Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Unge spørsmål, voksne svarSkriv ut Utskrift

Analyse av den sammensatte teksten "Hvem er jeg?" for Ungdomstelefonen.no.

Karakter: 5 (Oppgave 4 på skriftlig eksamen i norsk hovedmål for vg3 våren 2011)

Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Denne analysen tar utgangspunkt i en sammensatt tekst som er utgitt i første utgave av Filmmagasinet i 2011, et magasin som leses av mange unge mennesker. Avsenderen av teksten er Ungdomstelefonen.no.  Ungdomstelefonen er en gratis tjeneste som ungdom kan benytte seg av hvis de ønsker å snakke anonymt med noen om temaer som ikke alltid er så enkelt å prate om. Jeg tror at mottakeren for denne reklamen er ment å være ungdom i alderen 13 til 20 år.  

 

Oppsett

Slik jeg ser det kan man dele denne annonsen i tre deler:

1. Overskrift/bilde

2. Hovedtekst

3. Avslutningstekt

 

Dette er en annonse som ikke er ment for å selge et produkt, men for å informere om en gratis tjeneste. Det stramme oppsettet på denne annonsen gjør at den virker seriøs og informativ i stedet for leken og salgsfremmende.  Hovedtekst, overskrift og bilde er midtstilt, og står på rette linjer i forhold til hverandre. De små mellomrommene mellom de ulike elementene i bildet gjenspeiles i hvordan hovedteksten er delt opp. Det er mulig å dele hele annonsen inn i et slags rutenett. Dette har jeg forsøkt å forklare visuelt på bildet under.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Som i de aller fleste annonser er det bildet som dominerer, dette fordi bilder trekker lettere til seg oppmerksomhet enn tekst. Her ser man tydelig at de to modellene er brukt for å skape en slags ramme rundt overskriften og undertittelen. Dette gjør at tyngden blir jevnt fordelt. Hadde det vært brukt kun en modell i bildet, ville annonsens tyngde blitt fordelt skeivt. Hvis man ser på oppsettet av tekst og bilde, ser man at forholdet mellom disse to tilsvarer det gylne snitt.  Begge modellene har på seg omtrent de samme plaggene. Begge har en åpen jakke og bukse, noe som skaper symmetri i bildet. Den avsluttende teksten er midtstilt sammen med logoen. Hvis man setter en vertikal strek midt på bildet, kan man se at de to sidene er nesten symmetriske. Øverst på bildet er det plassert en tankeboble. Det er denne tankeboblen som utgjør overskriften. Plasseringen av tankeboblen midtstilt i øverste del av bildet gjør at overskriften fungerer som reklamens første blikkfang. Elementene som er brukt i denne annonsen er veldig ungdommelige. Hvis vi ser på typografien ser vi at skrifttypen på bildet skal forestille tagging, en kunstform som er en vanlig uttrykksmåte blant ungdom. Resten av teksten er skrevet med en enkel skrifttype. Skriften er sort, og bakgrunnen er hvit. Dette forsterker inntrykket av en seriøs og informerende annonse. Bakgrunnen i bildet er en murvegg, noe som sammen med taggingen gir annonsen et urbant preg. Fargene i annonsen er friske og spreke, og er farger som ofte er brukt i annonser rettet mot ungdom.  

 

Avslutningsvis blir hovedmomentene i hovedteksten oppsummert ved hjelp av fire setninger: “Unge svarer unge på spørsmål. Ta den tiden du trenger. Si hva du vil.”, etterfulgt av ungdomstelefonens åpningstider. Denne teksten er skrevet med store bokstaver, noe som gjør at blikket faller lettere på også denne teksten. Til høyre for avslutningsteksten står Ungdomstelefonens logo og telefonnummer. Disse to elementene har en skriftstørrelse som er nesten like stor som overskriften. Logoen er lilla, og telefonnummeret er grønt, noe som går igjen fra fargebruken i bildet. Dette er nok fordi logoen og telefonnummeret er ment som et slags avsluttende blikkfang, som skal få ungdom til enten å besøke Ungdomstelefonens nettsider, eller ringe telefonnummeret.   Det at annonsens hovedmomenter er oppsummert i overskrift, undertittel og den lille avslutningsteksten, gjør at man ikke behøver å lese hele teksten for å forstå budskapet. Disse elementene er ment for å fange oppmerksomheten til mottakeren, og hvis man blir interessert kan man velge å lese videre. En så lang tekst med små bokstaver kan fort bli for mye hvis man ikke er interessert i innholdet.

 

Budskap

Ut i fra overskriften og bildet av de tankefulle ungdommene ser man tydelig at hovedmålgruppen for denne annonsen er ungdom som enten er usikker på eller er har spørsmål som gjelder identitet og seksualitet. Venner, familie og skole kan også ses på som mulige målgrupper for teksten.  Annonsen blir innledet ved hjelp av et stort bilde med overskriften “Hvem er jeg?”, og undertittelen “Unge svarer unge på spørsmål om identitet”. På bildet ser vi to vanlige unge norske mennesker kledt i tidsriktige og ganske normale hverdagsklær. Begge lener seg mot en grå murvegg, og har et tankefullt uttrykk i ansiktet. Ut fra begge modellenes hoder strekker det seg en tankeboble som inneholder en felles tanke. Modellene som er brukt i annonsen er en lys gutt som fremstår som norsk, og en jente med litt mørkere hud som kanskje har en utenlandsk bakgrunn. Begge virker sunne og friske, og det er ingen andre spesielle trekk ved dem annet enn at de er vanlige ungdommer. Dette er brukt som et virkemiddel for å understreke normaliteten i det å ha spørsmål om ting som har med seksualitet å gjøre. Bruken av murveggen og tagge-elementene gjør at man får inntrykk av at dette er to helt tilfeldige ungdommer på gata. Disse spørsmålene er altså noe som angår ungdom uansett kjønn, etnisitet, kultur og seksualitet. Senderen av annonsen ønsker ikke at fordommer skal hindre ungdom i å ta i bruk denne tjenesten. Annonsen legger vekt på at dette er en tjeneste for alle, og det gjentas flere ganger at tjenesten er anonym og at man kan snakke så lenge man vil om hva man vil.  Teksten er veldig ærlig og direkte, og forklarer på en enkel måte hva tjenesten går ut på.

 

Verdier

Hovedteksten har tre hovedmomenter, som er tydelig delt opp i tre bolker. Den første delen forklarer at alle mennesker lurer på mange forskjellige ting. I del to kommer teksten inn på at det også finnes litt vanskeligere og større spørsmål som ikke er så enkle å svare på. Her pekes det også på grunnen til at det kan være problematisk å finne svar på disse spørsmålene. I den tredje delen presenteres løsningen på problemet, som er å kontakte Ungdomstelefonen. Noe av hensikten med denne reklamen er nok å hjelpe ungdommer med slike spørsmål. Ofte er det ikke lett å vite svarene på de store og små spørsmålene i livet uten å spørre noen først, og det kan ofte være vanskelig å stille disse spørsmålene til noen man kjenner. Vi går mot et samfunn som etter hvert har færre fordommer når det kommer til seksualitet enn før, men likevel kan det være godt å prate anonymt med noen om disse temaene.

 

Ordvalg – retorikk

 

Retoriske spørsmål

I denne teksten er det brukt mange retoriske virkemidler for å nå fram til målgruppen.  Det alle første jeg legger merke til er bruken av retoriske spørsmål. Retoriske spørsmål er spørsmål man ikke nødvendigvis skal svare på, men som ofte har et innlysende svar eller har som hensikt å få mottakeren til å fundere over spørsmålet. Eksempler på disse i teksten er avsnittet “Hva om du liker en av samme kjønn? Det er kanskje ikke like kult å spørre pappa om det? Det er kanskje ikke like kult å spørre mamma om hva lesbiske kan finne på sammen heller? Bestemor er i alle fall ikke så åpen for spørsmål om kjønnssykdommer? Kanskje du bare har lyst til å snakke om noen du liker veldig godt, men som du ikke kan snakke med noen andre om?”. Disse spørsmålene er spørsmål som mange unge kjenner seg igjen i. Det er meningen at ungdommen skal si seg enig i disse spørsmålene, og føle at senderen av teksten forstår dem.  Disse spørsmålene kommer på rekke og rad, noe som er en form for oppramsing.

 

Kontrast

Spørsmålene som er nevnt over peker på en del kontraster. Ordene “mamma” og “lesbisk” “bestemor” og “kjønnssykdommer” er ikke ord som man ofte bruker i samme setning.

 

Disposito

Teksten har også en god disposisjon. Som nevnt tidligere har denne annonsen en tydelig begynnelse, hoveddel og slutt. Den har en overskrift og undertittel som fungerer som en god innledning, en hovedtekst som forklarer budskapet, og en avslutning som fungerer som en oppfordring. Alt i alt synes teksten å ha en klar og tydelig rød tråd.

 

Gjentakelse

Budskapet i teksten blir gjentatt ofte, men hver gang på ulike måter. Dette gjør at mottakeren legger merke til det som blir sagt og skrevet. Eksempelvis blir tjenestens anonymitet gjentatt tre til fire ganger i løpet av hovedteksten.

 

Etos

Etos er et virkemiddel som brukes for å oppnå tillit og troverdighet hos mottakeren.  I denne annonsen er dette virkemidlet brukt mye. Selv om teksten er alvorlig og informativ, er språket holdt ungt. Det er brukt ord som “kult”, og setningene er bygd opp litt på samme måte som ungdommer snakker. I tillegg forteller teksten at menneskene man får snakke med er personer som har hatt de samme erfaringene som mottakeren går igjennom. Dette skaper fortrolighet og gjør at leseren fester lit til at avsenderen vet hva de snakker om.

 

Oppsummering - min vurdering av annonsen

Dette er en veldig god annonse med tanke på formidlingen av budskapet. Bildebruken og at annonsen er publisert i Filmmagasinet gjør at annonsen når frem til målgruppen. Filmmagasinet ikke er det første bladet jeg forbinder med ungdom, men jeg mener å huske at jeg har sett denne annonsen tidligere i et annet ungdomsblad, noe som er positivt. Retorikken er god, og gir mottakeren en slags følelse av at man snakker med en som er akkurat som seg selv, og som har erfaring. Dette er veldig viktige momenter når man skal nå fram til ungdom med vanskelige temaer. Avsenderen behersker disse teknikkene godt, noe som gjør det til en god tekst.  Teksten holder seg til hovedmomentene og gjentar disse i stedet for å pøse på med enda mer informasjon. Alt i alt gjør dette at annonsen framstår som en veldig troverdig annonse.


Kilder:

Retorikk
- Signatur 3 Norsk for påbygging til studiekompetanse, utgitt av Det norske samlaget, 2. utgave 2008, side 21-33. (Ø. Andersen, I. Holen, Å. Kimestad, U. Liestøl Larsen, S. Wergeland)


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish