Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Kjære AnaSkriv ut Utskrift
Begynnelsen på en historie om spiseforstyrrelser.
Bokmål - NovelleForfatter: Anonym



Kjære Ana, kan du ikke bare slippe taket?
Jeg er lei av alltid å måtte høre dine syke meninger!

 

ALLTID DEN SAMME

 

Lise satte seg opp i sengen og gned seg i øynene mens hun gjespet. I går hadde hun vært på klassefest, den hadde vart til langt ut på natten, heldigvis var det lørdag. Hun reiste seg og kjente en svak smerte bre seg i magen, hun hadde nok spist litt for mye i går. De hadde hatt pølser, hamburger, pizza, sjokoladekake, bløtekake, chips og masse smågodt. I tillegg til all maten hadde det vært ubegrenset mengde på diverse brus. Hun stønnet. At det måtte være så vanskelig å kontrollere hvor mye man spiser.

 

Hun gikk inn på badet og tok en dusj. Det var deilig å kjenne det varme vannet renne nedover ryggen og magen. Hun tok sjampo flasken, åpnet den, men den var tom. Selvfølgelig. Hun hadde kjøpt ny i går, men den lå fremdeles i vesken hennes.

 

Hun sto i dusjen et par minutter, før hun endelig klarte å skru av vannet for å gå inn igjen på rommet for å finne noen fornuftige klær. Hun tørket seg med et håndkle før hun tok morgenkåpen på. Hun knyttet båndet rundt midjen før hun gikk inn på rommet sitt. Hun så seg trist i speilet. Hun trakk inn magen og strammet båndet litt mer, men ristet på hodet. Hun ville så gjerne vært bare litt tynnere, men hun hadde prøvd å bare spise sundt i to uker uten at hun gikk ned et halvt kilo en gang. Etter det hadde hun bestemt seg for bare å godta seg selv som hun var.

 

På skrivebordet lå en haug med klær. De hadde ligget der siden begynnelsen av uken. Hun tok tak i en blå stram bukse, en hvit T-skjorte og stripete sokker.

 

Nede på kjøkkenet lå det en lapp. Den var fra moren hennes

Pannekaker ligger i kjøleskapet hvis du vil ha det til frokost,
men kan du gjøre meg tjenesten å ta ut av oppvaskemaskinen?
Kos deg i byen med Trine. Vi snakkes i kveld.

 

Hun gikk bort til kjøleskapet, moren visste alltid hvordan hun skulle få henne i godt humør. Hun tok ut et fat med minst ti pannekaker. Hun så etter brunost, men det var ikke noe igjen. Da ble det syltetøy i dag. Hun la pannekakene i mikroen noen minutter på svak varme mens hun tok ut av maskinen. Da mikroen plinget tok hun det siste fatet fra oppvaskemaskinen, la det på bordet, og forsynte seg med en pannekake.

 

Pannekaker var yndlingsmaten hennes. Hun glemte straks smerten hun hadde i magen, tok ut syltetøy og rømme fra kjøleskapet og smurte på godt av rømmen før hun tok på et tykt lag med det hjemmelagde solbærsyltetøyet. Hun tok en bit og lukket øynene for å konsentrere seg om smakene. Den deilige varme pannekaken smakte søtt og godt, med rømme som var halvveis smeltet. Syltetøyet hadde en litt syrlig smak som lagde en frisk smak på det hele. Hun tygget sakte. Var det noe hun virkelig aldri kunne si nei til så var det pannekaker. Hun hev innpå hele haugen med pannekaker. Hun reiste seg og gikk ut i gangen, tok på seg en jakke og de svarte conversene. Hun skulle akkurat til å gå ut, da hun husket at hun måtte ha nøkkel til å låse.

 

Hun kikket i nøkkelskapet, men hennes nøkler var ikke der. Hun strakte ut hånden og tok nøkkelknippet med bilnøkkelen på og gikk ut, låste døren og gikk ut i garasjen og hentet sykkelen. Hun trillet den opp bakken som gikk ned til huset og satte seg på den. Den knirket svakt, det var lenge siden den hadde vært i bruk. Hun trådde hardt til og sykkelen begynte å kjøre sakte frammover, hun trådde igjen og igjen, helt til hun hadde en ganske god fart. Det var deilig å kjenne vinden blåse i det lange blonde håret. Lise bestemte seg for at resten av året skulle hun sykle til skolen. Hun ville lukke øynene og bare kjenne hvordan vinden rusket i håret, men hun lot det være, hun var redd for å falle. Det var en av grunnene til at hun syklet så sjelden, sist gang hun var ute og syklet hadde hun hatt ganske god fart ned en bakke, det var midt på høsten og på bakken lå det vått løv. Da hun for ned bakken fikk hun for mye fart og hun ville bremse, men da hun trykket inn håndbremsen, skrenset sykkelen i det våte løvet. Hele sykkelen la seg sidelengs og hun falt av og slo seg kraftig.

 

Lise syklet av gårde, inn mot byen. I dag skulle hun på kino med en venn hun hadde kjent siden barnehagen. Kristin het hun, hun var like gammel som Lise, men mye høyere og slankere. Selv om Lise selv var slank hadde hun alltid sett på Kristin som et forbilde for hvordan hun selv ville se ut. Kristin var perfekt, slanke lange ben, slank mage, pene, akkurat passe lange armer, lang nakke, smalt ansikt og rett, brunt hår som rakk henne til midt ned på ryggen. Etter de hadde vært på kino skulle de spise pizza hjemme hos Kristin.

 

Lise stoppet sykkelen og gikk av, hun låste den godt til en lyktestolpe før hun gikk inn i kinobygningen. Hun så seg rundt etter Kristin, men det så ikke ut til at hun hadde kommet enda. Hun fant seg en benk hvor hun satte seg ned. Hun satt med blikket rettet mot døren. Hun gledet seg veldig til å møte Kristin igjen. Hun hadde vært på ferie i Sverige, og de hadde ikke hatt mulighet til å møte hverandre i hele sommer, og siden de ikke gikk på samme skole lenger møtte de ikke hverandre i hverdagene så mye lenger. Over to måneder siden de sist hadde møttes. Helt ærlig syntes Lise det virket som mye mer enn to måneder, et halvt år, om ikke et helt.

 

Inn fra døren kom Kristin, Lise skulle akkurat til å reise seg og gå bort til henne, da hun begynte å lure på om det virkelig var henne. Ansiktet var enda smalere en hun kunne huske, og klesstilen var ikke den samme. Hun gikk i store college bukser og en svær hettegenser. Hun sto et øyeblikk helt stille og studerte henne, kunne det være Kristin. Jenten sto stille og så seg forsiktig rundt, blikket hennes møtte Lise, jenten smilte. Lise kjente igjen smilet og gikk bort til henne. Det var Kristin.

 

”Jeg kjente deg ikke igjen jeg. Du har forandret deg veldig” glapp det ut av Lise. Kristin smilte. ”jeg har kanskje forandret meg på utseende, men jeg er fremdeles den samme, jeg vil alltid være den samme. Jeg har savnet deg masse og jeg har masse å fortelle deg!” Lise smilte tilbake, Kristin hadde alltid masse gøy å fortelle, sist sommer hadde hun fortalt masse om at hadde blitt modell. Hun hadde bare gått rundt i bikini da en mann kom bort til henne, men hun var jo ikke helt dum, så hun gav ikke vekk nummeret sitt, hun fikk heller mannens. Da hun kom hjem søkte hun opp nummeret på Internett og hun fant navnet hans, og da hun søkte videre fant hun ut at han var en kjent fotograf. Faren hennes hadde vært litt skeptisk til dette med at datteren skulle bli modell, men han hadde godtatt det.

 

Bare noen uker senere hadde hun blitt innkalt til en fotoshoot, hun hadde gjort det veldig bra og bildene ble tatt videre for å se om de kunne brukes i noen blad. Det hadde de blitt også. Lise hadde aldri syntes det var rart at Kristin hadde blitt modell, hun var jo så utrolig pen.

 

Lise studerte henne nøye. Hun gikk i svarte tøysko og en grå collegebukse. Buksen hang slapt om hoftene hennes og den hang også slapt om bena. Lise forsto ikke hvorfor Kristin ville gjemme de pene bena sine i en så stygg bukse, men hun lot være å si noe. Hettegenseren hun gikk med hadde striper i blå og hvit. Rundt den slanke halsen hang et sølvsmykke med et hjerte hengende i. Hun holdt armene i kors og rundt det tynne håndleddet hang et rødt perlearmbånd. I ørene hang to små sølvringer, og i håret hadde hun en svart sløyfe.

 

Kristin åpnet munnen for å si noe. ”vi burde kanskje gå inn til filmen, synes du ikke?” Lise ble trukket ut av tankene sine, og de gikk sammen inn mot kinosalen. Filmen de så var ikke så bra, men det gjorde ingen ting. Lise og Kristin satt og snakket gjennom hele filmen. Lise fortalte om hvor kjedelig det hadde vært hjemme uten Kristin der, og Kristin fortalte om hvor kjedelig det hadde vært i Sverige uten Lise, men hun måtte innrømme at litt gøy hadde hun hatt det. Hun hadde gått sin første catwalk og hun hadde fått mange venner som også var modeller. Da filmen var ferdig gikk og de kom ut fra kinosalen merket Lise hvor utrolig tynne håndleddene til Kristin hadde blitt. Og fingrene var som fyrstikker. ”jeg syklet i dag, så du kan sitte bakpå hjem til deg om du vil” sa Lise. Det var ikke langt til Kristin. Maks fem minutter på sykkel. ”jeg kan løpe ved siden av” sa Kristin.

 

Slik ble det. Jeg syklet og Kristin løp ved siden av meg. Det tok ikke lang tid før vi var hjemme hos Kristin, da vi kom inn var faren til Kristin på vei ut. Han sto i gangen, han så bekymret på Kristin ”pass nå på å spise litt pizza, du holder jo på å bli et vandrende skjelett” Kristin så surt på ham, før hun snudde seg mot meg og gjorde tegn til at vi skulle gå inn. Inne i stuen hadde faren til Kristin dekket bordet veldig fint. Han hadde tent stearinlys som han hadde lagt i stearinlysholdere laget av farget glass, gardinene var trukket for slik at de fine fargene som nå danset på veggene og i taket fikk Lise det til å føle som om det var kveld selv om klokken bare var litt over tre. Pizzaen var hjemmelaget og det sto også hjemmelaget rømmedressing.

 

Lise hørte at døren ble lukket. ”du må bare ignorere pappa, han er blitt litt rar, han synes jeg er for tynn. Han er blitt så redd for at jeg ikke spiser nokk.” sa Kristin før hun satte seg på den ene stolen. Lise satte seg også ned. Hun tok et stykke av pizzaen. ”du er jo blitt mye tynnere, det må jeg innrømme” sa Lise før hun tok en bit av pizzaen. Kristin tok av den svære genseren, det var ganske varmt. Nå så Lise hvor utrolig tynn Kristin hadde blitt. Det misunnet henne, i forhold til Kristin så hun ut som et stort fleskeberg.

 

”Kristin, hvordan har du klart å bli så tynn?” hun måtte bare spørre. Nå som hun så hvordan en genser som på henne hadde vært tettsittende på henne hang slapt på Kristin. Kragebeinene til Kristin stakk også tydelig ut. Nå forsto Lise endelig hvorfor hun ikke hadde kjent igjen Kristin, det var fordi ansiktet hennes ikke lenger hadde noe fett, det var bare skinn og ben. Armene til Kristin var også syltynne, øverst oppe på armen til Kristin var sikkert tynnere en et vanlig håndledd. ”jeg spiser lite og trener mye. De første dagene mistet jeg et kilo hver dag, men nå går det ikke så kjapt lenger.” Sa Kristin. Hun så stjålent ned på pizzaen. ”Jeg vil også bli like tynn som deg, du får meg til å føle meg som et svært troll” sa Lise mens hun så på Kristin. Hun så på hvor tynn hun var og hun tenkte på hvor mye hun ville gjort for å være like tynn. ”Jeg synes du har perfekt kropp, men jeg vet hvordan du føler deg. Alle modellene jeg jobbet med i sommer var mye tynnere en meg, det var derfor jeg bestemte meg for å gå litt ned. Forresten, det er lettere å slanke seg sammen, hvis du vil være med og følge samme opplegg som meg, så kan vi hjelpe hverandre.” Kristin så spørrende på meg og helte oppi et glass vann til begge to. ”ja, jeg vil så utrolig gjerne bli like tynn som deg!”

 

Lise smilte, hun skulle til å ta en bit av pizzaen, men hun la den ned igjen på fatet. Hun visste at hvis hun skulle bli like tynn som Kristin måtte hun begynne nå. ”Lise, hjelper du meg å bli kvitt denne pizzaen, vi må bære den ut til naboene sitt søppelspann, ellers merker pappa at vi ikke har spist den.” Sa Kristin. Hun tok med pizzaen og hintet til at Lise skulle ta rømmedressingen. Sammen gikk de ut til naboenes søppelspann og hev maten.

 

Lise fikk en rar følelse i magen, hun likte ikke å kaste mat. Hun tenkte på de stakkers menneskene som sultet. Her sto hun og kastet en hel pizza og samtidig var det folk som sultet. Hun var på nippet til å ville ta opp pizzaen, men så så hun ned på hendene sine, de var feite. Feite, akkurat som resten av henne. Hun kastet rømmedressingen og lukket lokket til søppelbøtten. Så gikk hun sammen med Kristin inn igjen. Hun tok av seg skoene og fulgte etter Kristin inn på rommet hennes. Veggene var dekket av syltynne modeller revet ut fra diverse moteblader.

 

Lise fikk dårlig samvittighet, hun tenkte på alle pannekakene hun hadde spist tidligere på dagen og alt hun hadde spist dagen før. Hun ble kvalm da hun tenkte på alt hun kom til å legge på seg. ”Lise jeg har noe jeg må vise deg.” Kristin holdt opp en bok. Lise gikk bort til henne og tok boken. På første side sto det et lite dikt.

I don’t think you know how it is…
to hate your body as much as I do…
to hate food as much as I do…
to hate life as much as I do.

I don’t think you know how it is…
to be me.

 

Hun bladde om til neste side.  Den var full av regler og tips for å unngå å spise.

1) Spis på et lite mørkt fat, mørke farger får deg til å føle deg mettere.

2) Når du får lyst til å spise, ikke gjør det. Skriv en liste om hvorfor du IKKE skal spise, og les den minst 15 ganger.

3) Slå deg hardt i magen hver gang du føler deg sulten. Slik venner du deg til ikke å tenke at du er sulten.

4) Spis med omvendt hånd en du vanligvis gjør (venstre)

5) Drikk masse vann, du vil ikke bli dehydrert!

6) Skal du veie deg hos helsesøster så drikk MASSE vann før veiingen.

 

Slik fortsatte listen ned flere sider. Det var over 100 regler og tips. Da hun hadde lest alle, kom hun videre til to sider med bilder av utrolig tynne jenter. På sidene etter var det en liste med grunner for ikke å spise. På neste sto overskriften ”matdagbok” her hadde Kristin skrevet opp hva og hvor mye hun spiste hver dag. Etter hver dag sto det et tall. Det var kaloriene. Lise leste igjennom kaloriene, det laveste hun fant var null. Det var flere av disse dagene da Kristin ikke hadde spist noe. Det høyeste hun fant var 850.

 

”Hvor mange kalorier er det normalt, eller bra å spise hver dag?” Lise så opp på Kristin, hun holdt på å skru på PCen. ”2000, hvis du ikke trener, når du trener skal du ha mer, så hvis du spiser under 1000 går du ned. Selvfølgelig jo mindre du spiser og jo mer du trener, jo kjappere går du ned” svarte hun. Lise leste videre i boken helt til det bare var tomme sider igjen. ”hva skjer om du spiser så lite… siden man egentlig skal spise mer, hvilke negative bivirkninger har det?” Spurte hun da det ikke var mer å lese. ”jo, du kan miste hår, mensen, neglene kan bli svakere, du får lite energi, forbrenningen blir helt rar, du fryser mye, musklene tæres vekk ja, litt forskjellig” Svarte Kristin.

 

Lise syntes det var grusomt. Miste hår, og svakere negler, fryse, miste muskler. Kanskje det ikke var en så bra måte å slanke seg på. Hun kastet et blikk på Kristin, og så på sitt eget speilbilde i vinduet, nei, det var nok verdt det. Hun ville ikke se ut slik som hun gjorde nå! Hun så jo ut som en vandrende fettklump. Hun ble straks litt sur, vennene hennes hadde jo sagt hun hadde pen, om ikke perfekt kropp, hun reiste seg og gikk bort til speilet som var innpå rommet til Kristin. Hun så på seg selv. Perfekt du liksom!

 

Kristin kom bort til henne ”jeg ville gjerne byttet kropp med deg, du er utrolig pen” sa Kristin. Hun så inn i speilet og gransket seg selv. Hun stilte seg sidelengs og trakk inn magen.
”det ville du vel ikke! Du er mye penere og mye tynnere en meg. Du må hjelpe meg gjennom denne slankingen.” sa Lise. Hun så misunnelig på de slanke armene til Kristin. ”kom så skal jeg vise deg noen nettsider som kanskje kan være til hjelp.” sa Kristin og satte seg i sengen med PCen i fanget.

 

Lise satt seg ved siden av henne. Kristin slo opp på en side. Siden var full av bilder av utrolig tynne jenter. ”dette er en pro-ana side. Du kan finne mange lignende sider, bare å søke på pro-ana eller pro-mia. Her kan du finne masse thinspo. Altså inspirasjon til å fortsette. Forbilder for hvordan du vil se ut.” sa Kristin. Hun smilte. Det var lett å se at hun likte å ha en å snakke med om slankingen. Kristin hadde alltid likt å være den som skulle forklare, ha peiling og lære vekk ting. Det passet egentlig Lise veldig bra. Hun likte å høre på Kristin. Kristin hadde egentlig alltid vært hennes forbilde, hun likte når Kristin forklarte henne ting. Hun var så flink til det. Lise hadde ofte tenkt at hun burde bli lærer.

 

De satt og snakket en stund. Kristin viste henne mange interessante sider, blant annet noen forumsider hvor hun kunne snakke med flere som holdt på med det samme. Kristin fikk det nesten til å høres gøy ut, men hva er vel egentlig gøyere en å bli tynn tenkte hun. De satt og snakket og søkte på nettet helt til de hørte ytterdøren gå opp og faren til Kristin komme inn. ”hvor la du boken min?” Kristin så plutselig utrolig redd ut. Lise reiste seg og hentet boken, hun hadde lagt den på skrivebordet. ”legg den i skuffen. Kjapt.” sa hun lavt. Hun så hele tiden bekymrende på døren. Hun var redd faren skulle komme inn og se boken. ”det er på grunn av faren din sant?” spurte Lise med hviskende stemme. ”ja, hvis han finner boken kan jeg ikke bruke noen av triksene lenger” sa Kristin opphisset.

 

Plutselig åpnet døren seg, og i døråpningen sto faren til Kristin. ”hvordan var pizzaen?” han smilte, og så først på meg og så på Kristin. ”Den var veldig god, dressingen også. Det er lenge siden jeg har spist så mye pizza” smilte Lise, men kom plutselig på at det kunne høres ut som hun hadde spist hele pizzaen og la fort til ”en halv pizza er det mye mat i, spesielt når den er hjemmelagd. Du er flink å lage mat Roy” Nå så han bare på Kristin. ”ja, hva syntes du da Kristin?” Kristin så opp med et smil. Den var utrolig god. Akkurat passe med løk denne gangen. Og dressingen var også kjempegod!” hun smilte til Lise, det var et ”jeg liker ikke å lyve, men jeg må”-smil.

 

Lise forsto det så godt, nå som hun selv hadde tenkt å bruke samme metode for å bli tynn så var hun også nødt til å lyve. Hun kjente et stikk av dårlig samvittighet. Hun pleide ikke å lyve til moren sin, de pleide å snakke med hverandre om nesten alt. De var mer som gode venner en mor og datter.

 

Da Roy gikk ut i stuen igjen gjorde Kristin tegn til at jeg skulle sette meg på sengen igjen. ”du kan godt sove over her om du vil?” sa hun. ”det var smart, det der med løken på pizzaen… du må lære meg det der. Og ja, selvfølgelig vil jeg sove over her” sa Lise. Kristin lo. ”det er ingen sak, du bare ser hva som er i maten og sier enten at det kunne vært litt mer, litt mindre eller at det var helt passe med den ingrediensen” Sa Kristin. ”forresten, hvis du vil gå ned i vekt kjappere så kan du bli med meg å jogge. Jeg jogger mandager, onsdager, fredager og søndager av og til.” Lise smilte svakt som svar. Hun var ikke i god form slik som Kristin. Kristin hadde alltid vært kjempesprek og hatt kjempegod kondis, mens hun selv bare hadde vært en slepende fettklump. ”jeg kan ikke nå, denne uken, men send meg en melding neste uke så blir jeg med” løy Lise, hun hadde masse tid denne uken, men hun ville trene seg litt opp først.

 

”Skal vi se en film eller noe?” spurt Kristin helt plutselig. ”Ja, jeg må bare ringe mamma og spørre om jeg får lov å sove over her.” svarte Lise mens hun tok opp mobilen fra lommen. Hun kjente at det var vanskelig å ta hånden nedi lommen på den tettsittende buksen. Hun så seg selv i speilet igjen, og ned på de tykke lårene sine. Hun skulle ønske hun bare kunne spy opp alt fettet.

 

”Hei mamma, du, kan jeg få sove over hos Kristin i natt? Pannekakene var forresten veldig gode. Takk, ja, vi snakkes i morgen. Ha det” Hun la mobilen tilbake i lommen, hun tenkte over det med pannekakene. Hvorfor i helvete hadde hun spist de, og hvorfor alle sammen, det hadde vært mer en nok med en. ”jeg fikk lov, men hvilken film skal vi se?” Hun så bort på Kristin. Hun satt på huk og så igjennom filmene. ”nei, du får komme bort her og se. Det kan jo være du har sett alle.” sa Kristin og la til ”hvis du vil kan vi lage en thinspiration-bok til deg. En sånn som jeg har. Det gjør det mye lettere. Jeg har noen fine bilder i et blad jeg kjøpte for ikke lenge siden. Du kan ha de i boken, bare hvis du vil altså” Sa Kristin. ”ja, det kan vi, vi har jo sett en film i dag allerede, du det gjør vel ikke noe om jeg kopierer triksene dine, og listen med grunner for ikke å spise?”

 

Da boken var ferdig var klokken blitt ti. ”den ble jo fin da, syns du ikke?” spurte Kristin, den var laget etter likt mønster som Kristin sin, men den hadde stjerner på de viktigste av reglene og triksene. Bakerst var det en side hvor Lise kunne skrive inn vekten en gang i uken og se forbedringene. Det var Lises ide, Kristin hadde likt den så godt at hun måtte gjøre det samme i sin bok. Hun hadde også laget en kolonne til å skrive BMIen sin i. ”vi kan jo veie oss og skrive ned, og så kan vi måle høyden og regne ut BMI. Selvfølgelig, den siden er hemmelig, jeg trenger ikke å vite hva du veier og hva som er din BMI. Det kan vi holde for oss selv, syns du ikke?” Sa Kristin, hun var allerede på vei ut på badet for å veie seg. Lise var helt enig. Aldri i livet om Kristin skulle få vite hva hun veide.

 

”Men hva er normal BMI?” Spurte hun, hun tok med seg boken og en blyant for å skrive opp vekten. ”hvis du har en BMI på under 19 er du undervektig, er den over 25 er du litt lubben, for å si det sånn.” svart Kristin før hun gikk inn på badet. Etter en stund kom hun ut igjen, det var lett å se at hun var skuffet. Lise fikk lyst til å spørre, men hun lot det være. Hun gikk heller inn på badet og stilte seg på vekten. 59 sto det på vekten. Hun fikk lyst til å gråte, 59 kilo. Hun tok av seg genseren for å se tydeligere i speilet. Hun så fett over alt. Hun skyndet seg å ta på genseren igjen. Hun ville ikke se mer. Hun hadde aldri følt seg så fæl før. Det å være med Kristin hjalp ikke mye på selvbildet, aldri før hadde hun følt seg så… feit.

 

Hun tørket tårene og håpet Kristin ikke ville se at hun hadde grått. Hun gikk ut og smilte et falskt smil. ”du ser ikke veldig fornøyd ut. Vel, jeg vet hvordan du har det. DU har et vridd syn på deg selv. Jeg merket at du led av det i fjor da du forsøkte å slanke deg. Hadde du ikke sett deg på denne samme måten som jeg gjør med meg selv ville jeg aldri hjulpet deg. Du vet vel at uansett hvilket mål du setter deg, og uansett hvor lite du veier vil du aldri se deg selv som tynn. Jeg for eksempel har en farlig lav BMI, men likevel ser jeg ikke tynn ut. Eller, jeg synes ikke det, men vi lar det ligge. Vil du låne en nattkjole?” Lise hørte på det Kristin sa. Lider av anoreksi, det virket så rart. Hun ville bli fornøyd. Når hun bare ble litt tynnere. Hun trengte ikke bli like tynn som Kristin, bare litt tynnere, eller mindre feit. Hun trodde ikke et øyeblikk på det Kristin sa, hun hadde ikke et vridd syn på seg selv. Om ikke lenge ville hun være tynn og fornøyd og kunne slutte å slanke seg. ”ja, hvis du har noe som passer.” De gikk inn på rommet til Kristin igjen. De fant en nattkjole og bestemte seg for å skifte allerede og så kunne de heller sitte og snakke litt før de la seg.

 

Da Kristin tok av seg genseren så Lise ribbene stikke tydelig ut. Og hoftebeinet var som en kniv mot den tynne huden. Det var ikke et gram fett på den magen. Lise hadde ikke mye lyst å ta av sin egen genser, men bet seg i det. Hun tok av genseren og så seg i speilet. Hun så i speilet at Kristin tok av seg den svære buksen. Da hun sto der i undertøy var Lise sikker på at hun kunne se alle beina i kroppen hennes. Lise skyndet seg å få på nattkjolen, den satt stramt. Hun så seg missfornøyd i speilet, de svære lårene, disset og magen stakk ut. Bak seg hadde Kristin tatt på seg sin pysj og satt seg ned for å regne ut sin BMI. Lise gjorde det samme. Hun trakk fra 1 kilo for klær, hun kunne umulig veie 59, det var jo helt gale. Det ble 58 kilo uten klær.

 

1,72*1,72=2,9584
58:2,9584=19,605

 

Hun noterte det. 19,605. nesten undervektig. Hun syntes ikke hun så det minst tynn ut, og hun syntes ikke 58 kilo var lite i det hele tatt. For noe tull, nesten undervektig, det kunne jo umulig stemme. Hun lukket boken og satte seg ved siden av Kristin som hadde lukket sin bok også. ”hva gjør vi nå da?” spurte Lise. ”nei, jeg vet ikke. Vi kan jo ta litt situps og pushups før vi legger oss. Hundre situps forbrenner ca 50 kalorier, i hvert fall i følge internett.”

 

NEI TAKK

 

Dagen etter våknet Lise av at magen rumlet. Hun hadde bare spist pannekaker og to biter pizza dagen før. Pff, bare! Det var sikkert mer en Kristin hadde spist hele uken. Hun holdt seg rundt magen og det rumlet igjen. Kristin lå fortsatt og sov. Lise reiste seg, hun tok på seg klærne og satte seg ned ved skrivebordet. Kristin hadde sagt at om hun våknet før henne kunne hun bare vekke henne, men hun hadde lite lyst. Hun lå så pent der. Det mørke lange håret lå slapt på den rosa puten, og i søvne hadde Kristin dratt dynen så tett om fjeset som det var mulig. Lise så for seg Kristin ligge i den rosa sengen sin med en pen sølvfarget tiara. Hun så også for seg at det hang lys, nesten gjennomsiktig silke rundt sengen.

 

På et øyeblikk var ikke soverommet lenger et soverom, den var et slott hvor Kristin var tornerose. Kristin lå så rolig der og sov, hun ventet bare på prinsen som skulle komme og vekke henne med et kyss og bære henne med seg, lett som bare det, uten en minste anstrengelse. Lise snudde seg mot skrivebordet, det var ikke lenger et skrivebord. Det var et sminkebord med uendelig mye smykker og blomster. Til høyre sto det hvite roser blandet med noen lyseblå blomster. Forglem meg ei? De var så vakre, men ikke på langt nær så vakre som Kristin. På veggen hang det et speil. Og på venstre siden var det så mye forskjellig sminke at det var umulig å holde styr på. Alle fargene var lyse, og de fleste i rosa toner. Lise satt seg ned på stolen som ikke lenger var en kjedelig trestol, men en pen hvit stol med kongelige armlener trukket med silke. På stolsetet var en myk og deilig pute.

 

Hun satte seg ned og så inn i speilet. Nå var ingenting slik det hadde vært for to sekunder siden. Rommet var ikke et slott, og ingenting var rosa. Alt var svart og det brant i rammen rundt speilet. Stolen som nettopp hadde vært hvit og kongelig var nå en svær svart stol med lenker. Lise var lenket fast til stolen og kunne ikke flytte seg, hun var tvunget til å se inn i det brennende speilet hvor det sotete ekle feite ansiktet hennes var. Det lyse håret hennes hang i ekle strimer nedover det runde ansiktet. Lise ville helst knuse speilet eller holde seg for øynene for ikke å se, men hendene hennes var lenket fast i stolen. Hun lukket øynene, men åpnet dem stille i det hun kjente en kald hånd ligge på skulderen hennes.

 

Hun så seg rundt. Hun satt ikke i en mørk stol. Hun satt ikke i en hvit kongelig stol heller. Hun satt i en helt alminnelig kjedelig trestol. Rommet var tilbake til det normale igjen. Skrivebordet var et skrivebord. Veggene var lysegrønne. Hun så bort mot sengen til Kristin. Sengetøyet var rosa og hvit, men det var ikke noe silke rundt sengen og det lå ingen prinsesse der heller. Det lå ingen der i det hele tatt. Hun så opp ved siden av seg. Der sto Kristin, hun så utrolig skremt ut. ”du skrek” sa hun stille. ”ja, jeg hadde mareritt” svarte Lise. Hun reiste seg, magen rumlet. ”slå deg i magen” sa Kristin.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish