Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
9 års søvnSkriv ut Utskrift

Novellen handler om hvor galt det kan gå når en ikke hører på hva folk sier. Valgene forfølger deg resten av livet. Og angeren er ikke til å holde ut.

Skrevet på tentamen i norsk.

Bokmål - NovelleForfatter:



Døra gled forsiktig opp. Rolige steg nærmet seg senga. Hvisking fylte rommet. Gardinene var trukket for, og lufta var tung. ”NÅ” sa Hilde forsiktig slik at bare Rune kunne høre henne. ”Happy birthday to you, happy birthday to you, happy birthday to Stian, happy birthday to yoooooooou” Stian lå urørlig i senga og snorka fremdeles, helt til store broren Rune hoppet oppå ryggen hans og begynte å kile ham der han var mest kilen, under armene.

 

Rune var ikke akkurat lettest i familien heller. Han hadde store muskler. Trente mye slik at han kunne komme inn på et godt fotball lag i Norge, Det var hans store drøm. Han var med på det lokale a- laget så det var en lang vei å gå.. Rune hadde helt blå øyne, akkurat som moren, Hilde, og helt mørke brunt hår som faren Henning. Stian derimot lignet ikke på noen i familien. Det var bare storebror rune og lillesøstera hans tone som hadde likhets trekk fra foreldrene. Stian hadde halv langt blond hår og helt brune øyne. Han var litt brun i huden i motsetning til resten av familien som kunne sammenlignes med en hvit ost.

 

Stian satte seg fortumlet og trøtt opp i senga. Han hadde vert hos kjæresten sin Ellen, kvelden før og var ikke hjemme før kl. 3 om morgenen Hun skulle reise dagen etter så hun kunne ikke være med på selskapet hans, så de feiret det litt før heller. Men Stian måtte le da han så på sin bror Rune. Han hadde tydeligvis vert enda lenger ute enn Stian. Det lange håret hans som nådde ned til albuene og som pleide å være knyttet i en hestehale bak i nakken var helt rufset og han hadde poser under øynene, man kunne begynne å lure på om han faktisk gikk i søvne.

 

På omeletten moren til Stian hadde laget stod det: ”Gratulerer med 16 års dagen gutten vår!!”

Det var skrevet på med ketchup. Stian elsket omelett med ketchup. Men hans absolutte favorittmat måtte være farens hamburgere, de var en smakebit av himmelen mente tone.

 

Tone er akkurat lik alle andre plagsomme lille søstere i alderen 6 år. Springer rundt deg hele dagen og maser om alle mulige ting. Denne perioden spurte hun mest om kjæresten hans, Ellen. Det var ukens mest spennende nyhet. Sist uke var det runes kjæreste som var midtpunktet for tone. Hun var som en irriterende tysk avis.

 

Stian hadde ikke tid til å kaste vekk flere timer på å spille x -box denne dagen som han pleide å gjøre en vanlig lørdags morgen. Han var nødt til å hjelpe moren med å ordne til selskapet som skulle stå senere på kvelden. Det var tradisjon i jørgensen familien at de hadde familie selskap på dagen de fylte året, og så hadde de heller et party med venner senere. Slik hadde det alltid vert.

 

Stian hadde gleda seg til denne dagen helt siden han fant ut av hva moped var og hvor gammel du måtte være for å få lov til å kjøre den.

 

Stian gikk rundt og rundt hele dagen og tenkte bare på en ting, lappen. Han visste at han ville få den i dag. Han klarte ikke å konsentrere seg om noen ting. Ikke om noen av slektningene som var kommet langveisfra for å feire ham.

 

Selskapet var begynt og det kom mer og mer venner og familie på døra. Alle hadde med seg pakker, men Stian brydde seg ikke så mye om det akkurat nå. Gavebordet ble mer og mer fullt men Stians øyne var festet, ja nærmest limt til EN av pakkene. Det var den lille, tynne pakken med rødt bånd og blått gave papir. Det var den han skulle åpne først. Det hadde han bestemt seg for, for lenge siden

 

Nesten alle var kommet. Faren til Stian hadde kjørt til byen for å hente farmora hans som bodde på det nyeste gamle hjemmet i byen. Hun var ikke helt god i toppen. Sist gang de var å besøkte henne måtte hun bli minnet på hva de het minst ti ganger på en halv time. De vurderte å henge på seg navnelapper til slutt.

 

Stian og familien hans bodde 11 km fra Kristiansand. Så de følte seg ganske øde. Det var vanskelig å holde kontakt med venner når de måtte sykle i 35 min hver gang de skulle til byen. De ble litt giddelause til slutt. Det var derfor Stian var så desperat etter moped lappen. Det var ingen problemer for Rune for han hadde egen bil. En gammel Volkswagen han kjøpte fra en gamling i Arendal. Han ville vist begynne å sykle av en eller annen grunn.

 

Stian begynte å bli veldig utålmodig. Farmora og oldeforeldrene hans var ikke kommet. Stian hadde fått streng beskjed fra moren sin at han ikke fikk åpne en eneste pakke før alle var der. Det var uhøflig hadde hun sagt.

 

Tiden gikk forferdelig sent og Stian kikket på klokka for hvert minutt som gikk. Oldeforeldrene hans bodde helt i grimstad. Og de hadde vist hatt problemer med bilen. De hadde bedt dem starte selskapet uten dem så nå var det koldtbord. Med masse godt. Faren til Stian hadde laget ekstra mange hamburgere for tanten og onkelen hans var helt gale etter dem. Det var mange forskjellige brød typer med masse forskjellig pålegg som søskenbarnet deres Alice hadde kjøpt inn. Men hamburgerene og kyllingvingene var Stians favoritter. Men han spiste ingenting. Han bare satt der i stolen og ventet og ventet. Han var så utrolig klar for den lappen at han tenkte ikke på mat i det hele tatt. Glasset med Cola onkelen hans hadde sjenket ham, stod like fullt foran ham på bordet.

 

Telefonen ringte og det var faren til Stian som snakket. Han ville bli forsinket sa han, så de måtte bare begynne med å åpne pakkene etter maten. Farmoren deres var blitt dårlig å kunne ikke komme allikevel. Men faren til Stian kunne ikke bare gå med en gang, så han bestemte seg for å bli en stund med henne på gamle hjemmet.

 

Stian brå snudde seg i stolen, Han kunne høre en bil i oppkjørselen deres utenfor huset. Det tok ikke mange sekundene etter at oldeforeldrene hans hadde kommet inn i gangen før han hadde slengt seg over pakken han hadde sittet å sett på i en og en halv time.


Men han ble brått avbrutt av Hilde som ville at de skulle synge først. Han kunne føle rød fargen stige opp i fjeset, Og det var ikke på grunn av at han var flau, nei.., Han var rasende!

 

Det med å telle til ti når du var sint burde funke nå tenkte han med seg selv. Han brydde seg ikke om noen eller noe, bare mopedlappen.

 

Ordene som kom ut av hildes munn var overaskende deilige å høre. Det følte akkurat som at han hadde vunnet over manchester united i finalen i champions league på Fifa 2005 (et av de mange dataspillene Stian spilte i times vis etter at han kom hjem fra skolen.)

”Nå kan du begynne å åpne pakkene kjære”

Stian var allerede godt i gang med å pakke opp pakken før hilde hadde fått fullført setningen sin. Hun så tydeligvis litt brydd ut og gav Stian det blikket hun alltid gav ham da han ”skjemte” henne ut foran foreldrene hennes. Stian var drit lei av dem, gamle sure snobber pleide han og rune å kalle dem, spesielt når de begynte å gå rundt i huset å pirke på hvor billige de fleste av tingene deres var (og det meste var faktisk kjøpt på salg. Så det var litt meningen at det skulle være billig hadde tone sagt til dem da mormoren deres kommenterte om og om igjen. Når tone sa slike ting var faktisk Stian ganske glad i henne.)

 

Det blå gavepapiret lå opprevet på golvet og Stian satt helt urørlig i stolen, mens alle satt og så på ham som at han hadde funnet ”the golden ticket” til Willy Wonkas sjokolade fabrikk. Det var helt stille i rommet, bortsett fra onkelen deres som satt og jafset i seg hamburgere. Det var trolig hans 6. burger han slengte inn i munnen. Noen av søskenbarna så ham og stod og kniste litt. Det var tvillingene Laila og Kristine. Stian likte ikke dem så godt. De var begge 14 år og passet VELDIG godt rollen som 14 åringer. Det de var flinkest til var å spille teite. Fnisingen deres var den eneste lyden i rommet.

 

Men etter en stund med øynene festet til drømmen hans som han faktisk holdt i hånden reiste Stian seg i en sånn fart at oldefaren som satt rett ved siden av ham stokk slik at gebisset hans holdt på å falle ut. Det hjalp ikke akkurat på fnisingen til Laila og Kristine. De stod og dirret av latter.

 

Stian sprang ut av stuen inni gangen og slengte på seg den nye mørkeblå skinnjakken sin og sprang ut. Han åpnet den doble garasje porten og lyset gikk automatisk på. Det var veldig kaldt ute til å bare være starten på september. Garasjen var stor og romslig. De hadde to biler men den ene hadde faren som ennå var sittende hos farmoren deres. Den andre bilen stod helt i enden av garasjen, og det gav Stian fri bane til Runes gamle moped. Selv om den var oppi 7 år gammel og nokså slitt (De nye gardinene hilde hadde fått fra farmoren deres var til og med finere en det skrapet. Gardinene var knall, knall rosa. Farmor var fargeblind hadde hilde unskyldt det med til Henning etter at hun hadde fått dem) Men Den sykkelen var det fineste Stian hadde sett på lenge. Hadde han ikke vert en så ”tøff” type kunne han nok grått av glede.

 

Men gleden skulle ikke vare. Kort tid etter at Stian hadde fått satt seg på den kom Rune, broren hans, busende inn med et forskrekket og skuffet utrykk i hele ansiktet.

”Hva i helvete er det du tenker med Stian????!!!”

 

Stian bare satt der og stirret på Rune med et uforstående utrykk i ansiktet.

”hva mener du med det?? Dette er nok alvor siden du banner slik, det pleier du aldri å gjøre med familien med bare 2 meter unna” Sa Stian med en litt frekk og arrogant tone i stemmen. Den han pleide å bruke til læreren når han ble sendt på gangen etter ”dårlig oppførsel i klassen”. Rune stod der og så enda mer sjokkert ut nå en for litt siden.

”Du har en hel slekt som sitter der inne å venter på at du skal åpne gavene dine som de har brydd seg med å kjøpe til deg, ikke at jeg skjønner hvorfor de har gidda å gjøre noe slikt når du oppfører deg på denne måten! Mamma sitter der inne å holder på å knekke sammen av skam. Oldemor og oldefar har liksom kjørt helt fra grimstad for å feire at du blir 16!!”

 

Stian satt fremdeles med et arrogant og litt frekt smil rundt munnen. Han prøvde å komme til men Rune fortsatte ”Jeg trodde du visste bedre en dette! Fy faen så skuffet jeg er av deg!!!!”

”jada mamma” Sa Stian med en mumlende stemme, fremdeles like frekt.

Rune gikk to skritt nærmere Stian, vred nøkkelen ut av hånden hans og la den i sægge bukse lommen sin. Stian satt og måpte. Han skjønte nå hva som skjedde.

”Du kan glemme å få låne mopeden min på en stund, Denne buksa kan jeg bruke i flere dager til før den blir skitten. Og hele tiden skal jeg ha denne lille gjenstanden nedi der” Sa rune og dunket litt forsiktig med hånden på lommen. Han smilte ikke.

 

Stian måpte. Nå var han skikkelig forbanna. Synd han ikke kunne la det gå utover bokseputa si. Den var i treningshuset utenfor i hagen, Og utsikten dit var fin fra stuen gjennom de store vinduene. Folk ville tro han hadde psykiske problemer hvis han gikk behersk på den nå.

 

Etter en liten stund i sine egne tanker om hvordan han skulle kverke Rune etter at alle var godt hjem. Gikk han sakte inn igjen. Han kunne se at Hilde var opprørt over hvordan han hadde oppført seg. Hun var tydeligvis sint. Gikk rundt å tørket støv i hyllene midt i selskapet. Det var hennes måte å få ut sinne, stress eller frustrasjonen på. Det var nok grunnen til at det alltid var rent hos dem, for det var ofte Hilde var stressa.

 

Stian merket at mange av gjestene var blitt fornærmet over oppførselen hans. Stian likte seg ikke. Han viste ikke hva det var, ikke dårlig samvittighet i hvert fall! Tenkte han med seg selv. Han smilte så vidt men han kunne kjenne at musklene i ansiktet var blitt avstengt, det var som at de streiket. Stian klandret dem ikke for det. Det var sikkert på grunn av sinnet han slet med å holde inne.

 

Han gikk bort til gave bordet og tok frem en firkantet pakke. Den var veldig tung. ”fra mormor og morfar” leste han med så lav stemme at de som satt bakerst i stuen drog stolene fram for å kunne høre hvem gavene var fra. Han åpnet den, det var en bok, en stor og kjedelig bok.

 

Stian drog i snora på doen. Han hadde egentlig ikke vert på do men han trengte litt fred fra alt og alle. Han satte seg på kanten av boble badet som ikke funket, Hvis ikke den lille fetteren hans pelle hadde badet der da. Han var kjent for å spre vonde lukter rundt seg. Og bobler hadde det vert nok av. Stian så seg i speilet. Hilde hadde mast på ham lenge om at han måtte klippe seg. Men han likte at håret hang litt ned i øynene. Han syntes det så bra ut. Og det gjorde Ellen og. Hun satt hele tiden å lot hånden sin gli gjennom det. Stian likte å tenke på Ellen. Det var deilig å få en pause fra ”tilværelsen”.

 

Stian skyldte fjeset fort med vann. Idet vannet traff ansiktet hans og han kunne kjenne det kalde vannet renne nedover halsen fikk han en ide. Familien hans trengte jo ikke å vite at han var ute. Problemet var bare det at Rune hadde nøklene til mopeden.

 

Stian hørte Mormorens falske latter helt opp fra stuen i 1. etasje. Den falske latteren hun brukte når morfar fortalte en av sine forferdelige svenske vitser, som han hadde lest fra en dårlig vitsebok han hadde fått fra dem på jobb.

”et leksikon?” Hvisket Stian for seg selv. ”de gav meg et leksikon??`” Han smilte og lo litt hult for seg selv ”Att det går an!!”.

 

Inne i stuen var det full fest. Stemningen hadde lettet litt, og det så faktisk ut som at de hadde det gøy. Rune, Laila og Kristine hadde gått ut for å bade i det lille vannet huset deres lå rett ved. Selv om sommeren var for lengst over. Det var vist noe om et veddemål.

 

Stian så ned på dem fra kjøkkenvinduet. Det var vanskelig å se Kristine og Rune men Den knall rosa bikinien til Laila var ikke til å overse. Da slo det Stian. Rune bader jo ikke med bukse. Stian snek seg inn på Rune sitt rom i kjelleren. Han visste veldig godt at han ikke hadde lov å være der. Buksa lå slengt over på senga. Stian gikk med raske steg bort og kjente i alle fire lommene. Men de var ikke der. Idet han snudde seg for å gå ut, Kjente han at han trødde på noe og det laget en herlig metallyd. Stian så ned og der lå nøklene. Stian kjente gleden strømme gjennom kroppen.

 

Han gikk ut kjeller døren og rett opp til garasjen. Han var så glad. Endelig kunne han sette seg ned og kjøre avgårde, og det med at han gjorde det ulovlig var enda mer spennende. Stian satte seg oppå og strøk over sykkelen med håndflatene. Han satte nøkkelen i og startet den helt plettfritt. Han åpnet garasjeportene og kjørte forsiktig ut og vekk fra det røde huset med hvite roser utenfor. Men det var selvsagt umulig å ikke lage lyd med det gamle skrapet.

 

Rune snudde seg raskt da han hørte lyden av en kjent motor. Han slengte håndkleet over skulderen og sprang oppover plenen med flipp flopper på bena som laget skikkelig flipp flopp lyd. Han sprang rundt huset og slengte håndkleet i bakken når han fikk se at garasje porten var åpen. Hilde tørket støv som aldri før mens Rune ringte og gav beskjed om det til Henning. Han var på vei hjem.

 

Stian var kommet ut på hovedveien. Det var ingen biler å se. Han kjente vinden blåse i håret. Hjelmen droppet han for han ville virkelig debutere med stil. Han var kommet opp i 30. Det gikk ikke så fort men han kjente at mopeden kunne klare bedre. Han fikk den opp i 45 og farten fortsatte å stige, Gud! 55, 60 nå var han oppe i 70! Han kjente at magen begynte å kile, og fjeset var på vei hjem til huset og de hvite rosene. Han kjente insektene knuse inn i fjeset hans. Det gikk bare enda fortere nå. Nå nærmet han seg 80.!! Nå gikk det farlig fort. Rune hadde gjort en bra jobb med å trimme sykkelen! Veien hadde vært helt strak men nå kunne Stian skimte en sving der fremme. Han konsentrerte øynene for å kunne se. Men tårene presset på, på grunn av den sterke vinden. Han kunne ikke se.

 

Før han visste ordet av det så han to lys komme fram rundt i svingen, Han var for nære. Han klarte ikke å bremse i tide for å klare svingen. I panikken skrentet Stian fra fil til fil og så var han framme, midt i svingen klarte ikke bremsene mer. Bilen som kom i mot måtte bråbremse og gikk rett inn i fjellveggen, Stian hadde ikke tid til å tenke. Han kræsjet i noe som så ut som et stålgjerdet. Sykkelen skled langt bortover hovedveien, mens Stian stupte over gjerdet og 5 meter ned i ei grøft ved vei kanten.

 

Smellet var ubeskrivelig. Han kunne kjenne lyden på hele kroppen. Men så ble alt stille.

 

”Doktor , doktor!! Han er våken”

Var det en kvinne som ropte. Han klarte ikke å åpne øynene sine. Det var like vanskelig å røre på seg. Han følte at han ikke hadde brukt musklene sin e på flere timer. Det var ingen i rommet. Hvor var han?

 

Etter mange forsøk på å få åpnet øynene så gikk det. Han så seg rundt. Rommet han var i var helt lyse blått, med noen ubehagelige spy grønne gardiner. Det var ikke mye inne i rommet. En stol, et lite plastikk bord borte ved vinduet og sengen han lå i. Det var noen knagger bak den lukte døren. Der hang det en mørke rød jakke som gjorde veggene enda styggere å se på.

 

Luktene tydet på at han var på et sykehus.

 

Han kunne se sykepleiere gå forbi døren. Det gjorde vondt i nakken når han skulle snu seg. Plutselig åpnet døren seg, og inn kom en hel gjeng med folk. Stian husket dem, Det var familien hans. Rune og ei dame Stian ikke hadde sett før. Moren hans og en liten pike, som måtte være Tone.

 

Stian så seg forvirret rundt i rommet. Hildes øyne var fulle av tårer. Han kunne ikke skjønne hvorfor. ”Hva er det mamma?” Spurte Stian med forvirret stemme. Rune hadde klippet seg og dama han stod ved siden av hadde en stor kul på magen. Stian kikket ned på den lille jenta. Det var ikke tone. Det kunne ikke være henne. Det lignet ikke. Døren gikk opp enda en gang, og inn kom en nydelig tenåringsjente. Hun hadde langt mørkt hår og brune øyne. Akkurat som moren, Hilde. Hun gikk bort til sengen og smilte forsiktig til Stian. Rune hadde ennå ikke sagt noe. Men han nikket forsiktig da han så det spørrende blikket til Stian.

 

Han så seg til venstre. Der var det et nattbord, han ikke hadde lagt merke til. Det var prydet med blomster og små gaver. Hilde så hvor han hadde blikket sitt festet. Hun strekte seg etter et av kortene på bordet. Det var bilde av en Stor elefant på forsiden. Han regnet med at den lille piken som satt ved sengekanten hans hadde tegnet det. Stian smilte forsiktig til henne.

 

Før Stian begynte å lese kortet så han på alle og han la merke til at de hadde forandret seg. Rune hadde skjeggstubber og moren var også forandret. Hun så veldig trøtt ut. Stian begynte å skjelve. Han skalv sånn at han nesten ikke klarte å holde kortet i hendene. Han åpnet det og inni stod det: ”Gratulerer med 25 års dagen gutten vår”. Stian så opp fra kortet, bort på Rune og ned på magen til den fine blonde damen som stod der og holdt den lille jenta han trodde var Tone i hånden.

 

Hildes øyne var nå helt fulle av tårer, og blikket til Stian viste at han begynte å skjønne det. Hun holdt et godt tak om hånden hans og skulle ikke slippe. Stian viste ikke hva han skulle si. ”Hvor er pappa?”

 

Hilde brøt sammen i gråt. Dette ble mer og mer likt en skrekkfilm enn noe annet og Stian trakk til seg hånden og gjemte den under den tynne sykehus dyna. Der telte han på fingrene.

 

9 år. Han husket det, Han husket selskapet den sene septemberkvelden. Han husket krangelen med Rune og, og.. Bilen.

 

Stian kjente at hårene på armene hans reiste seg. ”Det var en bil der jeg kræsjet, Han kjørte rett inn i fjellveggen, jeg husker.” Sa Stian med en hes og livredd stemme. Moren hans nikket bare forsiktig med hodet mens hun bet av en liten bit av neglen på lille fingeren. Hun pustet tungt og hikstet. Hilde klemte Stian, hardt. Men han var ikke tilstedet. Han var tilbake den natten. Den natten han gjorde det verste valget av alle valg. Hvordan kunne han?

 

Det tok noen uker for Stian å komme seg. Når han kom hjem var ingenting som før. Huset var tomt å lydene og luktene var ikke de som Stian kjente. Men det verste var at lørdagskveldene ville aldri bli de samme uten Hamburgere på menyen.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish