Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Ringenes Herre fra bok til filmSkriv ut Utskrift
Fordypningsemnet om adaptasjon - Ringenes Herre: Ringens brorskap fra bok til film.
Bokmål - SæremneForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Oppgavetekst:

Du skal skrive en sammenhengende tekst der du svarer på spørsmålene under, men du disponerer stoffet slik du selv synes er best.

 

Sammenlign handlingen i boken og filmen, og diskuter endringene. Hvordan forholder filmen seg til språket i boken? Hva er karakteristisk for fantasy-sjangeren, og hvordan passer Ringens brorskap inn i denne sjangeren?

 

Tema: Adaptasjon.

Litteratur: J.R.R. Tolkien: Ringens brorskap.

Film: Ringenes herre: Ringens brorskap.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Forord:

Ringenes herre er et romanverk skrevet av J.R.R. Tolkien. Jeg skal i dette fordypningsemnet ta for meg Ringens brorskap. Dette er det første av de tre bindene i romanverket. Ringens brorskap er delt opp i to bøker, bok en og to.

 

Denne boken ble originalt utgitt 29.juli 1954 i Storbritannia, og har blitt oversatt til norsk tre ganger. Jeg tar utgangspunkt i Torstein Bugge Høverstad sin oversettelse.

 

Jeg har sett filmatiseringen av dette verket, og skal fokusere på hva som er forskjellig fra boken. Filmen som kom i 2001 var regissert av Peter Jackson.

 

Jackson, Boyens og Walsh har gjort mange endringer i filmatiseringen, dette er gjort med hensyn til fremdrift og karakterutvikling. Jackson har ved flere anledninger nevnt at han ønsket å lage en film som fokuserte mest på Frodo og ringen.

 

Fantasy – Tolkiens sjanger.

Fantasy er en undersjanger av fantastisk litteratur. Man har også andre underkategorier som science-fiction og skrekklitteratur. Fantasy kan man bruke om all fantastisk litteratur, med unntak av science-fiction.

 

Både fantasy og science-fiction bryter ned vanlige oppfatninger til hva som er sannsynlig. Fantasy bruker gjerne egendefinerte lover som bygger på magiens eksistens, mens science-fiction bygger på vitenskaplige lover.

 

Handlingen i fantasy romaner og noveller foregår som ofte i en fantasi verden. I fantasylitteraturen ser man ofte at handlingen er satt til et sekundært univers, et parallelt univers, en del av vår verden eller bare som en tankereise. Ofte eksisterer en fantasiverden uavhengig av vår egen verden. I noen historier veksler handlingen mellom vår verden og fantasiverdenen. I andre historier foregår hele handlingen i fantasiverdenen. Miljøet i denne verdenen har ofte et preg fra middelalderen. Det er ofte med store slott, flotte riddere, trollmenn og drager med som en vesentlig del av handlingen.

 

Det sentrale temaet i de fleste fantasy-bøker er kampen mellom det gode og det onde. Hovedpersonen må redde universet ved å kjempe mot onde maktene som truer universets eksistens. Svært ofte må helten legge ut på en reise. Under ferden må han løse diverse prøver, og han møter personer som ønsker å hjelpe han. Helten må også bekjempe dem som prøver å hindre ham i å nå målet. Ikke alle fantasyromaner baserer seg på denne handlingsformelen, men det er felles for alle at handlingen foregår i en fantasiverden.

 

I den sekundære verdenen er det egne sett med lover. Her er virkelighetsoppfatningen annerledes enn i vår verden. Magi er som oftest en sentral del av virkeligheten. Man ser også mange ulike skapninger her. Orker, dverger, alver, troll og mennesker er bare noen av mange raser som eksisterer i disse universene. Vi kan dermed kalle Ringenes herre for ”høyfantasy”.

 

Conan er et eksempel på ”lavfantasi.” I denne serien finner man bare mennesker og demoner. Man finner få fantastiske eventyrskapninger og handlingen i er lagt til en verden som ligger tett opp til vår virkelighet.

 

Ringenes Herre bøkene har fått en enorm popularitet i senere tid og filmatiseringen av triologien har gjort fantasysjangeren om til populærlitteratur.  Da J.R.R. Tolkien gav ut ”Ringenes Herre” i 1954-1955 fikk bøkene en blandet mottakelse. En av kritikerne mente at bøkene kom til å definere fantasy som sjanger i fremtiden, men andre kritikere mente det stikk motsatte. Uansett var dette en form for nisjelitteratur som rettet seg mot en spesifikk lesergruppe. På slutten av sekstitallet ble bøkene allmenn kjent, og fikk en enorm popularitet. Dette gjorde at fantasysjangeren fikk sitt store gjennombrudd. I dag er fantasy en av verdens mest leste litterastursjangere, og populariteten er videreutviklet gjennom film og dataspill.  For eksempel kan vi se på World of Warcraft, som er et av verdens mest populære videospill. (*Elsket av tenåringsgutter og hatet av deres mødre.) I Warcraft-universet finnes det orker, alver, dverger, drager, mennesker og mye annet som man kjenner igjen fra Tolkiens univers.

 

Tolkien var spesielt opptatt av mytologi og religion, språk og litteratur. Dette bærer bøkene hans preg av. Den første boken han gav ut var ”Silmarillion." Den kom ut i 1917, og i denne boken brukte han et høyverdig språk som gjør boken lite tilgjengelig. Denne boken preges også at katolisismen, som var Tolkiens egen religion.  I "Simarillion" møter vi også oprinnelsen til Gandalv som opptrer i "Lord of the Rings."  Vi kan også se at han har hentet mye inspirasjon fra andre fantastiske verk i bøkene sine. Det er kjent at mytologien i Ringenes Herre bygger på "Beowulfeposet" Dette gamle britiske eposet, ble skrevet ned en gang på 800-tallet, men er mest sannsynlig av eldre opprinnelse.  Til tross for dette vil mange si at fantasy er blitt mer inspirert av Tolkien, enn Tolkien ble av fantasy.

 

Handling – Fra bok til film.

Introduksjonen i filmen er litt annerledes enn det man leser i bokens forord. Tolkien skriver:

”Den Siste Allianse beleiret Barad-Dûr i syv år.”  Peter Jackson viser derimot kun det siste slaget av denne beleiringen. I boken er det sånn at sjelen til onde Sauron flykter når han blir nedkjempet. I filmatiseringen eksploderer Sauron istedet. Det er ikke uvanlig at Hollywood bruker slike effekter for å skape energi i filmatiseringen. Jeg antar at også at Jackson har valgt å starte filmen slik, for å kutte ned på den ellers ganske lange forhistorien.

 

Historien starter i det tredje tideverv, i bortgjemte Hobsyssel. Hobsyssel er hjemmet til alle hobbiter. Hobbiter er kortvokste, men ellers ganske like vanlige mennesker.

 

Hobbiten Bilbo Lommelun skal feire sin 111te bursdag, noe som er meget gammelt, selv for hobbiter. Han har faktisk bursdag på samme dag som sin nevø Frodo. Bilbo bruker masse tid på å planlegge dette, fordi han ønsker å ta ordentlig farvel med alle han kjenner. Han har ikke fortalt noen at han skal reise vekk. Det er kun Frodo og Gandalf som vet dette. Bilbo har lenge snakket om å dra bort fra Hobsyssel. Dette kommer til utrykk i både filmen og i boken, men man ser tydelig at filmen legger mye mer vekt på at Frodo antar noe annet.

 

Gandalf er en av de fem Istarene, og en gammel venn av Bilbo. Han kommer på besøk for å hjelpe med fyrverkeriet til festen. Men her finner vi allerede mange endringer mellom historien som blir fortalt i boken og i filmen. I det han ankommer Hobbitun i filmen, skyter trollmannen opp noe fyrverkeri for å glede de unge hobbitene. Dette gjør han ikke i boken. Det kan på en måte virke som om Jackson har gjort dette for å fenge sitt publikum, og for å gjøre karakteren mer populær.

 

Etter talen tar Bilbo på seg sin magiske ring, og blir usynlig. Dette magiske trikset skaper stor forbauselse, til og med hos trollmannen Gandalf. Tolkien forteller at Gandalf visste om denne ringen fra før, men i filmen får man ikke dette inntrykket. Gandalf sier til Bilbo at han bør legge fra seg ringen, noe han motvillig går med på. Deretter legger Bilbo ut på reisen sin, uten å ta farvel med Frodo. Gandalf ber Frodo om å ta vare på ringen.

 

Fra dette tidspunktet begynner Jackson å endre på mange hendelser. I boken er Gandalf borte i nesten sytten år før han returnerer for å avsløre ringens inskripsjon. I filmatiseringen får man inntrykk av at han er borte i noen få dager. Jackson korter også ned på tidsrommet mellom Frodo og Sam sin avreise, og deres møte med Munti og Pippin. Generelt velger nok Jackson å korte ned på enkelte sekvenser for å skape bedre flyt og kortere tidslinje i en film som likevel har en varighet på tre timer.

 

Karakteren Tom Bombadil er helt utelatt i filmen. Dette antar jeg er fordi Peter Jackson ville forenkle handlingen og øke trusselen omkring Ringskrømtene. Det er også mulig at disse sekvensene er utelatt fordi det gir Jackson mer tid til å introdusere Sarumann. Sarumann er egentlig først introdusert i bok nummer to gjennom et tilbakeblikk. Dette har Jackson endret på, og Sarumann dukker altså allerede opp i den første filmen. I denne filmen gir de han skylden for snøstormen på Caradhras fjellet. Noen mener at dette var Sauron sitt virke, og andre mener at det er fjellånden Caradhras som står bak. Gandalf blir senere tatt til fange av Sarumann, og dette er utvidet med en kamp sekvens, som ikke finnes i boken.

 

Vi ser også at andre karakterer som for eksempel Byggelmann Balderbrå ved verthuset Den steilende ponni, er i fjernet i filmen. Dette er trolig gjort fordi Byggelmann ikke har noen reell innflytelse på handlingen i boken og derfor fungerer som en unødvendig karakter.

 

Etter å ha besøkt Bri setter Hobbitene ut sammen med Aragorn. På veien til Kløvendal drar de innom Blåstertopp. Her blir egentlig leiren deres angrepet av Ringskrømtene, men P. J velger å plassere kampen i ruinene på toppen av bakken. Da Frodo ble knivstukket i boken, bruker gruppen to uker på å reise til Kløvendal, men i filmen er reisen forkortet til mindre enn en uke, med en rask forverring av Frodo sin tilstand.

 

Arwen får også en større rolle i filmen enn i boken. Hun følger Frodo hele veien til Kløvendal. I boken møter imidlertid Frodo ringskrømtene alene ved Bruinen. Det er trolig at Jackson har valgt å gi Arwen en større plass i filmen fordi hun fungerer som en sensuell kvinneskikkelse. Dette gir filmen en sensuell undertone og med henne får man en vakker heltinne på rollelisten.

 

I likhet med Tom Bombadil, er rollefiguren Glorfindel utelatt fullstendig i filmen. Mange av hans scener er det Arwen som har fått i filmatiseringen.

 

I filmen bruker Arwen magi som får elven til å skylle over ringskrømtene. I den orginale fortellingen er det Gandalf og Elrond som gjør dette.

 

Et nytt element i karakterutviklingen er Aragorn sin usikkerhet. Han tviler sterkt på om han er verdig kongetittelen i filmen, men i boken er hensikten hans kun å kreve tronen på et passende tidspunkt.

 

Peter Jackson har også brukt sverdet Narsil til å utvikle karakteren i en litt annen retning. I boken blir dette sverdet smidd sammen, og gitt til Aragorn allerede når de drar fra Kløvendal med brorskapet. I filmatiseringen er denne hendelsen flyttet til den tredje filmen, og jeg tror at det er et symbol på hans aksept av kongetittelen.

 

Her ser vi en av de større endringene som Peter Jackson har gjort. Han har selv sagt at han gjorde dette fordi han ønsket å tvinge alle karakterene til å vokse.

 

Når våre helter, eller muligens anti-helter ankommer Kløvendal, kaller Elrond inn til et rådsmøte. I dette møtet har Jackson bestemt seg for å kutte ut to av karakterer som vi møter i boken. Elrond sin rådgiver, Erestor - som foreslår at Ringen skulle bli gitt til Tom Bombadil – er fullstendig fraværende i filmen. Gimli sin far, Gloin, er heller ikke til stede. Jeg antar at dette er blitt gjort fordi disse karakterene ikke har noen større betydning, og fordi det allerede er en mengde karakterer i filmen som man lett kan få problemer med å holde orden på.

 

Erestor er trolig også fjernet fordi han foreslår at Tom Bombadil skal ta ringen. I filmatiseringen har Jackson allerede fjernet Tom Bombadil fra hele historien. Moria sekvensen av historien er også blitt endret. I boken får brorskapet ikke vite om dvergenes død før etter de har ankommet Balin sin grav. I filmen finner de døde dverger rett innenfor inngangen, og forstår nesten umiddelbart hva som har skjedd.

 

Det første bindet slutter her, uten noe som helst klimaks. Dette er fordi Tolkien skrev bøkene som en sammenhengende historie, utgitt i tre bind. Jackson har derfor bestemt seg for å ta med det første kapitelet i den andre boken allerede i første film. Han introduserer en ork kalt Lurtz, som dreper Boromir.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Senere har Aragorn og Frodo en scene hvor Frodo uttrykker at han skal forlate gruppen. I den andre boken gjetter Aragorn seg til dette, fordi  han ser at de mangler en båt og Sam sin sekk.

 

Peter Jackson klarer på denne måten å skape et klimaks i den første delen av trilogien. Personlig tror jeg dette var et strålende valg, fordi det er nettopp dette som er bra med adaptasjon.

 

Det finnes en stor gruppe mennesker som mener at Peter Jackson har forenklet filmen for mye, men til tross for dette synes jeg han har gjort en god jobb. Han har klart å gjøre en innviklet, men spennende historie om til film uten å endre så altfor mye, samtidig som han ivaretar historiens nerve og karakter.

 

Språkbrukens endringer og innflytelse.

Man legger veldig fort merke til at mye av dialogen er brukt som replikker i filmen. Til tider var det faktisk så identisk at jeg visste hva som kom til å bli sagt i neste setning. I starten følger manuset mye det som blir sagt i boken, men etter hvert utelater Jackson en del detaljer som faktisk har noe å si for historien.

 

Det alviske språket er imidlertid ikke utelatt. Alle de originale oversettelsene til alvisk i filmene er gjort av David Salo. Språket var noe J.R.R. Tolkien laget i forbindelse med bøkene. Det er i ettertid blitt sagt at han lagde bøkene for språket, ikke språket for bøkene. Det alviske språket blir brukt ved flere anledninger, noe fansen er takknemlig for.

 

Jeg vil gjerne vise til både boken og filmens versjon av Bilbo sin tale. Deretter skal jeg se på forskjeller og likheter.

 

Boken sin versjon av Bilbo sin tale:

 

Kjære folk!

 

Kjære Lommeluner og Plumknoller og Toker og Brennibukker og Karemolder og Trinder og Hulander og Hornblåser og Butteler og Strammegjorder og Velvommer og Grevlingbuer og Strunkfoter. Samt mine beste Idelpung. Lommelunder som jeg endelig kan ønske velkommen tilbake til Lommekroken. Jeg har min ett hundre og ellevte fødselsdag i dag.

 

Jeg håper dere alle har det like hyggelig som jeg.

 

Jeg skal ikke plage dere lenge. Jeg har kalt dere hit av en bestemt grunn. Ja, faktisk av tre grunner! For det første, for å fortelle dere at jeg er formidabelt glad i dere alle sammen, og at ellevtiett år er altfor kort tid å leve blant slike fortreffelige og utmerkede hobbiter.

 

Jeg kjenner ikke halvparten av dere så godt som jeg gjerne ville; og mindre enn halvparten av dere liker jeg bare halvparten så godt som dere fortjener.

 

For det andre, for å feire min fødselsdag. Eller VÅR fødselsdag, skulle jeg heller si. For det er jo samtidig fødselsdag til min arving og nevø, Frodo. Han blir myndig og får råderett over arven sin i dag.

 

Til sammen går vi i mål med ett hundre og førtifire. Antallet gjester som ble valgt for å svare til dette bemerkelsesverdige tallet: ett gross, om jeg tør bruke et slikt uttrykk.

 

Og om jeg må få lov til å minnes oldtidshistorie, er det dessuten årsdagen for min ankomst pr. tønne til Esgaroth ved Langvann. Riktignok kom jeg faktisk ikke på at det var fødselsdagen min akkurat da. På den tiden var jeg bare femtiett, og fødselsdager virket ikke så viktige. Men gjestebudet var aldeles strålende, enda jeg kan huske at jeg hadde en slem forkjølelse og bare kunne si ”dusen dakk”. Nå kan jeg gjenta det slik det skal være: Tusen takk for at dere ville komme til dette lille selskapet mitt.

 

For det tredje og siste, jeg vil komme med en MEDDELELSE.

 

Jeg beklager å måtte meddele dere at selv om ellevtiett år er altfor kort tid å tilbringe sammen med dere, som jeg sa, så er dette SLUTTEN. Jeg drar min vei. Jeg drar herfra NÅ. FARVEL!

 

Talen i filmen:

 

Kjære Lommeluner og Plumknoller og Toker og Brennibukker og Karemolder og Trinder og Hulander og Hornblåser og Butteler og Strammegjorder og Velvommer og Grevlingbuer og Strunkfoter.

 

Jeg har min ett hundre og ellevte fødselsdag i dag. Ellevtiett år er altfor kort tid å leve blant slike fortreffelige og utmerkede hobbiter.

 

Jeg kjenner ikke halvparten av dere så godt som jeg gjerne ville; og mindre enn halvparten av dere liker jeg bare halvparten så godt som dere fortjener. Jeg..ehm..Jeg har ting å gjøre. Jeg har ventet med dette altfor lenge. Jeg beklager å måtte meddele at dette er slutten. Jeg drar nå. Farvel!

 

Vi kan se at de har kuttet vekk store deler av talen. De har blant annet kuttet vekk delen i talen hvor han nevner at Frodo også har bursdag. Det blir i filmen aldri nevnt at de har bursdag på samme dag.  

 

”Jeg kjenner ikke halvparten av dere så godt som jeg gjerne ville; og mindre enn halvparten av dere liker jeg bare halvparten så godt som dere fortjener.”

 

Etter denne setningen kuttes det, og de fjerner stort sett hele delen hvor han utgreier om sin femtiførste bursdag.  Det kan tilsynelatende se ut for at man har beholdt formuleringene og den spesielle grammatiske språklige oppbyggingen som man finner i boken. I boken virker Bilbo bestemt når man ser på hva han sier. I filmen hvisker han den siste delen av talen. Han er nervøs og urolig når han skal si farvel. Selv om man ser at den språklige delen er ganske lik, blir inntrykket likevel et helt annet når man ser teksten i filmens kontekst kontra bokens.

 

Oppsummering:

Det er vanskelig å bestemme seg for om jeg liker boken eller filmen best. Jeg så denne filmen før jeg leste boken, og dermed preges man av de bildene man har sett. Dersom jeg hadde lest boken før jeg så filmen, hadde kanskje historien fått et annet liv i min egen fantasi.

 

Jeg har lest Ringenes Herre triologien flere ganger. I forbindelse med dette prosjektet har jeg lest denne boken en gang til, og jeg ser at jeg må sluttføre prosjektet med å lese hele triologien.

 

Dette er en spennende historie og man oppdager stadig nye aspekter etter hvert som man leser. Personlig er jeg en stor fan av fantasysjangeren.  JR Rawlings karakter; Harry Potter kan ta sin del av æren for at jeg knekket lesekoden som barn. Jeg syns fantasysjangeren gir liv til litteraturen, og kan åpne opp for en ny verden for dem som er lei av hverdagslivets grå realisme. Det trenger vi alle en gang i blant!

 

 

Kilder:

- Ringens brorskap – Av J.R.R. Tolkien – Til norsk ved Thorstein Bugge Høverstad – Tiden norsk forlag.

- Ringenes Herre: Ringens brorskap (film) regissert av Peter Jackson.

- http://no.wikipedia.org/wiki/Ringens_brorskap#
Handlingsreferat_fra_Ringens_brorskap_.28f.C3.B8rste_og_andre_bok.29

- http://no.wikipedia.org/wiki/Ringenes_herre

- http://www.novelguide.com/TheFellowshipoftheRing/themeanalysis.html

- http://www.barum.folkebibl.no/voksenavd/faktaomfantasy.html

- http://en.wikipedia.org/wiki/Fantasy

- http://www.askerbibliotek.no/Brukergrupper/ungdom/Fantasy/Tolkien/

 

Bilder:

http://www.google.no/

 

 

Tilbakemelding / underveisvurdering:

 

Innhold:

Du klarer å formidle en begeistring og entusiasme for de verkene du skriver om, og det er flott. Det er tydelig at dette er stoff som du har satt deg godt inn i. Du diskuterer bra når det gjelder endringene som adaptasjonen har ført til, men du kunne gått grundigere til verks når det gjelder spørsmålet om filmens forhold til språket i boken. Neste gang må du huske dato på nettkildene, og så må du alltid vise i teksten hvilke kilder du bruker.

 

Språk:

Du skriver lett og bra. Stort sett er ortografien og tegnsettingen på plass, men her er noen slurvefeil.

 

Struktur:

Teksten din er logisk bygget opp, men ikke lag underoverskrifter!

 

Karakter: 4/5




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish