Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Den franske reolusjonenSkriv ut Utskrift

Notater om den franske revolusjonen.

Bokmål - Sammendrag av pensumForfatter: Anonym



Ludvig den 16. var frankrikets konge.

- Den franske revolusjonen brøt ut i 1789

- Det var stor sult i frankrike.

- Maten hadde aldri vert dyrere

- Det var vanskelig å få tak i brød

- Bøndene fikk ikke produsert nok mat, og det de produserte fikk de dårlig betalt for.

- Folket ble lei av sult og nød, og de raste over forholdene i samfunnet.

- Kong Ludvig 16. og Marie Antoniette hadde omtrent all makten i Frankrike på den tiden.

- De bodde i et stort slott i Versailles med hoffet sitt

- De levde i luksus, noe som stod i sterk kontrast for resten av folket.

- Kongen nøt livet, men han var lite interessert i politikk.

- Han lot noen andre styre for seg.

 

Kongefamilien

- Dronning Marie Antoniette ble regnet som frankrikets vakreste kvinne på denne tiden.

- Til å begynne med var hun veldig populær, men etter vert ble hun dårlig likt.

- Folk snakket bak ryggen hennes.

- Hun forstod at franskmennene likte lite som de forstod henne.

- Dronning Marie Antoniette brukte mye penger på å leve i luksus, noe som de fattige ikke likte.

- De som våget å kritisere henne eller kongen, la de for hat, og hun ønsket slett ikke at folket skulle få mer makt.

- Marie Antoniette var datter av den østerrikske keiseren og var vant til et liv hvor ingenting manglet.

- En gang hadde Marie Antoniette sagt til befolkningen ”hvis det ikke er brød, kan dere ikke spise kaker?”

- Kongen og dronningen hadde to sønner og en datter, men den ene sønnen døde da revolusjonen brøt ut

- Datteren het Marie Therese Charlotte og hun giftet seg med en adelsmann

 

Stenderforsamlingen kommer sammen

- Frankrike hadde masse makt i hele verden på denne tiden.

- Landet hadde brukt mye penger på krigen i Sør-Amerika.

- Kongen trengte mer penger, så han bestemte seg for å øke skattene til de fattige.

- 4.mai 1789 møttes 1200 menn, 300 fra førstestanden, 300 fra andrestanden og 600 fra tredjestanden og de standløse.

- Ingen kvinner var med, for det var ikke vanlig på denne tiden.

- Stendene hadde svært ulike tanker om samfunnet.

- Hver stand hadde en stemme.

- Sånn ville aldri tredjestanden få flertall

- Så tredjestanden foreslo at alle fikk en stemme hver, per mann, på den måten kunne de få flertall.

- Dette var første og andrestanden helt imot.

- 17. juni erklærte tredjestanden seg for nasjonalforsamlingen, det hadde de makt til, for de hadde nesten hele befolkningen til bak seg.

- Men dette var kongen i mot.

- Da tredjestanden kom til møtesalene neste dag ble de møtt med låste dårer og kongens soldater.

- Så de gikk til en tennishall i nærheten.

- Der bestemte de at de ikke skulle gå fra hverandre før de hadde fått ny grunnlov.

- Tre dager senere kalte kongen stendene til møte igjen.

- Der sa kongen at vedtaket fra 17.juni var ugyldig.

- Men kongen befalte første og andrestanden å samarbeide med tredjestanden for å løse landets problemer sammen.

- Da trodde folk at revolusjonen var over, men den var bare begynt.

 

Bastillen blir stormet

- Kongen ble skremt over utviklingen og sendte inn soldater.

- Det spredte seg uro blant befolkningen

- De lurte på om kongen kom til å løse opp stenderforsamlingen.

- 12.juli gikk det rykte i Paris om at kongen ville bruke vold.

- 14.juli brøt opprøret ut.

- I Paris lød et rop om at folk måtte få tak i skytevåpen til vern mot kongens soldater

- Pariserne hadde ingen andre våpen enn kniver og sabler.

- Befolkningen stormet Hoten des Invadek, et militært lager får stjele våpen og kanoner.

- De skrek – Til Bastillen, sett fangene fri.

- De stormet festningen Bastillen.

- Kommandanten skøyt mot befolkningen, men han måtte gi opp kampen.

- Han reiste det hvite flagget, men folket jevnet festningen med jorden.

- På kvelden tok de hodet til kommandanten på en pinne og sprang rundt i Paris.

- 14.juli har siden vert frankrikets nasjonaldag.

- Det var den dagen revolusjonen virkelig tok til.

- Angrepet på Bastillen viste at kongen ikke lenger klarte å knuse folkets opprør med makt.

- Mange av kongens soldater var nå på folkets side.

- Heretter måtte kongen forhandle med nasjonalforsamlingen, men det viste seg snart at han ville ha minst mulig med dem å gjøre.

- De opprørte opprørte Mirebaeu som sa: Jeg er en gal hund og mitt bitt er livsfarlig der tyranni og privileger

 

Kongen og dronningen blir henrettet.

Natt til 5.august 1789 falt privilegiene – ”Frihet, Likhet, Brorskap”

- Uroen forsatte etter angrepet på Bastillen

- I byene var det demonstrasjoner og protest tog.

- Nasjonalforsamlingen møttes natt til 5.august.

- De bestemte at alle skulle være like loven.

- Alle skulle betale like mye skatt.

- Kongen skulle ikke lenger være eneveldig.

 

Erklæringen om menneskets rettigheter.

- 16.august vedtok nasjonalforsamlingen menneskerettighetserklæringen

- Menneskerettighetserklæringen sa at vert menneske var født med naturlige rettigheter.

- Statens viktigste oppgave var å beskytte folk og at de ikke ble satt i fengsel uten lov og dom.

- I erklæringen het det:

- Menneske fødes frie, og de skal være frie

- Alle har samme rettigheter.

- All myndighet går ut fra folket.

- Igjen må bli forfulgt på grunn av sine meninger

- Enhver har lov til å tale, skrive og få trykt det en vil. Han må likevel stå for ansvar dersom en misbruker denne friheten

- Etter erklæringen var ferdig, begynte nasjonalforsamlingen å lage en ny grunnlov.

- Grunnloven var ferdig i 1791.

- Folket skulle bestemme hvem som skulle være med i nasjonalforsamlingen.

- Alle skulle være like for loven og ha de samme rettighetene

 

Kvinnene i Versailles

- I Paris forsatte uroen

- Kvinnene var misfornøyd med prisene på brød og mangel.

- 5.oktober stormet kvinnene rådhuset i Paris og tok mange våpen

- 6000 kvinner gikk tre mil fra Paris til Versailles

- De krevde av kongen at det skulle ta slutt på sulten og at kongen skulle flytte til Paris.

- Under marsjen ropte de ”brød til Paris”

- Det gikk soldater og menn med dem.

- Da de kom frem, var kongen på jakt.

- Kvinnene bestemte seg for å vente til kongen kom tilbake.

- Da kongen kom tilbake godtok han at det skulle ta slutt på sulten, men han ville ikke gå med på at han skulle flytte til Paris.

- Dette var noen av kvinnene missfornøyd med, så de stormet slottet og mange av kongens livvakter ble drept.

- Kongen godtok til slutt av han måtte flytte til Paris.

 

Henrettelsen

- Etter fengslingen av kongen dannet lederne av revolusjonen en ny nasjonalsamling som de kalte ”Nasjonalkonventet”

- På den første dagen bestemte de seg for at landet skulle være republikk (landet blir styrt av en president)

- De avskaffet den kristne kalenderen og innførte en ny tidsregning, men den varte bare i noen år.

- Konventet bestemte seg for at kongen skulle anklages for landsforræderi og dømte han til døden med bare en stemme i flertall.

- 21.januar 1793 ble han halshogd.

- Hodet hans falt i en kurv og en mann løftet det opp og viste det frem til folket. Noen jublet og noen ble fortvilet.

- 16. oktober ble dronningen også henrettet. Så da var to av personene i det franske dramaet borte.

 

Krig og terror

- Henrettelsen av kongen og dronningen splittet det franske folket og sjokkerte kongehusene i Europa.

- Folket hadde sett på konge som allmektig, en mann som hadde fått makta fra gud.

- Omtrent halve befolkningen hadde vert imot henrettelsen.

- Nå fryktet lederne i andre land at revolusjonen skulle spre seg til dem.

- De sa at hvis Frankriket kunne ta livet av kongen, kunne de vell gjøre det selv?

- Dette ble starten på en ny fase i revolusjonen.

- Fra nå av var den preget av vold og maktkamp mellom dem som førte an.

 

Georges Dantons mildhetsutvalg

- I konventet oppstod en kamp om hvem som skulle styre landet.

- Spenningen utviklet seg til et blodbad der titusener av mennesker, også mange av de fremste revolusjonsledere, ble henrettet.

- Etter hvert rammet terroren alle som kunne tenkes å true revolusjonen.

- Konventet bestemte at en velferdskomité skulle ha makta i landet.

- Den ble ledet av sakføreren Georges Dantons.

- Han ble snart populær og han var en glimrende taler.

- Dantons drøm var å skape en stat der alle var venner.

- En annen nøkkelperson i velferdskomitéen var den 35-årige saksføreren Maximilen de Roberpierre.

- Han ønsket å komme til makta, men det var ikke lett å bli kvitt Danton.

- På denne tiden ble revolusjonen stadig mer grusom, og frykten blant folket ble stedig større.

- Danton ville trappe ned på henrettelsen og foreslo å opprette et mildhetsutvalg.

- Det var Robespierre imot.

- Han mente at ingen i revolusjonen kunne snakke om mildhet.

- Derfor måtte Danton dø.

- Danton måtte bli satt i fengsel, men han kjempet så mye han kunne for å slippe unna.

- Roberspierre var redd for at folk skulle gjøre opprør for å støtte Danton.

- Så Danton og vennene hans ble dømt raskt til døden.

 

Roberpierre innfører terrorstyre.

- Da Danton var henrettet, kom Roberpierre til makta.

- Han satte straks grunnloven til side og innførte et diktatur med seg selv som leder.

- Under Robespierre toppet terroren seg.

- Ingen kunne lenger føle seg trygg.

- Når som helst kunne det dukke opp menn fra konventet utenfor hjemmet til en mistenkt motstander.

- Derfra gikk veien rett i fengsel og videre til henrettelsesstedet.

- Frankriket fikk et skrekkstyre som tok livet av 30 000 mennesker.

- Roberpierre forsvarte terroren med å si at den var nødvendig.

- Han var besatt av tanken om at landet kunne bli godt hvis han tok livet til av dem han mente var landets fiender.

- Etter hvert kom imidlertid turen til Roberpierre selv.

- 27 juli 1794 talte han til konventet og raste mot noen av medlemmene.¨

- De fryktet at han også skulle arrestere dem, og visste dem – Ned med tyrannen.

- Da soldatene trengte seg inn for å arrestere ham, forsøkte han å begå selvmord.

- Han prøvde å skyte seg selv, men skuddet traff kjeven.

- Neste dag ble han halshogd sammen med 21 av tilhengerne.

- Når han døde tok terroren slutt.

- Konventet gjorde ferdig den nye grunnloven

- Konventet ble en ledelse på fem og de ble kalt Direktoratet.

- De styrte landet helt frem til 1799.

- Da tok en ny mann makten i frankrike.

- Han het Napoleon Bonapare.

- Han hadde ikke spilt noen sentral rolle i revolusjonen, men han hadde brukt det som skjedde, til å få makt.

- Napoleon presenterte seg som en sterk leder og skulle med krigerne sine komme til å spre tankene om revolusjonen til resten av Europa.

- Samtidig tok han tittelen keiser og viste dermed at han var revolusjonens ideer.

 

Marie Olympe de Gouges kjempet for likestilling

- Marie Olympe de Gouges kjempet for kvinnenes rettigheter under revolusjonen.

- Hun reagerte på at kvinner ikke fikk stemmerett i grunnloven fra 1791, og skrev Kvinnenes rettighetserklæring, som hun hengte opp på murene i Paris.

- Her krevde hun like rettigheter for både kvinner og menn og mente at fedre også skulle ha ansvar for barn som ble født utenfor ekteskapet.

- I erklæringen het det:

- Kvinnen fødes som og forblir mannens rettigheter.

- Opphavet til all makt ligger helt og holdent hos folket, so ikke er annet enn mann og kvinne i forening.

- Dette var farlige tanker.

- Langt fra farligere vardet likevel at de Gouges kritiserte Robespierre.

- Hun sa at han hadde ansvaret for volden, og at han var maktsyk

- Hun slo opp plakater, talste i kvinneklubber og krevde at folk fikk sitt si sin mening om måten landet ble styrt på, gjennom an folkeavstemning.

- Ikke lenge etter ble alle kvinneklubber forbudt.

- I 1793 ble Gouges arrestert, dømt til døden og henrettet.

- Men tankene hennes om like rettigheter for menn og kvinner levde videre.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish