Eg lev i eit land langt vekke. Dykk treng ikkje å vite kvar dette landet ligg, eller kva det heitar, for dykk har nok aldri høyrt om det uansett. Det einaste dykk treng å vite er at det styrast av eit høyst urettferdig system. Kapitalismen.

 

Kapitalismen er eit system som gjer folk grådige og korrupte. Kapitalismen gjer om folk til dyr. Man skjønner det bare ikkje før det er for seint. Folk som støtter kapitalismen prøvar å undergrave andre alternativ som anarki og sosialisme.

 

Kvifor?

 

Fordi dei grådige, korrupte drittsekkene ikkje vil miste all “rikdommen” sin. Det einaste dykk treng å vite om meg er at eg er anarkist. Og at eg planleggar å vise folket noko som alle kan like. Du finn elementa av anarki overalt i samfunnet. Alt foreldra dine sikkert fortelte dykk når dykk var liten. “Gjer mot andre som du vil andre skal gjere mot dykk”, “Ikkje sjå ned på folk fordi dei er forskjellige” og “Ta ansvar for dine eigne handlingar” er alle ting som anarki er basert på.

 

Anarki baserer seg på at alle kan leve saman i harmoni. Mange trur at mennesket er fundamentalistisk slemt. At det ikkje fins noko godt i menneskar. Men det er feil. Det er noko godt i kvart einaste menneske. Menneskar treng ikkje nokon til å styre dei og passe på at dei ikkje gjer noko som dei som sitt med makta ikkje liker. Kvifor skal vi høyre på dei? Er det fordi dei sei vi skal høyre på dei? Eller er det fordi vi trur at vi menneskar ikkje kan ta vare på oss sjølv?

 

Eg har tenkt over dette lenge. Og eg trur at nå er landet klart for å bli kvitt pesten som er kapitalismen. Folket skal gå imot undertrykkelsen. Dei treng kunn det litle sparket for å vakne og gå imot korrupsjonen og grådigheten.

 

Så eg planleggar dette. Eg planlegger korleis eg skal få revolusjonen til å starte. For eg vil vise landet sannheten bak den bedragerske makteliten. Eg har meir enn nok bevis på kva dei har drevet med. Dei må bare spreias. Eg har brukt årevis på å samle disse bevisa. Nå skal dei kapitalistiske svina få det dei fortener. For nå er tida inne. Eg ser fleir og fleir folk kvar dag som er misnøgd med dei som sitt ved makta. Fleir og fleir er klare for ei omvelting av samfunnet. Dei trenger bare at noen hjelp de i gang.

 

Og det skal eg gjere. I dag. I dag skal det skje. Eg ser allereie for meg korleis det skal skje. Eg går smilande ned gata med sekken min mens eg ser dagliglivet i den kapitalistiske verd for siste gang. For eg vet kva som vil skje om mindre en ein time. Opprør. Kaos. Så, vil alt komme tilbake til det normale innan ei uke. Med en endring. Kapitalismen vil ikkje lengre styre.

 

Folket vil endelig vere fritt.

 

Eg gjer meg klar til å gå ut nå. Eg håper dette vil vere til inspirasjon for andre anarkister og fridomskjempar rundt om i verda. For om ein liten time, tenner eg lunta som vil starte ein revolusjon.