Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
VampyrskolenSkriv ut Utskrift
En jente blir mot sin vilje sendt på en vampyrskole. Hun er nemlig i ferd med å forvandles til en vampyr.
Bokmål - NovelleForfatter: Anonym



Kapittel 1 - Syk

-Emilie våkn opp, du må på skolen! Jeg åpnet øynene, jeg følte meg fryktelig,hodet mitt verket og halsen min føltes som om jeg hadde dratt pussepapir opp og ned i halsen. Jeg så på klokken den var kvart på åtte, det er ett kvarter til skolen begynner, så jeg satt meg opp i sengen, hodet mitt verket og halsen ble verre. Jeg ristet det av meg og reiste meg opp, men jeg datt rett ned. -Emilie går det bra, jeg hørte ett smell?! -Ja jeg datt ut av sengen, jeg har litt vondt i hodet og halsen. -Men jenta mi du kan ikke dra på skolen hvis du er syk, gå og legg deg så kommer jeg opp med te til deg. Jeg greide ikke å reise meg opp igjen så jeg slepte meg bort til sengen og la meg dypt under dyna. Jeg lukket øynene for å slappe av, men jeg var ikke trøtt og øynene mine ville ikke igjen det var som jeg akkurat hadde drikket hundre liter kaffe, samtidig som det også var som jeg var utslått. Det er litt rart for jeg har aldri vært syk før ikke en gang en liten forkjølelse, mamma pleide alltid å si at jeg var som pappa, han var heller aldri syk. Men det vet jeg ikke noe om han, pappa stakk da jeg ble født og ett år senere ble han funnet død ved en strand. Jeg bryr meg ikke jeg kjente han ikke.

 

Mamma kom brasene inn på rommet med en kopp te, hun satt den på nattbordet. -Få se på deg jenta mi, du er jo helt kritt vit, og du er iskald! Nå ringer jeg legen! Bare drikk opp teen så kommer legen snart.

 

Jeg la meg på siden og tok en stor slurk av teen, den smakte rart, det var sikkert bare fordi jeg hadde så vondt i halsen så jeg svelget det, men da fikk jeg en rar følelse i magen.

 

-Mamma! Det verket jeg var sikker på at jeg skulle spy og det gjorde jeg, men i samme øyeblikk kom mamma opp, -Herregud! Jeg så bort på henne hun var helt hvit og hele henne ristet, jeg så ned på bakken, men da spøy jeg igjen, og nå forsto jeg hvorfor hun så, så redd ut, jeg spøy blod og det var ikke lite det lå en stor vanndam på gulvet. Jeg så bort på mamma, så spøy jeg igjen, men denne gangen kom mamma bort, hun satt seg på sengekanten og tok håret mitt bort fra ansiktet, men det var allerede et tykt lag med blod på det. Nå kom det en ny strøm med blod oppover halsen min. Mens større og større mengder blod kom oppover halsen min så ringte dørklokken,

 

-Det er åpent! Ropte mamma ned, og etter noen sekunder kom det en liten tynn mann med brunt hår inn. Jeg fikk ikke sett på han lenge for det var mer som ville opp. Han kom bort til meg. -Jeg tror jeg vet hva som feiler deg, jeg så bort på han, han dro fram en stor koffert og ut av den så tok han fram en rødsvart flaske. Han hjalp meg til å sitte, -se her drikk dette så vil du føle deg mye bedre. Jeg tok flasken og tok først en munnfull for å smake på det, så stoppet jeg opp det smakte herlig, så jeg tok glasset mot munnen, men denne gangen så tok jeg ikke en munnfull. Jeg tror jeg hadde greid å få i meg alt hvis ikke det var for at legen stoppet meg. -Greit det holder, du må ikke ta alt. Så si meg Emilie hvor har du vondt? -Jeg har vondt i hode, men jeg hadde også vondt i halsen men det har gått over. -Magen din da, har du vondt i den? -Nei, -ja jeg tror Emilie må bli med en tur på sykehuset, for å ta noen flere prøver.

 

Jeg så bort på mamma, -men du skal være med ikke sant! -Ja selvfølgelig skal jeg være med! -Frue det kan du dessverre ikke, jeg skal ta med Emilie på et sykehus der vi legger de som får den sykdommen som Emilie har fått, og du kan bli skadet hvis du går dit, men du kan ringe så ofte du vil, -men jeg vil ikke dra uten mamma! -Det går greit Emilie jeg ringer så fort jeg kan, det lover jeg. -Det er greit, jeg så bort på doktoren, han så helt avslappet ut nesten som om han var glad, så så han bort på meg, -greier du å gå selv eller skal jeg bære deg? -Jeg tror det er best at du bærer henne, og nesten i samme øyeblikk som hun sa det så var jeg i armene hans og på vei ned, og mamma kom bak med tingene hans, hun så like forskrekket ut som det jeg var, men når han åpnet dør med den ene hånda så ble jeg mer forbløffet for uten for sto det ikke en sykebil, men en svart Porsche. -Unnskyld meg, men kjører du rundt i en Porsche?! -Ja, den er mye raskere enn en sykebil, og den er mer behagelig enn en sykebil. Han åpnet bil døra og satt meg forsiktig inn, så gikk han rundt på andre siden og satt seg inn og smalt døra igjen. Jeg så ut av bilvinduet der sto mamma, hun så bekymret ut. -Ta på deg belte Emilie vi skal kjøre ett stykke. -Hvor ligger dette sykehuset? -Det ligger i skogen i utkanten av byen, -men hvorfor har dere plassert ett sykehus i skogen? -For at ingen skal finne det, -men er ikke det litt upraktisk, jeg mener tenk om noen blir syke så finner de ikke sykehuset. -Det er ingen som skal komme hit hvis de ikke er ifølge med en av oss som jobber der, eller er en av de som er skrevet inn der. -Skrevet inn? Du mener vel lagt inn, -nei jeg mener skrevet inn, for dit vi skal nå er ikke et sykehus men en skole. -Skole?! Men jeg er syk jeg må på sykehuset! -Nei du er ikke syk. -Hvordan kan du si det har du sett meg jeg kastet opp blod! -Ja og det er bevis på at du ikke er syk. -Du er gal! Slipp meg av med en gang! -Det kan jeg ikke gjør, -men kan du fortelle meg hva som skjer?! -Det kan jeg ikke, det er ikke min jobb å fortelle deg det, det er det rektor som skal. Jeg snudde meg og så ut av vinduet, jeg kunne jo bare spille med og når mamma ringer så forteller jeg henne det så kommer hun å henter meg.

 

Kapittel 2 - Ny melding

Jeg så ut av vinduet, vi var fremme han parkerte foran et stort hus, eller man kunne ikke kalle det ett hus det var mer som ett slott. Det var kanskje fire etasjer og jeg kunne vedde på at det var større en ett kjøpesenter og det var helt svart med en stor inngangsdør som hadde en helt annen farge den var helt blå med et stort hvit symbol på, for meg så det kinesisk ut, men det rare var at det hadde ingen vinduer ikke ett og det hadde heler ingen pipe.

 

-Da er vi framme Emilie. -Er dette en skole? -Ja, er den ikke fin? -Jo da men den har ingen vinduer eller pipe, og hva betyr det symbolet på døren? -Det skal du få vite, men nå må vi få deg til rektor, han gikk ut av bilen og gikk bort til bildøren min, men før jeg rakk og blunke så satt jeg på ryggen hans og jeg kunne bare se farger fly forbi, så stoppet han og satt meg på en stol. Jeg så meg rundt i rommet det var mørkerød maling og svarte møbler og en stor svart lysekrone i taket, hele rommet så ut som om det var dratt rett ut av en av de dracula filmene, og i enden av rommet stod det en høy mann med helt svarte klær hvis det ikke var for den hvite huden så hadde han gått i ett med rommet.

 

Han snudde seg mot meg, -god dag Emilie, jeg er den nye rektoren din Mateus, du lurer sikkert på hvorfor du er her? -Ja og det er best at du gir meg en god forklaring! -Ja jeg har en ganske god en, du er ikke som andre du er spesiel, alt det du går gjennom nå er ikke en sykdom det er helt normalt.- Normalt! Jeg kan ikke akkurat kalde det normalt! -Jo det er nemlig det det er, du blir forvandlet til en vampyr. -Er du helt sprø, det er ikke noe som vampyrer! -Jo det er det bare se deg i speilet, selv synes jeg at du er kommer godt igang med forvandlingen. Han ga meg ett lite håndspeil jeg så inn i det, men det så ikke ut som meg denne personen hadde perfekt hvit hud og røde stor øyne og inni munnen stakk det ut to hoggtenner. Jeg så opp, -det der kan ikke være meg jeg ser ikke sånn ut! -Jo det er deg, du er iferd med å bli en vampyr, og det at du spyr blod er at kroppen din tømmes for blod og du har sikkert veldig vond i halsen og hodet også? -Nei ikke nå lenger Mateus jeg ga henne reserveflasken, og det er ikke særlig mye mer igjen.- Ja da slipper henne å gå og spise så kan hun gå rett til rommet og finn seg til rett og bli ferdig med forvandlingen, og nå som hun har fått i seg litt blod, -vent litt blod! Var det det som var i flasken?! -Ja hvorfor tro du du likte det så godt, men Emilie nå synes jeg du bør gå på rommet ditt,- kan ikke du følge henne? -Jo, kom med meg nå Emilie jeg trenger ikke bære deg lenger du kan gå selv.

 

Jeg reiste meg opp og fulgte etter, jeg måtte ikke gå langt rommet lå bar to rom unna. På døra sto det 35, jeg åpnet, rommet var nydelig det hadde en stor himmel seng med to store lamper på vær sin side og det var ett stort rødt teppe som passet til veggene som også var røde jeg gikk bort til sengen og satt meg ned den var deilig,-men hvorfor er det en seg her er det ikke sånn at vampyrer aldri sover? -Det er nesten riktig, de fleste vampyrer sover ikke, men de første årene etter man har blitt vampyr så pleier man å sove. Så det er sengetid klokka tre til åtte. På ettermiddagen? men jeg må gå nå Emilie, -Greit ses da, jeg la meg i sengen og så opp det var deilig og bare ligge der det var rart hvor deilig det var, men plutselig forandret det seg og hele kroppen min verket og det var som om noe presset meg ned og samtidig var det noe som prøvde og presse seg ut ,men dette kom fra inni meg og det stanset ikke, men så kom det et sterkt lys og alt stoppet.

 

Jeg reiste meg opp kanskje jeg var ferdig med forvandlingen, jeg så ned på meg selv, men jeg så helt lik ut, men så så jeg en skikkelse ved døra, det var en tiger, men den var rar den var helt blå ikke sånn at det så ut som den hadde blitt farget for den var gjennom sikti. Den kom mot meg, men da løp jeg forbi den og ut i gangen og mot kontoret. -Hjelp det er en stor tiger på rommet mitt! -Nei den står bak deg Emilie, jeg snudde meg rundt, -hjelp! Gjør noe da! -Det kan vi ikke det er deg. -Hva mener du med at det er meg? -Når man blir forvandlet til en vampyr så dør du og da forlater sjelen din deg og den blir forvandlet til et dyr som skal være deg og den kommer til og være med deg helt til du blir drept. -Så alle her på skolen går rundt med en tiger?! -Nei du er den eneste, de fleste vampyrer får en fugl, slange eller en katt. -Hvorfor har jeg fått en tiger da? -Du er den første på to tusen år som har det den forrige var dronningen Vinsia hun var dronningen over alle vampyrer, det var hun som var den første vampyren, men hun ble drept i kamp, men det sies at hun fikk en datter så hennes datter må være en av dine forfedre! -Betyr det at jeg på en måte er kongelig? -Du er mye mer enn det, det betyr at du har helt utrolige krefter som vi ikke har. -Som hva da? -Det vet vi ikke, men vinsia kunne kontrollere andre til hva hun ville og hun var utrolig rask og sterk, men du er akkurat blitt forvandlet det tar nok noen måner før du kan merke kreftene dine, men du trenger nok litt trening for å bruke dem, men vi kan snakke senere det begynner å nærme seg leggetid.

 

Jeg gikk tilbake til rommet mitt og la meg i sengen, det samme gjorde tigeren, -så hva skal vi kalle deg, hva med Sofie det passer til deg, Sofie så bort på meg og hun sa ingen ting, men jeg kunne se på øynene hennes at hun likte navnet, det var en rar følelse det var som om hun snakket til meg, men isteden for å bruke ord var det som hun sendte tanker til meg. -jeg tror at jeg kan vende meg til å være en vampyr.

 

Kapittel 3 - Første skole dag

jeg våknet av at Sofie sleiket meg i ansiktet. Jeg åpnet øynene og klappet henne en stund, så så jeg på klokka den var ti på åtte, og i følge timeplanen på veggen så var det mat kvart over åtte og første time var ni i rom j7, men det sto ikke hvilken fag det var, det eneste som sto var hvor å når det begynte. Jeg gikk bort til klesskapet som stod vevsiden av døra, men det var jo rart den sto vel ikke der i går, jeg åpnet det og inni i det var det en svømmedrakt, en joggedress, noe som så ut som en skoleuniform og skuffene var det en haug med gensere, bukser, kjørt og kjoler. Jeg tok opp en av kjolene, den var nydelig den var knelang og helt rød med et svart belte rundt midjen og hele kjolen var dekket med glitter.

 

-Du skal vel ikke ha på deg den?! Jeg skvatt til, bak meg sto det en jente med helt svart hår og hun var like blek som  Mateus sin og øynene hennes var lys røde. -Unnskyld skremte jeg deg? -Ja! Hvem er du? -Jeg er Eve jeg heter egentlig Evansjelina, men det blir litt for langt så bare kall meg Eve, jeg hørte at det var kommet en ny og da måtte jeg jo hilse på deg jeg hadde tenkt å komme i går, men jeg tenkte at du sikkert var sliten og jeg ville ikke være masete. -Det er fint at du kom nå jeg vet ikke hvor klasserommene er. -Det vet jeg, jeg sjekket klasselista og du og jeg er i samme klasse, så bare hold deg til meg så kommer du snart inn i systemet, men du må kjappe deg det er snart mat, og du kan ikke gå i kjole! I første time har vi gym så ta på deg joggedressen så venter jeg her.

 

Jeg tok joggedressen ut av klesskapet og tok på meg den, jeg lurer på om alle vampyrer er like gira som Eve er da vil jeg få vond i hode. -Er du snart ferdig?! -Jada jeg kommer nå jeg så bort på senga der lå Sofie, -kom da Sofie vi må gå nå, hun hoppet ut av sengen og gikk ved siden av meg. -Er det en tiger?! Jeg så på Eve hun så overrasket ut, -ja det er mitt dyr, -men jeg trodde at det ikke fantes noen som kunne få andre dyr? -Jo det gå tydeligvis . Jeg ville ikke fortelle henne at jeg er i slekt med Vinsia da kommer hun sikkert til å behandle meg anderledes, men jeg la merke til noe rart jeg kunne ikke se hennes dyr. -Eve hvor er ditt dyr? Det er her hun rakk frem armen sin jeg så på den hun hadde et langt blått armbånd som var surret opp langs armen hennes, men så begynte den å bevege seg da så jeg at det var en slange. -Så du har en slange som dyr? -Ja hun heter jojo siden hun har så stort hode og kroppen hennes er lang og tynn. Hva heter tigeren din? -Den heter Sofie. -Kult navn jeg kjente en gang en som het det, hun var en sykesøster hun hjalp til under krigen.

 

-Under krigen! Hvor gammel er du?! -Jeg er 543 år, men jeg ser fortsatt like ung ut, -men det ser ikke ut som om du er så gammel du ser ut som om du er minst 15 -ja, men det er fordi jeg ble vampyr da jeg var 15. -så det betyr at jeg kommer til å være 14 for alltid?! -Ja, sånn er det, men det er forskjellig for alle vampyrer bare se på Mateus han var 37 når han ble til vampyr og det er betyr at han kommer til å se ut som om han er 37 år for alltid, men se på tiden vi har stått og snakket i snart ti minutter, vi må sjappe oss hvis vi skal rekke å spise før første time. Eve tok meg i hånden og hun startet å løpe det var så vidt jeg greide å holde følgje, men det hjalp at jeg fløy for annet hvert skritt, for ett av hennes skritt var syv av mine, men til slutt stoppet vi.

 

Vi sto i en stor sal som var fylt opp med bor og stoler, og en haug med vampyrer som satt og drakk blod. -Ja Emilie de er ikke tomme for B! -Hva er det? -Det er en blodtype, jeg synes den er den beste smaken, du må bare smake! -Jeg er ikke sikker det virker litt ekkelt å drikke blod, -nei da, du kommer til å like det. Hun fulgte meg bort til kjøleskapene som var fulle av alle typer blod, Eve tok ut to poser med B, -se her Emilie denne er den blod typen som de fleste liker når man er nyfødt, men de fleste bytter til en annen når de blir eldre, men jeg synes denne er best fortsatt, men kom Emilie så finner vi ett bord.

 

Hun tok tak i armen min og dro meg bort til ett to mans bord bortte ved vinduene, det var ikke så mange som satt der, det passet meg bra de fleste som satt her så egentlig ganske skumle ut. Eve så på meg, -skal du ikke smake? - Jo da, jeg er bare litt nervøs, -du må drikke ellers så blir du syk. Jeg så ned på Sofie hun så på meg også, hun ville at jeg skulle smake, så jeg tok tak i posen og løftet den mot munnen. Jeg tok en liten slurk, og blandet den litt i munnen, -det smaker jo nydelig! -Ja jeg sa jo at du kommer til å lik det. Jeg tok en slurk til av posen, og en til, og en til så var den tom, jeg så opp på Eve, hun var ikke hallveis, -du drakk den opp fort Emilie,- ja det smakte godt! Sofie hoppet opp med forbeinende på meg og slikket meg i ansiktet, så slikket hun opp litt av blodet som jeg hadde sølt på boret, men så så hun på meg, hun likte det ikke. -Eve, Sofie likte det ikke, -det betyr bare at du kommer til å like en annen blodtype når du blir litt eldre, -hvordan går det an at noe smaker bedre enn dette, -smaksløkene dine vil forandre seg. Men se på klokka det er time snart, kom så går vi. Hun tok meg i armen, og så fløy vi avsted.

 

Kapittel 4 - Ikke en vanlig time

-Så her er vi Emilie, dette er din første time på denne skolen, gleder du deg? -Ja, men jeg hadde gledet meg mer hvis jeg visste hvilken time dette er, -ja det er sant det står jo ikke på timeplanen, du skjønner at vampyrer har så god hukommelse at vi trenger ikke det, men du kommer til å skjønne hvilken time det er når du kommer inn.

 

eg åpnet døra, det så ut som en stor gymsal bare at det var treningsaker der som jeg aldri hadde sett før. -Skal vi ha gym? -Nei dumma, dette er ikke en gymsal det er her vi forsterker kreftene våre,- Hvordan krefter har du Eve, -nei det samme som resten av skolen, jeg kan fly,er sterk og jeg har sterke sanser, men hva har du Emilie jeg har ikke sett at du har brukt noen, -nei jeg er ikke sikker på at jeg har noen, -jo selvfølgelig har du noen! Du vet bare ikke hva det er enda, og det er derfor du er her. Kom Emilie jeg følger deg bort til læreren han vil hjelpe deg å finne ut hva kreftene dine er, men ikke begynn å le av han da blir han sint, -hvorfor skulle jeg le av han? -Vent å se.

 

Vi gikk bort til det ene hjørnet av treningsalen, der sto det en mann det så ut som om han var 30-40 års alderen, han sto og snakket med en liten gutt på minst 6 år. -Det er han Emilie, men ikke bry deg om alderen han er en god lærer, god morgen Hr. Tromos jeg har med en ny elev hun eter Emilie, men når Eve hadde presentert meg så var det ikke den 40 år gamle mannen som snudde seg det var den lille gutten. -Så det er du som er Emilie,- ja det er meg, -så hyggelig, jeg at du har en tiger det er noe nytt så hvordan krefter har du?- Det vet jeg ikke, -men det må vi endre på! Eve det se ut som du og Emilie er gode venner kan ikke du hjelpe henne med å finne kreftene sine, jeg er nødt til å hjelpe noen av de andre nybegynnerne, -det er greit Hr. Tromos.

 

Kom Emilie vi kan begynne borte ved hjerne trenings området så kan vi sjekke om du kan lese tanker eller noe sånt, -tror du jeg har noen sånne krefter? Kanskje man kan aldri vite.

 

-Så Eve hvordan vet vi at jeg at jeg har noen krefter? -Vel det er det som er det morsomme! Hun gikk noen meter bakover og krommet ryggen og blottet tennene. -Hva er det du driver med? Så tok hun fart og løp mot meg, og i ren refleks så holdt jeg hendene foran meg og Eve ble slengt bakover, og jeg var ikke nær henne engang. -Unnskyld Eve det var ikke meningen! -Nei det går bra med meg! -Hvordan gjorde du det! -Jeg gjorde ikke noe det var bare en refleks,-helt utrolig det var som om du skøyt noe ut av hendene dine! Kan du gjøre det igjen?! -Nei jeg tror ikke det, jeg vet ikke hvordan jeg gjorde det, så tok hun fart igjen og løp mot meg, og som gangen før tok jeg hendene min foran meg og hun ble kastet bakover igjen, jeg så rundt meg alle så på meg, -Eve hvorfor stirrer alle? -Fordi det er ikke noen andre som greier det, -er det bare meg? -Ja la oss se om du kan noe mer, la meg se kanskje du kan lese tanker?

 

-Hvordan finner vi ut av det, -du skal konsentrere deg om meg, så skal jeg tenke på noe. Jeg konsentrerte meg, men jeg hørte ingenting, -det går ikke jeg kan ikke høre noe! -Vel det er kanskje litt tidlig med det nå, det er veldig vanskelig, da kan vi jo øve på å fly sånn at jeg slipper å slepe deg rundt hele tiden, det du må gjøre er å tenke deg at føttene dine løftes fra bakken og løp. Jeg stelte meg opp og tenkte at bena min løftet seg opp i luften og så løp jeg og i noe sekunder så fløy jeg, men så datt jeg over, -jeg greier det ikke! -Det gjør ingenting det pleier å ta litt tid, for de fleste tar det minst et halvt år før de får det til. -Jeg skal greie det jeg stilte meg opp igjen, -Emilie du trenger ikke å gjøre det igjen!

 

-Jeg skal klare det! Så fløy jeg igjen, men denne gangen stoppet jeg ikke, mens jeg fløy så ,så jeg meg rundt jeg var ikke i klasserommet lenger jeg må ha føyet ut for nå var jeg på forsiden av skolen, men jeg prøvde å stopp men det gikk ikke, jeg så bak meg der var Eve, og ved siden av meg løp Sofie, hun sa at jeg bare skulle slappe helt av så, jeg gjorde som hun sa og da sto jeg plutselig helt stille, -takk for hjelpen Sofie, jeg klappet henne, og etter en stund kom Eve.- Emilie du er den raskeste jeg noen gang har sett, -mener du det? -Ja! Og jeg trodde virkelig ikke at du skulle greie å fly så fort, men vi bør komme oss tilbake før læreren oppdager det.

 

Resten av timen prøvde vi å finne ut om jeg hadde noen andre krefter, men jeg var så sliten etter å ha øvd på å fly at jeg greide ikke å konsentrere meg, å når timen var over var det friminutt, så jeg og Eve bare somlet rundt og hun prøvde å forklare meg litt om de forskjellige klasserommene, jeg fant foreksempel ut av at skolen er delt inn i fir deler, den ene delen er sove rommene, så kommer mat salen, så kommer klasserommene og til slutt så er det uteområdet.

 

Kapittel 5 - Madelen

Etter alle timene og jeg hadde tatt å bytta klær så var det middag, og når jeg kom til mat salen så var den full og jeg kunne ikke se Eve noen steder så jeg gikk og tok meg en pose med B og satt meg på et tomannsbord, Sofie så på meg med et rart blikk,- hva er det Sofie? -Se bak deg, jeg snudde meg rundt der sto det en høy grå jente hun var kanskje søtten år eller det var iallefall så gammel jeg tror hun var da hun ble forandret, hun stirret stykt på meg og på skulderen hennes så var det en kråke. Jeg tenkte at det ville være høflig av meg og si hei så jeg smilte til henne og tok frem hånden,- hei jeg heter Emilie! -Du sitter på plassen min kom deg vekk! -Er dette din plass? -Ja og du sitter på den, bare fordi du er kongelig og sånt betyr det ikke at du skal ha særbehandling, du er ikke noe bedre enn oss andre! -hvordan viste du det -det er bare etterkommere av Vinsia som har tigere, jeg har en kråke etter det mine forfedre har gjort.

 

- hva er det de gjorde?

- de drepte Vinsia, og du bør passe deg ellers så kan du komme utfor en ulykke!

 

- Hei Madelen kom deg vekk! Det var Eve. -Eve hold deg utenfor dette, hun satt seg på plassen min, -Det er ikke plassen din Madelen og hvis du ikke går nå så sier jeg det til Mateus, jeg har lovet å passe på henne og det er det jeg skal gjøre! Den skumle jenta snudde seg og gikk. -Går det bra med deg Emilie? J-a da, hvem er det?- Det er Madelen du så kanskje at hun hadde en kråke på skulderen det er det kun hennes slekt som har hun er i slekt med Transa.ja hun som drepte Vinsia- sa hun det?- ja, er det sant?- ja , og siden du har en løve så regner jeg med at du er i slekt med Vinsia?- ja jeg er det.- se her pare pass deg for henne hun er en idiot!-greit jeg skal prøve.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish