Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
IslandSkriv ut Utskrift
Omfattende geografiprosjekt om Island skrevet på VG1.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innhold

INNLEDNING

RASKE FAKTA

HISTORIE

ØKONOMI OG NÆRINGSLIV

BEFOLKNING

STYRESETT OG POLITIKK

SPRÅK OG NAVN

DYRELIV

LITTERATUR

GEOGRAFI OG GEOLOGI

KONKLUSJON

KILDER

 

INNLEDNING

I geografien har vi fått i oppgave å skrive om et land, med spesiell fokus på befolkning og befolkningsutvikling. Jeg har valgt å skrive om Island. Dette er et land jeg alltid har ønsket å reise til. Hovedsakelig på grunn av den fascinerende naturen og naturfenomenene der, men også for den rike islandske historiearven. Det vil også bli interessant å skrive om dette landet siden det var et av de landene i Europa som ble hardest rammet av finanskrisa i 2008, og det blir interessant å finne ut om hvordan dette har påvirket landet og hvorfor Island fikk så store problemer.

 

Jeg skal i dette prosjektet finne ut mer om islands historie, språk og geografi. Jeg vil legge spesiell vekt på næringslivs utvikling, politikk og styresett, og befolkning.

 

Jeg vil hovedsakelig bruke internett når jeg skal skaffe informasjon. Det er svært mye informasjon en kan skaffe seg gjennom internettet. Det er viktig å være kritisk til hvilke kilder man bruker, siden ikke alle internettsider er seriøse eller oppdaterte. Jeg kommer ikke til å bruke mange bøker siden jeg vet at det har skjedd en god del endringer i landet de siste to-tre årene og derfor er nok ikke alle bøker like oppdaterte.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

RASKE FAKTA

Offisielt navn: Ísland

Areal: 103 000 km2

Valuta: Islandsk krone

Styreform: Demokratisk republikk

President: Olafúr Ragnar Grimsson

Statsminister: Johanna Sigurdardottir

Hovedstad: Reykjavik

Offisielt språk: Islandsk

Religion: Protestantisk kristendom

Høyeste fjell: Hvannadalshnjúkur (2 110 m.o.h.)

Lengste elv: Þjórsá (237 km)

Største innsjøer: Þórisvatn (88 km²) og Þingvallavatn (83,7 km²)

Isbreer: Vatnajökull og Langjökull

Vulkaner: Hekla og Katla

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Det islandske riksvåpenet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Islands offisielle flagg.

 

HISTORIE

 

Tidlig historie

Island er en øy i det nordlige Atlanterhavet. Øya legger på en midthavsrygg og ble dannet av vulkansk aktivitet for 20 millioner år siden. Fortsatt er det aktive vulkaner der og landet opplever fortsatt jordskjelv og vulkanutbrudd.

 

Landnåmstiden

Historisk sett har Island ikke vært befolket i lang tid. De første menneskene som kom i 9. århundre. De var vikinger fra Skandinavia. Hjemlandene deres hadde opplevd en stor populasjonsvekst og dermed matmangel og lite jordbruksarealer. Flere høvdinger dro derfor til den nyoppdagede øya sammen med koner, barn, treller, krigere og husdyr. Vikingene i Skandnavia hadde kontakt med kelterne på Orken-,Shetland- og Færøyene. Historier om det nye landet spredde seg der og mange keltere flyttet til Island. Island har flere bevarte sagatekster og andre skrifter fra Middelalderen og i en av dem “Landnámabok” fra 1100-tallet fortelles det om de første nybyggerne. Ifølge denne boken var den første personen som slo seg ned permanent på øya Ingolfur Arnason fra Norge og den som gav landet navnet sitt var Floke Vilgerdsson. Klimaet på øya var mildere enn i dag og vikingene levde av fiske, fedrift, produksjon av korn og sel- og hvalfangst.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Disse rekonstruksjonene viser hvordan husene til de første islendingene så ut.

 

Landnåmstiden regnes som ferdig etter år 930. Arkeologene og historikerne regner med at det levde 9000 mennesker på øya på dette tidspunktet. Islendingene var så mange at de opplevde nå behovet for et rettssystem. Inntil dette tidspunktet hadde høvdingene ikke vært underlagt noen styringsmakt, og det sies i sagaene at mange høvdinger emigrerte til Island nettopp for å slippe unna å bli underlagt en konge. ( Dette var neppe den største grunnen for tilflytningen til øya). De islandske høvdingene opprettet et Allting med lover inspirert av de norske Gulatinglovene. Alltinget måtte hvert år i 14 dager på Tingsletten (ƥinvellir). I løpet av disse dagene ble lover vedtatt og tvister løst. Lovsigemannen ble valgt for en tre års periode og var dommer i saker som ble tatt opp på tinget.

 

Middelalder

Fra det 13. århundre var landet ansett som norsk territorium. Til tross for at landet var lagt under en norsk konge var islendingene i stor grad selvstyrte. Alltinget var fortsatt i virksomhet, og kongen var ikke involvert i styret av landet, med unntak av årlige skatter og avgifter. At Island skulle være et kristentland ble bestemt på Alltinget i år 1000. I den forbindelse ble det opprettet to bispeseter på Skálholt og Hólar. Siden øya ligger isolert til slapp befolkningen å oppleve svartedauden, men i 1403 kom det pest til øya. Forskerne i dag regner med at 2/3 deler av befolkningen bukket under for sykdommen. Gårder ble lagt øde og hele slekter døde ut. Det er ikke klart om det var den samme smitten resten av Europa og deler av Asia under svartedauden.

 

Unionstid

Da Norge gikk inn i Kalmar-unionen i 1397 ble Island lagt under Danmark, og det var landet helt fram til 1944. Den første delen av denne perioden beholdt landet selvstyret, men på 1500- og 1600-tallet strammet Danmark grepet. Blant annet mistet landets Allting mye av sin makt til styresmakter i København. Danmark fikk monopol på handel med Island, som gjorde at landets økonomi sank.  Reformasjonen ble gjennomført med tvang i 1537, og i den forbindelse ble de to bispesetene i landet flyttet til Reykjavik. De neste årene ble preget av økonomisk nedgang og et kaldere klima som førte til matmangel og sykdom.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Landområder som lå under Kalamerunionen.

 

Islendingene var på grunn av dårlig kosthold svært mottagelig for pest. Øya opplevde også store vulkanutbrudd og jordskjelv. Det mest kjente var i 1783 da vulkanen Lakagigar hadde utbrudd. 20% av befolkningen døde av matmangel og sykdommer som fulgte. Husdyr og vegetasjon døde av giftige gasser. I løpet av 1700-tallet sank folketallet med fra 50 000 til 40 000. På 1800-tallet fikk landet på nytt økt uavhengighet, og Danmark ga fra seg monopolet på handel med øya. Dette førte til en økonomisk opptur. Prisene på mat gikk ned og kontakten med omverden økte.

 

1800-tallet på Island er preget av islendingenes kamp for selvstyre. Alltinget ble igjen opprettet etter oppløsningen på 1700-tallet. Landet fikk etter hvert en egen minister, grunnlov i 1843 og på slutten av 1800-tallet var landet praktisktalt selvstendig, men fortsatt delte landet konge med Danmark. De neste årene ble oppgangstider for Island. Levestandarden økte, mye takket være bedre økonomi og trygdeordninger. I 1874 ble det innført full religionsfrihet.

 

Verdenskrig og selvstendighet

Under andre verdenskrig var Island okkupert av først britene, og etter 1941 amerikanerne. Ved hjelp av gode avtaler med USA og Storbritannia fikk landet oppleve en ny velstand. Fiskeindustrien vokste og ble modernisert. Men landets kommunikasjon med Danmark var nå brutt på grunn av den tyske okkupasjonen av Danmark. Alltinget besluttet da å ta seg av utenrikspolitikken selv, og selvstendighetsspørsmålet ble igjen aktuelt. 17. juni 1944 erklærte landet seg for selvstendig republikk.

 

Etter krigen hadde ikke landet noe egent forsvar. Landet lå i en farlig sone mellom de stormaktene Sovjet og Russland. De ble tvunget til å velge side og valgte å melde seg inn i NATO. USA forpliktet seg da til å forsvare landet, og det ble åpnet en militær base i Keflavik som var åpen helt fram til 2006.

 

Etterkrigstiden

Den siste delen av 1900-tallet ble preget av perioder med “torskekriger” mot Storbritannia. Islands hovednæring er fiske og landets økonomi svinger i takt med fiskeprisene i verden. Etter andre verdenskrig gikk landets sjøgrense tre mil ut fra land. Dette var ikke område nok å fiske på og Island fikk etter hvert utvidet sjøgrensen til fire mil i 1957. Utvidelsen av grensen skjedde ikke helt fredelig. Flere utenlandske trålere fisket utenfor den islandske kysten og spesielt Storbritannia protesterte mot at Island skulle få særegne områder å fiske på. Forholdet mellom Island og Storbritannia var mildt sagt kjølig. Det var flere sammenstøt mellom britiske og islandske fiskere ute på havet. Denne perioden kalles for den første torskekrigen. Den var ferdig i 1961 da Storbritannia måtte til slutt godtok de Islandske landegrensene. Den andre torskekrigen startet i 1972 da Island enda engang utvidet sjøgrensa. Etter et år måtte enda en gang Storbritannia godta den nye sjøgrensa. Da den tredje torskekrigen startet i 1975 ble situasjonen ganske dramatisk. Britene sendte ut militærfartøy for å beskytte trålerne sine mot at islandske trålere som ofte kuttet over trålen. NATO og FN måtte engasjeres for å roe ned situasjonen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Islandsk kanonbåt angriper en britisk fregatt.

 

80- og 90-tallet ble preget av perioder med konflikter med andre land om fiskekvoter. Norge var blant de landene Island havnet i konflikt med. Men islendingene opplevde en stor oppgang i økonomi og levestandard på 90-tallet. Island ble en velferdsstat med et godt sikkerhetsnett for alle islendinger. I flere år på 00-tallet ble Island kåret til det beste landet å bo i verden.

 

ØKONOMI OG NÆRINGSLIV

 

Bakgrunn for finanskrisa på Island

Islands økonomi gjennom 1900-tallet har vært svingende. De aller fleste innbyggerne jobbet innenfor primærnæringen, spesielt fiske, og den økonomiske situasjonen ble bestemt av prisene på fiskemarkedet og størrelsene på fiskebestandene. Økonomien var derfor ganske ustabil. Etter en kollaps i torskebestanden i 1989 opplevde landet en krise i økonomien, og landet bestemte seg for å satse på mer stabile næringer. Staten gikk inn for en markedsøkonomi etter amerikansk modell. Det innført skattelettelser og liberalisering i økonomien. Fiske gikk fra å være 90% av landets eksportinntekter til 40% i 2007, og jordvarme og vannkraft gjorde at landet kunne satse på aluminium og ferrosiliumverk. Landet satset også på bioteknologi, programvareutvikling og bank- og finansnæring. Hele 90- og 00-tallet vokste velstanden. Arbeidsledigheten sank, levestandaren steg og mellom 1995 og 2005 ble islendingenes inntektskilder doblet. I flere år ble Island kåret til det beste landet i verden å leve i.

 

Island hadde aldri hatt en rik overklasse, derfor trengte banker og bedrifter å låne penger i utlandet for finansiering. Den gode tiden skapte inflasjon og sentralbanken holdt renta høyt for å prøve å holde inflasjonen nede. Dette resulterte blant annet til at prisen på den islandske kronen ble overdrevent høy. Landet ble gravd dypere og dypere ned i gjeld.

 

Finanskrisa og Island i dag

I 7. oktober 2008 kollapset boligmarkedet i USA. Dette fikk store konsekvenser for verdensøkonomien. Island var det landet i Vest-Europa sammen med Hellas som fikk størst problemer. Økonomien på Island kollapset. Landets hadde allerede problemer og nå fikk de lån som var på størrelse med 78 % av landets BNP, inflasjonen var svært høy og finanssystemet var i krise. Flere banker gikk konkurs. Blant annet Landsbankin som ble kjøpt opp av staten. Landsbanki drev nettbanken IceSave, som hadde over 300 000 kunder i Storbritannia og Nederland. Disse kundene mistet derfor innskuddene sine. Myndigheten i Storbritannia og Nederland dekket tapene, og Island må betale tilbake en kompensasjon på 30 millioner kroner. Dette kalles IceSave avtalen. Islands president derimot nektet å skrive under på denne avtalen, noe som er svært uvanlig siden presidenten tradisjonelt bare har hatt en seremoniell rolle. Det ble holdt en folkeavstemning og 90% av islendingene stemte nei. Nå skal det stemmes om en ny avtale. Denne avtalen går ut på at island skal betale tilbake 30 millioner kroner tilbake i en periode på tretti år til en rente på 3,0 hvert år.

 

Etter finanskrisa måtte staten øke skatten, og mange mennesker klarer ikke lenger å betale lånene sine. Mange bedrifter måtte legge ned og utbygging stanset. Dette har ført til økt arbeidsledighet, men ikke like ille som mange skulle ha trodd. På begynnelsen av 2011 lå arbeidsledigheten på 7,6%. Mange islendinger sliter med økonomien og det kommer til a å ta mange år før landet kommer seg igjen. Islands BNP brukte å være svært høy. Siden finanskrisa har den krympet betraktelig. Den krymper fortsatt, og det vil ta flere år før den begynner å vokse.

 

Brutto Nasjonal Produkt (BNP): 1.500.765 mill ISK (2009)

BNP vekstrate: -6,8 % (2009)

BNP per innbygger: Tilsv. 38.035 USD (2009)

 

Næringsveier

Fiske er den viktigste næringsveien på Island. Fiske utgjør 12% av landets BNP og island har en av verdens mest moderne fiskeflåter. Landbruk er også viktig. Island er nærmest selvforsynt med kjøtt og meierivarer. Rundt tyve prosent av landet brukes om beiteområder, men bare 1% er dyrket mark. Det er hovedsakelig husdyrbruk som er viktigst innenfor landbruket, så kornprodukter blir somregels importert. Det som dyrkes er potet og høy. Industrien er knyttet til fiskeidustri, som fryseri-, file- og fiskeoljefabrikker. Skipsverft og maskinindustri er også viktig. De siste årene har landet satset på bioteknologi, IT-industri og turisme.

 

Inntekter

En gjennomsnittlig inntekt for vanlig islending er ca. 210 000 NOK. De siste fem årene har Gini-indeksen på Island steget og i 2009 var den 30.0, men i 2010 sank den ned til 25.0. Det er altså ikke så store forskjeller på hva islendingene tjener. Men det gjennomsnittlige inntekten har sunket siden finanskrisa.

 

BEFOLKNING

Historisk sett har Island alltid vært tynt befolket. I år 930 levde det antagelig 9000 mennesker på øya. Helt opptil middelalderen vokste befolkningen, men etter 1400-tallet kom det flere pestsykdommer til øya og de neste århundrene ble preget av økonomisk nedgang, matmangel, sykdom og naturkatastrofer. Dette gjorde at landets befolkning sank. Den begynte ikke å vokse igjen før 1800 tallet da landets levevilkår bedret seg, på grunn av bedret økonomi, hygiene og bedret kosthold. Hele 1900-tallet vokste befolkningen. Levevilkårene bedret seg og staten utviklet et godt velferdstilbud. Den gode økonomien har gjort at staten har kunne gitt et godt velferdstilbud. I motsetning til andre nordiske land vokser ikke Islands befolkning på grunn av innvandring, men av det høye fødselstallet. Landet er definert som et i-land, og på grunn av de gode leveforholdene lever innbyggerne lenge. Landet har lav dødsrate og en relativt høy fødselsrate. Islandske kvinner føder i gjennomsnitt 2,1 barn, hvilket betyr av befolkningen reproduserer seg selv, selv om tilveksten er liten. Landet er inni fase 4 i den demografiske utviklingen.

 

Folketall: 318 000 (2009)

Vekstrate: 1,6 %

Fødselsrate i 2010: 13.5 (antall fødte per 1000 innbygger)

Dødsrate i 2010: 6,3 (antall døde per 1000 innbygger)

Samlet fruktbarhetstall 2010: 2,1 barn per kvinne (gjennomsnittlig antall fødsler per kvinne)

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Befolkningspyramide Island 2010.

 

Fremtidig befolkningsvekt

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

De neste årene vil Islands befolkning fortsette å vokse, men islandske forskere har tre teorier om hvordan folketallet vil fortsette å utvikle seg. Den ene mener folketallet i 2060 vil være 493 800, den andre 436 500 og den tredje 386 500. Her er det ikke medregnet innvandring eller utvandring. Alle teoriene regner med om at folketallet vil synke i 2011 på grunn av utvandring.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Befolkningspyramide Island 2060.

 

Hvis islands befolkning vokser til 436 500 eller 386 500 vil landet ha flere eller like mange eldre som yngre innbyggere. Dette vil altså bli en eldre bølge. Dette er et problem flere nordiske land kommer til å oppleve. Det blir en stor mengde eldre og få unge til å stelle dem. Hvis folketallet derimot stiger til 293 800 vil ikke dette være et like stort problem. Landet vil da ha mange unge som kan ivareta de eldre sine behov.

 

Innvandring

Island har tradisjonelt sett vært en monokultur, og befolkninger er av keltisk og nordisk opprinnelse. Det vil si at det bare har eksistert en etnisk gruppe i landet, og det har heller ikke vært noen stor innvandring eller emigrasjon fra landet siden landnåmstiden. Det kommer få asylsøkere til øya noe som antagelig skyldes at svært få asylsøknader blir godkjent, og at det heller ikke er lett å komme seg til landet på grunn av den isolerte beliggenheten. De siste tretti årene har det kommet flere innvandrere til øya. De fleste er arbeidsinnvandrere. De siste årene har flere islendinger utvandret fra Island til andre land. Dette er spesielt unge mennesker som reiser for å skaffe seg arbeid i utlandet.

 

Innvandring til Island de siste tretti årene

Land/ område

1980       

2006

Norden

1360

1701

Norge

275

315

Europa (-Norden)

886

12 263

Polen

21

5 996

Tyskland

234

945

USA

636

646

Asia

114

2 901

 

Bebyggelse

Som de fleste land i verden opplever Island urbanisering. Distriktene blir fraflyttet og særlig områdene rundt hovedstaden vokser. I dag lever 2/3 av befolkningen i hovedstaden Reykjavik. De fleste bebyggelsene ligger i nærheten av havet der det er gode havner, og dette er spesielt i de vestlige og nordlige områdene. I sør består kysten av sandbanker, og er derfor dårlig egnet som havner. 4/5 deler av landet er ikke beboelig.  Innlandet er dekket av lavaørkener og store deler av vinteren dekket av isbreer. Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor islendingene har bosatt seg ved kysten.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Endringer i bosetningsmønster på Island 2005-2009. Røde flekker betyr redusert innbyggertall, gule har ikke endret seg og grønne betyr tilvekst i innbyggertall. Størrelsene på sirklene antyder størrelsen på byene.

 

Helsetjenester

Levealderen i Island er blant de høyeste i verden. Forventet levealder for menn er 79 år og 83 år for kvinner. Den forventede levealderen for menn er den høyeste i verden. De har gode sykehus etter europeisk standard og mange helsepersonell i forhold til folketall, og har en lav barnedødelighet. Bare 2,5 per 1000 innbygger. Alle islendinger har krav på sykeforsikring, yrkesskadeforsikring, pensjonsforsikring og fødselspenger. Finansieringen av dette er hovedsakelig gjennom skatter (85%) og delvis gjennom avgifter (15%). Normal pensjonsalder er ved 67 år. Eldreomsorgen blir hovedsakelig ivaretatt av staten og kommunene. Men det finne noen private sykehjem. De største sykehjemmene i Reykjavik er eid delvis av private og ideelle organisasjoner. De siste årene har kommunene lagt ut oppgaver fra de offentlige sykehjemmene på anbud. Det vil si at de lar bedrifter ta seg av deler av pleien. Dette gjelder spesielt kjøkken og rengjøring. Som så mange andre land opplevde Island store fødselskull etter andre verdenskrig og folketallet har økt. Det er 38069 eldre på Island i dag.

 

Skole og utdanning

Alle islandske barn har obligatorisk og gratis skolegang fra de er 6 til 16 år gamle. Engelsk er obligatorisk fra barna går i 4. klasse og fra 7. klasse lærer de dansk. De fleste islandske skoler er finansiert av det offentlige og det er få private skoler. Landet har flere høgskoler og et godt universitets tilbud, men noen studier som veterinærstudie må islendingene studere utenlands.  

 

Det er registrert 47 240 elver i den islandske videregående skolen. Dette er en nedgang på 7,4 % siden i fjor. Antall studenter på høgskole og universitets nivå har steget med, og var i 19 889 studenter. Antall studenter totalt har sunket med 3.1 % siden i fjor. Dette er første gang siden 1997 at antall studenter har sunket.

 

STYRESETT OG POLITIKK

 

President

Island er en republikk, med en president som velges ved direkte valg hvert fjerde år. Den nåværende presidentens navn er Olofur Ragnar Grimsson. Hans forgjenger het Vigdis Finnbogadottir. Hun hadde da hatt stillingen i 16 år og var verdens første kvinnelige president. Presidentens rolle er ikke like viktig som man skulle tro. Han eller hun har først og fremst en seremoniell rolle, men kan sette søkelyset på enkeltsaker.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Islands nåværende president, Olofur Ragnar Grimsson.

 

Allting

Den reelle makten ligger hos Alltinget, verdens eldste, sammenhengende og fungerende nasjonalforsamlig. Det ble grunnlagt i 930 og har siden den gang, med unntak av årene mellom 1801 og 1843, vært fungerende og aktivt selv om det har gjennomgått endringer noen endringer gjennom årene. Alltinget består av 63 medlemmer som velges hvert fjerde år. Ved dette valget kan alle islendinger over 18 stemme. Alltinget har den omtrentlige samme funksjonen som det norske Stortinget. Får var Alltinget delt i et nedre og et øvre Allting. Denne inndelingen ble oppløst i 1991, og mens den eksisterte hadde den flere likhetstrekk med Norges odel- og lagting. Alltinget er ansvarlig for lovendringer og velger og kontrollerer regjering og statsminister. For at en grunnlovsendring skal godkjennes må Alltinget oppløses og det nye og det gamle Alltinget må godkjenne forslaget uten endringer i teksten.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Fra innsiden av Alltingsbyggningen.

 

Regjering

Regjeringen består av 11 ministre som leder hvert sitt departement. Ministrene er også medlemmer av Alltinget. Statsministeren er øverste leder i regjeringen. Den nåværende regjeringen er en koalisjon mellom flere venstrepartier, og statsministeren heter Johanna Sigurðadottir. Hvert fjerde år velges det ny regjering. Normalt bestemmes regjeringen av alle medlemmene i Alltinget. Hvis de ikke klarer å enes om en regjering må presidenten utnevne ministrene. Alle regjeringer på Island har vært koalisjoner av ulike partier. Dette er fordi ingen partier har hatt rent flertall i Allting.

 

Forsvar

Island har ikke et eget forsvar eller militære. Under tiden i union med Danmark ble landet beskyttet av dansk militære. I etterkrigstiden ble landet medlem i NATO og inngikk en avtale med USA i 1951 om at amerikanske myndigheter skulle forsvare landet. Det ble opprettet en militærbase i Keflavik der hundrevis av amerikanske soldater ble stasjonert. Det ble også opprettet en flybase der for flyvåpenet. I 2006 ble basen nedlagt og amerikanerne sendt hjem. Island har nå en egen halvmilitær kystvakt på 180 mann. Landet har også en krisestyrke på 100 mann som kan lånes til fredsbevarende arbeid i regi av FN og NATO.

 

Partiene

Island har fire store partier, og i motsetning til de fleste nordiske land er det høyre og sentrumspartiene som er størst. Politikken domineres av tre store parti, og islandspolitikk preges mye av at de stemmer mer på enkelt personer enn på selve partier.

 

Selvstendighetspartiet ble dannet i 1926 da det konservative og liberale partiet dannet en koalisjon. Det er det største partiet på Island med 40 000 velgere. Deres hjertesak har alltid vært å holde Island selvstendig og ikke for avhengig av andre nasjoner. Ved siste valg hadde partiet 23% oppslutning. Partileder er Bjarni Benediksson.

 

Samfylkingen er det nåværende regjeringspartiet med størst oppslutning. De hadde 29% oppslutning forrige valg. Partiet ble dannet i 2000 av de venstreorienterte partiene på Island som en mot vekt mot Selvstendighetspartiet som da dominerte politikken kraftig. Partileder er nåværende statsminister Johanna Sigurdadottir.

 

Fremskrittspartiet på Island kan tilsvare det norske Senterpartiet. Det het før Bondepartiet og arbeider mest for å bevare landbruk og fiskeri. Partiet hadde 15% oppslutning sist valg og ledes av Sigmundur Davið Gunnlaugsson.

 

Politikk

Får finanskrisen hadde landet hatt en stabil politisk periode der selvstendighetspartiet hadde dannet regjering gjennom mange ulike koalisjoner. Finanskrisen førte til at Islendingene ble ført fra stor velstand til store økonomiske problemer. Folket krevde at daværende regjering og statsminister skulle gå av. Etter store demonstrasjoner på nyåret 2009 ble det organisert et nytt valg på Island. Etter dette valget ble en koalisjon mellom Samfylkningin og Venstregrønne den nye regjeringen.

 

Som sagt har ikke Island noe eget forsvar, og i 2006 forlot de siste amerikanske mannskapene Keflavik. For å sikre forsvar av øya har derfor Island arbeidet igjennom en ny avtale med USA. USA skal fortsatt beskytte Island, men nå med mobile styrker. Island driver også å samarbeider med NATO-allierte for å overvåke hav områdene rundt øya.

 

Det mest aktuelle temaet i dag på Island er EU-spørsmålet. Etter finanskrisen har det vært strømninger i landet som ønsker medlemskap i EU. Landet har i likhet med Norge en EØS-avtale med EU, men etter finanskrisen har flere ønsket medlemskap. Samfylkingin er den største tilhengeren av medlemskap, mens Selvstendighetspartiet sier blankt nei. De andre partiene har ikke tatt noe klart standpunkt i saken. De temaene som debatteres mest i forbindelse med dette er landbruk, fiskeri og finans. Fiske er landets viktigste inntektskilde og mange er redd EU-medlemskap vil føre til at landet mister fiskekvoter.

 

Islands banksystem har også pådratt seg store mengder med gjeld, faktisk 200% av landets BNP. For det meste skylder de penger til banker i Storbritannia og Nederland. For å få økonomien til å gå opp igjen er det viktig for Island å inngå gode avtaler med disse landene, slik at de før en mindre gjeld og lave renter.

 

SPRÅK OG NAVN

 

Islandsk

Vikingene som befolket øya snakket norrønt, og islendingene har i stor grad bevart dette språket. Skriftspråket har nærmest ikke endret seg og derfor kan islendingene uten store vanskeligheter lese de gamle sagaene. Alfabetet deres har også endret seg lite. Men allikevel ville en viking og en islending ha store problemer med å forstå hverandre hadde de møtt hverandre. Dette er fordi islendingene har endret mye av sin uttale. De har i motsetning til andre nordiske land bevart de to bokstavene ð og ƥ fra norrøntid.

 

Island har i mange år drevet en aktiv purisme politikk. Dette vil si at de prøver så godt de kan å unngå bruk av låneord i språket sitt, som telefon og shopping. De lager heller nye islandske ord og fornyer hele tiden det islandske ordforrådet.

 

Eksempler er: Tolva=datamaskin (av tolor, tall + volva, spåkvinne)                                                    Velbatur= motorbåt (av det ny oppfunnede ordet vel, motor eller maskin + batur, båt)

 

Navnsystem

Også på navnefronten holder islendingene seg til tradisjonene. Akkurat som vikingene har ikke islendingene etternavn. Etter barnets fornavn plasseres farens eller morens fornavn og sammen med “son” eller “dottir” ettersom hvilket kjønn barnet har. Eksempler på dette er Gudrún Einarsdottír eller Helgi Helgasson. Alle som vil bli islandske statsborgere må fjerne sitt gamle etternavn og ta en av foreldrenes navn sammen med –son eller -dottir, og islendingene endrer ikke navn etter å ha giftet seg. Du skifter jo ikke forelder etter at du giter deg. Slektsnavn forekommer sjeldent og nye slektsnavn er faktisk forbudt med lov. Islandske telefonkataloger er organisert etter personenes fornavn, og personene er ikke organisert etter familie.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Utdrag fra en islandsk telefonkatalog.

 

Topp ti mest populære navn 2010

Rank

Guttenavn

Jentenavn

1

Jón

Guðrun

2

Sigurður

Sigriður

3

Guðmundur

Kristín

4

Gunnar

Margét

5

Ólafur

Sigrún

6

Einar

Ingibjorg

7

Magnús

Helga

8

Kristján

Anna

9

Stefán

Johánna

10

Johann

María

 

 

DYRELIV

 

Dyr

Island har en svært artsfattig dyrefauna. Dette må sees i sammenheng med den store avstanden til kontinentene og det harde klimaet på øya. Landet har ikke mange store pattedyr. Det største landpattedyret et reinsdyr som ble importert fra Norge på slutten av 1700-tallet. Det eneste opprinnelige pattedyret er reven, og musebestandene kom med menneskene. Mange nordatlantiske selarter lever i havene og det er store mengder av bardhval i havene. Noen ganger kommer det isbjørn til øya med drivisen.

 

Fugler

Island har store mengder med fugler. Over 250 arter er registrert på øya, hvor 75 hekker på øya. Det er også store mengder med lundefugl på øyene. Landet har også store mengder med andbestander. Siden 1920 har det kommet hettemåker og jordugler til øya. Dette har skjedd uten menneskenes påvirkning.

 

Islandshesten

Islandshesten er en hesterase som stammer fra island. Før menneskene kom til Island var det ingen hester på øya. Vikingene tok med seg norske hester som senere ble til den moderne islandshesten. De siste femti årene har islandshesten begynt å eksporteres til utlandet, blant annet til Norge. Hesterasen kan i tillegg til de fire vanlige gangartene kan islandshesten også tølt og pass. Den kan brukes i egne islandshestkonkurranser, men er også populær som trekk- og ridedyr. Islandshesten er den heste rasen i verden som kan komme i flest farger. Islendingene er svært stolte av hesterasen og er svært opptatt av å holde den er renraset. Derfor har det ikke vært tillatt å importere andre hesteraser til øya de siste årene.

 

LITTERATUR

Island har en lang og rik litteraturhistorie, og litteratur og historieskriving er grunnfestet i den islandske kulturen. De første islendingene hadde skalder som fremførte dikt og kvad, og på 1200-tallet skrev de islandske sagaskriverne ned hele 40 kjente sagaer. Sagaene var historier om de ulike slekter, om konger og mytologi. De regnes som nordens bidrag til verdens litteraturen. De mest kjente er “Heimskringla”, “Den yngre og eldre Edda” og “Njåls saga”. Tekstene er godt skrevet og fulle av spenning, maktkamper og krigerhistorier.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Utdrag fra Gunnlaug Ormtunges saga.

 

Forfatterne av disse sagaene er oftest ukjente, men av de kjente er nok Snorre Sturlason den mest berømte. Han skrev ned, eller dikterte blir rettere å si, “Heimskringla” . En lang fortelling om de første norske kongene og viser hvordan Norge ble gjennom mange konger samlet til et rike. Han skrev også “Den yngre Edda”. En samling historier om vikinggudene. Snorre var høvding og hadde sitt sete på Reykholt. I dag er fortsatt Islendingene et litterært folk. Island er det landet i verden der det utgis flest bøker per innbygger. Selv om landet er i store økonomiske vanskeligheter holder boksalget seg like høyt som før krisa.

 

GEOGRAFI OG GEOLOGI

Island ligger på midthavsryggen i Atlanterhavet.  Landet ble skapt av vulkansk aktivitet, og landet består nærmest utelukkende av vulkanske bergarter. I tillegg til å legge på midthavsryggen befinner øya seg også på et varmepunkt og det er fortsatt mye vulkansk aktivitet i landet. Øya har flere aktive vulkaner og ander vulkanfenomener som geysirer, varme kilder og jorddamp de kan bruke til å varme opp boliger, annen kraftproduksjon og turistnæring. Siden Europaplaten og den Nord-Amerikanske platen beveger seg fra hverandre, blir Island 2cm bredere for hvert år.

 

Innlandet er dekket av isbreer, elver og lavaørkener. Om våren overflommer smeltevann fra breene veier og derfor kan veiene bli ufremkommelige. Hele innlandet er også et eneste fjellplatå. Mange av fjelltoppene er dekket med isbreer, og eneste måte og komme inn i landet er enten ved snøscooter eller terrengbil.

 

Omtrent 70% av Islands samlede areal er lavamark og sandørkener. Dette er sekvsagt områder som har blitt dekket av lava fra vulkansk utbrudd. På disse områdene vokser det lite, bare mose og andre planter med korte røtter. De områdene med lavamark som ikke er dekket av mose er svart og brune og er oftest helt ufremkommelige. Ofte er det dype groper i lavaen som mennesker kan falle i. Sandørkener er områder som er dekket av sand og grus som elver og isbreer har ført med seg. Det er også sot fra vulkaner som har øagt seg utover områdene.

 

1/10 av Island er dekket av isbreer. Den største breen, Vatnajukull, er større en alle isbreer på det europeiske fastlandet. De siste årene har isbreene krympet. Dette skyldes den global oppvarmingen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Hekla, Islands største vulkan.

 

Vulkanene på Island er svært aktive. Den største vulkanen Hekla har alene hatt 15 registrerte utbrudd siden 1970, og det er i gjennomsnitt et utbrudd hvert 5. år. Det mest kjente vulkanutbruddet på Island var i 1963 da en undersjøisk vulkan hadde utbrudd. Det førte til at vulkanøya Surtsey ble skapt. Vulkanen hadde utbrudd i to år før det stanset. Da var Surtsey 170 m høy og to km bred. Sommeren fikk hele Europa kjenne på den høye vulkanske aktiviteten på Island. Eyjafjallajökull hadde utbrudd. Vulkanen spydde ut store mengder med aske som la seg i luftlaget over store deler av Europa og stanset flytrafikken.

 

I de områdene med mye vulkansk aktivitet finner vi også varme kilder. Det er forekomster av varmt vann i jorda. Når en borer seg ned til disse kildene blåses opp søyler av kokende vann opptil flere meter opp i lufta, på grunn av trykket. Islendingene bruker dette til å utvinne elektrisitet og varme opp boliger. Når vannet har blitt brukt slippes det ut og danner innsjøer. Det finnes også naturlige innsjøer som er dannet av varme kilder. Det populære badestedet “Den blå lagune” er et eksempel på dette. I vannet er det store forekomster av kisel. Dette stoffet er bra for huden, og mange med eksemer og hudsykdommer kommer til innsjøen for å bli bedre. Mange turister kommer til øya for å bade i varme kulper.

 

Geysirer finnes alltid i forbindelse med varme kilder. Når vannet omdannes til damp under jordan samler det seg opp et enormt trykk. Tilslutt “eksploderer” geysiren, og det spruter store mengder med varmt opp i lufta i en søyle.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Geysirutbrudd.

 

Skog er det lite av. Det står skrevet i “Landnámabok” at det var skog på øya da vikingene kom. Denne skogen ble antagelig oppbrukt til bygging av skog og båter. I dag er det heller sparsomt med tre vegetasjon. På 60-tallet ble det gjort en god del skogplanting. Islendingene arbeider for å bevare disse trærne. Dette er fordi trærne er med på å forhindre jorderosjon.  Islands mangel på vegetasjon gjør at jorda lett eroderes og det skjer ofte jordskred. Oftest på våren når smeltevannet fra isbreene kommer.

 

De største og de fleste elvene på Island kommer av smeltevann fra isbreene. Det er spesielt i sør det renner mange elver. Et nett av hundrevis av elver bringer med seg store mengder med sand stein og grus. Det blir dannet store sandørkener. Den lengste elven på Island er ƥorsa.

 

KONKLUSJON

Da er prosjektet ferdig. Jeg føler selv har lært mye om Islands befolkning, styresett, økonomi, historie og geologi. Jeg har absolutt lyst til å reise dit ved første sjanse, og dette prosjektet gjorde at jeg nå er kan mye mer om landet jeg ønsker å reise til.

 

Jeg arbeidet lenge med oppgaven, men synes det var vært det. Jeg begynte med å skaffe meg et overblikk over alle emnene, med stikkord og noen enkle notater. Deretter skrev jeg om temaene mer utfyllende. Mesteparten av tiden ble brukt til å skaffe informasjon om temaene. Det er nemlig ikke mye informasjon på nettet om Island på engelsk eller norsk, spesielt ikke om økonomi og befolkning. Jeg brukte lang tid på å lete opp gode kilder og sammenligne tallene for å se om de stemte med hverandre. Den beste kilden jeg tilslutt fant var Islands statiske sentralbyrå. De har en god nettside med mye informasjon og grafer, det eneste problemet var at alt var skrevet på islandsk. Men google translate er i slike tilfeller et svært nyttig verktøy. Jeg benyttet meg ikke av leksikon og bøker fordi det har skjedd en god del endringer på Island de siste to årene og det er derfor ikke sikkert at bøkene er oppdaterte.

 

Jeg syntes prosjekt arbeid var en fin arbeidsmetode. Jeg er svært glad i å arbeide selvstendig, og mener prosjekt er en fin måte å arbeide på. Du kan ved prosjektarbeid virkelig vise hva du kan og få tilbake melding på hva du trenger å arbeide videre med.

 

 

KILDER

Hovedkilder:

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/kolneto/

http://www.snl.no/Island

http://www.statice.is/

 

Andre kilder:

http://www.globalis.no/Land/Island/%28show%29/indicators

http://www.snl.no/Island/1550%E2%80%931900

http://www.iceland.is/history-and-culture/History/

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/kolneto/omisland2.html

http://folk.uib.no/hnoiu/navn/freg/lov/p4_ledd1_nr2_oa_islandsk.htm

http://www.snl.no/Island/torskekriger_og_fiskekvoter

http://kurs.granveien19.no/about64.html

http://www.islandsk.no/bakgrunn/politikk/247-partiene-pa-island

http://www.snl.no/Island/stat_og_styresett

http://www.nihf.no/index.php?option=com_content&view=article&id=13&Itemid=30 http://www.landsider.no/land/island/fakta/politikk/

http://ww3.dst.dk/pxwebnordic/Dialog/Saveshow.asp

http://snl.no/Island/geologi

http://www.nationmaster.com/time.php?stat=peo_bir_rat-people-birth-rate&country=ic-iceland

http://www.civita.no/tema/anmeldelser/hva-skjedde-pa-island-1144

http://www.islandsk.no/bakgrunn/oekonomi/506-imf-om-island-krisen-ikke-sa-dyp-som-fryktet-viktig-a-fa-ned-gjeld-til-hjem-og-virksomheter

http://www.aftenposten.no/spesial/artichttp://www.google.com/publicdata?ds=wb-wdi&met=ny_gnp_mktp_pp_cd&idim=country:ISL&dl=no&hl=no&q=island+bnple2684777.ece

http://www.snl.no/Island/geologi

http://www.landsider.no/land/island/fakta/okonomi/

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7515883

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/kolneto/geografi2.html

http://www.iceland.is/people-and-society/SocialSecurity/

http://www.konkurrencestyrelsen.dk/?id=16347

http://www.statice.is/Pages/853

http://www.statice.is/lisalib/getfile.aspx?ItemID=11237

http://www.statice.is/Pages/1136

http://www.statice.is/Pages/847

http://www.statice.is/Pages/853 http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/kolneto/kunstogkultur2.html

http://www.snl.no/Island/dyreliv

http://www.snl.no/Island/befolkning

 

Bilder og grafer:

http://www.statice.is/Pages/853

http://www.statice.is/lisalib/getfile.aspx?ItemID=11237

http://www.google.com/publicdata?ds=wb-wdi&met=sp_pop_totl&idim=country:ISL&dl=no&hl=no&q=island+befolkning

http://moniix.com/2010/04/jeg-anbefaler-island/

http://www.hrauneyjar.is/To-See-and-To-Do/Attractions---to-see/Mount-Hekla_127/default.aspx

http://langfjell.blogspot.com/2009/03/vinterbilder_09.html

http://www.foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=42588

http://www.oresundstid.se/arkiv/arkivalt.aspx?id=6,586,587,588,589,590,591,1063,601,592,1190&tekst=1400-tallet&standard=J

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/kolneto/kunstogkultur2.html




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish