Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Kjærlighet og kjønnsrollerSkriv ut Utskrift

Om menn og kvinners roller i kjærligheten og samfunnet, og hvordan kjønnsrollene over tid har endret seg.

Karakter: 6 (10. klasse)

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Forord

I denne teksten vil jeg gjøre rede for kjærlighet og kjønnsroller i forskjellige situasjoner og tider. Teksten inneholder to bøker som eksempler på de to temaene. Kjærlighet og kjønnsroller er to enestående ting, men i oppgaven viser jeg at de også innvirker hverandre, som forhold mellom mennesker. Jeg er innom flere former for kjærlighet og kjønnsroller og de to temaene tilbake i tid. Nå i tiden har vi en positiv utvikling for kvinner i kjønnsroller, der blant annet kvinnegruppen Ottar har gjort en god jobb helt siden kvinnene fikk sin stemmerett i 1910. I slutten av oppgaven omtaler jeg om vi fortsatt har nådd målet om full likestilling mellom kjønn.

 

Hva er kjærlighet?

 

1.1 Betydning

Kjærlighet er en menneskelig følelse. Det er å være glad i noen.  Kjærlighet er vanligvis rettet mot en annen person eller en ting. Begrepet kjærlighet har vært et tema i litteratur og filosofi siden den greske oldtiden. Begrepet kjærlighet er filosofisk spesielt knyttet til Platon og hans åndelære. Tankegangen hans har hatt stor virkning for synet på kjærligheten i kristendommen og europeisk litteratur. Folk flest ser på kjærlighet som når du er kjærest med noen. Men kjærlighet kan ha mange forskjellige betydninger.

 

Ordet kjærlighet betyr en varm, hengiven følelse for noe eller noen. Kjærlighet trenger ikke være til en person. Det kan godt være til et dyr, et sted eller bare en kosebamse.

 

”Kjærligheten er en ild. Du vet ikke om den kommer til å varme deg, eller brenne ned huset” Et kjærlighetssitat skrevet av Joan Crawford.

 

Det er ikke alltid kjærligheten går den veien du vil den skal gå. I dette sitatet vil forfatteren få frem at kjærligheten innebærer to sider, en negativ og en positiv. Ilden kan komme og varme deg med kjærlighet, mens den også kan brenne ned dine eiendeler. Det handler om å finne den eller det rette til å gi din medfølelse for den ekte kjærlighet til. Kjærligheten som oppstår mellom to personer når vi kaller dem kjærester, i ungdomstiden eller senere, er forelskelsen.

 

1.2 Hva er forelskelse?
Forelskelse er en følelse hvor hormonene kommer inn i bildet. Vi har alle kjent den dirrende følelsen i magen når den personen du er tiltrukket går forbi eller sier noe. Bare du tenker på personen begynner magefølelsen å pirre. Det er denne følelsen vi kaller forelskelse. Forelskelse oppstår som regel i puberteten, i ungdomstiden. Når du har funnet den rette ved å høre på magefølelsen, vil den til slutt forsvinne. Forelskelsen går da over til kjærlighet. Her ser vi forskjellen mellom kjærlighet og forelskelse. Forelskelsen starter eventyret mens kjærligheten fortsetter det.

 

”I ungdommen dreier alle tanker seg om kjærlighet. Med årene går all kjærlighet over til tanker.” - Albert Einstein

 

Her ser vi et eksempel på ungdomskjærligheten. Alt de tenker på er kjærlighet og forelskelse. Alt de tenker på er kjærester og troskap. Med årene, når de vokser opp går kjærligheten over til tanker, tanker om kjærligheten i ungdomstiden var den rette. Kanskje var den det, kanskje var den ikke det.

 

1.3 Før og nå

Forståelsen for kjærlighet før i tiden var at menn skulle ikke elske eller vise kjærlighet. Å vise kjærlighetssorg var et tegn på svakhet. Mannen skulle ikke være underlegen kvinnen. Det var en vanlig skikk at kvinnens far giftet henne bort. De som ikke respekterte dette, krenket fars ære. En krenkelse av en manns ære kunne ende med ondskap og drap. Kvinnen skulle elske den beste mannen, det vil si, den beste krigeren. Å bli elsket ga mannen ære.

 

Synet på kjærlighet og ekteskap har forandret seg mye siden 1800-tallet. Tidligere ble ekteskapet sett på som en plikt. Camilla Collet beskriver dette godt i romanen sin, Amtmannens døtre;”.. Den ugifte stand er den aller sørgeligste”. Dette oppsummerer på mange måter tankene om ekteskapet i tidligere tider.

 

Grunnen til at ekteskapet ble sett på som en plikt før i tiden, er fordi at foreldrene var avhengig av barna sine. De var avhengig av familien sin, at den skulle utvikle seg. Dermed måtte de gifte vekk barna sine, slik at de kunne få barn for og så føre familien videre. Det forekom sjelden at noen giftet seg på grunn av kjærlighet.

 

I dag har alt dette forandret seg. I dag gifter nesten alle seg av ”kjærlighet”, da beregninger også tar med alle skilsmissene som forekommer for tiden i vårt samfunn. Det har dessverre blitt slik at et mindretall av de som gifter seg, holder sammen livet ut. ”Til døden skiller oss ad” står ikke lenger så sterkt. Det kan få en til å lure på om det faktisk var bedre før i tiden, hvor man i alle fall holdt sammen gjennom tykt og tynt. En ting er uansett helt klart, vårt syn på ekteskap og kjærlighet har helt klart forandret seg. Men om det har vært en utvikling til det bedre eller verre, er ikke like lett å avgjøre.

 

1.4 Seksuell orientering

Innen kjærligheten er det mennesker som er tiltrukket til andre enn sitt motsatte kjønn. Homofili er en form. Ordet homofili betyr samme venn, det vil si å elske den samme.  
Mennesker som er tiltrukket av sitt eget kjønn har som regel en såkalt komme - ut prosess på et eller annet tidspunkt av livet. Denne prosessen kan bli beskrevet som to faser:
1.Man blir oppmerksom på sin egen åpenhet for like - kjønnede forhold, oppdager at en er homofil .
2. Man beslutter å komme ut for andre, for eksempel familie, venner og kolleger.

 

Homofile mennesker blir noen ganger ikke sett på som vanlige mennesker, på grunn av sin oppførsel. Homofile blir ofte nedtrykket av andre medelever og i verste fall gjort til av latter.

 

Både gutter og jenter kan være homofile. Det er guttene som blir kalt ”homo”, mens når en jente er homofil, kalles det lesbisk. En homofil blir forelsket og opplever kjærlighet på akkurat samme måte som andre, forskjellen er bare at en homofil forelsker seg i en av samme kjønn. Å være homofil er ikke en sykdom, det er ikke smittendes, men det er en seksuell orientering og legning.

 

Å være tiltrukket til motsatt kjønn kalles å være heterofil. I vårt samfunn er det mest vanlig å være heterofil. Det er mer unormalt å være homofil. Mange ser på homofil som skremmende og tabubelagt, mange kirkesamfunn fordømmer dette. Det er derfor vanskelig for jenter og gutter i ung alder å finne ut om de er tiltrukket til samme kjønn.

 

Noe som er viktig å få med seg er at en er ikke homofil selv om man er tiltrekket til en venn eller en venninne i ungdomstiden. Å ha homoseksuelle følelser for noen er noe alle kan oppleve.

 

Å være tiltrukket til begge kjønn er også en seksuell orientering som blir kalt biseksuell. En person som er biseksuell kalles da bifil.  Bifile er i mange tilfeller tiltrukket mer av det ene kjønnet enn det andre. Ordet bifili kommer av det greske ordet bi som betyr tosidig, og philos som betyr venn. 

 

1.5 Bok - Kristin og Sadiq

Boka handler om Kristin som er en tenåringsjente, med mange vanlige tenåringsproblemer.
Hun er sammen med den gode og snille gutten Henrik. De har vært sammen i et år. På fritiden pleier Kristine og være sammen med Henrik, bestevenninnen hennes, Elise samt Elise sin kjæreste, Martinius.

 

En dag kom Sadiq hjem fra Tyrkia, hvor han har vært i to år. Sadiq er Kristins gamle kjæreste. Når Kristin ser Sadiq igjen får hun trang til å være med han igjen. De treffer hverandre ofte, for å ta igjen tapt tid. Når Kristin får vite at Henrik skal være borte i USA i to år, blir det vanskelig for Kristin å holde seg vekke fra Sadiq. Den store kjærligheten trekker dem sammen igjen.

 

Boka tar for seg mange ungdomsaktuelle temaer, som vennskap, kjærlighet, sex og abort. I boka får du oppleve to kulturer. Sadiq er tyrkisk og får ikke være sammen med den norske jenta, Kristin. De må holde kjærligheten skjult for familien. De opplever mange hendelser der de må spille uskyldige og nekte for samhold. Boka er skrevet av Grete Randsborg Jenseg og er utgitt av Gyldendal 2006.

 

Utdrag fra boka:
"Kan de ta sjansen på å velge hverandre? Har de egentlig noe valg? Kristin har glemt nå. Hun har glemt hendene hans, de store, tomme hendene som var åpne på en helt spesiell måte. Hun har glemt den lille stien, den som de hadde tråkket opp sammen, den som var deres bumerke i parken. Hun har glemt skammen over å bli kalt hore bare fordi hun var sammen med en tyrker. Hun har glemt følelsen av at dette var det store og vanskelige, men likevel det viktigste av alt. Og mest av alt har hun glemt sviket da han bare forsvant. Hun har jo Henrik. Stødige Henrik, kjekke Henrik, trygge Henrik, Henrik som aldri vil forlate henne. Henrik som elsker henne. Hun har glemt alt helt til denne torsdagsettermiddagen i januar."

 

Hva er kjønnsroller

 

2.1 Betydning

Kjønnsroller er forventningene som knytter seg til å være jente/kvinne eller gutt/mann.
Rent biologisk er det forskjell mellom kvinner og menn. Kvinner kan føde barn, mens mennene er mer fysisk sterke. I idretter og konkurranser ser vi godt forskjellen mellom kvinner og menn, der det er forskjellige konkurranser for de to kjønnene. Selv om det er noen forskjeller mellom gutter og jenter, så skulle ikke det i seg selv tilsi forskjell i hvilken jobb som velges, utdannelse, oppførsel hjemme og valg av aktiviteter. Likevel er det slik at gutter og jenter ofte velger forskjellig på flere områder i livet. Forventningene til en gutt og en jente er forskjellige helt fra fødselen av; en liten jente vil herme etter sin mors aktiviteter, og gutten etter sin fars aktiviteter, og sammenligne seg med ham.

 

2.2 Før og nå

Tidligere var kjønnsrollene "strengere”. De innebar at guttene skulle sosialiseres til å bli tøffe, hevde seg, ligge frampå, ta sjanser og konkurrere. De skulle skaffe seg et arbeid og helst en god utdanning for at de skulle bli i stand til å forsørge seg og sin familie. De skulle også lære å ta hensyn til «det svake kjønn» og opptre som gentlemen. Jentene skulle sosialiseres til å være tilbakeholdne, avventende, flittige og samarbeidsvillige. De skulle lære å stelle huset, oppdra barna og gi mann og barn pleie og omsorg.

 

I arbeidslivet, i politikken og i organisasjonslivet var det menn i de fleste lederstillingene. Enslige kvinner skaffet seg nok også inntektsgivende arbeid, og mange gifte kvinner gikk ut i arbeidslivet når det var nødvendig for å gi familien en inntekt som den kunne leve av. Men de fleste kvinnene var i underordnede stillinger og ble dårligere betalt enn mennene. Lenge deltok de lite i politikken og kjempet ikke om lederstillinger i arbeidslivet eller i organisasjonene.

 

Kjønnsrollene har endret seg.  Kvinnene har i mange år kjempet for likestilling i hjemmet, i arbeidslivet og i samfunnslivet. Dette arbeidet har også bidratt til at mannen er blitt flinkere til å ta seg av barna og husarbeidet. Det viktigste er nok likevel at kampen for likestilling har ført til at langt flere kvinner har skaffet seg god utdanning, slik at de kan bli selvstendige fordi de tjener sine egne penger. En trend i skoleverket er at jentene får bedre karakterer enn guttene, de gjennomfører utdanningen sin raskere, og det er nå flere kvinner enn menn som tar utdanning ved universitetene og høyskolene. Dessuten er kvinnene aktive i politikken og skaffer seg lederstillinger i arbeidslivet. Men i toppstillingene i næringslivet er det fremdeles langt flere menn enn kvinner. ”Norge er et av verdens mest likestilte land. Takket være en sterk kvinnebevegelse har vi kommet lenger i likestillingskampen enn de fleste andre land i verden. Det er likevel langt igjen til vi har oppnådd full kvinnefrigjøring” (http://kvinnegruppa-ottar.no/no/index.php?option=com_content&view=article&id=16&Itemid=40).

 

2.3 Bok – Ole Aleksander Filibom – bom – bom

Ole Aleksander Filibom–bom–bom er en barnebok skrevet av Anne-Cath. Vestly, og ble gitt ut i 1953 av Tiden Norsk Forlag. Boka handler om en gutt som vokser opp i ei stor blokk i byen. Vi møter ham i ulike hendelser i hans liv, deriblant en tur på sirkus, første gang han steller hjemme, ute alene i gaten for første gang, på aketur, i julefeiringa og til sist i bursdagen hans.

 

Vi får beskrevet byen gjennom Ole Aleksanders øyne. Vestly gir bybarnet en posisjon i litteraturen. Byen er ikke forbundet med noe stort og skremmende, men heller en spennende og mangfoldig oppvekstarena. Til eksempel får vi møte Ole Aleksander da han får gå alene ut i gaten for første gang. Før han får gå, lærer mor ham noen trafikkregler, spesielt å se seg om før han krysser gaten. Her ser vi med en gang et eksempel på kjønnsroller. Moren er hjemme, mens faren skal ut å gå med Ole Aleksander. Moren er den som passer på hus og barn, og her lærer hun barnet trafikkregler om hvordan han skal oppføre seg i gatene. Faren tar det fysiske og tar han med ut i gaten etter morens regler.

 

Faren er på jobb store deler av dagen, mens mor er hjemme og passer på Ole Aleksander. Ole Aleksander står alltid nede i trappene da faren kommer hjem fra jobb. I og med at dette er en litt gammel bok ser vi at faren var på jobb nesten hele dagen, mens moren er hjemme og vasker og lager mat. Et veldig typisk eksempel på kjønnsroller før i tiden. Dette illustrerer det tradisjonelle rollemønsteret på 50-tallet. Med tanke på familiesituasjonen og rollefordelingen i familien er det noe som skiller seg litt fra dagens samfunn. Husmorsrollen som var veldig vanlig på 50-tallet har endret seg. I dag er det vanligere at mor er i jobb i like stor grad som far. I dagens samfunn har også faren store deler av omsorgsrollen til barna og hjelper ofte med mat og oppvask.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Ole Aleksander har blitt skrevet om, lagt hørespill av og filmatisert.

 

2.4 Henger vi igjen?

Innen reklame henger vi veldig igjen. Når det gjelder reklame for hud, hår eller kropp er det som regel kvinnene som er på skjermen. Mens i reklamer for hestekrefter og muskler, som i bilreklamer, båt og maskiner, er det menn som reklamerer. En annen form for kjønnsroller som henger igjen er i filmindustrien. Det er utrolig sjelden at det er en kvinne som er helten av eventyret. Det er menn som har den rollen, mens kvinnene er bare en kjæreste eller kone av helten. Det er sjelden mennene som står foran bilen og kvinnene inni. Her ser vi gjenspeiling fra før i tiden der mennene var ute i fysisk arbeid, som i heltene.

 

Kilder

http://no.wikipedia.org/wiki/Stemmerett

http://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%A6rlighet

http://ungdomsskolebibliotekarene.blogspot.com/2010/03/1.html

http://www.ung.no/identitet/1004_Kj%C3%B8nnsidentitet.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8nnsrolle

http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&file=print&id=384

http://www.linksidene.no/minskole/kannik/pilot.nsf/ntr/6C5E24FF5C8AE38DC12576D9002CF163/$FILE/Temaplan%20Kj%C3%A6rlighet.pdf

http://no.wikipedia.org/wiki/Homofili

http://joakims-blogg.blogspot.com/2009/04/ekteskap-og-kjrlighet-fr-og-na.html

http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=23738

http://www.samliv.net/tema/homofili.htm

http://kvinnegruppa-ottar.no/no/index.php?option=com_content&view=article&id=16&Itemid=40

Helge og Tove Mørk, Nordvikvegen 18, 51549696.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish