Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
BaptistsamfunnetSkriv ut Utskrift
Fyldig temaoppgave om Baptistsamfunnet. Kar: 6 (10. klasse)
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:

Baptistsamfunnet - ”døpernes” menighet

Historikk:

Baptistsamfunnet hevder å ha sin opprinnelse i kretsene rundt Jesus i den tidlige begynnelse av Kristendommens historie. Særlig døperen Johannes (Elia) blir trukket frem som grunnlegger for denne grenen på kristendommens store kirketre. Slike påstander skal ikke tas altfor seriøst, det vi ser på som baptistsamfunnets opprinnelse kommer ikke før 1500 år senere. Under reformasjonen, formulerte en gruppe prester og lekmenn (lekmenn= av den vanlige allmuen) et nytt samfunnsideal. De forkastet den vanlige barnedåpen som djevelens verk og mente i stedet at det skulle praktiseres voksendåp av bevisst troende. (Av navnet baptist, latinsk for døper) På denne tiden var dette negativt ladet, å bli betegnet som døper var nesten for mobbing å regne. Ser vi på de tidlige baptistene har de lite økumenisk til felles med dagens baptister, at de så på barnedåp som djevelens verk fikk samtidig konsekvensen at de stilte seg fiendtlig til alle andre kirkesamfunn. Dette førte til en utbredt fengsling av ”anabaptister” (gjendøpere) utover 1500 tallet. At de mente at kirkesamfunnet deres skulle være uavhengig staten førte til enda mer uro, og uro er betegnelsen som best betegner baptismens opprinnelse som eget kirkesamfunn. På denne tiden var de ulike samfunnene i det som kan betegnes som baptiststilknyttede samfunn langt fra politisk enig. Noen gjorde revolusjonære opprør med voldelige virkemidler, drevet fram av ideologien om å skape Guds rike på jorden. Her blir baptistenes krav til å skille seg ut tydelig, de første ekstreme anabaptistene krevde å skille seg ut som rene i det ellers urene kirkesamfunnet. Dette har smittet over på noe av dagens baptisters holdninger. Baptistsamfunnet er kjent som det samfunnet som legger mest vekt på tanke- og ytringsfrihet, dette springer nok ut fra reformasjonstiden da de krevde å bli et særskilt kristen samfunn.
Likevel fantes det også mindre revolusjonære og synelig baptister i reformasjonstiden, som nok blir idealet for de holdningene dagens baptister bærer rundt på. På grunn av sine politiske og religiøse syn ble baptistene forfulgt av både den lutherske og den katolske kirken. I Tyskland og Sveits ble baptistsamfunnet rensket for medlemmer. De to kirkene greide faktisk å utrydde alle medlemmene i de to landene. I Nederland derimot hadde baptistsamfunnet etablert seg sterkere grunnet mindre religiøs og politisk forfølgelse. Fra Nederland forplantet bevegelsen seg videre til England. Det baptistsamfunnet som oppstod her er det vi regner som de første baptistene, i religiøs forstand av bevegelsen baptisme.
Den engelske pastor John Smyth er regnet som grunnleggeren av den moderne baptisme da han i 1609 døpte seg selv og sin menighet i Amsterdam. I 1612 drog det lille uthengte samfunnet tilbake til England. Fire år senere var det plutselig fire menigheter tilknyttet til det nye samfunnet, menighetene virket bare i London..
I 1640-årene skjer det en splittelse av baptistsamfunnet. Som kjent har baptistene sitt opphav i Jean Calvins lære, altså den reformerte delen av kirketreet. Calvin hadde en lære som het predestinasjonslæren, denne gikk ut på at mennesket var forutbestemt nåde eller evig fordømmelse. Baptistene delte seg i to grupper, Particular Baptists (tilhengere av predestinasjonslæren) og General Baptists (tilhengere av den armenianske lære, armenianerne trodde på en mildere form av predestinasjonslæren) Da Particular Baptists i 1643 begynte å praktisere full nedykkelse under dåpen (slik Johannes døperen døpte Jesus) skapte de en varig dåpsnorm. Som mange andre kirkesamfunn hadde baptistene delt seg på grunn av noe som for oss utarter seg som en bagatell. Både General Baptists og Particular Baptist ble lenge forfulgt og ikke før dissentere (person som tror på kristendommen uten å være medlem av statskirke) fikk religionsfrihet i 1689, ikke før i 1845 i Norge, ble det slutt på uthengingen av Baptistene.

Den moderne misjon har faktisk sitt utspring i Baptistsamfunnet. På 1700 tallet startet blant mange andre baptistiske pådrivere, W. Carey, som er regnet som misjonens grunnlegger, en stor misjonsinnsats som har fått stor betydning for den kristne kirke generelt. Likevel var de fortsatt en minoritet i samfunnet og ikke sjelden ble baptist samfunnet trakkasert og latterliggjort. Jeg kommer tilbake til ulike grunner for bespottelse i avsnittet om særpreg senere i teksten. På syttenhundretallet utvandrer det tusenvis av medlemmer til Amerika. Det var da særlig hos negerbefolkningen, som på denne tiden levde som slaver at baptismen bredte seg i stor fart. Den store utbredelsen av baptismen i den svarte befolkningen kan sees i sammenheng med at Baptistkirken er en lære som legger stor vekt på tanke, ytrings og religionsfrihet. Den dag i dag er majoriteten av den svarte befolkningen i USA baptister. Samfunnet greide gjennom 1800-tallet og komme til enighet i spørsmålet om predestinasjonslæren, som i dag har liten betydning for kirken, og de to baptistsamfunnene var igjen forent.
I Norge: Baptismen kom offisielt til Norge med den danske sjømannen Rymker i 1859. Det hadde vært drevet virksomhet av en norsk baptistmisjonær allerede på slutten av 1830 tallet, men hans virksomhet hadde ikke satt spor i den norske befolkningen. Rymker grunnla den første baptistmenigheten i Porsgrunn (i dag Skien menighet) den begynte med 9 medlemmer. Ekspansjonen av baptistsamfunnet skjedde relativt raskt og allerede i 17 år etter at Rymker hadde døpt den første baptisten var det 511 medlemmer i fjorten menigheter landet rundt. De fleste menighetene hadde sterke ledere og menighetene ble derfor drevet og organisert på en beundringsverdig måte. Samfunnet fortsatte i de tjue neste årene sin ekspansjon og i 1896 hadde 2132 medlemmer fordelt på 26 menigheter allerede satt sine spor i Norge. Veksten i baptistsamfunnet har opp i gjennom historien foregått periodevis. Den utviklingen som forelå ved samfunnets tjue første år holdt seg ikke og samfunnet nådde toppen i 1940 årene med 7500 medlemmer. Siden den gang har veksten kulminert og i dag finnes det ca 5000 døpte baptister i Norge. Samfunnet har likevel klart og sette preg på Norge gjennom egen folkehøyskole, eget forlag og et studieråd. I 1879 organiserte de daværende menighetene seg i De Norske Baptisters Union. Opprettelsen av eget kirkesamfunn førte til at det ble et bedre felleskap mellom menighetene og ikke minst at samarbeidet med de store menighetene i USA ble sterkere. Amerika har vært det norske baptistsamfunns ”gudfar” gjennom å sprøyte inn kapital til menighetene og undervise prester og annet kirkelig personell. På begynnelsen av 1900-tallet øker innteresen for ytremisjon i baptistsamfunnet i Norge og flere misjonærer blir sendt til Madagaskar for å forkynne og drive bibelutbredelse. Flere misjonærer sendes til ulike områder i Afrika utover 1900-tallet men misjonen i Norge holder seg på et lavt nivå i forhold til global baptistisk misjon. Situasjonen i dagens Norge er preget av ”en fri kirke i en fri stat,” Norge. Selv om Baptistsamfunnet er et lite minoritetsamfunn i en stor stat har samfunnet greid å skape et godt teologisk miljø i Norge. Menighetene er preget av fullt demokrati der alder, kjønn eller rase har ingen betydning for hvilke stillinger du kan oppnå i menigheten. Ungdomsforbundet, som ble opprettet i 1922, er et tilbud til unge som er tilknyttet baptistsamfunnet gjennom døpte foreldre. Kvinneforbundet, opprettet 1916, er et interesseorgan for kvinner som er tilknyttet menighetene i Norge. Kvinner kan oppnå alle stillinger i Norge. Da kvinner kunne ordineres som prester for 25 år siden, medførte det ingen debatt, slik det gjorde i Den Norske Kirke. Dette er et eksempel på baptistenes vidsyn.

Betydning:

Baptistsamfunnet har ca 100. millioner medlemmer på global basis. Dette tilsier en viss global innflytelse. Deres syn på tanke, ytrings og religionsfriheten er det som har betydd mest for mennesker opp gjennom historien. For den svarte befolkningen i Amerika betydde det fellesskapet og den ideologien de møtte i ”døpernes samfunn” utrolig mye for deres selvfølelse og deres vilje til kamp mot autoritetene. Et slikt kirkelig felleskap er vanskelig å forstå for oss utenforstående. De fleste norske statsborgere er medlemmer av statskirken. Du blir oppført som medlem av statskirken ved barnedåp eller ved at dine foreldre er medlemmer, og der står du som oftest livet ut. De fleste er passive til den kirken de offisielt er medlem av og yter skatt til. Mange av disse tror ikke på gud. Store deler av den norske befolkning kan mindre om Jesus Kristus enn en troende muslim. De fleste deltar i dette fellesskapet uten å være del av det, bare ca tre prosent av Norges befolkning går jevnlig i den evangelisk-lutherske kirken i Norge, eller også Den Norske Kirke. Slik er det ikke med baptist samfunnet. Her går medlemmer i kirken minst en gang i uken og de er også tilknyttet menigheten i fritiden gjennom sudiearbeid, speideraktiviteter, søndagskole og lignende. Kirkebygget blir som det andre hjem fordi man bruker mye tid og engasjement der. For menneskene som lever i slike menigheter er det kristne selvfølgelig det viktigste, men det sosiale nettverket av personer med samme tro og interesser som deg betyr også svært mye for mennesker som tilhører f.eks baptistsamfunnet. Dessuten er baptistsamfunnet et liberalt samfunn der både kvinner og menn kan inngå på alle plan i den kirkelige administrasjon. I hvert fall for meg virker det som om at disse personene tilhører et felleskap som betyr mye for dem. I Norge finns det få menigheter og baptistsamfunnet er ikke noe karakteristisk trekk i det Norske samfunn, men tar vi en titt over Atlanteren nærmere bestemt Amerika, ser vi et sterkt baptistsamfunn. Folk har et mer personlig forhold til Gud og i gudstjenesten er det plass til mer enn prestens preken. Her synger, spiller og ber folk sammen. Slikt skaper felleskap. Felleskap skaper engasjement og glede og ikke minst følelsen av å ha betydning for noe stort. Baptistsamfunnet har stor betydning for en mengde mennesker som har glede av det sosiale og religiøse fellesskapet de er en del av.

Særpreg/liturgi:

Som vi tidligere har gjort oss kjent med ble mange tidlige baptister (anabaptister) brent, uthengt av samfunnet og rett og slett henrettet på grunn av sine religiøse synspunkter. Dette har ført til at en av baptistkirkens viktigste grunnprinsipp har vært frihet. Da særlig religionsfrihet, men også tanke- og ytringsfrihet. Likevel var det langt fra slikt det startet. I 1612 gav Thomas Hweys (John Smyths etterfølger) ut et skrift som fordømte katolikker, anglesaksere, puritanere (protestantisk religiøs gruppe, skilte seg ut fra baptistene ved mer pietistiske livssyn) og separatister og deres tro. Ikke rart han ble fengslet og henrettet. Religiøst er det vanskelig å finne særpreg i deres tro, fordi baptister ikke bruker trosbekjennelser i sin lære om Jesus. Slik Den Norske Kirke bruker den augsburske og andre kirker bruker f.eks den apostoliske eller nikenske trosbekjennelsen. Likevel fører dette til et eget særpreg. At de fokuserer så mye på bibelen som de gjør og at den er enste forpliktende autoritet fører til at menneskene i menighetene får et personlig forhold til bibelen som er ulikt f.eks Den Norske Kirke. I den norske kirken er prester og trosbekjennelsen eksempler på autoriteter som påvirker folks tro. I baptistsamfunnet bruker ikke presten spesielle prestedrakter, det er ingen fast liturgi i gudstjenesten og samfunnet har som sagt ingen bekjennelsesskrifter. Da er vi kommet til det mest særpregede ved baptistsamfunnet, deres dåp. Ut i fra navnet, ”døpernes samfunn,” vet vi at voksendåpen har vært noe av det mest karakteristiske ved baptistkirken, sett fra utenforståendes øyne. For baptister anses voksendåp og full nedykkelse under dåp som helt naturlig, fordi det var slik de først kristne utførte sakramentet. Voksendåp er ikke utført bare fordi de tidlig kristne gjorde det slik, men fordi baptistsamfunnet legger vekt på at mennesker som har lyst å melde seg inn i deres felleskap må ha et nært og personlig forhold til Jesus og bibelen. De legger vekt på at mennesker som ønsker å døpe seg må gjøre det ved å bevisst velge å døpe seg. Dette kommer som en motfaktor mot barnedåpen, der det i realiteten er foreldrene som bestemmer barnets tro. At anabaptistene så på barnedåp som ”djevelens verk” var fordi de mente at på denne måten kunne mennesker som egentlig ikke er troende ødelegge fellesskapet i menigheten. Som jeg nevnte i forrige avsnitt (betydning) er felleskapet svært viktig for baptistene. Samtidig som fellesskapet betyr mye, betyr også den personlige og det enkeltstående menneskets tro på Gud mye i baptistkirken. For dem er det viktig å understreke deres selvstendighet i forhold til troen på Gud, ikke at de bare er en av mengden. Derfor er det viktig for hver enkelt menighet å vise at det bare er troen på Jesus Kristus som kan rettlede dem.
Baptistsamfunnet ser på brødet og vinen i det annet sakrament, nattverden, som symboler for Jesu blod og legeme. Dette gjelder den store majoritet av baptister, men det skal også legges til at noen batistsamfunn ser på brødet og vinen i nattverden som en fornying av pakten med Gud. Alle som tror på Jesus inviteres til nattverd i baptistsamfunnet.

Tradisjon:

Noe av baptistkirkens tradisjonsutvikling framgår i det innledende avsnitt om historikk.
Baptistsamfunnet har gjennom flere hundre år utviklet et sterkt og respektert samfunn i det verdensomspennende økumeniske samarbeid. Fra å være en forhatt å uthengt gruppe separatister på begynnelsen av 1500-tallet, har de i dag vokst til å bli frihetskirke nummer en i dagens verdenssituasjon. At den har hjulpet mange mennesker ut av psykisk depresjon og skapt et nytt håp er det ikke tvil om. Ser vi på de svært radikale anabaptistene til dagens pasifistiske brobyggersamfunn, er det ikke tvil om at noe må ha utviklet seg, men til hva?
Baptistkirken er nok svært preget av de svartes kamp mot de hvite autoritetene i Amerika. Dette er nok en stor årsak til at tradisjonen med et mål om religions, ytrings- og tanke frihet har utviklet seg til å bli en såpass stor kirkelig ideologi som det har blitt.
Kravet om ”en fri kirke i en fri stat” ble nok utviklet da baptistsamfunnet ble undertrykt av andre dominerende kirker og religiøse grupper. Fordi baptistene forkastet tanken om statskirke fikk de mange uvenner. Amerika er en viktig stat for baptistsamfunnet. Fordi Amerikas ideologi er å være et fritt land, kom de utstøtte religiøse gruppene fort over fra Europa til USA da muligheten bød seg. Herfra fikk de muligheten til å bygge seg opp til å bli sterke kirker og det var i hovedsak i USA at administrasjons og forvaltningsarbeidet for hele verden foregikk. At Baptistene fikk et så godt rotfeste i USA har virket positivt på mange land.

Utbredelse:

På verdensbasis finnes det ca 100. millioner som er tilknyttet (medregnet barn av medlemmer og tilhengere som ikke er døpt) baptistkirken. Disse hundre millionene er fordelt på ca 192 forskjellige baptistsamfunn i 140 forskjellige land. I Norge heter organisasjonen som knytter sammen alle menighetene Det Norske Baptistsamfunn. DNB er medlem av The Baptist World Alliance, denne organisasjonen knytter de fleste baptistsamfunnene sammen til et felleskap. Norge meldte seg inn i The Baptist World Alliance i 1905 og har siden da hatt et godt samarbeid med resten av verden. De fleste medlemmene på verdensbasis finnes i Amerika, her er ca 19 millioner døpt, mens vi må regne et mye større tall hvis vi tar med de som er tilknyttet kirken. I Europa er tallet bare opp mot en tiendedel av medlemstallet i Amerika. Vi kan se på de tallene som er forelagt at USA er som jeg nevnte tidligere, det store foregangslandet. Ca 2/3 av den svarte befolkningen i USA er medlemmer, noe som betyr at det er en stor majoritet av medlemmene både i USA og på verdensbasis som er mørkhudet. Utbredelsen ellers i verden er liten, det drives misjonsarbeid i store deler av verden, men misjonsarbeidet har heller ført til å minske analfabetprosenten i landene enn å rekruttere nye medlemmer. Det nasjonale misjonsarbeidet her til lands her likevel klart å rekruttere over 23000 medlemmer i Kongo, noe som er det firedobbelte av Norges medlemstall. Globalt sett øker antall døpte baptister mest i land i sør, mens baptismen i Europa har opplevd en viss stagnering de siste årene. Det at det stilles så store krav til medlemskap(dåp) i dette kirkesamfunnet påvirker nok over på medlemsstallene. Som sagt praktiseres det bare voksendåp, men barnet blir ofte tatt med for å bli velsignet. Dette er en høytidelig seremoni der både pastor og menighet ber sammen med de nybakte foreldre.
For å spre informasjon til medlemmene i menigheten og dessuten spre sitt budskap til Norges allmue, tar baptistmenighetene i Norge i bruk Internett. De er langt framme på Internett i forhold til andre religiøse institusjoner, noe som gjør at deres informasjon er lett tilgjengelig. Medlemsbladet i DNB heter Banneret og gis ut til menighetene. Videre drives ”markedsføring” av budskapet gjennom det baptistiske studirådet som gir ut annet religiøst materiell.

Hvordan bli medlem/Diverse:

I baptistsamfunnet regnes dåpen som inngangen til det kristne livet, og bare et personlig forhold til treenigheten og evangeliet kan åpne døren til medlemskap i Baptistsamfunnet. Den døpte blir tilknyttet baptistsamfunnet gjennom den lokale menigheten på stedet. Barn av døpte er tilknyttet samfunnet gjennom velsignelse(ovenfor) og deres foreldre.
Økumenisk samarbeid: Det Norske Baptistsamfunn er tilknyttet The Baptist World alliance, denne igjen er medlemm av Kirkens Verdensråd. Det Norske Baptistsamfunnet er medlem av en rekke felleskirkelige råd, deriblant: Norges Kristne Råd, Norsk Frikirkeråd og Norsk Misjonsråd. Baptistsamfunnet ser på økumenikk ikke bare som praktisk samarbeid, men også muligheten til å føre seriøse teologiske samtaler vedrørende forskjeller i de ulike norske kirker. Særlig Den Norske Kirke har vært en viktig teologisk diskusjonspartner.

Nå da alle sider av Baptistsamfunnet er definert og reflektert over, ser jeg Baptistkirken som en positiv kristen kirke. Spesielt vektlegging av frihet og likestilling tiltale meg. Likevel er det noe som blir litt galt. Som i mange andre ”nye kirkesamfunn” er halleluja faktoren litt for høy. Ut i fra den kjennskapen jeg har gjort meg med baptistsamfunnet virker det som alt er positivt, det blir nesten slik: ”kom la oss rope halleluja alle sammen.” Denne holdningen virker litt overvurdert, for meg synes det som om alt er positivt. Slik er ikke hverdagen, kristen eller ikke kristen møter vi alle problemer menigheten og Jesus ikke kan ta seg av. Disse problemene skal ikke feies under teppet av religionen.

Kilder:
http://www.baptist.no/
Krl-boka
Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon
Fokus 2000
www.caplex.net
www.brittanica.com

Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish