Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Idrett, helse og livsstilSkriv ut Utskrift
Dette er en fordypningsoppgave hvor jeg har skrever om idrett, helse og livsstil.
Bokmål - SæroppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Forord

Jeg har valgt å skrive om idrett, helse og livsstil fordi det er et tema som interesserer meg veldig mye. Det er også et tema som jeg selv mener er veldig viktig for alle mennesker. Uansett om man er aktiv med en idrett eller ikke. Ikke bare er dette et tema som interesserer meg, men det er også et tema som jeg har fått veldig gode resultater på i faget treningslære. Med tanke på faget treningslære, vil jeg gi en takk til vår lærer i dette faget. Grunnen til det, er at han har brukt veldig bra læringsmetoder og vist oss god kunnskap i dette faget. Dette har ført til at jeg har blitt motivert og lært mye om dette temaet.

 

Fordypningsoppgaven er en veldig stor oppgave som krever mye arbeid. Å komme tidlig i gang når man vet man har lang tid på å gjøre oppgaven er ikke alltid like lett. Men jeg klarte likevel å komme tidlig i gang med oppgaven og er veldig fornøyd med det. Etter noen uker da jeg hadde skrevet noen sider ble jeg veldig usikker på om det jeg hadde skrevet var relevant i forhold til det norskfaglige. Derfor slettet jeg alt jeg hadde skrevet til da å begynte helt på nytt. Jeg har siden da jobbet bra og jeg har funnet fram mange forskjellige bøker om dette temaet. Under oppholdet i Tyrkia med klassen ble jeg syk og jeg fikk ikke gjort så mye på oppgaven siden jeg lå inne i senga hver dag. Var også syk i mange dager etter jeg kom hjem. Til tross for litt problemer så synes jeg at dette er veldig interessant og lærerikt.

 

Innholdsliste

Forord

Innholdsliste

Innledning

Hoveddel

- Del 1: Hvorfor er kosthold og livsstil to viktige faktorer for helsa og idrettsprestasjoner?

- Del 2: Hva kreves for å ha et bra kosthold og en bra livsstil?

- Del 3: Hvordan bør man spise for å yte maksimalt på idrettsarenaen (Trening og konkurranse)?

- Del 4: Hvorfor forekommer ofte spiseforstyrrelser innen idretten?

- Del 5: Hva er formålet med teksten?

Konklusjon

Litteraturliste

 

Innledning

‘’ Kosthold og livsstil har stor betydning for hvordan helsa til en person er, og hvordan man presterer på idrettsarenaen’’ (Treningslære, Gyldendal 2006)

 

Sitatet ovenfor viser på en måte kjernen i oppgaven min, men jeg skal likevel ta for meg flere problemstillinger som har med det samme temaet å gjøre. Temaet mitt er idrett, helse og livsstil og det er et tema som jeg mener er veldig viktig for alle å vite litt om. Grunnen til at jeg har valgt akkurat dette temaet er rett og slett fordi det er et tema som jeg synes er veldig interessant. Temaet ligger meg også veldig nært, fordi jeg setter et stort fokus på hvordan jeg spiser og hvordan livsstilen min er. I og med at dette er et tema som interesserer meg veldig så synes jeg det er ekstra interessant å fordype meg med å skrive en slik oppgave som det her og relatere det til norskfaget gjennom å ta utgangspunkt i sakprosatekster.

 

Det kompetansemålet som jeg har lagt mest vekt på, og som har mest med innholdet i teksten å gjøre er å ‘’Tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk (Vg1). Jeg har også brukt en del andre kompetansemål fra norskfaget som du kan se på listen nedenfor. Jeg har valgt å legge mest vekt på innholdet, og valgt å innskreve litt på form og formål. Men jeg skal likevel nevne noe om disse to punktene.

 

Her er en liste over alle kompetansemålene jeg har valgt å bruke til min fordypningsoppgave:

- Gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterær eller annet norskfaglig emne.

- Bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

- begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene (Vg3)

- Tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk (Vg1)

 

Når det gjelder mine problemstillinger, så har jeg som sagt lagt mest vekt på innholdet i sakprosatekstene som står i treningslæreboka i både kapittel 2 og 24. Har også att for meg en avisartikkel som heter ’’Idrett og spiseforstyrrelser’’. Skrevet av JORUNN SUNDGOT-BORGEN. Grunnen til at jeg har valg å snakke litt om spiseforstyrrelser er fordi det er et stort problem innen idretten og det har mye å gjøre med både kostholdet, helsa og livsstilen.

 

Her er en liste over alle problemstillingene jeg skal svare på i denne fordypningsoppgaven:

- Hvorfor er kosthold og livsstil to viktige faktorer for helsa og idrettsprestasjoner?

- Hva kreves for å ha et bra kosthold og en bra livsstil?

- Hvordan bør man spise for å yte maksimalt på idrettsarenaen (Trening og konkurranse)?

- Hvorfor forekommer ofte spiseforstyrrelser innen idretten?

- Hva er formålet med teksten?

 

Hoveddel

 

Del 1

Kosthold og livsstil er to veldig viktige og sentrale faktorer når det gjelder hvordan idrettsprestasjonene og helsa er. Alle idrettsutøvere har et høyt forbruk av energi, og da er det også viktig at man fyller opp igjen energilagrene. For å fylle kroppen opp med ny energi kreves det både at man har et fornuftig kosthold, og at man har en livsstil som er med på å bygge opp ny energi i stedet for å forbruke eller bryte ned energi. Jeg skal nå ta for meg hva som menes med å ha en bra livsstil og et bra kosthold. Jeg skal også ta for meg hvordan disse to faktorene påvirker idrettsprestasjonene mine og helsa mi. I tillegg til dette skal jeg reflektere rundt hva som kreves for å ha en bra livsstil og et bra kosthold. Jeg skal også drøfte, tolke og forklare hvordan man bør spise for å prestere på en best mulig måte på idrettsarenaen.

 

Kosthold

Kostholdet er med på å skape energi til kroppen og det hjelper også på i restitusjonsfasen. Derfor er det viktig med tilstrekkelig inntak av mat og drikke for å få en hensiktsmessig tilførsel av energi. Å ha et bra kosthold som idrettsutøver er viktig fordi det øker den fysiske kapasiteten, det gir en raskere restitusjon etter fysisk arbeid og det forbedrer og styrker også immunforsvaret og helsa. Det anbefales at 60-65 % av energien i maten kommer fra karbohydrater, 25-30 % fra fett og 12-15 % fra proteiner. Det er også viktig å ha et rikelig væskeinntak, og å ha kontroll på jerninnholdet i blodet. Riktig kosthold skal dekke våre behov for nødvendige næringsstoffer. Det skal sikre en tilfredsstillende regulering av blodsukkeret. Ved et fornuftig matinntak skal vi også unngå eller redusere overvekt. Et sunt kosthold forebygger livsstilssykdommer, spesielt hjertekarsykdommer, og det er et viktig bidrag til trivsel i hverdagen.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Livsstil

Livsstil er rett og slett måten man lever hverdagen på, og som idrettsutøver er det viktig å ha en bra livsstil. Å ha en bra livsstil er viktig for å skape overskudd og energi. Noe som er veldig viktig for en idrettsutøver. Selv vil jeg karakterisere min livsstil som veldig bra. Grunnen til at jeg har en bra livsstil er at jeg er fokusert på å ha et så bra overskudd som mulig hver dag for å øke prestasjonsevnen min på idrettsarenaen. Å ha en bra livsstil er veldig viktig for å holde seg i fysisk god form og ha en bra helse uten mye sykdom. Ting man bør tenke på i løpet av hverdagen, er at man skal få nok søvn, ikke være så mye aktivitet for at man skal kunne restituere etter en trening og at man skal ha et godt kosthold som dekker energibehovet. Nok søvn er svært viktig. Får man for lite søvn taper man mye energi og man føler seg uopplagt. Har man hatt en treningsøkt er det viktig å restituere i stedet for å være veldig aktiv med å f eks. dra på sykkeltur, henge i byen hele dagen eller gjøre andre aktiviteter som krever mye energi.

 

Kostholdets påvirkning på helsa og idrettsprestasjoner

Store treningsmengder stiller krav til høyt inntak av næringsstoffer. De tre energigivende næringsstoffene karbohydrater, fett og proteiner inneholder all kjemisk energi, som gjennom en prosess i cellene overfører sin energi til muskelarbeid. Å ha et rikelig inntak av disse næringsstoffene er veldig viktig for idrettsprestasjonen. Spiser man for lite og får i seg for lite næring fører det ofte til at man på treninger har lite energi og man blir fort veldig slapp. Dette er ting som går ut over prestasjonsevnen og det er derfor veldig viktig å ha et sundt kosthold. Påvirkningen på helsa er også betydelig stor. Ikke bare for den fysiske helsa men også for den psykiske helsa. Spiser man sunt og riktig vil det forbedre immunforsvaret og som en følge av det, vil man minske risikoen for å få forksjellige sykdommer. Hvordan man spiser kan også påvirke forskjellige sykdommer som for eksempel hjerte- og kar sykdommer. Dette kan man få om man spiser mye mat met umettet fett. Ikke bare vil dette påvirke den fysiske helsa, men det vil også påvirke den psykiske helsa fordi man får en vektøkning som en følge av mye fet og usunn mat. Dette kan lett fører til psykiske lidelser som dårlig selvtillit og selvbilde. Ikke bare vil et bra eller dårlig kosthold påvirke forskjellige sykdommer, men det er også med på å bestemme hvor stort overskudd man får i løpet av en dag.

 

Livsstilens påvirking på helsa og idrettsprestasjoner

Livsstilen er det som former hverdagen vår, og er derfor en svært sentral faktor når det gjelder helsa og idrettsprestasjoner. Når det gjelder livsstilens påvirkning på helsa, så er den veldig viktig. Å være mye i aktivitet gjør at man holder seg slank. Dette minsker i samsvar med et bra kosthold risikoen for hjerte og kar sykdommer, og det forbedrer også den psykiske helsa. Man forbedrer også bevegelsesapparatet med å være mye i aktivitet. Dette gjør det lettere å utføre enkle ting i hverdagen. Hadde man kun vært inne å spilt på pc hele dagen ville man lagt på seg og man ville også fått et dårligere bevegelsesapparat. Når man snakker om livsstil så er faktisk venner også med på å forbedre helsa. Er man f eks. syk så kan venner være til stor hjelp for hvordan man takler sykdommen. Å ha en dårlig livsstil kan føre til at man får forskjellige livsstilssykdommer. Slike sykdommer kan forekomme om man f. eks røyker og snuser. Disse to tingene er noe som har med livsstilen til en person å gjøre, og kan føre til farlige sykdommer som KOLS, kreft, hjertesykdommer og kronisk bronkitt. En annen ting kan være stress i hverdagen.  En livsstil i høyt tempo vil ofte gi ujevn døgnrytme og redusert søvnmengde, noe som vil kunne forsterke de stressrelaterte lidelsene. Slike lidelser kan være muskelspenninger som stiv nakke og rygg, redusert immunforsvar og økt fare for utbrenthet og psykiske lidelser.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Livsstilens påvirkning på idrettsprestasjoner er nesten like stor som på helsa. Å ha en bra livsstil som idrettsutøver er veldig viktig for å kunne prestere maksimalt og for å ha et så høyt som mulig overskudd. Dette overskuddet med energi er noe som i en påvirkning av livsstilen og kostholdet dannes når man ikke trener. Derfor er det svært viktig å ha en bra livsstil. De viktigste tingene man bør tenke på da er døgnrytmen, fysisk aktivitet, nikotin og stress. Å få nok søvn i løpet av en natt er veldig viktig og det er også viktig med en fast rutine for når man legger seg. Dette gjør at kroppen lager et større overskudd med mer energi, som man igjen kan få nytte av på idrettsarenaen. Om man som idrettsutøver snuser eller røyker vil det ha en stor påvirkning på prestasjonene. Nikotinet i snus og røyk gjør nemlig slik at hemoglobinet i blodet vårt transporterer mindre oksygen til muskelcellene. Dette fører til dårligere maks O2 opptak og vil gå ut over prestasjonene. Hvordan den fysiske aktiviteten er i løpet av en dag uten om trening betyr mye for prestasjonene på banen. Er man f. eks mye i aktivitet i løpet av en dag vil man bruke opp mye av den energien man har bruk for i løpet av en treningsøkt eller konkurranse. Er man derimot for lite i aktivitet vil man få et dårligere bevegelsesapparat som vil føre til dårligere prestasjoner. Så det er viktig å finne en slags balanse her

 

Viktig å være bevisst

Å være bevisst på hva man spiser og hvordan livsstil man har er svært viktig. Disse to faktorene er noe som påvirker både helsa og idrettsprestasjonene. Om man vet hvor stor betydning det har å ha en bra livsstil og et bra kosthold, så mener jeg man bør gjøre seg noen tanker rundt dette. Føler man at man ikke har en god nok livsstil, eller et godt nok kosthold så er den eneste tingen man kan gjøre å forbedre dette. Og ikke er det store tiltak som trenger å gjøres for å endre på en dårlig livsstil eller et dårlig kosthold. Med riktig innstilling og motivasjon er det alltid mulig for alle mennesker å forbedre disse to svært viktige tingene. Hva som kreves for å ha en bra livsstil og et bra kosthold skal jeg komme tilbake til i del 2 av denne fordypningsoppgaven.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Del 2

Å ha en bra livsstil og et bra kosthold krever en del, men likevel ikke så mye at en hver person ikke kan forbedre det om nødvendig. Hva som krever for å forbedre det kommer ann på hvor man ligger fra før av, når det gjelder å ha en bra livsstil og et bra kosthold. Konkret hva som kreves skal jeg gå igjennom i denne delen av fordypningsoppgaven. Jeg skal fortelle hvordan man bør spise, hva man bør spise, og hva som kreves for å kunne si at man har en bra livsstil. Jeg skal i tillegg til dette komme med et menyforslag til hvordan man bør spise for å ha et sundt kosthold.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Kostsirkelen

Vi kan dele matvarene i kostsirkelen inn i fem grupper:

- Melk og melkeprodukter

- Egg, kjøtt og fisk

- Korn og kornprodukter

- Poteter, grønnsaker, frukt og bær

- Fett

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Kostsirkelen er et nyttig hjelpemiddel når man skal planlegge og vurdere om et kosthold er bra for helsa. I kostsirkelen er matvarene våre delt inn i fem hovedgrupper med ulik størrelse. Man bør spise mest fra de store gruppene som er farget med grønt, og minst fra de små røde gruppene. Med å se på kostsirkelen og følge rådene den gir, vil det sikre den viktige tilførselen av vitaminer, mineraler, sporstoffer, proteiner, kalsium, fett og karbohydrater.

Kilder

- http://files.itslearning.com/data/214/588/mat/mat/Matnyttig/Kostsirkelen.htm

 

Måltidene

For å få et bra overskudd som en følge av et bra kosthold er det viktig å fordele måltidene jevnt over en dag. Gjør man det så blir det lettere for kroppen å ta opp energi fra maten vi spiser, og kroppen vil også kunne utnytte næringsstoffene bedre. Ofte kan der være vanskelig å vite hvilke matvarer man skal velge ut av det store utvalget vi har her i Norge. Hva man bør spise varierer jo selvfølgelig fra måltid til måltid, men felles for dem alle er at man bør spise produkter som har et stort næringsinnhold. Når det gjelder mengden av mat til hvert måltid, så er det viktig at det ikke blir for mye. Ved å legge opp maten i passende mengder får man automatisk i seg de energigivende næringsstoffene i riktige mengder.

For en gjennomsnittlig person er det viktig at man i løpet av en dag har 4 måltider, i tillegg til mellommåltider. Nedenfor er et forslag til en daglig kost som sikrer et tilfredsstillende inntak av alle de viktige næringsstoffene.

 

Frokost, lunsj og kveldsmat

- Havregrøt med frukt eller syltetøy og melk til

- Kornblanding med frukt eller syltetøy og melk eller yoghurt ti

- Tykke skiver grovt brød med pålegg og melk til

 

Middag

- 1/3 med fisk, fjærfe eller kjøtt

- 1/3 med grønnsaker eller salat

- 1/3 med poteter, ris eller pasta

 

Mellommåltider

- Frisk frukt og grønnsaker

- Yoghurt med kornblanding

- Brød eller knekkebrød med ost eller syltetøy

- Tørket frukt, nøtter eller kjeks

 

Kilder

- Treningslære, Gyldendal 2006

 

Væsketilførsel

En normal menneskekropp består av ca. 50 – 65 % vann. Å ha et godt inntak av væske og å holde væskebalansen jevn er veldig viktig for alle. Forstyrres væskebalansen av en eller annen grunn, kan det påvirke både det fysiske og det psykiske. Man vil mest sannsynlig orke mindre og man vil få vansker med å konsentrere seg skikkelig. Derfor er det veldig viktig å være bevisst på det individuelle væskebehovet og å passe på at man drikker deretter. Vi mister vann fra kroppen jevnlig gjennom hele døgnet, og da er det viktig å erstatte dette vannet. Et normalt menneske trenger rundt 2,5 liter vann om dagen for å opprettholde væskebalansen. For å få i seg denne væsken er det ikke lurt å drikke store mengder om gangen, men heller drikke lite og jevnt utover dagen. Hovedårsakene til at væske er såpas viktig for kroppen er at man skal transportere næringsstoffer til cellene og frakte avfallsstoffer fra cellene. I tillegg til dette løser det opp stoffer av ulike slag og det regulerer kroppstemperaturen.

 

Kilder

- Overskudd, Cerealia 2000

 

De forskjellige næringsstoffene

Å få i seg rikelig med energigivende næringsstoffer fra kostholdet er veldig viktig. Jeg skal nå sette opp en liste med alle disse næringsstoffene, og jeg skal også forklare hvor mye man bør spise av dem i løpet av en dag og hva man bør spise for å få i seg disse stoffene.

 

Karbohydrater

For å få i seg karbohydrater er det viktig at kostholdet inneholder pasta, potet, ris og brød. Karbohydrater er faktisk det stoffet som kroppen raskest klarer å ta opp å omdanne til energi. Og det er det stoffet som gir oss mest energi. Det anbefales at 60 - 65 % av energien vi tar inn bør vi få fra karbohydrater. Noe som vil si at det burde være et vesentlig produkt å spise mye av i løpet av en dag. Maten vi spiser, inneholder flere typer karbohydrater. Noen karbohydrater er svært nyttige, mens andre kan skade. De som er svært nyttige er polysakkarider som er stivelse og kostfiber. De som kan skade er disakkarider som er sukker.

 

Proteiner

Proteiner har som hovedoppgave i kroppen å bygge opp celler og fornye kroppens proteiner, blant annet hormoner og enzymer. Proteiner brukes som energikilde hele tiden, men i svært små mengder. Når karbohydratene tar slutt, øker forbruket av proteiner, noe som kan skje om man spiser for lite. Siden proteiner har livsviktige funksjoner, bør de tilføres daglig. Å  spise variert mat, vil vanligvis føre til at man får i seg nok proteiner. Det anbefales at 12-15 % av energien vi tar opp bør komme fra proteiner og produkter som er svært rike på dette viktige næringsstoffet er f. eks kjøtt, fisk, egg, kornvarer, belgvekster og meieriprodukter.

 

Fett

Mange folk tror at fett bare er et unødvendig onde som gjør at man legger på seg. Men slik er det slettes ikke. Fett har mange viktige funksjoner, framfor alt er det en viktig energikilde. Det meste av fettet du spiser bruker kroppen som energi, enten direkte eller som energireserve. Dessuten så er det gjennom fett i maten at man får i seg livsnødvendige fettsyrer og vitaminer. Fett har som hovedoppgave i kroppen å være en del av alle membraner, spesielt viktig i essensielle fettsyrer for nervesystemet. Fett gir også energi og det læser vitaminene A, D, E og K. Ting man bør ha med i kostholdet sitt for å få i seg tilstrekkelig av dette energigivende næringsstoffet er kjøttprodukter, margarin eller planteoljer, meieriprodukter og fet fisk. Det anbefales at 25 – 30 % av energien vi tar opp kommer fra fett. Dette fettet bør være umettet fett og ikke mettet fett. Grunnen til dette er at mettet fett som man får fra sjokolade, fast margarin, kaker osv, kan være helseskadelig for kroppen. Det øker mengden av kolesterol i blodet og dermed øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

 

Kilder

- Vi samarbeider om helse på jobben, Gyldendal 2006

 

Vitaminer og mineraler

Vitaminer og mineraler er veldig viktig for kroppen selv om man bare trenger små mengder. Vitaminene og mineralene passer på at maten omdannes til energi og de hjelper også med å holde deg frisk som en følge av et forbedret immunforsvar. Vitaminer motvirker infeksjoner og er veldig nødvendig blant annet for at blodet skal kunne koagulere. Mineraler forsterker skjelettet og tennene i tillegg til at de har den viktige oppgaven å transportere syre i blodet. Kroppen trenger vitaminer og mineraler så å si hver eneste dag. Det gir ikke energi, men det har som sagt nødvendige funksjoner. Å ha et variert kosthold vil gjøre det enklere å få tilstrekkelig med vitaminer og mineraler. Matvarene som man får mest vitaminer og mineraler fra er frukt, bær og grønnsaker som blåbær, gullerot og kiwi.

 

Kilder

- Vi samarbeider om helse på jobben, Gyldendal 2006

 

Kosttilskudd

Klarer man ikke å få i seg tilstrekkelig med vitaminer og mineraler gjennom kostholdet, kan det være lurt å ta kosttilskudd. Det finnes i dag et stort utvalg av produkter som kan gi deg de viktigste vitaminer og mineraler. Slike produkter kan f. eks være C-vitaminer, Omega3, Jerntilskudd, Betakaroten og Blåbærekstrakt. Å ta kosttilskudd er ikke den beste løsningen for å få i seg tilstrekkelig med vitaminer og mineraler. Dette bør egentlig kun komme inn i kroppen gjennom maten vi spiser. Kosttilskudd kan også inneholde andre farlige stoffer som kroppen ikke har godt av.

"Kosttilskudd betegner primært produkter som i flytende eller fast form (ofte tabletter/kapsler) kan tilføre kroppen, som oftest vitaminer og mineraler.

 

Vitaminer er organiske forbindelser som kroppen trenger i stoffskifteprosessene. Vitaminene må i hovedsak tilføres utenfra fordi kroppen bare produsere et fåtall selv. Blant dem som kroppen kan produsere selv er B3 (Niacin), D og K."

(http://no.wikipedia.org/wiki/Kosttilskudd )

Kilder

- http://no.wikipedia.org/wiki/Kosttilskudd

 

Søvn

Når det gjelder livsstilen og hva som kreves for at den skal være bra, så er søvn en sentral faktor. Alle mennesker trenger søvn for å fungere i hverdagen, og for å ha en bra helse. Når man sover om natten kan hjernen bearbeide inntrykk og opplevelser slik at man "0-stilles" for en ny dag. Noe som er veldig viktig for å ha et bra overskudd. Å sove for lite kan føre til litt forskjellige ting. Man kan f. eks bli sur og grinete. I tillegg til dette vil man få nedsatt energinivå og man vil føle seg uopplagt.  Dette nedsetter arbeidsevnen og produktiviteten. Ulykker i hjem og på arbeid er det man er mest redd for hos personer som har sovet for lite. Hvor mye søvn man trenger varierer selvfølgelig fra person til person. Man sier at mellom 6 og 9 timer ofte er normalt hos et gjennomsnittsmenneske. Det som er viktig når det gjelder søvn er at man har en bra døgnrytme, i tillegg til at man får nok søvn. Å legge seg til samme tidspunkt hver dag og unngå å ligge lenge våken i senga før man sovner er veldig bra.

 

Kilder

- http://www.apotek1.no/raadogtjenester/aktuelt/sovn-og-sovnproblemer/faar-du-nok-sovn

 

Miljø

Om livsstilen til en person er bra eller ikke, påvirker mye av hvilket miljø man er i. Hvordan miljø man havner i er som regel helt tilfeldig, men kan påvirkes av hvordan familie og venner er. For å ta et eksempel på et miljø som er med på å forbedre din livsstil så er det idrettsmiljøet. Havner man i et slikt miljø er man nesten garantert å ha en brukbar eller bra livsstil. I et idrettsmiljø er man mye i aktivitet og det er som regel et stort fokus på å spise riktig mat. I tillegg til dette er det som oftest gode holdninger i slike miljø.

 

Et miljø som ikke har en veldig bra innvirkning på livsstilen er bandmiljøet. Skal for all del ikke generalisere her, men som oftest så er ikke bandmiljøer veldig bra for livsstilen. Det finnes så klart forskjellige band som ikke har en dårlig livsstil. Men som regel i bandmiljøer så er det som sagt en ganske dårlig livsstil. Grunnen til dette er at det ofte er innblandet mye alkohol, rusmidler og tobakk. Dette har lenge vert et statussymbol for bandmiljø og vil mest sannsynlig alltid være det. Er man i et band blir det også mye reising og sene kvelder. Dette vil påvirke energinivået i samsvar med et dårlig kosthold og dårlige vaner til tobakk, rusmidler og alkohol.

 

Fysisk Aktivitet

Å være i regelmessig fysisk aktivitet er noe som påvirker livsstilen på en positiv måte. Å være i fysisk aktivitet er veldig viktig fordi det fører til endringer av mange kroppsfunksjoner som har en direkte helsemessig betydning. Den største helsegevinsten fysisk aktivitet gir er vel kanskje at det holder deg slank og risikoen for hjerte- og karsykdommer vil som en følge av det minskes. Bevegelsesapparatet vil bli bedre og kroppen vil derfor kunne utføre enkle ting i hverdagen på en lettere måte. Å være i fysisk aktivitet er faktisk såpas viktig at det anbefales at man skal være i aktivitet i minst 30 minutter hver eneste dag i løpet av en uke. Enten om det er med høy eller lav intensitet. Grunnen til dette er som sagt alle kroppsfunksjonene som endres.

Fysisk aktivitet defineres som «all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå». [1] I dette inngår mange termer knyttet til fysisk utfoldelse, for eksempel idrett, mosjon, friluftsliv, lek, trening, trim, kroppsøvning og fysisk fostring. m.fl.

(http://no.wikipedia.org/wiki/Fysisk_aktivitet)

Stresskontroll

En travel hverdag med mye stress kan virke negativt inn på livsstilen og helsa. Derfor er det svært viktig å prøve å kontrollere stresset, men også være bevisst på at stress kan ha en negativ innvirkning på deg. I en stresset hverdag tar man kanskje et glass eller en røyk for å roe seg, eller man velger lettvinte løsninger når det gjelder hva man spiser. Stress virker i tillegg negativt inn på forskjellige kroppsfunksjoner. For eksempel blodtrykket og fordøyelsen. Det kan også øke risikoen for belastningsskader og psykiske lidelser. For å kontrollere at man ikke stresser for mye kan det være veldig lurt å sette seg ned av og til å puste dypt inn. Mens man gjør dette kan det også være lurt å tenke på positive tanker i stedet for ting som bekymrer og stresser deg.

Stress betegner en belastende fysisk eller psykisk tilstand. Kortvarig stress kan være nyttig, mens langvarig stress kan medføre risiko for livstruende sykdommer. Det henger særlig sammen med utskillelsen av adrenalin og kortisol. Det er dokumenteret at langvarig stress kan forårsaker helseproblemer, slik som å skade hjertet og kretsløpet, og det øker risikoen for alvorlige infeksjonssykdommer og kreft. Det er også funnet sammenheng mellom stress/stressfett og f.eks. benskjørhet og diabetes.

(http://no.wikipedia.org/wiki/Stress)

Del 3

Det finnes mange forskjellige typer idretter, og kostholdet som kreves i de ulike idrettene vil variere noe avhengig av de egenskapene idretten stiller krav til. Men forskjellene er ikke større enn at vi kan finne fram til noen generelle retningslinjer for hva som er et godt kosthold for en idrettsutøver. Det er nemlig veldig viktig med et godt kosthold for en hver idrettsutøver. Grunnen til dette er at kroppen bruker mye næringsstoffer under aktivitet som vi tar opp igjennom maten vi spise. Kostholdet er også med å hjelpe på restitusjonen etter en trening eller konkurranse.

 

Energi

Den aller viktigste faktoren når det gjelder kostholdet for en idrettsutøver er at man får energien fra maten til å kunne være i fysisk aktivitet. Kroppen er som en maskin. Den må ha brensel for å fungere. Ikke bare når man er i aktivitet, men faktisk hele tiden for å holde de kjemiske prosessene i kroppen i gang. Det man spiser består av vann, karbohydrater, proteiner, fett og mineraler. Når man har spist, brytes karbohydrater, proteiner og fett ned til sine minste bestanddeler og gir deg energi. Når man trener eller konkurrerer, øker behovet for energi. Om man vil ha maksimalt utbytte av treningen, er det viktig å tilføre tilstrekkelig med energi gjennom kostholdet. Mennesket får i seg energi fra tre hovedkilder som er karbohydrater, proteiner og fett. Men den aller viktigste energikilden er karbohydrater som bør være en stor del av en idrettutøvers kosthold.

 

Glukose

Kroppen er fantastisk. Den gjør alt for å omdanne mat til energi på best mulig måte. Etter man har spist de viktige karbohydratene, brytes de ned til glukose for siden å transporteres via blodet ut i kroppen. Når glukosen er tatt opp av blodet, kalles den blodsukker. Det blodsukkeret som ikke brukes direkte som brensel, lagres som glykogen i muskler og lever. Og det er derfor dette er veldig viktig for en idrettsutøver. Nemlig fordi det er dette glykogenet i muskelcellene som gjør at vi kan være i fysisk aktivitet og bevege musklene våre. En annen ting som er viktig med tanke på glykogen er at man bør holde et jevnt nivå på blodsukkeret. Det som kontrollerer blodsukkeret er hormoner insulin som vi får gjennom å ha et sundt og variert kosthold. Holder man ikke blodsukkeret jevnt, vil kroppen bruke mye unødvendig energi på å stabilisere det.

 

Kilder

- http://no.wikipedia.org/wiki/Glykogen

 

Slik bør man spise i forhold til trening og konkurranse

Gode prestasjoner oppnår man ved å få i seg like mye energi som man mister, uansett hvilken idrett det gjelder. Det er også viktig at alle måltidene er fordelt jevnt utover dagen. Det gjør det lettere for kroppen å ta opp energi og utnytte næringsstoffene. Jeg skal nå forklare hvordan man bør spise om man er en aktiv idrettsutøver

 

De kravene som stillet til et riktig kosthold for en idrettsutøver er at kostholdet er balansert og at det dekker energibehovet. Det bør også være rikt på karbohydrater og proteiner. For å oppnå dette er det viktig at man spiser nok mat, helst 4 hovedmåltider om dagen, men også 2 mellommåltider per dag. At man spiser riktig er veldig viktig for utfallet av dine egne prestasjoner. For å dekke inntaket av karbohydrater som er veldig viktig, så er det lurt å spise to måltider om dagen som inneholder brødmat eller kornblanding. Det er også lurt og drikke melk/ yoghurt eller juice til disse måltidene som inneholder brød eller korn. For å ha et balansert kosthold er det også viktig å ha et bra væskeinntak. Å drikke ca 3 dl hver tredje time kan da være lurt, og det er også viktig å ha et godt væskeinntak under en treningsøkt. Etter en trening er det viktig å få i seg energirik mat som inneholder karbohydrater så fort som mulig for å starte restitusjonen. Noen gode eksempler på det er banan eller annen frukt, yoghurt, sjokolademelk eller brød med pålegg. For å oppsummere dette kan man si at maten man spiser i løpet av en dag bør inneholde brød/korn, frukt og grønt, kjøtt(helst hvitt kjøtt) og melkeprodukter.

 

Man bør ikke spise et kraftig måltid rett før en treningsøkt. Dette kan føre til at prestasjonsevnen blir betydelig dårligere. Det aller beste er å spise 2-3 timer før treningen, og da gjerne karbohydratrik mat. Har man en treningsøkt tidlig på morgenen, kan man starte dagen noe enkelt som for eksempel frukt eller en brødskive. Selve frokosten kan man spise etter treningsøkten. Resten av måltidene i løpet av dagen burde man spise i intervaller på 4-5 timer. Man bør gjerne spise frukt, nøtter eller andre ting som mellommåltider. Når det gjelder maten man spiser samme dag som konkurranse, så bør man spise et stivelsesrikt måltid 3-4 timer før konkurransen, i tillegg til et mellommåltid bestående av hvitt brød, en banan eller eplejuice. Noen gode matvarer som er med på å øke prestasjonsevnen og som skaper en bedre restitusjon er YT som Tine har laget i samarbeid med Olympiatoppen

 

Kilder

- Treningslære, Gyldendal 2006

 

Del 4

«Noen utøvere 'velger' en spiseforstyrrelse eller higer etter en diagnose. Dette er utøvere som ikke lenger makter presset, som er lei idretten sin...» ( Idrett og spiseforstyrrelser, Jorunn Sungt - Borgen 2000)

 

Sitatet ovenfor er starten på en avisartikkel skrevet i dagbladet lørdag den 19. August 2000 av Jorunn Sungot - Borgen. I denne avisartikkelen tar hun for seg et farlig og ganske økende problem innenfor idretten. Nemlig spiseforstyrrelser. Jeg skal nå i denne delen av fordypningsopppgaven ta for meg dette problemet. Og jeg skal ta utgangspunkt i denne avisartikkelen om idrett og spiseforstyrrelser. Grunnen til at jeg har valgt å ta med spiseforstyrrelser i min oppgave, er fordi det har store relasjoner til både kosthold, helsa,  livsstilen og idrett som jeg spesielt skal ta for meg.

 

Spiseforstyrrelser generelt

Spiseforstyrrelser er et problem som flere og flere sliter med i dagens samfunn. Man kan si at når tanker i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten, har man en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser er rett og slett psykiske lidelser. Den som har en spiseforstyrrelse har ikke bare vansker med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser. Å være spiseforstyrret betyr å være overopptatt av kropp, vekt og utseende. Dette er noe som kan styre svært mye av livet og hemme daglig fungering. Atferden som følger med spiseforstyrrelser, betyr belastninger på kroppen. Dette er belastninger som i seg selv kan skape behandlingstrengende kroppslige tilstander.

"Spiseforstyrrelser er et samlebegrep for flere tilstander eller lidelser med beslektede karakteristika. De mest kjente spiseforstyrrelsene er anoreksi (Anorexsia Nervosa) og bulimi(Bulimia Nervosa). Man kjenner til at spiseforstyrrelser har eksistert i mange hundre år, og i forskjellige kulturer."

(http://no.wikipedia.org/wiki/Spiseforstyrrelse)

Spiseforstyrrelser i norsk idrett

’’Unge kvinner og menn utsettes i dag for et press i forhold til det å ha en spesiell kroppsform og størrelse. Mange opplever følelsen av å være en presentasjonskropp.

Den ideelle kroppsform er i dag slank og veltrent.’’(Idrett og spiseforstyrrelser, Jorunn Sundgot - Borgen 2000)

 

Som Jorunn Sundgot sier i artikkelen sin, utsettes norske idrettsutøvere for et stort press. Dette presset kan komme fra spesielle regler om hvor mye man må veie. Dette presset kan komme fra treneren, og det kan komme fra media. Flere og flere utøvere settes i søkelys i media om de kanskje er litt overvektig. Mange føler også et stort press fordi de føler de er et stort forbilde for mange, og derfor bør de ha en ”idealkropp”. Dette problemet innenfor idretten rammer for det meste jenter. Grunnen til dette kan være at det settes et større fokus i media på hvordan en kvinnekropp bør se ut i forhold til en mannekropp. Spiseforstyrrelser har med jevne mellomrom blitt trukket frem i media, og gjerne koplet til idretten, slik at mange oppfatter dette problemområdet som direkte idrettsrelatert. Spiseforstyrrelser er imidlertid et problem i samfunnet som helhet, men synliggjøres spesielt i idretten pga. dens sterke eksponering.

 

Det var ikke før på 80-tallet at spiseforstyrrelser ble et tema i den norske idretten. Dette skjedde da en av de beste turnjentene i Norge døde som en følge av anoreksi. Konsekvensene av denne tragedien førte til at det ble mye større debatt rundt dette temaet, og det ble utgitt en folder som fortalte om anoreksi.  Etter hvert som det ble et mer relevant tema innenfor idretten, sto flere utøvere fram å innrømte at de hadde en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser var likevel et lite debattert tema både i samfunnet generelt og i idretten spesielt. Det har imidlertid vært lagt ned et godt forskningsarbeid for å kartlegge omfang, kon sekvenser og årsak på 90-tallet.

 

Av egne erfaringer innenfor idretten har jeg ikke veldig mye å by på. Min idrett som er fotball er ikke den idretten som er størst utsatt for spiseforstyrrelser. Men likevel kan man merke et slags press. Selv om det er lite så er det der. Er man en aktiv idrettsutøver vet man konstant at kosthold er viktig. Grunnen til dette er at om man trener mye og ofte, er det viktig å ha et kosthold som kan gjenoppbygge energilagrene. De fleste klarer å balansere kostholdet sitt slik at det har en positiv innvirkning på helse og idretten. Men dessverre er det noen som lar det med kosthold og fokus på kropp føre til en alvorlig spiseforstyrrelse. En norsk idrettsutøver med navn Marthe Katrine Myhre er et eksempel på hvor dårlig det egentlig kan gå om man får en alvorlig spiseforstyrrelse. Jeg skal nå fortelle litt mer om hennes historie og hvordan hun har taklet spiseforstyrrelsen sin.

 

Kilder: http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1059187

 

Eksempel fra idretten (Marthe Katrine Myhre)

Marthe har I sju år levd med alvorlige spiseforstyrrelser og veide på sitt sykeste 30 kilo. Hun legger ikke skjul på at det har vært beinhardt og tungt. Gjøvik jenta sto fram i Tv2sporten om sin alvorlige sykdom for 4 år siden og støtten i etterkant har vært veldig betydelig. Hun sier til Tv2 at hun har fått veldig gode tilbakemeldinger fra alle i skimiljøet, noe som har hjulpet henne mye på veien fra den alvorlige spiseforstyrrelsen. Hun forklarer at spiseforstyrrelsen som et rent helvette. Hverdagen hennes dreide seg nesten kun om mat og om hvordan hun kunne lure andre til å tro at hun egentlig spiste tilstrekkelig med mat.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Det begynte helt uskyldig med en ski venninne som veide litt mindre enn henne. Hun tenkte at hun kanskje skulle ta av seg noen kilo selv om hun egentlig viste at hun absolutt ikke trengte det. Hun tenkte at hun kanskje ville gå enda fortere på ski da. Etter det utviklet det seg til at hun kuttet ut mange måltider i løpet av dagen og hun trente faktisk enda mer. På det verste ble det til at jenta ikke spiste noe som helst i løpet av dagen. Til slutt gikk det galt, men først etter det tredje sykehusoppholdet innrømmet hun ovenfor seg selv at hun var alvorlig syk. Marthe mener at når man har en slik alvorlig spiseforstyrrelse blir man blind på seg selv. Det er kanskje det som er det farligste med denne sykdommen. Nemlig at man ikke innser selv at man faktisk har en spiseforstyrrelse.

 

Kampen for å reise eg igjen etter denne sykdommen var svært har og lang for Marthe. Etter hun ble ganske frisk har det vært en del tilbakefall. Men nå etter syv års kamp mot seg selv er hun tilbake i langrennssporet. Hun er likevel ikke helt trygg på at hun er ferdig med spiseforstyrrelsen. Årsaken til dette mener hun er alle de tilbakefallene hun har opplevd etter hun ble erklært frisk. Denne spiseforstyrrelsen er noe som vil følge henne resten av livet på en eller annen måte.

 

Marthe er et godt eksempel på hvordan et høyt press på resultater kan føre til en alvorlig spiseforstyrrelse. Hun er klart ikke den eneste jenta i norsk idrett som har slitt med dette, og hun mener selv at det bør gjøres mye mer for å forhindre dette problemet. Hva man bør gjøre, og hvordan man bør gjøre det skal jeg komme nærmere inn på senere i denne delen av oppgaven.

 

Kilder:

http://www.tv2sporten.no/ovrig/veide-30-kilo-klar-for-norge-2444014.html

http://www.nettavisen.no/sport/vinter/article1507699.ece

 

Undersøkelse

28 prosent av kvinnelige landslags-utøvere i norsk idrett lider av spiseforstyrrelser. Det er en økning på 40 prosent i løpet av det siste tiåret.Det viser en undersøkelse av over 600 landslagsutøvere mellom 13 og 39 år i alle idretter, utført av stipendiat ved idrettshøyskolen, Monica Klungland Tortsveit.

 

Langrenn er en av de idrettene det er gjort et veldig godt arbeid for å forhindre spiseforstyrrelser, men så slappet de av og dermed kom problemene tilbake., Jorunn Sundgot Borgen som har skrevet artikkelen jeg tar utgangspunkt i, gjorde undersøkelsen for ti år siden, og hun er ikke overrasket over utviklingen. ’’Jeg hadde selvfølgelig håpet at forekomsten hadde vært lavere, men når jeg ser hva som foregår i forskjellige miljøer er jeg ikke overrasket’’, sier Sundgot Borgen til NRK.

Kilder:

http://www.nrk.no/sport/4361115.html

 

Hva kan man gjøre får å forhindre dette problemet

Nøyaktig hva som må til får å forhindre spiseforstyrrelser i norsk idrett er ikke lett å si. Men det som er sikkert er at det bør gjøres drastiske tiltak ettersom dette er blitt til et alvorlig problem. Selv mener jeg at det bør gjøres gjennom informasjons- og holdningsarbeid samt gjennom påvirkning av internasjonale krav og bedømningskriterier. Å redusere forekomsten av spiseforstyrrelser i idretten er nå blitt til noe veldig viktig. Dette sier Sundgot Borgen i artikkelen sin i dagbladet. I tillegg til god kartlegging og informasjon om dette er det også viktig å redusere presset på utøverne. Det er tross alt dette som fører til spiseforstyrrelser.

 

Press fra trener

Som trener er man en viktig person i utøverens liv. For enkelte er det man sier det eneste riktige. Det dreier seg ikke alltid om direkte meldinger, det kan like gjerne være bekreftelse de har søkt fra treneren. En utøver med lav selvfølelse vil kunne tolke svaret eller hentydning i en helt annen retning enn en som har høy grad av selvfølelse. En trener bør derfor unngå så vel positive som negative kommentarer om utøveres vekt og kropp. Man bør heller uttrykke seg i forhold til prestasjon, styrke, hurtighet osv.

 

Hva bør en trener se etter

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Kilde: http://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:OuPe97eDmkIJ:www.sunnjenteidrett.no/
SiteCollectionImages/Informasjonsmateriell/
Idrett_og_spiseforstyrrelser%255B1%255D.pdf+spiseforstyrrelser+i+idrett+pdf&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=
ADGEESigxyWzPzx5qKSMvoU3yTrVwZNRWrmnVp9rPuDr3uTcc 97Ezi6O0YoF6zY_uKrNWtSdSKdAnznxfmlAP-0V6vDbk9Wyq3ZixaiWNwXaIm2p8aeP83xmAHLB25cSP3XWsU7cYpA12v&sig=
AHIEtbTbH1X44snDNQ4jo3_9a9DENn_rag

 

Stress og traumatiske forhold

Store livsforandringer eller livskriser kan øke risikoen for å utvikle spiseforstyrrelser. Disse endringene kan gi følelsen av å miste kontroll. For noen kan det å oppleve å ha kontroll over noe, for eksempel mat og vekt, gjøre det følelsesmessig lettere å takle de andre forandringene i livet. En skade eller et lengre sykdomsavbrekk kan for en idrettsutøver oppleves som et stort traume. Som trener bør man derfor være spesielt oppmerksom i slike tilfeller. I samarbeid kan man utarbeide et alternativt opplegg. Det er viktig å vise at man bryr seg og inkluderer utøveren i laget evt med andre oppgaver.

 

Prosjekt for forebygging

Et nytt prosjekt, "Idrett, helse, kropp og prestasjon", er satt i gang på Senter for idrettskadeforskning ved Norges idrettshøgskole, med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet og Olympiatoppen. Hensikten er å se om det er mulig å forebygge spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere.

 

Prosjektet går over tre år og har en samlet kostnadsramme på 2,7 mill. kr. Olympiatoppen bidrar med kr. 500.000 årlig.

 

Øvrige midler kommer fra Kulturdepartementet, som har tatt et initiativ til å utvide forskningen ved Senter for idrettsskadeforskning, hvor fokus til nå primært har vært på forebygging av idrettsskader. Hensikten er å se om det er mulig å forebygge spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere.

 

http://www.nih.no/templates/page____5414.aspx

 

Del 5

Tekstene som jeg har tatt for meg er informative sakprosatekster fra boka Treningslære. Disse tekstene har som formål å informere leseren av boken med forskjellige faktastoff. Dette gjør forfatteren med å vise til statistikker og generelle faktakunnskaper. Tekstene er skrevet på en sånn måte at leseren skal lære noe ut av å lese innholdet. Boka hvor disse tekstene står i er en lærerbok som er beregnet for elever som har faget treningslære på skolen. Og det er nettopp det formålet er. Å gi kunnskap til elever som leser boken.

 

Å lese denne boken uten å være en elev som har dette faget tror jeg også er fult mulig. Det går sikkert ant å kjøpe boken, eller låne den fra et bibliotek. Selv om leseren da ikke er en elev så er likevel formålet akkurat det samme. Tekstene er informative og har som formål å informere leseren om faktastoff.

 

Jeg har i tillegg til sakprosatekstene i Treningslære tatt for meg en avisartikkel skrevet av Jorun Sundgot – Borgen. Dette er en informativ artikkel som har som formål å påvirke og informere leseren av teksten. Budskapet i artikkelen er at spiseforstyrrelser i norsk idrett er blitt et økende problem. I artikkelen snakker hun om hvordan det foresakes og hvordan det kan forebygges.

 

Konklusjon

Kosthold og livsstil har uten tvil en meget stor betydning for idrettsprestasjoner og for helsa. Som idrettsutøver så merker man dette svært godt på hvordan man er på treninger og på hvordan helsa er. For å oppnå at kostholdet og livsstilen skal ha en positiv påvirkning på idrettslige prestasjoner og helsa, er det viktig at man har et tilstrekkelig inntak av mat og drikke. Det er også viktig å ha en livsstil som tilsir at jeg danner ny energi og overskudd i stedet for å forbruke for mye av energien. Alt i alt kan man si at som idrettsutøver er det veldig viktig å ha fokus på et bra kosthold og en bra livsstil. Det forbedrer tross alt prestasjonsevnen og helsa, som er veldig viktig for å prestere maksimalt på både idrettsarenaen og i hverdagen.

 

For å ha et bra kosthold og en bra livsstil kreves det at man er bevisst på hva man spiser. Hva som krever for å forbedre det kommer ann på hvor man ligger fra før av, men uansett er det viktig at man får i seg alle de enrgigivende næringsstoffene. Å spise jevnlig i løpet av en dag er også svært viktig. For å ha en bra livsstil er det viktig å tenke på det med å få nok søvn. I tillegg til dette er det viktig med hvordan man takler stress og hvor mye man er i aktivitet i løper av en dag.

 

Som idrettsutøver er det viktig å ha et vedig sunt kosthold. Grunnen til dette er at kroppen trenger mye næringsstoffer, ettersom den er mye i aktivitet og krever forskjellige energigivende stoffer. Ikke bare trenger kroppen et sunt kosthold for å skape energi til fysisk arbeid, men den trenger også riktig mat for å kunne restituere. Så for å prestere maksimalt på treningsfeltet og i konkurranse er det å ha et sunt kosthold en vesentlig ting!

 

Om presset på en idrettsutøver påvirker kostholdet slik at nesten hele dagen går til å tenke på mat kan man lett få en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser er noe som er blitt et økende problem i dagens norske idrett. Flere og flere utøvere rammes av denne alvorlige sykdommen på grunn av det store presset man blir utsatt for som profesjonell idrettsutøver. Det er blitt en stor forbedring når det gjelder å forhindre spiseforstyrrelser innenfor idretten. Men idrettsnorge har fortsatt en lang vei å gå. Veien vil bli vanskelig og humpete, men det er likevel en vei det er viktig å gå om man vil forhindre dette problemet. At utøvere skal slite med en så alvorlig sykdom på grunn av press fra enten trener, medutøvere eller regler innenfor idretten er bare helt galt og det er viktig at det gjøres drastiske tiltak!

 

Litteraturliste

 

Stoff:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Livsstilssykdommer ( 24.09.2010)

- http://files.itslearning.com/data/214/588/mat/mat/Matnyttig/Kostsirkelen.htm ( 05. 10. 2010)

- Overskudd, Cerealia 2000, Viola adamsson, Katarina Hagstedt og Inga-Britt Öberg

- Vi samarbeider om helse på jobben, Gyldendal 2006, Agnes Brønstad, Nora Frydendal Hoem og Marit Volden

- Treningslære, Gyldendal 2006, Asbjørn Gjerset, Kjell Haugen, Per Holmstad og Rune Giske

- http://no.wikipedia.org/wiki/Kosttilskudd ( 10.10.2010)

- http://www.apotek1.no/raadogtjenester/aktuelt/sovn-og-sovnproblemer/faar-du-nok-sovn (15.11.2010)

- http://no.wikipedia.org/wiki/Fysisk_aktivitet (15.11.2010)

- http://no.wikipedia.org/wiki/Stress(15.11.2010)

- http://no.wikipedia.org/wiki/Glykogen(15.11.2010)

- http://no.wikipedia.org/wiki/Spiseforstyrrelse (08.12.2010)

- http://www.dagbladet.no/kultur/2000/08/19/215912.html (08.12.2010)

- http://www.nettavisen.no/sport/vinter/article1507699.ece(18.01.2011)

- http://www.tv2sporten.no/ovrig/veide-30-kilo-klar-for-norge-2444014.html(18.02.2011)

- http://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:OuPe97eDmkIJ:www.sunnjenteidrett.no/SiteCollectionImages/
Informasjonsmateriell/Idrett_og_spiseforstyrrelser%255B1%255D.pdf+spiseforstyrrelser+i+idrett+pdf&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=
ADGEESigxyWzPzx5qKSMvoU3yTrVwZNRWrmnVp9rPuDr3uT97Ezi6O0YoF6zY_uKrNWtSdSKdAnznxfmlAP-0V6vDbk9Wyq3ZixaiWNwXaIm2p8aeP83xm
AHLB25cSP3XWsU7cYpA12v&sig=AHIEtbTbH1X44snDNQ4jo3_9a9DENn_rag
(18.01.2011)

- http://www.nrk.no/sport/4361115.html(15.01.2011)

- Spiseforstyrrelser (Anne Røer 2005, Gyldendal) (17.01.2011)

- http://www.nih.no/templates/page____5414.aspx(18.01.2011)

 

Bilder:

- http://www.aal.kommune.no/alfiles/Servicetorg/Diversen%20utklipp/Fotball.bmp

- http://www.iform.no/images/artikkel/kosthold/kosthold-august07-4.jpg

- http://t0.gstatic.com/images?q=tbn:Gd5cZE3FZ4xu8M:http://http://www.nettavisen.no/imagecache/parameter/?upsizable=true&action=resize&width=690&height=-1&url=http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00564/usunn_mat_564131p.jpg&t=1

- https://www.tn.no/assets/bilder/artikler/bilder%20eple_artikkelvitamin.jpg

- http://www.iform.no/images/artikkel/kosthold/karbohydrater2.jpg

- http://bloggfiler.no/benniiha.blogg.no/images/388245-6-1269519721642.jpg

- http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00619/Sove_Sove_s_vn__619220p.jpg

- http://www.medisin.no/iStock_000002737763XSmall.jpg

- http://1.bp.blogspot.com/_kf36VFzIjRI/SRWr2HgFDpI/AAAAAAAAAFw/kFLvXsO0mQ4/s320/Kostsirkel.jpg

- http://www.iform.no/images/artikkel/kosthold/karbohydrater2.jpg

- http://www.iform.no/images/artikkel/kosthold/karbohydrater1.jpg

- http://www.iform.no/images/artikkel/kosthold/karbohydrater1.jpg

- http://www.presenta.no/storage/main/328_Vann_470x353.jpg

- http://www.bowlingen.no/cms/images/stories/hamburger.jpg

- http://www.foodsubs.com/Photos/egg.jpg

- http://www.treffpunktsovn.no/images/layout/snork.jpg?size=medium

- http://www.freakingnews.com/images/app_images/rocker.jpg

- http://www.islandcrisis.net/wp-content/uploads/2009/04/stress.jpg

- http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d4/Glykogen.svg

- http://www.fotball.no/ImageArchive/Documents/Kretser/Telemark/Bilder/
Bilder_960x549/635_363_TINE_yt_alle.jpg

- http://www.uiwp.uiuc.edu/porfolio_2008/erin_ludwick/BOOK.jpg

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish