Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Selvskading og selvmord blant ungeSkriv ut Utskrift

Selvskading og selvmord blant barn og unge er mye vanligere enn folk tror.. Utdypende artikkel om temaet.

Karakter: 6 (8. klasse)

Bokmål - ArtikkelForfatter:



Selvskading og selvmordstanker er mye vanligere blant unge enn de fleste tror. Det er ganske så få unge som betror seg til noen voksne, men flertallet betror seg til sine venner. Grunnen til dette kan være at det er mye enklere for de unge å snakke med noen på sin egen alder, som kanskje til og med opplever det samme, eller som rett og slett bare er der for dem i stedet for å bli så alt for redde og bekymrede som de fleste voksne. - Voksne må prøve å bli litt mer observante, se ungdom som sliter, og tørre å spørre dem direkte spørsmål, sier psykolog og spesialist i klinisk psykologi Ingebjørg Hestetun.

Selvmord er en av de største dødsårsakene blant ungdom. Selvmord skjer sjelden i yngre alder, men også barn kan ha selvmordstanker. Antallet som skader seg selv på grunn av selvmordstanker er forbløffende stort. Det har kanskje ikke skjedd så mange selvmord enda, men det er ganske så mange folk som går rundt i verden og ønsker seg døde.

 

Hva tenker du på når du hører ordet selvskading? De fleste tenker nok på kutting. Sannheten er at selvskading kan være så mye mer. Ta for eksempel et barn som lider av anoreksi eller bulimi. Skader ikke de seg selv? Svaret er jo. De skader seg selv like mye som en som kutter seg. De skader kroppen sin ved å ikke spise, eller ved å spise for mye. Andre kan også drive med selvskading ubevist, som ved det å kløne opp myggstikk og kviser, og gi dem betennelse.

I en spørreundersøkelse blant barn i alderen 6-12 år viste det seg at til og med barn nede i 6-årsalderen har skaffet seg en oppfatning av hva selvmord er. Ved å se på tv, snakke med andre barn, eller overhøre samtaler med voksne, kunne de få høre om flere måter å ta sitt eget liv på. Spørreundersøkelsen viste også at det var svært sjelden barna snakket med voksne om selvmord.

 

Selvskading er ganske så vanlig blant ungdom. I en stor europeisk undersøkelse, kalt CASE-studien, deltar også Norge. Mette Ystgaard, som er prosjektansvarlig i Norge, sier at mange av de unge opplyser om selvmordstanker i forbindelse med selvskading. I Norge opplyste nemlig en av 10 ungdommer at de hadde skadet seg selv med vilje, og mer enn halvparten av dem hadde ønsket å dø da de skadet seg. Denne undersøkelsen viser at det er utrolig mange unge som opplever vanskelige liv, og som derfor skader seg for å få noe annet vondt å tenke på.

 

For å forstå hvorfor folk skader seg, og har selvmordstanker, må vi først tenke oss til årsakene til at dette skjer. Hendelser som kan få folk til å begynne å skade seg selv kan være at kjæresten slo opp, problemer i hjemmet, problemer på skolen, mobbing og utestengning, mangel på venner, stress, angst, eller mye annet i den duren. De fleste unge takler dette uten å få selvmordstanker, men ikke alle.

 

Svært ofte ligger det større årsaker bak selvskadingen. Både blant de som har tatt livet sitt, og blant ungdom som har alvorlige selvmordsforsøk bak seg, finner vi flest ungdom som har negative erfaringer i barndom og oppvekst. Det kan være at personen har vært utsatt for rusmisbruk, omsorgssvikt, eller noe i den duren. Også ungdom som allerede har et selvmordsforsøk bak seg, eller har opplevd selvmord i nær familien, er i risikosonen. En har funnet ut at ca. en tredjedel av de som tar livet sitt, har hatt et kjent selvmordsforsøk tidligere. Ungdom som opplever problemer knyttet til seksuell legning har også høyere risiko for selvmordstanker, og selvskading.

 

For noen kommer selvmordstankene veldig fort. Andre har hatt psykiske og sosiale problemer i lang tid før de begynner å tenke slik. For ungdommen kan selvskading være en handling i en akutt vanskelig situasjon. Vi må ikke tenke oss til at alle som har selvmordstanker, eller skader seg selv, har hatt en vanskelig barndom. Det kan være andre årsaker også.

 

Barn og unge snakker lite med voksne om selvskading, eller selvmordstanker. Det kan være flere grunner til dette. Det kan si noe om at den unge har liten tillit til de voksne, eller at den unge rett og ikke slett vet hvor han/hun kan søke hjelp.

 

Voksne må sørge for å ha en nærhet og åpenhet til barna sine. Denne åpenheten må starte lenge før barna kommer i tenårene. Voksne må tørre å ta opp vanskelige tema, og snakke om hvordan man løser sånne kriser i livet. Ikke alle barn har noen å snakke med om problemene sine, noe som kan gjøre til at de stenger alt inne, og bærer på tunge byrder hele tiden. Noen barn er veldig følsomme, og klarer ikke alltid å takle all motgangen som dukker opp i livet. For å finne fram til barn som har høy risiko for å begå selvmord, må voksne være mye mer observante. De må snakke med den unge om problemer, og følge med hvis det ser ut til at den unge opplever en håpløshet, eller står over noe hun/han føler er et uløselig problem.

 

Barn med skilte foreldre har kanskje flere vanskeligheter med å knytte bånd til foreldrene sine, fordi de ikke sees så ofte. Skilsmissebarn er derfor også i risikosonen for selvmordsforsøk.

 

Voksne må tørre å spørre ungdommen direkte om han/hun kanskje har tanker eller planer om å ta sitt eget liv. De kan også spørre om vedkommende har tenkt igjennom det, og hvordan det skal utføres. Dersom både planer og metoder er uttenkt så er faren for gjennomførelse utrolig stor. Voksne må ikke sette de unge på tanken med å spørre, men dersom den unge sliter med selvmordstanker er det farlig om det ikke kommer fra, og den unge ikke får hjelp.

 

Foreldre skal ikke være helt alene med å ta være på ungdom med selvmordstanker, eller selvskadingsproblemer. Hvis foreldre mistenker at ungdommen deres har problemer med selvskading, eller tror at ungdommen er i stand til å ta sitt eget liv, kan de ta kontakt med fastlegen sin som kan gi råd, eller henvise til en Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk eller noe lignende. Om den unge er skoleelev, kan også helsesøster være til god hjelp. Det går også an å ringe til en krisetelefon som Kirkens SOS på telefon 815 33 300 eller Mental Helse Norge på telefon 810 30 030.

 

Går du inn på siden www.gosupermodel.no vil du finne mange jenter som sliter. Mange lager seg en bruker der, nettopp bare for å få snakket med noen om dette temaet. På gosupermodel er jentene ganske så åpne om temaet selvmord og selvskading, og opptil 50 personer, om ikke mer, der inne skader seg selv i hverdagen.

 

Administratoren på gsm vil ikke ha så mye åpenhet i forumene på gsm, da det er mye mindre barn som også spiller, så hun henvender seg personlig til personene som vil ha hjelp, eller lar dem få snakke ut med en av moderatorene på gosupermodel. Ganske så mange unge har i ettertid sagt at de har fått det litt bedre etter en slik prat.

 

Selvmord har smitte-effekt. Om noen opplever at vennene deres sliter med selvskading, kan det være nok til at de selv føler seg så presset at de begynner selv. Media har også vært med på å framstille selvmord litt uheldig, så flere ungdommer har tatt livet sitt. Et eksempel på det, er fra en tysk TV-serie der hver episode startet med at en ung mann hev seg ut i skinnegangen foran toget, noe som endte i økt forekomst av selvmord etter serien var blitt vist. Dette gjelder spesielt ungdom som forbinder seg selv og den som tok livet sitt. Media har et spesielt ansvar når de tar opp tema selvmord.

 

Når noen tar livet sitt, er det viktig å ordne det sånn at venner og nære får muligheten til å snakke om selvmordet og om reaksjonene sine til det som har skjedd. Når man snakker om dette, skal man vise respekt for den som tok livet sitt. Videre må ungdommene få informasjon om hvor de kan gå for å få mer hjelp hvis de ønsker å snakke enda mer om det som har hendt, og hvordan de selv reagerer. Skolen vil da ha en sentral rolle. Barn som har opplevd at foreldrene har tatt livet sitt, er spesielt sårbare. Det er ikke uvanlig at barnet blir gående alene med de forvirrende tankene sine, uten mulighet til å snakke om det.

 

Det er viktig for unge som driver med selvskading, og har selvmordstanker, at de får vite at de ikke er alene. Rundt om i verden er det mange sånn som dem, og de må aldri tenke på seg selv som noe ubetydelig og forlatt. Folk rundt dem må kunne klare å bevise for dem at de ikke er alene, og at de har mange som tror på dem, og er glad i dem. Klarer personene rundt dem det, har de kanskje forhindret et selvmord.

 

Kilder:

Artikkel skrevet av psykolog Ingebjørg Hestetun intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal. Lagt ut i 2010. Skrev ut fakta derfra: I går 1.mai 2011.

www.gosupermodel.no – jeg trenger hjelp forumene – eksmoderatoren Psychotic Vampire – senest snakket med: i går 1.mai 2011.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish