Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Bærekraftig utviklingSkriv ut Utskrift

Bærekraftig utvikling i verden.

Karakter: 5+ (10. klasse)

Bokmål - SæroppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Innhold

Bærekraftig utvikling: Innledning

Fattigdomsproblemet

Miljøproblemene

De mest truede dyrearter

Rio konferansen og Agenda 21

Wangari Maathai

Bærekraftig utvikling i Norge

Kilder


Bærekraftig utvikling: Innledning

I denne oppgaven skal du få lese om hva bærekraftig utvikling er. Jeg skal forklare de to nøkkelmomentene, som er ”Fattigdomsproblemet” og ”Miljøproblemene”. Du skal få lese om miljøvernaktivisten Wangari Maathai som vant nobels fredspris i 2004. Det kommer til å stå litt om FNs rapport ’’ Vår felles framtid’’. Og du skal få lese om den bærekraftige utviklingen i Norge.

 

Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov, uten at det går utover framtidige generasjoners sjanse til å få tilfredsstille sine behov. Med andre ord, vil det si at vi må bruke resursene våre fornuftig. Men en bærekraftig utvikling innebærer ikke bare en utvikling som tar hensyn til de generasjonene som kommer. Den vil også kreve en jevn fordeling av resursene mellom menneskene og mellom landene.

 

Bærekraftig utvikling omfatter to nøkkelmomenter, det ene er fattigdomsproblemet og det andre er miljøproblemene.

 

Fattigdomsproblemet:

Økende fattigdom og økende befolkningsvekst legger stort press på miljøet mange steder i verden. Når det blir drevet ulovligdrift på skog, jord og andre natur resurser, og når menneskene blir tvunget til å arbeide over sin ytelsesevne, blir det vanskelig for mange folk å overleve. Mange mennesker flytter inn til byene, der de bor i overfylte hus og slumstrøk, der det er farlig å oppholde seg, med tanke på helse og sikkerhet. Hvis de fattige blir tvunget til å skade miljøet for å overleve, vil hele verden få lide av de konsekvensene som blir.

 

Befolkningstallet på jorda øker hele tiden, og befolkningsveksten er en utfordring for den bærekraftige utviklingen.  Barna er en viktig resurs i fattige land, fordi at de sikrer alderdommen, de tar vare på de eldre. Barna jobber for å livnære familien. Folketallet øker litt i fattige land fordi at de føder mange barn, slik at noen av dem har en sjanse til å overleve, og ta vare på de eldre. Dette fører til at det igjen blir lagt et stort press på naturressursene. Som hindrer en bærekraftig utvikling.

 

Miljøproblemene:

Den bærekraftige utviklingen kommer til å kreve at vi kaster mindre og tar vare på mer. I industrilandene bruker menneskene så mye resurser, de kaster mye, og produserer nye ting. Dette svekker naturens overlevelses evne. En person i et rikt land bruker en energi mengde som 80 personer kunne ha klart seg på i et fattig land. Dette blir rett og slett kalt sløsing av energi resursene.

 

Et menneske, et lands, en generasjons mulighet til og tilfredstile behovene sine avhenger av globalformuen og av hvordan den blir fordelt. ( Globalformuen er verdens samlede tilgang på naturresurser. Treverk, olje og gass er eksempler på naturresurser).  Noen av disse resursene er globale felles resurser. For eksempel deler menneskene ozonlaget sin evne til å beskytte alle levende organismer fra ultrafiolett stråling, og atmosfæren sin evne til å suge til seg karbondioksid og andre klima gasser.

 

I de siste ti årene har det vært en stor økning i produksjonen i industrien. Dette har ført til at det har blitt mer forurensning og det har også ført til at vi har fått globale problemer som ”Drivhuseffekten”. ( Drivhuseffekten er den effekten av at atmosfæren kan begrense energiutstrålingen fra en planet). Co2 er en drivhusgass som oppstår blant annet ved forbrenning av olje, kull og gass og ved ned hugging av regnskogen. Økningen i drivhuseffekten gjør til at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker. Dette fører til at klimaet endrer seg og forandringer i vind og havstrømmer kan gi store konsekvenser for miljøet i årene som kommer og for de fremtidige generasjonene. Dette kan føre til naturkatastrofer som jordskjelv, orkaner og tsunamier.

 

Når vi snakker om et lands nasjonalformuer, så tenker vi her på ”andre miljøresurser”. Dette kan for eksempel være luftas evne til å ta opp forurensing innen for landets grenser, for så å gjøre om dette til oksygen. Dette vil for landet være en formue. Hvis vi derimot slipper ut mer forurensing en det naturen klarer å rette opp i, så betyr det at vi reduserer nasjonal resursene både internasjonalt og nasjonalt.

 

Av de ressursene som ikke er fornybare ligger det største presset på oljen. Det er veldig usikkert i hvor mange flere år vi kan være avhengi av at vi finner mer olje. Mange av de andre naturressursene er fornybare, så lenge vi tar godt vare på dem. ( eksempel: Fiskebestanden). Artsmangfoldet (hvor mange arter vi har) i naturen er et annet viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling. Hvert år forsvinner tusenvis av arter her på jorda, de aller fleste for svinner fordi at regnskogen blir hugget ned. Det er mange arter som er utrydningstruet på grunn av miljø endringene og global oppvarming.

 

Dette er de mest utrydningstruede artene i verden:

1. Tigeren. Det er kun 3200 tigere som lever utenfor fangenskap. Ulovlig jakt og avskoging er noen av truslene mot tigerens underarter.

2. Isbjørnen. Den mister leveområdet sitt pga issmelting i de arktiske områdene.

3. Stillehavshvalrosser. I høst ble det funnet 200 døde hvalrosser nordvest i Alaska. Denne arten lever ved Beringstredet og er truet av klimaendringene.

4. Magellanpingvinene. De er truet av mangel på fisk i havet og oljesøl. I fjor strandet utslitte og døde pingviner inn på strendene i Rio de Janeiro.

5. Marine skilpaddene. De har levd i flere hundre millioner, og nå trues de av fiske og miljø endringer.

6. Tunfisk. Siden kjøttet på tunfisken er en delikatesse, blir arten utrydningstruet når det fiskes mye av den.

7. Fjellgorilla. Det finnes nå kun 720 fjellgorillaer i verden, ulovlig jakt, krig og at de mister leveområdene sine truer arten dens.

8. Monarksommerfuglen. I Amerika kan den fly til Alaska og Afrika i store antall. De er avhengi av en helt spesiell type skog som kun fins i Mexico, men siden den holder på å forsvinne, er arten utryddnings truet.

9. Javanesiske nesehorn. Det er under 60 stykk som lever i dag, men den er truet siden den er ettertraktet som ingrediens i asiatiske medisiner.

10. Kjempepandaen er selve symbolet på truede dyr. Leve området deres i sør Kina blir bare mindre og mindre.

 

Rio-konferansen og Agenda 21

FN arrangerte en stor konferanse i Rio de Janeiro, Brasil i året 1992. Der deltok de fleste av verdens toppledere, for å diskutere miljø saker. Under Rio konferansen ble det lagt en omfattende handlingsplan, som skulle være en veiviser til en bærekraftig utvikling i dette 21. århundret. Denne handlingsplanen ble kalt ’’Agenda 21’’. Dokumentet ble godkjent og signert av 172 land og er en guid for hvordan politikerne skal lede og for næringslivet og enkelt mennesker.

 

Agenda 21 identifiserer det ikke – bærekraftige produksjons og forbruksmønsteret i Norden, som den viktigste årsaken til at det globale miljøet ødelegges. Agenda 21 er en oversikt over hva som må gjøres for å redusere avfallsproduserende og ressurs sløsende forbruksmønstre i den rike delen av verden, mens den samtidig oppmuntrer til en økt, men bærekraftig, utvikling og forbruk i andre deler av verden. Agenda gir programmer og retningslinjer for hvordan vi skal få til en bærekraftig balanse mellom jorda sin økologiske kapasitet, forbruket og befolkningsveksten. Den beskriver også noen teknikker og teknologier vi må ha for å dekke de menneskelige behovene, uten å bruke for mye av naturressursgrunnlaget.

 

Wangari Muta Maathai

Wangari ble født 1. April 1940 i Nyeri, Kenya, og hun døde 25. September 2011. Hun var miljø forkjemper og politikker, og i 2004 vant hun Nobels fredspris som aller første kvinne fra Afrika. Hun vant den for sin innsats for demokrati, fred og en bærekraftigutvikling.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Wangari Maathai vant miljøprisen goldmans miljøpris i 1994.

 

Bærekraftig utvikling.

Wangari kjempet for å få en utvikling i Afrika og Kenya som tok hensyn til økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer. Hun fokuserte spesielt på demokrati, menneskerettighetene og spesielt mye på kvinnene sine rettigheter.

 

Hun jobbet med grunnlaget for en bærekraftig økonomisk utvikling og med å forsterke og trygge det, igjennom å verne om miljøet. I 1977 grunnla hun organisasjonen "Green Belt Movement". Hun jobbet for at fattige kvinner skulle plant trær for å bekjempe avskoging, slik at de kunne gjenopprette deres viktigste kilde til mat til matlagingen. Siden organisasjonen startet opp for omtrent 34 år siden, har det blitt plantet over 40 millioner trær. Og over 300 000 kvinner er utdannet inne skogbruk, næringsmiljøindustri, birøkt og andre bransjer som hjelper dem med å tjene penger samtidig som de tar vare på landområdene og ressursene. Både menn og kvinner i Kenya har blitt motiverte til å organisere slik at de kan gjenopprette de miljøødeleggelsene som har vært og slik at de kan forebygge skader i fremtiden.

 

Wangari vant Nobels fredspris i 2004, mye på grunn av arbeidet hun hadde lagt i Green belt Movement. Hun skrev også en bok om Green Belt Movement som ble utgitt av Lantern Books.

 

Bærekraftig utvikling i Norge:

Norge har i de siste 10 årene hatt en sterk økonomisk vekst. Folk har fått det bedre ved at vi har videreutviklet samfunnet. Vi bruke flere apparater til hverdags, som bruker mye energi, noe som har gjort til at energi forbruket har økt kraftig de siste årene. Vi i Norge bruker og tjener seks ganger så mye som gjennomsnittet i verden, vis denne utviklingen fortsetter vil vi tjene dobbelt så mye som nå om 30 år.

 

Det vises at vi har fått økt velstand på bilene.( Velstand er hvor mye materielle goder vi har tilgang på i Samfunnet). Det har økt ekstremt mye i tallet på person biler, vi kjører mye mer bil i dag enn det vi gjorde før.

 

Det er også en del dårlige ting med den økonomiske veksten. Norge er på avfallstoppen, vi kaster nesten en kilo med søppel hverdag per person og utslippet av CO2 fortsetter bare å øke. OECD er organisasjonen for samarbeid og utvikling. De vurderer norsk miljøpolitikk. De sier at Norge har klart det på noen områder. Men det at vi har fått økonomi vekst, gjør til at vi har et høyt ressursforbruk, som Norge har gjort veldig lite for å forminske.

 

I Norge ble det presentert en strategi for en bærekraftig utvikling i Nasjonal budsjettet for 2008. Den bærekraftige strategien legger vekt på at vi bør forvalte de samlede ressursene.( realkapital, menneskelig kapital, naturkapital). Strategien skal ta vare på velferden til dagens generasjon, uten at det går på bekostning av framtidens generasjoners sjanse til å få det like bra.

 

Vis vi ikke klarer å få til en bærekraftig utvikling og vis vi blir for mange mennesker på jorda kommer det til å bli mange flere flyktninger. Det kommer til å oppstå epidemier og det kommer til å bli hungersnød og krig. Flere klima endringer kommer til å oppstå, noe som kan føre til flere naturkatastrofer og nedsmelting av polene. Dette kan få katastrofale følger for verdensbefolkning.

 

Kilder:

www.Snl.no

www.Wikipedia.no

www.Google.no

Kosmos 10

www.FN.no

www.Basics.no

www.Prosus.uio.no


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish