Bøhmer, Gunnar, og Svein Hagen. Samfunnsøkonomi 2. Gyldendal Norsk Forlag AS, 2008.

Finansdepartementet v/Kristin Halvorsen. Perspektiver på velferden. 2009. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/aktuelt/taler_artikler/
ministeren/finansminister_kristin_halvorsen/2009/perspektvier-pa-velferdsstaten.html?id=544814
(funnet november 16, 2010).

Forbrukerrådet. Forbrukerportalen. u.d. http://forbrukerportalen.no/Artikler/2005/1128678734.71?expandedtopic=1128688886.24 (funnet november 17, 2010).

 

 


[1] Gammel geografiframføring. SSB.

 [A1]Her har du gjennomført en flott analyse. Som du sikkert ser er ikke herre og dame klipp det samme produktet. Forklaring til forskjell i pris henger derfor sammen med de forklaringer du gir i siste avsnitt.

 [A2]Samme pris alle frisører (vadsø)

-Kan skyldes fullkommen konkurranse

-Oligopol marked. Frisører velger samme pris ut fra strategiske vurderinger. Enkelt for frisører å sjekke konkurrentens priser gitt at de er så få.

-Hemmelig kartell. Gått sammen om felles pris. I tilfelle er dette ulovlig.

Eller en meget presis og god besvarelse av oppgaven.

 

 [A3]Her har sysselsettingen økt.

 [A4]Det er ikke sikkert du får noe valg. Det kan bli ”dyrt” å gå av med pensjon tidlig. Du viser her meget godt innsikt og evne til faglig analyse. Du kunne gjerne laget en oppsummering med de tiltakene du har omtalt.

 [A5]Korrekte svar

 [A6]Meget god besvarelse. Her viser du viser du svært god kompetanse i å bruke informasjon fra kilder og du viser svært god evne til å analysere og anvende økonomisk teori mot aktuelle problemstillinger. Karakter 6/5


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish