Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Norges bytteforhold ovenfor utlandetSkriv ut Utskrift

Heldagsprøve i samfunnsøkonomi 2 om Norges bytteforhold ovenfor utlandet.

Karakter: 6

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


A)

De siste årene har Norges bytteforhold overfor utlandet forbedret seg betraktelig. Hvis vi ser utviklingen det siste året og bruker tall fra SSB har varene kjøpt fra utlandet blitt 0,9 % billigere i 2010 sammenlignet med 2009, mens varene vi solgte til utlandet ble 7,9 % dyrere (Aftenposten 2011). I tallene er skip og plattformer holdt utenfor. Holdes også olje og gass ute steg vareeksporten med 6,3 %. Kjøp og salv av tjenester over landegrensene er heller ikke tatt med i disse tallene. Bytteforholdet overfor utlandet er definert som:

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Hvis vi bruker 2009 som basisåret, og setter eksportprisindeksen og importprisindeksen lik 100, har bytteforholdet i slutten av 2010 steget med:

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Med andre ord har Norges bytteforhold steget med 8,88 % ovenfor utlandet fra 2009 til 2010. Kjøpekraften vår ovenfor utlandet har med andre ord steget med 8,88 %.

 

Fra 2000 til 2010 har prisen på Norges eksport av varer, eksklusive skip og plattformer, økt med 50 %. På samme periode har prisen på vareimporten økt med 8,2 %. Hvis vi bruker 2000 som basisåret kan vi finne ut hvor stor Norges bytteforhold ovenfor utlandet er.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

På ti år har Norges bytteforhold ovenfor utlandet steget med 38,63 %.

 

Hvis vi ser fra 1995 til 2006 har Norges bytteforhold bedret seg med 80 % (Bøhmer og Hagen 2008, 239).

 

B)

Så hva er egentlig årsaken til denne utviklingen? Det finnes flere grunner til dette. Først og fremst handler Norge med flere såkalte lavkostland, der arbeidsintensitet er et konkurransefortrinn. Her får vi importert billige varer som krever arbeidskraft fremfor kompetanse. Andre grunner er at prisen på råvarer som olje, gass og metall har økt de siste årene grunnet økt etterspørsel. Grunnen til økt etterspørsel etter disse varene skal jeg komme nærmere innpå senere i oppgaven.

 

I de siste årene har Kina stått for en større del av Norges samlende import av varer. Kina sto i 2009 for om lag 7,8 % av Norges totale import av varer.[1] Kinas eksportvekst har ført til at prisen på ferdigvarer som klær og elektronikk har holdt seg nede, eller til og med sunket de siste årene. Nesten alt blir laget i Kina i dag. ”Made in China var en vits” skrev Dagens Næringsliv 4. januar 2010, der de skriver at kinesiske teleprodusenter er i voldsom framgang (Dagens Næringsliv 2010). ”Made in China” er ikke lenger synonymt med ”dårlig kvalitet”. Man får i dag minst like gode produkter til en mye lavere pris fra Kina. På grunn av dette velger derfor mange selskaper å flytte arbeidskraftintensiv produksjon til Kina som for eksempel innenfor tekstil- og konfeksjonsindustrien. Etter at myndighetene har åpnet for utenlandske investeringer, har over 500 000 utenlandske selskaper etablert seg i Kina (Globalis u.d.). Det sier jo seg selv at dette skaper mange arbeidsplasser, og inntekter i form av skatt og avgifter til staten. Grunnen til at mange selskaper velger å etablere seg i Kina, er selvfølgelig lave lønninger. Dette skaper konkurransefortrinn ved at mange velger å kjøpe produkter fra Kina pga. lave priser. Ved at blant annet land som Kina presser prisen på ferdigvarer ned, holder utviklingen på importprisindeksen seg lav. [EVS1] 

 

Med økt eksport fra Kina og noen andre nyindustrialisert land som India, har dette ført til økt energiforbruk og derfor økt etterspørsel etter olje og gass. Bare på åtte år har prisen på oljen steget fra cirka 35 dollar opp til nærmere 100 dollar per fat. De siste ukene har oljeprisene ligget på over 120 dollar per fat grunnet uroligheter i Libya og andre land i Midtøsten.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Norge har helt siden oljeeventyret startet i 1969 blitt en stor oljeeksportør. I fjor sto olje og gass for 44 % av Norges vareeksport. Det sier seg selv når olje og gass står for en så stor del av Norges eksport, og med økt pris på petroleumsprodukter bidratt til at Norge. En økning fra 40 dollar til 120 dollar tilsvarer en vekst på hele 300 %. Dessuten må vi ikke glemme at den norske kronen har styrket seg kraftig mot dollar i det siste. I dag, 7. april 2011, ligger dollarkursen på 5,44. Valutaen har dermed korrigert noe av eksportoverskuddet (siden vi får færre kroner igjen når vi eksporterer). Vi kommer litt nærmere om dette i neste oppgave.

 

Norsk industri klarer også å selge dyre produkter, tross for kostnadene i Norge er høyere enn i utlandet. For det første besitter Norge med enorm høy kompetanse innenfor visse fagfelt, spesielt innenfor maritim og petroleumsnæringen. Ådne Cappelen i SSB sa til Aftenposten i år at:

Vi ser at vi taper markedsandeler på hjemmemarkedet, mens norsk industri tar andeler ute. (..) Den maritime industrien ikke lenger sveiser skrog, men utstyrer båtene med avansert teknologi og utstyr. Den er så god at den kan selges dyrt (Aftenposten 2011).

En teknologisk utvikling i Norge har derfor ført til økt eksportinntekt til Norge.

 

Utvinning av råvarer krever også større kompetanse i dag enn for 50 eller 100 år siden. For eksempel er det større kvalitetskrav på aluminium grunnet at det skal blant annet brukes til bilfelger eller flyskrog. I læreboken nevner de at innerst i Sognefjorden i Årdal kommune ligger det en stor aluminiumsfabrikk som dominerer sysselsettingen i kommunen. I denne kommunen er det høyest tetthet av folk med doktorgrad etter Trondheim. Dette viser at kvalitet henger sammen med kompetanse, og dette er konkurransefortrinnet til Norge ovenfor andre land. På metallbørsen i London var prisen på aluminium i fjor 30 % høyere enn i 2009 (Aftenposten 2011). Dette har også bidratt til økt eksportsprisindeks til Norge overfor utlandet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Figur 1: Andel av Norges totale eksport av varer i 2009.
Kilde: SSB

 

Det er ingen tvil at EØS-avtalen som trådte i kraft 1. januar 1994 har bidratt økt eksport fra Norge. Uten EØS-avtalen hadde ikke Norge fått like stor tilgang til handelsmarkedet i EU, og derfor ikke fått eksportert like mye. Ser vi på figur 1 som viser en oversikt over andel Norges totale eksport av varer, ser vi at samtlige ni av ti land er med i EU. Totalt utgjør over 70 % av Norges eksport til EU-land.

 

Vi kunne heller ikke hatt økt handel hvis ikke kostnadene knyttet til transport har sunket så dramatisk i løpet av det siste århundre som vi ser på figur 2.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Figur 2: Kostnader knyttet til varetransport med skip, flyreiser og internasjonale telefonsamtaler fra 1930 og fram til 2000.
Kilde: OECD Economic Outlook 2007

 

Vi kan også vise med grafer hvordan høyere priser på eksportvarer bidrar til økt bytteforhold. Vi forutsetter at kronekursen ikke blir påvirket på kort sikt grunnet økt eksport.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Figur 3: Forbedret bytteforhold
Kilde: (Bøhmer og Hagen 2008, 233)

 

Her bruker vi P2 som prisen før, mens P1 som prisen nå. Ved pris P1 i verdensmarkedet vil vi eksportere lik arealet A2. Dersom prisen, på for eksempel olje, øker fra P2 til P1 bidrar til at vi vil eksportere mer lik mengden fra M2 til M1, og summen vi eksporterer blir da lik arealet av A1. Eksportinntektene våre blir dermed større uten at vi trenger å løfte en finger (bortsett fra å øke produksjonen, men vi kunne også ha produsert lik M2 og fortsatt fått økt eksportinntekt).

 

C)

Konsekvenser for denne utviklingen har bidratt til at Norge har fått økt kjøpekraft ovenfor utlandet. Det at Norge har økt bytteforholdet med 38,88 % på ti år betyr at om vi hadde eksportert samme mengde i 2010 som i 2000, ville det gitt oss muligheten til å øke importen med 38,88 %.

 

Det at prisen på råvarer øker får også norske eksportører innenfor for eksempel oljenæringen en økt eksport. Ved at Norge eksporterer mer til utlandet bidrar dette til at eksportørene får mer valuta. Det er vanlig å betale i USD når man selger oljeprodukter. Det at norske eksportører får mer dollar fører til økt tilbud av USD, noe som fører til at kronekursen styrker seg. Vi får et positivt skifte i tilbudskurven og kronen appresierer.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Figur 4: Kronen appresierer
Kilde: (Bøhmer og Hagen 2008, 216)

 

En appresiering av kronen fører til at eksportnæringen vil eksportere mindre. Noe som fører til redusert eksportverdi. Konsekvenser for en appresiering av kronen kan vi vise med grafer. Hvis kronen styrer seg vil prisen i verdensmarkedet gå fra P1 til P2. Eksportinntekten går dermed fra A1 til A2. Konsekvenser til importen er uklar, men erfaringsmessig vil importen øke.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Figur 5: Konsekvenser for appresiering av kronen
Kilde: (Bøhmer og Hagen 2008, 237)

 

Det hjelper derfor lite å bare se på hva som skjer ved følge av en prisstigning på eksportvarene hvis vi skal se hva slags konsekvenser bedret bytteforholdet har for oss. En prisstigning på oljen på 300 % fører med andre ord ikke til en økt eksportinntekt på 300 %. Derfor må vi se på disponible realinntekt, altså inntekt justert for prisvekst, når vi skal se på konsekvenser Norge har fått på grunn av økt bytteforhold. Siden 1990 har realdisponible inntekt økt med 94 %, altså nesten doblet seg (Aftenposten 2011). Det at prisveksten i eksporten har økt mer enn prisveksten i importen fører til at kjøpekraften vår øker. Vekstbidraget fra bytteforholdet var på rundt 23 % (Aftenposten 2011). Forbedret bytteforhold har ført til at vi nærmest har vunnet i Lotto, som har ført til at realinntekten vår har doblet i løpet av 20 år.

 

Kilder

Aftenposten. Kjøper billig og selger dyrt. 24. januar 2011. http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4003763.ece (funnet april 6., 2011).

—. Norge har doblet inntekten på 20 år. februar 22. 2011. http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4037352.ece (funnet april 6., 2011).

Bøhmer, Gunnar, og Svein Hagen. Samfunnsøkonomi 2. Gyldendal, 2008.

Dagens Næringsliv. Dagens Næringsliv. 4. januar 2010. http://www.dagensit.no/article1811244.ece (funnet mars 16., 2010).

Globalis. Globalis. u.d. http://www.globalis.no/Land/Kina (funnet mars 16., 2010).

Norges Bank. Pengepolitisk rapport 1/2011. Oslo: Norges Bank, 2011.

Statistisk sentralbyrå . Statistisk sentralbyrå. u.d. http://www.ssb.no.


[1] http://www.ssb.no/ur_okonomi/fig04-import.gif




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish