Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Herbjørg WassmoSkriv ut Utskrift

Særemne i norsk om tre romaner skrevet av Herbjørg Wassmo. Hvordan påvirkes døtrene av mødrene i "Huset med den blinde glassveranda", "Dinas bok" og "Et glass melk takk"?

Bokmål - SæremneForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innholdsfortegnelse

- Forside

- Innholdsfortegnelse

- Innledning med problemstilling

- Faglitterært stoff

- Herbjørg Wassmo – litterære liv

- Sammendrag av Huset med den blinde glassveranda

- Sammendrag av Dinas bok

- Sammendrag av Et glass melk takk

- Drøftning av problemstillingen

- Oppsummering og erfaring med arbeidet

- Kilder

- Vedlegg

 

Innledning

Herbjørg Wassmo er forfatteren jeg har valgt til særoppgaven min. Huset med den blinde glassveranda, Dinas bok og Et glass melk takk, er de tre romanene jeg har lest.

 

Ønsket mitt er å fokusere på forholdet mellom mor og datter. Hvordan påvirkes døtrene av mødrene? Og hvilke konsekvenser gir dette i form av valgene de tar?

 

Problemstillingen min har jeg valgt på grunnlag av min egen erfaring både som datter og mor. Dette temaet finner jeg interessant og samtidlig urovekkende. Det at våre holdninger, bevisste og ubevisste valg som foreldre, kan påvirker våre egne barn så kraftig som i disse bøkene er et skremmende faktum. Akkurat derfor er det viktig og være bevisst sine handlinger. Mine tidligere erfaringer med Herbjørg Wassmo er at jeg har sett filmatiseringen av Dinas bokJeg er Dina. Dette er en ganske spesiell film som setter i gang tankekverna hos publikumet.

 

Særemne mitt bygges opp med en innledning og litt om Wassmos forfatterskap. Jeg har også skrevet ned noe faglitterært stoff. Videre har jeg lest tre bøker og skrevet et sammendrag av disse. Deretter tar jeg for meg drøftningsdelen, hvor jeg belyser problemstillingen jeg har valgt. Særemne mitt blir avsluttet med en kort oppsummering av oppfatningene jeg sitter igjen med, og mine erfaringer under arbeidet. Til slutt har jeg lagt ved kildene jeg har brukt, Wassmos bibliografi og hennes priser. Dette har vært en interessant men også strevsom prosess, men jeg føler jeg har endt opp med en god besvarelse. Det har vært mange tanker og frustrasjoner underveis, men jeg føler meg nå mer opplyst om temaet, og det er klart at jeg har lært mye.

 

Faglitterært stoff

Familien var det første kulturelle fellesskap, og den var først og fremst et resultat av at mannen ønsket jevnlig seksuell tilfredsstillelse - kjærligheten er altså grunnlaget for kulturen. "Men forholdet mellom kjærlighet og kultur mister i utviklingens løp sin entydighet." Kulturen legger etter hvert begrensninger på seksualdriftene: For det første ved at den stjeler libido; "hva mannen forbruker på kulturelle formål, tas fra kvinnen og seksuallivet." For det andre vil kulturen forsøke å regulere seksualadferd gjennom normer og regler - f.eks. vil den forby incest og menneskets naturlige biseksualitet, kreve trofasthet og engifte, og gi til kjenne at den "ikke aksepterer seksualiteten som en selvstendig lystkilde, men kun som en kilde til formering..." (Intermedia.uio.no Ariadne er utviklet ved Det humanetisk fakultet, Universitetet i Oslo. 16.02.2009.)

 

Denne teksten har utspring mot de tre romanene jeg har lest. I Huset med den blinde glassveranda blir Tora utsatt for incest av sin stefar. Videre i Et glass melk takk, utsettes Dorte for seksualiteten som en selvstendig lystkilde i form av enkelte menns egenrådighet og egoisme for egen tilfredsstillelse. Til slutt i romanen Dinas bok er det Dina selv som utnytter menn rundt seg som en selvstendig lystkilde. Alle tre romanene omhandler seksuelle overgrep. Felles for dem er også at jentenes mor ikke er en aktiv part i jentenes liv. Noe som preger dem i form av tilknytningsvansker senere i livet.

 

Freud har gjennom Ødipuskomplekset en mening om at i fasen 3-6 år er vi sterkt preget av seksuell tiltrekning mot den forelder av det motsatte kjønn. Noe som kommer klart frem hos Dina. Når mora dør, mister hun også sin far. Dina er da i denne fasen, og farens ignoranse for datteren viser seg i Dinas senere seksualaktivitet. Hun har særdeles sterk appetitt på menn, og er den kontrollerende parten i forholdet. Videre giftes hun med en eldre mann som muligens blir et substitutt for hennes manglende fars skikkelse i oppveksten.

 

Til tross for at Sigmund Freud er den mest refererte personen i psykologiens historie, og har viet et viktig bidrag, så har kunnskapen kommet videre. Det er nå svært få, om noen som nå tar Ødipuskomplekset på alvor. Det er heller ikke vanlig å tenke at menneskene primært er styrt av drifter, eller libido.

 

I dag jobbes det mer ut fra ”tilknytningsteorien” som den engelske psykoanalytikeren John Bowlby er kjent for. Det vil si barnets følelsesmessige forhold til foreldrene, og nødvendigheten av en trygg base. Forstyrrelser i denne perioden kan påvirke personlighetsutviklingen gjennom hele livet. Jeg ønsker å gi en kort oppsummering av tilknytningsteorien, da den er viktig for å forstå videre utvikling.

 

Teorien bygger på etiologisk kunnskap om at mennesker slik som andre pattedyr er forhåndsprogrammert til å være sosiale individer. De har dermed noen medfødte disposisjoner for å tiltrekke seg sosial kontakt, primært fra mor. Dette kalles tilknytningsatferd. Bowlby opererer med to typer tilknytningsatferd, signalatferd og tilnærmingsatferd. Eksempel på signalatferd er ansiktsuttrykk, smil, gråt, gester eller kroppsholdning. Eksempel på tilnærmingsatferd er krabbing og rulling. Tilknytningsatferdens funksjon er å øke sannsynligheten for at barnet skal få dekke sine behov for sosial kontakt. Atferden aktiveres av ubehag, slik som ensomhet, smerte, stress og engstelse. Avhengig av hvor stort barnets ubehag er, blir det minsket eller oppløst ved å høre mors stemme, kjenne fysisk kontakt eller bli løftet opp og holdt. Tilknytning kan forklares som en følelsesmessig tilpasning til omgivelsene. Den viktigste perioden for tilknytning til mor og far er de to første leveårene, men perioden fram til fire år er avgjørende for utvidet tilknytning.

 

Et barn som erfarer primært at sin tilknytningsatferd blir neglisjert, kan reagere med depresjon og sorg. Andre barn igjen kan oppleve at sin nære omsorgsgiver møter tilknytningsatferden deres med sinne og straff, dette kan medføre en negativ utvikling hvor hat og usikkerhet lett aktiveres også i relasjon med andre mennesker. Når barnets tilknytningsatferd er vellykket, det vil si at de blir møtt med omsorg, så skaper dette trygghet, glede og kjærlighet. Med andre ord et godt utgangspunkt for å utvikle gode og nære relasjoner senere i livet. (S.vonTetzcner 2001)

 

Her skriver jeg litt om Herbjørg Wassmo sitt litterære liv

Herbjørg Wassmo ble født 6. desember 1942 på Skogsøya i Øksnes i Vesterålen. Hun er en norsk forfatter, nå bosatt i Oslo. Romaner er først og fremst det hun er mest kjent for, selv om hun debuterte med diktsamlingen Vingeslag i 1976. I 1981 slo hun gjennom med romanen Huset med den blinde glassverandaen, som er første bind i trilogien om den incestutsatte tyskerungen Tora. De to resterende bøkene i triologien er: Det stumme rommet gitt ut i 1983 og Hudløs himmel gitt ut i 1986. Triologien om Dina, den egenrådige nordlandskvinnen, er Wassmos andre hovedverk. Disse tre bøkene er: Dinas bok fra 1989, Lykkens sønn fra 1992 og Karnas arv fra 1977. Hennes siste roman er Et glass melk takk. Boka omhandler et aktuelt tema, nemlig menneskehandel.

 

Wassmo var ikke et selvfølgelig forfatteremne. På skolen preget norsken hennes av mange grammatiske feil. Hun trosset dette problemet og utdannet seg som lærer på lærerskolen i Bodø, senere jobber hun som lærer i Finnmark. Det å skrive elsket hun, og hun drev mye med det på hobbybasis. Drømmen hennes var aldri å bli forfatter, men kunstner, fordi hun var svært kunstnerisk. Senere sa hun opp jobben og startet studiet ”litteraturvitenskap” ved universitetet i Tromsø. I dag har hun status som en av de mest leste nålevende forfattere i Norge.

 

Herbjørg Wassmo kan knyttes opp til flere litterære perioder, med kvinnelitteratur, etterkrigstid og realisme. (realistiske romaner fra 1800-tallet.) Skrivingen hennes preges av kvinnelige skikkelser, hun setter fokus på de vanskeligstilte i samfunnet. De svake var ofte kvinner, fattigfolk og barn i bøkene til Wassmo. Skrivemåten hennes gjør at leserne må tenke gjennom tingene selv, det er ingen klare svar å sitte igjen med etter endt bok, men mange spørsmål. Hun fronter dagsaktuelle temaer som, menneskehandel, prostitusjon, incest, tyskerunge og fattigdom.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Et sammendrag av Huset med den blinde glassveranda

Huset med den blinde glassveranda er en roman, utgitt i 1981. Herbjørg Wassmo beskriver en ung jente, som bor i et lite øysamfunn utenfor Bodø i Nord Norge på 1950 tallet, ”Været” blir plassen kalt. Vi møter tyskerungen Tora, som blir utsatt for fryktelige overgrep. Vi får et vindu inn i Toras vanskelige liv, hennes indre utvikling, skammen og smerten hun ikke slippes fri for. Boka viser hvordan vanskelighetene former Tora som menneske, og hvordan forholdet mellom mor og datter skapes av fortielse og frykt.

 

Tora bor sammen med sin mor Ingrid og en halvt handikappet stefar som heter Henrik. Familien bor i Tusenhjemmet, Tusenhjemmet er en sosialbolig for fattigfolk. Tora er en spinkel jente i starten av en vanskelig pubertetstid. Ingrid har i dette mannsdominerte samfunnet, tatt valg som følges av tragiske opptrinn. Hun forelsket seg i en tysker under andre verdenskrig og blir med barn. Sammen trosser de alle normer, de er forelsket og ønsker å leve et liv sammen. Når fødselen nærmer seg ønsker de å reise til Oslo, slik at Ingrid kunne føde hos noen venner av han. Senere, etter krigens slutt, skulle de flytte til Berlin som en liten lykkelig familie. Slik skulle det ikke gå, deres ”kronglete” reise mot lykken endte i Trondheim. Toras far ble drept før han fikk se sin datter. Slik forandret Ingrid sin livssituasjon seg fullstendig. Hun ble stigmatisert som ”tyskertøs” og hun eide ikke lenger renheten og rettigheten til å gifte seg av kjærlighet, men måtte ta til takke med en skadeskutt alkoholisert krigsveteran. Henrik, som fikk den ene skulderen ødelagt i krigen var passende mannfolkemne for ei tyskertøs. Han var en bitter mann, selv gav han ingen stor innsats for familielivet, annet enn farlighet og fortielse.

 

”Farligheten” er benevnelsen Tora bruker på smerten og fortvilelsen hun blir påført. Henrik ser ikke bare ned på sin kone, men hennes datter får også samme verdi. Konsekvensene av denne holdningen er skjebnesvanger for Tora. Dette gjør at Tora føler på skammen av sin egen eksistent. Øysamfunnet har aldri latt henne gjemme bort det faktum at hun er barn av en tysker, hun er en tyskerunge. Derfor blir det vanskelig for Tora og ikke grave seg ned i egen skyldfølelse. Hun er ikke ukjent med skyldfølelsen når det gjelder både mor og stefar. I Tusenhjemmet er det mange lyder som høres døgnet rundt. De andre beboerne hører ikke etter, eller de hører, men bryr seg ikke. Det er en uskreven regel i Tusenhjemmet, at man ikke blander seg inn med andres privatliv. De er i alle fall blinde over Toras ”farlighet”.

 

Tora har en bestevenninne, nabojenta Sol. Hun er to år eldre en Tora, og er det eldste barnet i en stor søskenflokk. Fram til en tragedie i Sol sin familie, hang de sammen i tykt og tynt. Senere får Tora en god venn i den døvstumme gutten Frits som flytter til bygda. Tora fant raskt likhetstrekk mellom Frits og henne selv, de hadde hvert sitt” handikap”. Sammen utfylte de hverandre utmerket. Mor til Frits var nok den som skulle bli av mest viktighet i denne familien. Faktumet var at her kunne Tora føle seg trygg og velkommen, ingen brydde seg om ”tittelen” hennes innenfor disse fire veggene. Videre var det mye varme og frihet i denne familien. Randi var en smilende, kortlemmet og lubben kvinne med permanentkrøller over hele hodet, og hun bar på en godhet som kunne kjennes. Det var latter, musikk, bøker og glede i dette ellers nøkterne hjem. Tora drømte seg ofte bort her, og ønsket at hennes mor kunne få kjenne litt av denne gleden. For her smiler man til noen for bare å smile. De egenskapene denne familien har skulle Tora gjerne sett hos sin egen.

 

Toras mor Ingrid, er en innesluttet dame med få ord, og smilene er det skremmende langt mellom. Dette gjør det vanskelig, nesten umulig å snakke med mora om problemet. Angsten for at Tora skal si noe som gjør at moren trekker seg tilbake, overstyrer Toras behov for å få den moderlige omsorgen. De få hyggelige stundene de har sammen er dyrebare for Tora. Ingrid jobber hardt for å forsørge sin lille familie. Mens Tora jobber hardt for å være til minst mulig byrde for mora. Når det er mulighet for det, tar Ingrid ekstra vakter på fiskeværet for å spe på inntekta. Det er spesielt ved disse kveldstundene at Henrik misbruker Tora. Uten at Ingrid gjør noe som viser at hun har kjennskap til overgrepene, prøver hun å takke nei til kveldsskiftene på været. Noe som peker mot at hun vet. Men dette fører til at hun kan miste jobben, så hun velger derfor å ta vaktene. Henrik slår Ingrid også, hun er kuet og klarer ikke stå opp mot han. Tora gjør alt hun kan for å gjøre moren fornøyd.

 

Tanta Rakel og onkel Simon representerer godheten i Toras liv. Hos dem kan hun være seg selv, og kjenne trygghet og omsorg. Tora har et næret forhold til tanten sin, men heller ikke hun vet hvor alvorlige overgrep Tora blir utsatt for. Rakel og Simon er relativt velstående. Selv har de ingen barn, og finner derfor mye glede i Toras selskap.

 

Lærerinnen Gunn figurerer også som en morsskikkelse. Tora synes Gunn er svært vakker med sine smilehull, sitt gule og krøllete hår. Gunn stiller opp for henne når en gutt kaller henne tysker unge, noe Tora setter stor pris på. Tora drømte om at mora kunne være litt mer som lærerinnen.

 

Alle morsskikkelsene Tora har rundt seg, ser hun noen ganger som små bruddstykker hos sin egen mor. Selv gjør hun det hun føler er i hennes makt for å se mer til disse sidene, og for at moren skal se henne.

 

Et sammendrag av Dinas bok

Dinas bok er en roman utgitt i 1989. Med handlingen lagt til Nord- Norge på 1860 tallet. Boka er delt opp i prolog, første bok, andre bok, tredje bok og epilog. Hvert kapittel starter med et sitat fra Det Gamle Testamentet. Enkelte avsnitt er skrevet som Dinas direkte tanker, og starter alltid med ”Jeg er Dina”. De fleste replikkene er skrevet på nordnorsk.

 

Prologen starter in medias res med at Dina dytter sleden med sin skadde og syke mann utenfor skrenten, slik at sleden raser nedover og forsvinner i den strie høst elven. Ektemannen Jacob Grønelv hadde pådratt seg koldbrann i det ene benet, og måtte fraktes over fjellet til doktoren. Dina og ektemannen dro med hest og slede i all hast, for det var ingen tid å miste skulle livet berges. Hun isenesatte det slik at det så ut som en ulykke, og kommer utslitt og tufsete hjem til Reinsnes. Hun nekter å snakke, og føres følelsesmessig tilbake til morens død.

 

Dina ble som liten jente ufrivillig skyld i morens død. Det var en vakker dag på Lensmannsgården og stemningen var trygg og god. Dina hadde et godt forhold til sine foreldre. Denne skjebnesvangre dagen vasker kvinnene hvitt tøy nede i vaskehuset. Dina var som alltid med. Dina ville se på mekanismen alle skrøt sånn av. I det hun griper tak i spaken ser mora faren, og løper til. Dina brant seg kraftig, og rykket hendene til seg, men spaken hadde allerede flyttet på seg. I samme øyeblikk som moren kommer løpende for og hjelpe Dinas, utløses mekanismen og vannet kommer fossende over Dinas mor. Hun blir skjoldet i lutvannet, og skrikene som kommer fra moren følger Dina i resten av livet. Faren klandrer Dina for tapet av sin kone, og viser Dina bort fra gården. Hun blir sendt til husmannsfolket på Helle. Slik mister Dina også faren sin kjærlighet denne dagen. Dina blir sett på som et villdyr. Vann er nå blitt en ”farlighet” for henne, og hun nekter å vaske seg. Taleevnen har hun også mistet.

 

Hjertrud følger Dinas liv videre i form av å vise seg for henne og snakke til henne. Dina klamrer seg fast til moren som gjenferd. Isolert og ensom utvikler hun seg til å bli vill og utemmelig, og ute av stand til å snakke. Dina føler at hun ikke har retten til å leve. Etter 5 år vender Dina tilbake til sin far på oppfordring fra presten. Det blir ansatt en huslærer med navnet Lorch for å hjelpe Dina til et mer verdig liv. Lorch kjente ikke til Hjertrud sin tragiske død. Lorch ble en viktig person i Dinas liv, og den som fikk henne tilbake til livet. Forholdet til faren var og forble kaldt. Det var Lorch med sin musikk som fikk Dina til å snakke igjen. Dina blir paralysert av musikken og skriker ut: mer mer mer Dina ble forhekset av cellomusikken, og ble selv en mester til å spille. Å lese og skrive var aldri nor for Dina, hun ville leve for å spille. Men hun var særdeles god med tall .Denne dagen var et stort vendepunkt i Dinas liv, og hun lar seg bades.

 

I fjæra finner Dina en perlemorsknapp, hun tror den har falt ned fra himmelen. Knappen bærer hun alltid med seg. Knappen er et symbol på at moren aldri kan forlate henne. Lorch tar Dina med til gravplassen der hvor Hjertrud hviler. Lorch forteller at moren har det bra nå, og at hun er fri. Dina tolker dette som at hun gjorde moren en tjeneste.

 

Et sammendrag av romanen Et glass melk takk

I denne romanen fokuserer Wassmo på et dagsaktuelt tema nemlig ”trafficking”. Hovedpersonen Dorte lever sammen med sin mor og storesøster i Litauen. Dortes far døde for to år siden, derfor sliter familien økonomisk. Pengemangelen blir etter hvert et så stort problem at de risikerer og må flytte ut av leiligheten. Under dette presset føler Dorte sin plikt til å bidra, noe som gir et tragisk utfall. Dorte ser at moren distanserer seg fra virkeligheten.

 

I leiligheten i andre etasje i Litauen foregår det en spesiell form for kommunikasjon. Moren snakker lite til døtrene, hun snakker høyt til Gud eller til Maria. Gjennom disse bønnene må jentene tolke morens meninger. Det er som om ingen i huset har mot til å si noe om hvordan de har det, eller hva de tenker om hverandre. Familien hadde et sterkt forhold til mannen i huset, kanskje spesielt Dorte. For Dorte var ikke sorgen stor eller mindre stor. Mer som å svelge glasskår. (side 7)

 

Sorgen etter at kjæresten Nikolai reiste til Vilnius, og familiens problemer, gjør at Dorte overtales av Nadia til å reise til Stockholm for å jobbe på en restaurant. Hun lokkes med en god jobb i Sverige. Men slik skulle det ikke bli, Dorte blir utsatt for de verste tenkelige overgrep, uten mulighet til å bestemme noe som helst. Marerittet var nå et faktum, Dorte hadde ikke annet valg enn å prøve å overleve.

 

Senere blir hun kjøpt av en norsk mann, med navnet Tom. Det viste seg at han fikk et godt øye til Dorte. Tom blir arrestert. Dorte ble da overlatt til seg selv, og må prøve å ordne egne kunder. Nå er hun fanget av redsel, for egentlig er hun fri til å reise hjem, fri til å kontakte politiet, men hun forblir i jobben som prostituert. Hun levde under et moderne slaveri, nå under navnet Anna. Hun føler seg ikke lenger anstendig nok til å vende hjem, for hvilken smerte vil denne brutale sannheten påføre hennes mor.

 

På et utested møter hun to unge menn. Dorte blir med de hjem, hvor hun blir voldtatt av den ene. Artur som tilsynelatende er den ”snille” hjelper henne. Han ville ha betaling i form av et ligg for å ha berget henne. Dorte krever betaling, hun har jo ikke penger til mat eller husleien. Artur blir en venn av Dorte, han planlegger at hun skal flytte til Oslo og bo sammen med han. Nok en gang blir hun lovet jobb og flotte boforhold. Det viser seg at Dorte er med barn, og hun flytter da til Artur i Oslo.

 

En ny brutal virkelighet møter Dorte i Oslo. Under reisen dit treffer hun Olav, som gir henne nummeret sitt, som senere skal vise seg å få stor betydning i Dortes liv. Artur har løyet om idyllen han levde i, sannheten var at hun havnet i ett nytt prostitusjons helvete. Hun ble innkvartert i en kjellerleilighet uten noe form for frihet. I Dortes situasjon kunne hun ikke tjene penger på salg, så hun bidrar litt i huset med vasking. Hun får levert nøkternt med mat og selvfølgelig melk. Plutselig en dag ser hun Olav i oppgangen. Er han også bare en kunde tenker hun? Han kommer inn til henne og bedyrer at han ønsker å hjelpe. Sammen legger de en plan. Men det er nesten håpløst for Dorte å stole på noen. Etter mye fortvilelse, smerte og sorg, blir det til slutt Olav som redder Dorte fra det meningsløse tvangshelvete hun lever i.

 

Her går jeg dypere inn på problemstillingen min

 

Huset med den blinde glassveranda.

I Toras liv ligger først og fremst sorgen i tapet, og mangel på kunnskap om sin far. Samt moras kalde vesen. Mora fortier alle temaer omkring farens skikkelse. På grunn av denne fortielsen skaper Tora seg en fantasiverden rundt faren, og senere farmoren. Disse fantasiene blir en flukt bort fra det vanskelige livet hun er prisgitt. Hva som har ført til moras mangel på kjærlighet og omsorg for Tora, er vanskelig å si. Kanskje ble det en for tung byrde og bære for Ingrid når hennes trygghet forsvant i døden. Sammen skulle jo Ingrid og Toras tyske far skape et godt familieliv. De var villig til å motsette seg alle normer for denne lykken. På flukt fra det lite tolerante Norge ble Toras far drept. Den dagen blir Ingrids liv satt på hodet. Hun bar på en ”tyskerunge” som ville gi henne store innskrenkninger i den tids Norge. Hun hadde ikke lenger retten til å gifte seg med en funksjonsfrisk mann. Slik var det mye negativt som kretset rundt Ingrid på grunn av dette barnet, Tora. Selv ble hun omtalt som ”tyskertøs”.

 

Det kan se ut til at Ingrid havnet i en eviglang svangerskap/fødsels depresjon, på fagspråket kalt: postpartum depresjon. Denne type depresjon er ikke uvanlig hos en mor som har opplevd en negativ livshendelse som død hos nærstående, økonomiske problemer, aleneansvar og arbeidsledighet. (fhi.no 17.02.2009). Disse elementene var sterkt tilstedeværende i Ingrid sitt liv. Dette kunne være grunnen til at Ingrid, med sin livssituasjon, hadde vansker med å beskytte og gi datteren den omsorgen og forutsibarheten barn trenger. Hos Tora kan man se vanskeligheter rundt tilknytning, som kan ha bakgrunn i at hennes mor etter all sannsynlighet hadde fødselsdepresjon.

 

Personer som sliter med depresjon har ofte symptomer som senket stemningsleie, lite energi, lavt aktivitetsnivå, trøtthet og nedsatt selvfølelse. (Nilsen og Raaheim 1997) En mor som er deprimert, og som skal ta seg av et lite barn, vil mangle tilstrekkelig energi samtidig som hun har tendens til og ikke gjengi barnets sosiale smil. Barnet kan oppleve sin egen tilknytningsatferd som nytteløs. Det ville ha vært vanskelig eller umulig for Toras mor å møte sin datters tilknytningsatferd tilfredsstillende. Dette kan ha medført at Tora senere ble usikker i relasjoner. Noe som kan ha vært medvirkende til at hun ikke greide å fortelle om ”farligheten”, men holdt den for seg selv.

 

Innesluttetheten som preger denne familien gjør det ikke lettere for Tora å snakke om overgrepene. Det er tilsynelatende tenkelig å tro at Tora vil spare mora fra å få innsyn i ”farligheten”. Tora vet at mora har nok problemer bare med å skaffe mat til familien, om hun ikke skulle tynges med Toras problemer også.

Ingrid er en fåmælt kvinne, og med ordets rette betydning forteller heller aldri hun til Tora at faren er død. Hun lar Tora leve i håpet om at faren eksisterer en plass i Tyskland. Grunnen til dette kan jo være at hun ikke vil ta ifra Tora drømmene om faren. Selv om dette temaet ikke i noen særlig grad blir tatt opp dem imellom, er det jo nødt til å være en del av dem. Paradoksalt nok er det Ingrids søster Rakel som tilslutt bestemmer seg for å fortelle sannheten om Toras far. Rakel forteller at han var en vanlig mann med svart hår, blå øyne og brede skuldre. En fin mann som ble glad i Toras mor. Nå hadde ikke Tora denne mulige utveien å holde fast i lenger, hun ble fratatt det gode. Dette var verre for Tora enn ”farligheten”. Hvilke halmstrå skulle hun nå klamre seg fast i. Kanskje hadde mora rett i ikke å fortelle om faren. Kanskje mente hun at Tora hadde nok å stri med, akkurat som Tora ikke belemret mora med problemene sine. Slik måtte det jo bli lite åpenhet i denne familien. I samme stund får Tora vite at bestefaren hennes ikke hadde en glad dag, etter at sannheten om Toras unnfangelse ble han kjent. Hvordan skal en mobbet og misbrukt tyskerunge finne stolthet og selvrespekt i en slik setting?

 

Tora vil aldri bli mor!

Hun har lovet seg selv dyrt og hellig. Aldri bli gudelig heller. Som Eilsif. Aldri gifte seg med noen som-som han. Aldri! Hun ville ikke ned i klamme vaskekjellere og gni på strømpene og underklærne til noen. (s.140)

 

Når jeg leser denne setningen føler jeg trykket av Toras indre frustrasjon. Ut fra tiden historien er lagt til, er det vanskelig og formane rett eller galt. Selvfølgelig er overgrepene Tora lever med galt, fryktelig galt. Men i samme stund kjennes det også galt at et helt samfunn kan sette en uskyldig liten jente i ”tyskerunge” bås. Ofte får jeg følelsen av at ingen hadde brydd seg uansett hva de viste. Om Tora hadde ropt ut til hele Været om ”farligheten”, hadde vel svaret vært: passe straff for en tyskerunge. Akkurat som Ingrids skjebne, med å måtte ta til takke med en skadeskutt og alkoholisert mann på bakgrunn av at hun hadde opplevd kjærligheten med ”feil” mann. Også det ifølge samfunnets normer på 1950-60 tallet.

 

Dinas bok

Ut fra de opplysningene vi har om Dina, så er det ingen grunn til å tenke at hun har hatt utrygg tilknytning til sin mor. Det er imidlertid beskrevet at hun har et godt og kjærlig forhold til begge foreldrene inntil ulykken. Man kan da spørre seg hvorfor hun har så vanskelig for å danne gode relasjoner senere i livet. Dette er et eksempel på at trygg tilknytning i seg selv ikke er noen garanti for en problemfri fortsettelse. Dina opplevde brudd i begge sine nære relasjoner knyttet til et veldig tydelig traume. Dette traumet befester seg på en måte som gjør det umulig for denne lille jenten å fortsette sin utvikling. Ved hjelp av musikk og musikklæreren sin greier hun imidlertid å oppnå en slags relasjonskompetanse. En måte å se den utviklingen hun har gjennom livet, er gjennom objektrelasjonsteorien, som er en videreføring av Freuds arbeid. Her antas, slik som i tilknytningsteorien, at den følelsesmessige kvaliteten mellom spedbarnet og moren danner grunnlaget for senere utvikling. Men man tenker også at all relasjonserfaring er med på å skape indre representasjoner (objektrepresentasjoner) av hva man kan forvente seg i møtet med andre. (Nilsen og Raaheim 1997)

 

Det at Dina finner en perlemorsknapp som hun tar vare på som minner henne om sin mor, ville i objektrelasjonsteorien beskrives som at knappen er et overgangsobjekt. I og med at Dina finner trygghet i dette overgangsobjektet, kan man slutte at hun sannsynligvis hadde en trygg tilknytning til sin mor. Når mora dør, er faren Dinas eneste omsorgsperson. Men han velger å skyve henne tilside, å sette henne bort. Dette fører til at Dina blir sky, får vansker med å knytte seg til andre enn hestene i stallen. Uregjerlig. Dette gjenspeiles i hele barne- ungdoms og voksen livet hennes.

 

Dinas mangel på relasjonskompetanse vises tydelig i hennes forhold til sin sønn, Benjamin. Noe som reflekterer tapet av foreldrene i ung alder. Videre ser jeg tydelige tegn på ødipuskomplekset og den manglende relasjonskompetansen i Dinas seksualadferd. Dina forsyner seg av livets gleder med grådighet, hun krever dem hun begjærer og får som hun vil. Hun giftes med en mann som kunne vært hennes far, dette er slettes ikke uvanlig for kvinner som mangler fars relasjon. Dinas ektemann Jacob blir muligens et fars substitutt for henne.

 

Tolkningen Dina får ved morens grav, at hun har hjulpet henne, blir i Dinas tanker. Med å drepe de som kan forlate henne, hjelper hun dem over til trygghet. Følgelig når Benjamin faller i sjøen ved et uhell, kan det tilsynelatende se ut som Dina ønsker å forlate Reinsnes, etter at hun har reddet sønnen. Perlemorsknappen hun bærer på, synker i vannet sammen med hennes egen kropp. Her slipper hun symbolet på tilknytningen til moren, kanskje fordi hun nå skal få møte henne, kanskje er overgangen for deres adskillelse innen rekkevidde. Slik er det mulig Dina tenker, men i samme stund blir hun reddet av sin elsker Leo.

 

Et glass melk takk.

I Dortes liv handler det også først og fremst om tapet og sorgen over faren. Etter farens bortgang endrer Dortes mor seg. Moren er svært religiøs og snakket mer med Jomfru Maria og Gud i form av bønn, en hun snakket direkte til døtrene sine. Alt ble tatt opp med Gud. Vera og Dorte må lytte til bønnene for å få vite hva moren visste om dem. Bønnene måtte tolkes langt utover de ordene som ble sagt. –Bønn er det eneste et menneske kan stole på i lengden. Bønn er vår navlesnor til Gud, sa moren og rettet ryggen. (s.1) Dortes historie forteller om en mor som unngår direkte kontakt med døtrene sine, snarere snakker til dem gjennom religiøse ytringer. Vi kan ikke vite noe sikkert om hvordan hun har møtt Dortes tilknytningsatferd basert på dette, da vi kjenner lite til historien fra før hun ble enke. Det er likevel lett å tenke seg at den unaturlige kontakten kan ha medført en følelse av isolasjon, som har gjort henne sårbar for å utvikle ”lært hjelpesløshet”. (Teorien om ”lært hjelpesløshet” er utviklet av Seligman (1957), han har gjennom eksperimentell forskning vist at individer som blir utsatt for ukontrollerbart stress/smerte over tid utvikler apati, tilbaketrekking og innaktivitet.) Det kan trygt sies at også Dorte hadde et merkelig forhold til moren. Mangelen på kommunikasjon fører til at mye blir usagt.(tilbaketrekking/innaktivitet.) Videre er det ikke mangel på omsorg og kjærlighet (uten direkte kontakt vel og merke) mellom mor og datter her.

 

Dorte vet at det tilbudet Nadia kommer med, aldri hadde blitt godkjent av moren. Moren er særdeles bekymret for sine døtre, og ønsker ikke at noe vondt skal tilstøte dem. Dette er ofte hva bønnene dreier seg om, at jentene skal bli spart for smerten. Og at de ikke skulle bære større smerte en de kunne tåle. Likeledes kunne jentene bli prisgitt kjærlighet og gjerne jobb. De gudelige samtalene ble hverdagslige i den lille familien. Hvordan dette påvirket Dorte i hennes valg om å reise til Stockholm er usikkert, med det kan være lett å tenke at valget også bærer preg av ”dårlig” kommunikasjon.

 

I boken ser vi at Dorte etter hvert som hun lærer mer og mer ”hjelpesløshet”, mister evnen til å søke sosial støtte. Det fører til ”åndelig” kommunikasjon mellom Dorte og hennes far, akkurat på samme måte som mora snakket med Jomfru Maria. Man kan spekulere på om en mer sikker tilknytning fra tidlig barndom, kunne ha gjort det enklere for henne å be andre om hjelp.

 

Oppsummeringen min

Den samlede opplevelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest de tre romanene er: svik, krenkelse, fortielse, skam, sorg, tap og skyld. Alle tre romanene problematiserer og tydeliggjør et tabubelagt område. I Huset med den blinde glassveranda blir det satt fokus på incest. Videre i Et glass melk takk får vi innsyn i den brutale virksomheten som menneskehandel er. Til slutt i Dinas bok ser vi en liten jentes kamp og utvikling, etter tapet og skyldfølelsen for sin mors død. Også farens følelsesmessige utestengelse.

 

Når det gjelder hovedpersonene i disse tre romanene, så er det umulig å vite noe sikkert om tilknytningshistorien deres. Man kan imidlertid ha noen hypoteser ut fra beskrivelsene av mødrene.

 

Med dette har jeg forsøkt å sette søkelyset på: forholde mellom mor og datter i de tre romanene. Hvordan døtrene påvirkes av mødrene. Hvilke konsekvenser dette har hatt for valgene de har tatt.

 

Dette er egne tolkninger basert på min opplevelse av å lese disse bøkene. Jeg kan selvfølgelig ikke si at disse kvinnene har en slik type tilknytning. Men det er spennende å reflektere over hvordan hendelsene i livene deres kan ha blitt påvirket av den tilknytningshistorien som de bærer med seg.

 

Oppfatningen vi mennesker har av hvordan relasjonene mellom mor og datter bør være, er forankret i tradisjon. Når dette forholdet får en helt annen form, ofte med mangler, vil det i verste fall føre til store vanskeligheter for barnet.

 

Erfaringer med arbeidet

Jeg sitter igjen som en mer opplyst kvinne etter besvarelsen av problemstillingen min. Herbjørg Wassmo er en stor forfatter som tørr å belyse vanskelige temaer. Hun beskriver personene og miljøet på en levende måte. Særemnet har vært lærerikt og gøy å jobbe med. Selv om det tidlig i fasen kunne virke noe uoverkommelig, har det blitt lettere etter hvert som det vekket engasjementet mitt. Aldri før har jeg lest tre frittstående bøker av samme forfatter, i alle fall ikke med så kort tidsmellomrom. Før jeg startet lesingen var jeg i tvil om jeg kunne knytte problemstillingen opp mot Dinas bok. Videre i arbeidet synes jeg den er veldig aktuell. Dina sliter hele livet etter dette traume, og det påvirker henne i største grad. Huset med den blinde glassveranda var for meg den tyngste boka å lese. På den andre siden var Et glass melk den vondeste leser opplevelsen min. Særemnet har vært en stor, men interessant jobb. Til tider følte jeg anger over mitt valg av bøker, fordi disse romanene er svært urovekkende. Både under lesningen, under skrivingen og i denne stund kommer tårene hos meg. Jeg føler ydmykhet overfor disse tre jentene og ikke minst alle mennesker som har opplevd, eller opplever lignende hendelser.

 

 

Kilder:

Atkinsen, Rita L, Atkinsen, Richard C, Smith, Edward E, Bem, Daryl J. og Nolen-Hoeksema, Susan, 1996: Hilgards introduction to psykology. Harcourt Brace College Publishers, Forth Worth, Texas.

Nilsen, Geir Høstmark og Raaheim, Kjell, 1997: En innføring i psykologi for universitet og høgskoler. Cappelen akademisk forlag, Oslo.

Tetzchener, Stephen von, 2001: Utviklingspsykologi barne- og ungdomsalderen, Gyldendal akademisk, Oslo.

Wassmo, Herbjørg, 1981: Huset med den blinde glassveranda, AIT, Trondheim, Gyldendal.

Wassmo, Herbjørg, 2006: Et glass melk takk, Type-it AS, Trondheim, Gyldendal.

Wassmo, Herbjørg, 1989: Dinas bok, Gyldendal.

Intermedia.uio.no Ariadne er utviklet ved Det humanetisk fakultet, Universitetet i Oslo. 16.02.2009.

 

Vedlegg:

 

Bibliografi

- Vingeslag (dikt, 1976)

- Flotid (dikt, 1977)

- Huset med den blinde glassveranda (roman, 1981)

- Det stumme rommet (roman, 1983)

- Juni – vinter (hørespill, 1983)

- Veien å gå (dokumertarroman, 1984)

- Mellomlanding (hørespill, 1985)

- Hudløs himmel (roman, 1986)

- Tora (storbokutgave, 1987)

- Dinas bok (roman, 1989)

- Lite grønt bilde i stor blå ramme (lyriske tekster, 1991)

- Lykkens sønn (roman, 1992)

- Reiser – fire fortellinger (1995)

- Hemmelig torsdag i treet (barnebok, 1996)

- Karnas arv (roman, 1997)

- Det sjuende møte (roman, 2000)

- Flukten fra Frank (roman, 2003)

- Et glass melk takk (roman, 2006)

 

 

Priser

- Kritikerprisen 1981, for Huset med den blinde glassveranda.

- Bokhandlerprisen 1983, for Det stumme rommet.

- Nordland fylkes kulturpris 1986.

- Nordisk Råds litteraturpris 1987, for Hudløs himmel.

- Gyldendals legat 1991.

- Amalie Skram – prisen 1997.

- Prix Jean Monnet 1998 (Frankrike)

- Kommandør av St. Olavs Orden 2007.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish