Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Ikkje som du skulle truddSkriv ut Utskrift

Dagboka til bestefar avslører en ukjent fortid. Jeg forsov meg, og skrev hele greia - uten å ha forberedt meg - på 2-3 timer.

Karakter: 5+ (nynorsktentamen)

Nynorsk - FortellingForfatter: Anonym



6.1.70.

Innlegg 76 i dagboka:

En stor siger. Slik som da dei allierte vant over Hitler. En siger som da NASA og Neil Armstrong sigre over all tvil og viste at, ja, vi kan nå månen. Store, flotte sigrar.

 

Det var kva det skulle vore. Ikkje som dette. Dette kjentes som det verste tap. Et bittert tap.

 

Ingen ville tro på meg. Det var truleg det verste av alt. Kvifor skulle dei tru på meg? Eg har ikkje akkurat vunne respekten til mange. Sånt hender når man oppfører seg som en idiot. Eg hadde ikkje trudd på meg sjølv.

 

Eg har kone og barn – en familie å passe på. Eg er tretti år, ikkje en liten unge! Eg skulle ikkje gjort noe så tåpelig. Å risikere å ruinere livet mitt bare på grunn av gamle minner…

 

Eg møtte min verste fiende frå barneskulen. Tom. Vi sloss nesten kvar dag. Eg trudde eg var betre nå. Det viste seg at eg tok feil. Han søkte på en jobb i same firma som eg jobbar. Da eg fikk høre at han skulle på jobbintervju, gjorde eg noe forferdelig. Han var grunnen til at eg ikkje kom inn på den skulen eg ville. Eg ville ha hemn.

 

Eg sa til sjefen at han var ustabil. At han ikkje hadde oppført seg vanlig etter morens død. Eg sa at det var mye som pekte mot at han drap moren sin. Angeren kom sekundet etter at eg hadde sagt det, men det var for seint. Viss eg sa til sjefen at eg bare tulla, hadde eg fått sparken. Man tuller ikkje med sånt.

 

Eg veit ikkje korleis intervjuet gikk. Og eg håper eg aldri får vite det.

 

Lamslått stirret eg ut i lufta. Tankane mine svirret. Min bestefar. Min snille, hyggelige, morosame, gamle bestefar, som sitter oppe i stua og eter vaflar mens han ser på “Byggmester Bob”. Han gjorde dette? Umulig. Han har aldri rømt ifrå et problem. Eg ville ikkje lese meir, men kunne ikkje la vere å tenkje på det.

 

Korleis gikk det med denne Tom? Bestefar har aldri nemnt noen Tom. Eg kunne ikkje akkurat spørje bestefar heller – da ville han skjønne at eg hadde lest i dagboka. Den einaste måten å finne det ut på, var å lese vidare.

 

Eg skumleste innlegga helt til eg fann noe om Tom.

 

11.1.70

Innlegg 81 i dagboka:

Eg møtte Tom igjen. Han var på gata. Jobbintervjuet hadde gått greitt, har eg hørt. Greitt for sjefen, i det minste. Tom fikk ikkje jobben, eg fikk ikkje sparken. Eg spurte ikkje meir.

 

Tom så forfrosen ut. Han hadde ein sovepose. Sov han ute? Var han en uteleger? Eg fikk veldig mykje skuldkjensle av å sjå han i ein sånn tilstand, så eg gikk bort å sa unnskyld. Etter det gikk eg vidare før han nådde å reagere.

 

På jobben spurte eg om noen visste kvifor Tom levde på gata. Sjefen sa at denne jobben var den siste han hadde søkt på – alle andre hadde sagt nei.

 

Eg følte meg desidert dårlig.

 

12.1.70

Innlegg 82 i dagboka:

Eg gikk til sjefen og fortalte ham at eg løy. Eg fikk sparken. Tom fikk jobben.

 

Eg gjorde ikkje dette fordi eg ville det. Tom kom på besøk til meg i går. Han ville vite korleis eg visste at det var han som hadde drepe moren vår. Han sa han ville drepe familien min viss eg nokon gang fortalte det til noen. Tom, min bror, drap moren min og tok jobben min.

 

Eg må leve resten av livet mitt og late som at han er min perfekte, snille bror.

 

Tom var broren hans? Kvifor har eg aldri hørt om noen Tom? Ble Tom fanget og satt i fengsel? Eg leste neste innlegg. Den var datert fleire år seinare.

 

21.6.83

Innlegg 83 i dagboka:

Eg møtte Tom igjen. Eg drap han. Merkelig nok er eg ikkje lei meg.

 

“Bestefar drap sin eigen bror?”, visket eg til meg sjølv, og kasta frå meg dagboka.

 

“Ja, men du skulle ikkje vite det”, sa en stemme som umiskjennelig var bestefar.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish