Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Harald Hårfagre - Den første RikskongenSkriv ut Utskrift

Harald Hårfagre var første person som samlet Norge til ett rike.

Karakter: 6 (Historie)

Bokmål - ArtikkelForfatter: Anonym



Innledning

Den første mannen som klarte å samle Norge under seg til ett rike, var Harald Hårfagre. Han var en mann av stort mot og en særdeles stor erobringslyst.[1] Sagnet om Gyda Eiriksdatter, datter til Kong Eirik av Hordaland, og hvordan han skulle ta over Norge for hennes skyld, viser dette enormt bra. For Gyda nektet å gifte seg med en mann som ikke hadde større rike enn bare noen fylker. Harald var bestemt på at de skulle giftes, og lovet at han ikke skulle klippe eller kjemme håret sitt før han hadde vunnet hele Norge. Så etter ti års heldige kamper, da Harald var blitt enekonge i Norge etter det siste avgjørende storslaget i Hafrsfjord, giftet han seg med Gyda og lot håret sitt klippe og stelle. Helt siden denne tid har han derfor blitt kalt Harald Hårfagre.[2]

 

Dette sagnet kan være opphavet til Harald Hårfagres lyst til å erobre Norge og samle det til ett rike, men det er ikke mulig å godta dette som historisk pålitelig. Det er på grunn av at enkelte ting har blitt forandret gjennom generasjon etter generasjon av gode fortellere og historieskrivere som har lagt sitt eget til. Sagnet om Gyda er heller ikke det eneste som har fortalt hvordan Hårfagre fikk ideen til å gjøre Norge et samlet rike under seg. I et annet sagn fortelles det at det var de overjordiske vesener, jotner, som inspirerte kong Harald til å skape sitt norske rike.[3] Det har også blitt fortalt at det var hans mor Ragnhild som inspirerte han gjennom sin drøm;

 

"Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var en klok kvinne. Engang drømte hun at hun syntes hun sto ute i hagen sin og tok en torn ut av serken. Og mens hun sto og holdt på tornen, vokste den slik at den ble en lang tein, og den ene enden nådde jorden og ble straks rotfast, og like etter var den andre enden av treet høyt opp i luften; så syntes hun treet var så stort at hun nesten ikke kunne se toppen på det, og det var et under så tykt som det var; nederste delen av treet var rød som blod, og treleggen oppover var fager og grønn, men oppe i greinene var det snehvitt; det var mange store greiner på treet, noen langt oppe og noen langt nede, og greinene var så store at hun syntes de bredde seg over hele Norge og enda lenger."[4]

 

Hun drømte denne drømmen før Harald ble født, så man kan tenke seg at dette var et varsel om at hun skulle få en sønn snart. Den grønne stammen kunne være et tegn på hvordan han fikk sitt rike over hele Norge og at det var en blodig affære, slik som det var nederst av treet. Øverst på stammen var det snehvitt og det kan tolkes at han ville bli veldig gammel. De lange greinene over hele Norge og enda lenger kan være at han ville få mange avkom, som ville spre seg utover Norge, og at hans rike kom til å strekke seg like langt.

 

Alle disse forskjellige sagnene kan forvirre de fleste. Så det er et spørsmål man spør seg selv; Var disse sagnene riktige? Ga de eller bare en av dem den virkelige ideen til Harald Hårfagre at han ville samle Norge til ett rike? Ikke vet vi sikkert, men jeg skal se videre på kulturen og da tidens samfunn for å finne svar på hva som faktisk påvirket han til å ta avgjørelsene hans.

 

Generelt om vikingtiden i Norge

Vikingtiden i Norge begynte ca år 800 til ca 1100. Vikingtiden ble gjerne kalt den siste del av den yngre jernalderen i Norden. Navnet vikingtid, kommer av vikingferdene. Ordet viking ble brukt på nordisk handelsmann, sjøkriger eller sjørøver[5] som deltok i handelsferder eller plyndringstokter til en rekke land i Vest- og Øst-Europa.[6] Den spesifikt startet ved angrepet på Lindisfarne i 793 til slaget ved Stamford Bridge i 1066.[7] I denne perioden i mellom var vikingene ute på ferder omkring i verden. Der røvet og plyndret de store skatter, noen ble værende, mens andre tok med seg rikdommen hjem. Men det var også mange som ble boende i sitt eget land og passet på å fø seg selv og sin familie helt fra starten av. Og hvordan de gjorde dette og skapte en kultur skal jeg nå gå dypere inn på, steg for steg.

 

Sosiale forhold

Under vikingtiden skjedde det en befolkningsvekst. Grunner til dette var at på Østlandet var det nye områder som ble ryddet og dyrket, og gårdshus ble satt opp. Dessverre var det ikke like stor fremgang på Vestlandet, og grunnen til dette var at det var ikke så mange områder som kunne dyrkes og derfor bosatte folk seg i utlandet. [8] Men for de som ble boende i Norge bodde gjerne i langhus på landsbygda. Langhuset hadde oftest kun ett stort rom. Det var også noen som delte det opp i flere rom, til for eksempel en seksjon til fjøs. De hadde disse langhusene, fordi vikingene levde i storfamilier. Da var alle inkludert både barn, foreldre og besteforeldre levde under samme tak. Senere når den eldste sønnen ble gammel nok, tok han over gården og ble familiens overhode og måtte da ta ansvar for familiens velferd og forsørge den.

 

Kvinnene i Norge hadde en mye sterkere posisjon enn hva de hadde andre steder i Europa i vikingtiden, og hadde mye mer makt før kristendommen ble innført. Allikevel var det fortsatt store forskjeller mellom kvinner og menn. Kvinnens arbeid og hennes sosiale posisjon var definitivt knyttet til ansvaret av husholdet. Når mannen ikke var hjemme og var ute på reiser, måtte kvinnen ta beslutninger som vanligvis lå under mannens ansvarsområde. Så dette viser at mennene hadde mye tillit til sine hustruer i denne tiden. Men kvinner kunne også drive med andre ting som ikke var i sammenheng med gårdsdrift eller kvinnehåndverk. De kunne vær gydjer, som er knyttet til religion og ble sett på som svært mektige[9], vanlig håndverkere, handelskvinner og krigere, et eksempel på en kvinnekriger er sigrdrifa.

 

Det som virkelig viser klasseforskjellene fra vikingtiden, er gravene. Folk ble født inn i de forskjellige klassene. Det var først og fremst ætten som ga styrke, ætten som stod i sentrum, som enkeltpersons liv talte det lite. Øverst finner vi konge ætten, som ble opprettet etter Harald Hårfagre, siden han er den første kongen av Norge. Men det fantes konger, men de hadde gjerne makt over stammer, små konger.[10] Så kommer høvding ætten som hadde mye makt og rikdom, men ikke like mye som konge ætten. Videre kommer bonde ætten som levde gjerne av å lage spinne tråd og pløye åkrer. Så til slutt kommer trell ætten. Trellene var ofte svært stygge og svarte i huden. De arbeidet til alle tider og familien hadde usedvanelig dårlig og stygg mat. [11] Disse klasseforskjellene ble påvirket av det politiske forholdet og hadde stor sammenheng med dette området.

 

Politiske forhold

Vikingtidens samfunn var godt regulert av lov og orden gjennom tingeordningen som var tidlig utbygd i Norge. Alle mennesker som var frie sto under loven og det gjaldt til og med for høvdingen. Og på dette bygdetinget drøftet alle frie menn saker som var av felles interesse, de løste konflikter og ga straffer for dem som ikke hadde fulgt normer og reglene som gjaldt. En straff kunne være foreksempel bot, som var mest brukt og da kunne den bli betalt med kyr eller smør. Det ble derfor ofte viktig å ha en som kunne hjelpe, og sørge for at ting ble gjort. Og det her høvdingen kommer inn. Høvdingen hadde en dominerende posisjon i vikingtiden. Siden de var religiøse og militære ledere fikk de stor innflytelse på tinget. På vikingtiden var det ingen statsmakt, siden samfunnet var preget av veldig mye vold og ufred. Bøndene trengte derfor hjelp av en høvding for å beskytte sin familie og sitt liv, og til å hjelpe dem å få ting til å gå rundt. Høvdinger hadde styring over flere gårder og måtte da få gårdene til å samarbeide, fordi alle gårdene kunne ikke produsere alle varene selv. Så det ble ofte bestemt at hver av gårdene skulle spesialisere seg på noen produkter og da byttet dem mot de andre varene fra de andre gårdene. Høvdingens inntekter fra gårdsdrift, handel og plyndring gikk gjerne til å få tak i profesjonelle krigere, en hird, som var et viktig maktmiddel for å klare seg før. Disse inntektene ble også brukt til å gi gaver til andre mektige høvdinger, slik at de kunne få flere på sin side og bruke dem som støtte hvis det dukker opp maktkamp mot andre høvdinger. [12]

 

Vikingsamfunnet kan man se på som et voldssamfunn eller et krigersamfunn som handlet om ære. Der den sterkeste hadde rett til herske. Og de fleste ville øke sin makt eller i alle fall øke sitt ry. Dette gjorde de gjerne ved å gå løs på naboens doméne eller å by ham på holmgang. Holmgang er en tvekamp som ble utkjempet på en holme eller et avgrenset område.[13] Her kjempet de til en av dem døde, og den gjenværende fikk alt. Etter disse holmgangene kan familiene ha blitt svært opprørt og søke etter hevn. Hevn var en stor del av å bevare sin ære, og det ble utført mye blodshevn på grunn av dette. Blodshevn er å ta et liv for et liv og et øye for et øye. Dette er bakgrunnen for de mange blodige feidene som ættesagaene og historieverk forteller om. Et eksempel på et slik historieverk er Sagan om Gunnlaug Ormstunge. Det var ikke lovløshet som er årsaken til vikingsamfunnets indre stridigheter, men et sosialt system som fordrer at balansen mellom ære og skam opprettholdes og utjevnes med hevn.[14] Mye av de politiske forholdene hadde en nært bånd med det økonomiske og hvordan det gikk. Hvis det gikk bra økonomisk, klarte folk seg bedre og ble ikke hele tiden nødt til å støtte seg på andre og krige like mye.

 

Økonomiske forhold

De viktigste næringsveiene for befolkningen til å leve av var fedrift, sauehold, jordbruk, fiske og jakt. Plyndring og røveri fant også sted etter hvert, mest på grunn av at når de hadde vært på handelsferder rundt Nordsjøen oppdaget de at forholdene lå godt til rette for akkurat dette. Det som gjorde ting lettere for dem var at det var mye indre strid i Europa, spesielt i Frankerriket på grunn av Karl den stores død, og at kystforsvaret deres var svakt, og at vikingene var ennå ikke kristne så de så ikke klostrene og kirkene som hellige steder, som var gjerne et sted med mye skatter.[15]

 

Norge fikk også i vikingtiden en større del innenfor fjernhandelen i Norden. Dette er fordi området var et viktig mellomledd i varebyttet mellom Vest-Europa, Bysants og Bagdadkalifatet. Samtidig var nordiske varer etterspurt, blant annet tømmer, tørrfisk og pelsverk. 15 Men vikingene ville kanskje ikke klart å holde økonomien oppe like bra, hvis ikke det for all plyndringen som skjedde rundt i Europa, som gjerne var i klostrene. Og de ville ikke gjort dette hvis ikke det for deres norrøne mytologi som står i sammenheng med det kulturelle forholdet.

 

Kulturelle forhold

Samfunnet var gjennomsyret av religionen, men vikingene hadde ikke et eget ord for religion, men de snakket om religion, som siðr, som betyr sed eller skikk. Dette kan bety at det var en selvfølgelighet i hverdagen, men vi kan ikke være helt sikre. Det var vanlig at folk pleide å samle seg ved bestemte høytider, f.eks jul. Men i det daglige var det mange som henvende seg ved offer og bønn til dem, gjerne bare en om gangen, for noen var foretrakk en fremfor de andre[16]. Et eksempel på dette er gjerne krigerne, for de dyrket mest den høyeste guden i norrøn mytologi, Odin. Dette var fordi de som døde i kamp kom til dødsriket Valhall. Et sted de kunne kjempe, dø og gjenoppstå dagen etter for evig, fagre kvinner og mye mat. De hadde derfor dødsforakt.

 

Utdannelsen i vikingtiden var ikke svært mye, men de som fikk var gjerne i klostrene og var munker.[17] Men mest blant vikingene i Norden gikk ting på folkemunne. Foreldrene lærte barna hva de gjorde, slik som mødrene lærte jentene å vaske og ting i husholdet. Mens fedrene lærte sønnene å sloss og navigere.

 

Harald Hårfagres historie

I ca år 863 druknet Halvdan Svarte, som var far av Harald Hårfagre. Derfor arvet Harald Hårfagre riket som faren etterlot seg i en alder av ti år. Halvdans rike var over Vestfold, Opplandene og Sogn, som nå var Haralds. Så snart lederne som hold til i østlandsområdene fikk høre om Halvdans død, dro de til Opplandene og prøvde å overta barnekonen Haralds makt. De mislyktes. [18]

 

Danene hadde i hundre år inntil 850-tallet sett på Viken som sitt innflytelsesområde og hadde styrt gjennom norske underkonger. Deres overlegne ressurser og denne sterke innflytelsen gjorde at de forhindret utviklingen av et selvstendig norsk kongerike. Men på grunn av svekkelse av kongemakten i Danmark på denne tiden var det mulighet til å utvide Haralds rike i Norge. Det ville være farlig seile til sjøen i sør, til Viken, der danene lenge hadde vært temmelig enerådende. Harald som hadde mottatt Vestfold i arv, slik som sagene hevder, ville han være sårbar der. Dersom han ville i begynnelsen prøve å få sin eventuelle makt i dette området. Men senere så viste det seg at danenes innflytelse i Viken forvitret på 860-tallet.18 Ved siden av danene var Trøndelag Haralds viktigste konkurrenter om kongemakt i Norge. I følge Snorre vant Harald Trøndelag først. På veien nordover fra østlandsområdet viste han en skremmende brutalitet i krigføringen, noe som gav ham et preg av uovervinnelighet. Da han dro inn i Oppdal, drepte han alle voksne menn og lot bygda brenne ned. Virkningen var enten masseflukt til trønderbygdene, eller at folk valgte å tiltre seg til han. For å overbevise de fleste til å følge han, utlovet Harald fristende belønninger, som penger, mat eller makt. Noen som sluttet seg til han og samarbeidet med han var ladeætten. Dette var i starten mest for å kunne trygge handelsveien, som det var mye røveri mellom Skringssal og det nordlige Norge. De startet også kampen mot vestlandshøvdingene, senere som var det mest avgjørende slaget for Harald Hårfagre, var salget over dem i Hafrsfjord i Rogaland på slutten av 800-tallet. [19]

 

Etter det store slaget i Hafrsfjord overtok kongen gårdene til høvdinger som var blitt drept eller hadde flyktet. På kongsgårdene overlot han styringsmenn som ble kalt årsmenn. For å holde kontroll, skaffe forsyninger til seg selv og hirden, dro han på veitsle. Der han reiste fra kongsgård til kongsgård og tok hånd om overskuddet av gårdsdriften. Gjennom disse reisene kunne han også beskytte fredelig handelen og sjøfart. Alle disse gårdene ble veldig viktig for krongodset og var en viktig grunnstein i det norske kongedømmet. Selv om Harald hadde tatt mye av maten i landet i sine egne hender, lot han noen av stormennene nordafjells få beholde sine maktposisjoner. Men for å markere at han var overhøyet krevde han en del av sameskatten. For å holde sin makt langs vestlandskysten, slo han til mot vikinger som hadde baser på Vesterhavsøyene. Videre for å sikre seg innflytelse på Østlandet, innsatt han sønnene sine som småkonger. 19

 

Del konklusjon

Så hvilke forhold var det som påvirket Harald Hårfagres idé til å samle Norge til ett rike? Det er svært mange forhold som påvirket Haralds handling. Både det sosiale, politiske, økonomiske og det kulturelle. I det sosiale forholdet var det spesielt det krigersamfunnet og æresamfunnet som påvirket han. Han ble født med ære på grunn av sin ætt og hans far hadde lagt en god grunnvoll for han. Siden han fikk i arv så store deler. Hans ideer kan ha kommet av at han ville utvide hans fars rike, eller komme seg ut av sin fars skygge og ekspandere riket større enn det noen gang hadde vært, og takke seg selv for all jobben. Og dette måtte utføres gjennom vold og krig. Ved å bli født i en slik høy rang, fikk han også muligheten til å gjøre alt dette, fordi hvis han ikke hadde blitt født med et slik rike allerede kunne det blitt mye vanskeligere for han.

 

Det politiske forholdene går mye av det samme som det sosiale, blant annet æresamfunnet. Men her var det også mye med hvordan Norge var så splittet, det var mange underkonger og høvdinger. Dette betød at han kunne ta en underkonge av gangen, som gjerne ikke hadde et veldig stort rike. Men etter en stund ville alle disse små rikene bli stort. Hårfagre fikk også mange på sin side, ved å gi dem belønninger, og ved å skremme dem. Så etter hvert ble danene sin del også svekket. Han så derfor endelig en mulighet til å rykke frem og ta over.

 

Det økonomiske forholdet var absolutt ikke et hinder for Harald. Siden han ble født med en god arv, og man kan tro at han var en stor deltager innenfor plyndring og røveri rundt omkring Skandinavia i tillegg.

 

Det kulturelle forholdet var også en stor hjelp for han, spesielt troen. Han var en stor tilhenger av Odin, og mange mente han var en etterkommer av de gamle gudene.[20] Og ved å tro på Odin, var han ikke redd for døden, så lenge han døde i kamp. Fordi da ville han ha et fantastisk etterliv i Valhall.

 

Konklusjon

Det ser ikke ut til at de sagnene som ble fortalt om på starten er helt sanne. Men det viste mye om hvordan samfunnet var den gang. De var svært fantasifulle. Vi kan selvfølgelig ikke vite om de er riktige, siden det ikke er en helt pålitelig kilde vi har fått disse sagnene fra. Men det jeg virkelig tror har påvirket Harald Hårfagre til å samle Norge til ett rike, er samfunnet som har var rundt han. Både troen, æresamfunnet, hierarkiet, arven og ikke minst den store lysten til å erobre.


[1] Historie vg2, cappelen 2007,Ivar Libæk, Øivind Stenersen, Asle Sveen og Svein A. Aastad, side 132

[2] Vårt folks historie 1, Aschehoug, 1962, Anders Hagen og Charles Joys, side 336

[3] http://www.uis.no/article29755-12.html Thomas Bore Olsen (23.12.2010)

[4] http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Dronning%20Ragnhild%20Sigurdsdattereng.asp Jan. 14, 2011, Roger Fossum

[5] http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=viking&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j 28. juli 2008

[6] http://www.home.no/rifos/index1.html    R.Fossmark 07.02.11

[7] http://www.rygenedetektorklubb.com/html/arkeologisk_tidsalder.htm 07.02.11

[8] http://gamlenaboar.uib.no/viking1_3_1.htm 08.02.11

[9] http://www.norron-mytologi.info/diverse/gydje.htm Hallvor Brunstad, 04.01.11

[10] Norges Historie, rikssamling og kristning ca.800-1177 2, cappelen 1976, Erik Gunnes, side 63-65

[11] http://www.arild-hauge.com/klasse.htm Arild Hauge, 21.10.2002

[12] Historie vg2, cappelen 2007,Ivar Libæk, Øivind Stenersen, Asle Sveen og Svein A. Aastad, side 125

[13] http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=holmgang&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j 28. juli 2008 av C.-E. Ore

[14] http://www.arild-hauge.com/familie.htm Arild Hauge, 21.10.2002

[15] Historie vg2, cappelen 2007,Ivar Libæk, Øivind Stenersen, Asle Sveen og Svein A. Aastad, side 122-128

[16] http://www.norron-mytologi.info/myter/generelt/hverdagsguder.htm Hallvor Brunstad, 04.01.11

[17] http://historienet.no/guider/opplev-historien/her-begynte-vikingtiden 2008

[18] Slaget i Hafrsfjord, Torgrim Tiltestad, Saga bok 2006, side 13

[19] Norge 1, Norgeshistorie før 1850, Emblem, Libæk, Stenersen, Cappelen 1998, side56

[20] Historie vg2, cappelen 2007,Ivar Libæk, Øivind Stenersen, Asle Sveen og Svein A. Aastad, side 132.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish