Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Menneskers utviklingSkriv ut Utskrift

Oppgave i psykologi om risikofaktorer for å utvikle kriminell atferd.

Karakter: 6

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innholdsfortegnelse

Innledning

Risikofatorer

Beskyttende faktorer

Min mening

Kilder

 

Innledning

Vi har fått en oppgave. Denne oppgaven går ut på å beskrive risikofaktorene som kan føre til at en person utvikler en kriminell atferd og nevne noen beskyttende faktorer. Dette skal jeg gå mer innpå og fortelle om. Det er tre mennesker som har sagt sin mening og fortalt hvordan dem mener hvordan vi mennesker er lagd. Det omhandler arv og miljø, og hva vi får av disse to. Disse tre menneskene er Erik H. Erikson, Jean Piaget og Urie Bronfenbrenner.

 

Erison var opptatt av hvordan vi utviklet oss gra fødsel til død, og delte livet inn i åtte forskjellige deler, som omhandler hvordan vi oppfører oss og lever i de forkjellige stadiene i livet. Disse fasene han delte opp i var;

· Tillit eller misstillit (0 – 1,5år)

· Grunnleggende selvstendighet eller skam (1,5 – 3år)

· Initiativ eller skyldsfølelse (3 – 6år)

· Arbeidsiver eller underlegenhet (6 – ca. 12år)

· Identitet eller rollekonflikt (ungdomstiden)

· Nærhet eller isolasjon (tidlig voksenalder)

· Produktivitet eller stillstand (midtveis i livet)

· Jeg-integritet eller fortvilelse (alderdommen)

 

Piaget var opptatt av hvordan vi tenker i de forskjellige stadiene i livet. Han var opptatt av hvordan tenkingen til barn utviklet seg fra de første leveukene til ungdomsalderen. Piaget delte de forskjellige stadiene opp i fire;

· Den sansemotoriske perioden (0 – 2år)

· Den preoperasjonelle perioden (2 – 7år)

· Den konkretoperasjonelle perioden (7 – 12år)

· Den formaloperasjonelle perioden (fra 12år)

 

Bronfenbrenner var opptatt av sosialisering. Sosialisering er en livslang prosess der vi tilegner oss kunnskap vi kan fungere med i samfunnet. Bronfenbrenner lagde de forskjellige stadiene i en sirkel;

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

· Mikrosystemet – Nærmiljøet hjemme, barnehage, skole, nabolaget, ungdomsklubb, aktivitetsskole og venner

· Mesosystemet – Bånd og samspill mellom arenaer barnet ferdes i

· Eksosystemet – Arenaer/situasjoner som påvirker barnet indirekte

· Makrosystemet – Verdier, tradisjoner, livssyn og ideologier i samfunnet

 

Risikofaktorer

Bronfenbrenner sin metode handler om sosialisering. Han mente at når man blir født så vokser man inn i samfunnet. At man vokser inn i en kultur med bestemte skikker, tradisjoner, roller, normer og verdier. Hadde man spurt han hva risikofaktorene er så trur jeg han ville sagt er at risikofaktoren for å utvikle en kriminell atferd vil være om barnet ikke får noe oppmerksomhet. At barnet er for seg selv og ikke møter andre mennesker og får erfraringer. Om barnet ikke får oppmerkosmhet så vil det føle at det ikke er bra nok, og at ingen bryr seg om hva det gjør. Barnet trur da at den kan gjøre som den vil, fordi ingen vil lære han hva han kan og ikke kan gjøre. En annen ting som kan forårsake kriminell atferd kan være at når barnet blir eldre og omgås med flere mennesker når det er på skolen og driver med andre ting i fritiden. Bronfenbrenner mener det er viktig at menneskene i hjemmet og skole samarbeider og at menneskene i hjemmet og dem som driver med aktiviteter som barnet er med på samarbeider. Det vil si at dem snakker sammen om det er noen problemer eller lignende. Om det ikke da er samarbeid mellom disse partene vil det kunne oppstå adferd som man ikke vil ha noe av. Dette kommer av som jeg sa tidligere at barnet føler og tror at siden ingen sier i mot det den gjør så er det helt ok å gjøre det. Barnet vil da ikke vite hva som er rett og galt, og vil da ikke følge andre regler fordi den tror at dette gjelder ikke barnet.

 

Eriskon sin metode handler om den sosiale utviklingen. Han var opptatt av hvordan vi utvikler oss fra fødsel til død. Hvordan atferden vår er påvirket av det sosiale rundt oss. Så om han hadde fått spørsmålet om risikofatorerne for å utvikle en kriminell atferd, så tror jeg han ville sagt at det er individet som bestemmer hvordan en skal bli, fordi man får et valg, og dette valge vil prege livet ditt videre. Han mener at man lærer av de menneskene rundt seg. At man påvirkes av det andre mennsker gjør og sier. Så om man vokser opp i en familie som ikke bryr seg , så får man en holdning som sier at man kan gjøre hva man vil og ikke trenger å følge regler eller lignende. Erikson ville sakt at en risikofaktor er at man vokser opp i en familie som ikke viser omsorg og kjærlighet. Og det vil bare bli verre og verre om ingen prøver å fortelle at det er galt. Man vil da komme i et miljø som er akkurat som en selv og sammen gjør dem ting som både er rett og galt, men dem vet det ikke selv. Dem bare tar det valge som passer en selv.

 

Piaget sin metode handler om tankene våres. Han var opptatt av hvordan tankene til et barn går fra en blir født til ungdomsalderen. Hadde han fått et spørsmål og hva risikofatorene for å utvikle en kriminell atferd så tror jeg han ville sagt at fra barnet er født så vil den gradvis tilpasse seg til miljøet rundt seg. Han mener at om vi gjør en ting så vil vi få et virkning av det som skjer, men om barnet får en virkning av at når den slår så skjer det ingenting. Derfor vil barnet tro at dette er en riktig oppførsel, og det vil fortsette å gjøre det. Pga igjen sier ifra at det er galt. Og så lenge det ikke er noen som sier ifra så vil barnet fortsette å gjøre ting galt og riktig for den saks skyld, men den vil ikke vite hva som er galt. Barnet begynner i en fase der den ikke skjønner så alt for mye og lærer ting av seg selv. Det andre sier og gjør er ikke lett og forstå om det ikke skjer gjentagelser. Og barnet vil lære.

 

 

Beskyttende faktorer

Beskyttende faktorer for at du ikke skal bli kriminelle er at du vokser opp i en familie som viser omsorg. En familie som er opptatt av deg, og som er med på aktivitetet. En familie som forteller deg hva som er rett og hva som er galt.

 

En annen ting er at når barnet blir eldre og omgås andre mennesker når det begynner på skole, driver med fritidsaktiviteter eller lignende. Det er da viktig at de menneskene som jobber innenfor disse områdene å samarbeider med foreldrene. Sånn at foreldrene får vite hvordan barnet oppfører seg og gjør det på skolen eller i aktivitetet den driver med. Sånn at dem kan følge opp vis det trengs.

 

Det er også viktig at du har venner som har positiv atferd. At vennene ikke får deg til å gjøre ting som man veit foreldrene sier nei til. Derfor er det også viktig at foreldrene passer på hvem som barnet er venne med, sånn at ikke barnet blir påvirket. Det kan jo være at de barna ikke har fått oppmerksomhet eller lignende.

 

En annen ting som er veldig viktig er at man legger vekt på det positive i ting. At man skal hjelpe andre mennesker selv om man ikke kjenner dem. Man kan hjelpe samfunnet for å få det bedre selv. Å om folk har en positiv holdning så vil det også smitte på en selv. Man skjønner at ting blir bedre om det er sånn det gjøres.

 

Min mening

Jeg tror at det er viktig for barn å vite hva som er rett og galt her i livet. Jeg mener at om foreldrene gir den omsorgen, kjærlighet og oppmerksomhet som et barn trenger så vil det bli lettere for barnet å vokse opp og ta de riktige valgene, for da har foreldrene fortalt hva en kan gjøre eller ikke kan gjøre. Jeg mener også at selv om barnet blir eldre og vokser så må den alltid få den oppmerksomheten den trenger fea familien. For man kan faktisk føle seg mindre verdt og lignende om familien plutselig ikke bryr seg lengre. Foreldrene er et stort forbilde for barna uansett alder. Og jeg mener det derfor er viktig at man viser omsorg, kjærlighet og troskap hele livet. For det er like lett for en voksen person som for et barn og havne i feil omkrets og miljø. Og det er da veldig lett å glemme det foreldrene eller noen andre en gang lærte dem. For det at barnet blir forlatt i en voksen alder kan jo også se på som at personen som blir forlatt ikke trenger å leve etter normer og regler lengre.

 

Alt i alt så mener jeg at Piaget, Erikson og Bronfenbrenner har samme mening, men ulike metoder og fortelle det på. Dem mener alle at hvordan man vokser opp, hvordan miljøet er rundt en vil være med og bestemme hvordan et barn vil bli. Vokser man opp i en familie hvor det ikke finnes regler, ingen som bryr seg eller vise omsorg så vil en tro at sånn er livet. Alle har det sånn. Det er ikke unormalt. Dem som har regler er ikke normale. Men for en person som vokser opp i et godt miljø vil lære seg hva som er rett og galt, og da er det mye lettere for den personen og ikke begå kriminelle ting.

 

 

Kilder

Til denne oppgaven har jeg brukt;

Psykologiboka
Google
Wikipedia

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish