Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
JødeforfølgelsenSkriv ut Utskrift
Fylldig særoppgave om jødeforfølgelsen gjennom tidene.
Bokmål - SæroppgaveForfatter: Anonym



Litt om grunnlaget for jødeforfølgelsene

Jødene har blitt forfulgt i århundrer. Det finnes eksempler på jødeforfølgelser helt fra Mosebøkene. Jødene har fått skylden for Jesu død, og for Svartedauden.
Under den økonomiske krisen i Tyskland var det mange som var misunnelige på jødene. Det var fordi mange jøder var/er dyktige forretningsfolk.
Jødeforfølgeleser har som sagt røtter langt tilbake i tiden. Motivene har vært religiøse, politiske og økonomiske. Men mye av grunnen har også vært redsel, fordommer og overtro.

I 1870-årene kom et uttrykk, antisemittisme, som er en betegnelse på jødefiendskap og de forfølgelser som har vært på 1800- og 1900-tallet.

REFORMASJON OG OPPLYSNINGSTIDEN

Under reformasjonen delte den kristne kirke seg som kjent i to deler. Den katolske og den protestantiske. Reformasjonen prøvde å få jødene omvendt men da det ikke hjalp gikk de imot dem. Motrefomasjonen som hadde til hensikt å gjenerobre det den romersk-katolske kirke hadde mistet gikk imot all form for kjetteri både den nye protestantiske og den gamle jødedommen. Boktrykkerkunsten (1500 tallet) gjorde at hebraisk litteratur kunne spres i store mengder. Paven besluttet derfor å brenne alle skriftsamlinger av den typen. Denne formen (å brenne bøker) fortsatte i mange århundrer. Samtidig ble jødene satt i getthoer som ble laget av gamle bydeler som forfalt. Der ble de stuet sammen. De første var frivillig, senere ble de tvunget.

Opplysningstiden agiterte for borgerrettigheter og religionsfrihet. Men selv de mest framstående av dem med Volitaire i spissen mente at jødedommen stod i strid med både fornuften og framskrittet. Deres syn kom ikke av at jødene ikke var kristne, men av at jødene alltid hadde vært så "foraktelige" og "gjerrige." Det var noe som tyder på at antisemittismen hadde dype røtter og stor utbredelse.
Under den franske revolusjon i 1789 oppstod spørsmålet om menneskerettserklæringen og medborgerlige rettigheter skulle gjelde jødene også. Det ble vedtatt to år senere i 1791 at de skulle gjelde for jødene også.

1800 TALLET OG RASELÆREN

På 1800 tallet deltok jødene i større og større grad i samfunnet. De deltok i politikken på den liberale siden. De konservative mistenkte liberale mer på grunn av den jødiske støtten. Mellom 1848 og 1870 fikk jødene i Vest-Europa med unntak av Tyskland og Østerrike fullstendig medborgerlige rettigheter. Ghettoene ble avskaffet og de fleste yrker ble åpnet for jødene. Det var gode utsikter for de, men på midten av 1800 tallet oppstod det såkalte raseteorier. Jødene var av den såkalte semittiske rasen. Den som alltid søkte etter å tilintetgjøre den ariske rasen. Det gjorde ingen forskjell om jødene var døpt. Nå ble ikke lenger jødene fordømt religiøst, men på påstått vitenskapelig grunnlag. På slutten av 1800 tallet ble det skrevet i Russland en bok om en oppdiktet rapport om et hemmelig møte mellom rabbinerne. Boken forente gamle fordommer og nye teorier som bygde på raseteoriene. Ikke noe annet antisemittisk verk har fått så stor spredning som dette.


NAZI TYSKLAND OG DEN ANDRE VERDENSKRIG

Da det er skrevet flere bøker og artikler om jødeforfølgelsen i Europa under den andre verdens krig og emnet andre verdenskrig er såpass stort vil jeg nevne noe av det grunnleggende og jeg vil prøve å konsentrere meg om jødenes skjebne og tyskernes regler og gjerninger mot jødene. Jeg vil prøve å dekke det jeg selv syntes er viktig å ha med.
Hitler skrev "Mein kampf" da han satt i fengsel. Egentlig skulle han sone i 5 år, men satt bare inne i 9 måneder. Boken ble nazistenes bibel. Hitler og nazistene vurderte en person etter hvilken rase de kom fra. Nazistene mente den flotteste rasen med høyest rang var arierne. Og nederst på rangstigen kom jødene. Nazistenes oppfatning av jøder var at de var mindreverdige. Hitler ville utrydde alle jøder og det kalte han "den endelige løsning". Først under 2. verdenskrig bestemte Hitler seg for systematisk å utrydde alle jøder i Europa.
I 1920 - 1930-årene var det mange som ikke tok Hitlers jødehat alvorlig. Det viste seg etter hvert at han mente hvert ord han sa. Det bodde det ca. en halv million jøder i Tyskland.

I 1933 kom det tyske partiet NSDAP til makten med Hitler som leder. Det tyske folk er ubalanse etter diverse hendelser etter første verdenskrig. ( stor arbeidsløshet, inflasjon o.s.v) Hitler skaper og gjennom fører en rekke reformer for folket og mot jødene. Hitler begynner i det små å jobbe med og forberede nasjonen på krig mot jødene og andre land. "Den endelige løsning" var hans plan for å utrydde jødene. Han brukte massemedier bevisst i kampen mot jødene. Nazistpartiet hadde en egen avis "Der Stürmer" som spredte et antisemittisk budskap. Etter at nazistene kom til makten nådde avisen et salg på flere millioner og var landsdekkende. Flere millioner kunne daglig lese om en verden som var overbefolket av jøder og lese antisemittiske budskap. Regler for klesdrakt, sittestillinger, utseende, ekteskap, religionslære, historie og flere andre ting ble utgitt og gjenomført.
Etter utgivelsen og påbudene i Nürnberglovene som omtaler regler for jødisk omgang med vanelige menesker som ikke er av jødisk avstamming. Nettet begynner å snøre seg sammen om jødene og etter Krystallnatten er nøye planlagt. Natten til 9 november slår de til mot jødene. Flere hundre synagoger brennes ned og de fleste jødiskeide butikker enten ødelegges eller stenges. Rundt 30.000 jøder tas til fange og blir satt i konsentrasjons leire. begynner det å bli veldig vanskelig å være jøde. Nazistene innfører en rekke forbud og lover for jøder og pålegger dem å bruke merkede indetitetskort med stempelet J for Juden inni. Nazistene begynner å innføre reglene fra middelalderen om at alle jødene må bruke merker på klærne sine. Mange jøder begynte å ane noe og forsøkte å flykte. Det blir vanskeligere å flykte og tilslutt umulig. Når annen verdenskrig begynner har Hitler forberedt nesten alt og han begynner så smått med sin systematiske og fanatiske jødeforfølgelse.
Jødene ble fraktet til eller vist hen til getthoen som ble laget til dem. Getthoene var bare en gjenomgangsstasjon for de fleste før de ble fraktet til en av leirene. De heldige døde før de ble forflyttet vekk. Getthoene var avlukkede bydeler som ble brukt til å huse jødene. Det var gjerder rundt og murvegger med glasskår blandet i mørteren for å hindre at folk stakk av. I begynnelsen dro folk fra getthoen for å arbeide som vanlig. Fra getthoene bar det bare en vei, konsentrasjonsleirene. De heldige som rømte før de kom så langt som til jernbane vognene, priste seg lykkelige over det, mens resten rullet videre på vei til døden. Det begynte med registrering og davidsstjernen og sluttet med samlings leirene eller oppsamlingsplasser som var siste stopp før gasskammrene. Tusen på tusen ble stappet inn i vognene med piggtråd foran vinduet. De overfylte vognene var meget ukomfertable å oppholde seg i. Turen kunne godt vare et par dager og mange døde underveis. Når de endelig var framme bar det som oftes rett til gasskammrene. I noen leire ble de skilt ut som kunne arbeide for dem og resten døde. Heldige var de som døde. Livet i fangeleiren var et helvete. Vokterene var hensynsløse og folk ble slått ihjel for moro skyld. Arbeidet var så tungt at folk ikke levde mer enn toppen to-tre måneder. Samtlige så ut som skjelett etter to. Maten var dårlig og lite ble delt ut. Det var som oftest suppe og brød. Tyskerene brukte de helt ut. Først stjal de klær, gull og andre verdisaker. Så drepte de dem og brukte de som gjødsel.

Opprinelsesland for de antatte seks millioner jødene som ble drept.

Sovjet, Litauen, Estland, Latvia og Polen 4.566.000
Ungarn 300.000
Tsjekkoslvakia 277.000
Romania 264.000
Tyskland 125.000
Nederland 106.000
Frankrike 83.000
Østerrike 70.000
Hellas 65.000
Jugoslavia 60.000
Belgia 24.000
Italia 7.500
Norge 868
Luxenburg 700
Danmark 120


Mange av de overlevende fra leirene døde de første ukene etterpå som følge av skader og sykdomer de pådro seg i leirene. Mange var så utmattede at de ikke orket å lee på seg eller blunke når de allierte soldtatene kom for å se hvem som var døde. Overgangen til lik var uhyggelig liten. Hverdagen etterpå var preget av sorg og fortvilelse. Mange familier var splittet og lette etter hverandre. De fleste fant ut at slektningene, sønnen eller onkelen var død. I ettertid er det kommet frem at de allierte visst om leirene og deres innhold men alikevel lot vær å gjøre noe.


Auschwitz & Birkenau (Auschwitz II)’

I 1939 ble den polske hæren bekjempet av tyskerne, og lagt under "Det tredje rike" som tyskerne kalte seg. Da skiftet den polske byen Oswiecim navn til det tyske Auschwitz. I Oswiecim lå det allerede en militærleir, men den ble bygget om til en arbeidsleir for fanger i 1940. Grunnen til dette var at man i SS fant ut at fengslene i Schlesien var overfylt, og at det var nødvendig å foreta flere massearrestasjoner av polakker. En komité ble plukket ut til å bestemme hvor denne skulle ligge, og de bestemte seg fort for Oswiecim. Grunnen til det var at leirområdet lå så langt unna nærmeste bebyggelse at man hadde et stort område å gå på hvis man fant ut at man trengte utbygging. En annen viktig grunn var at Oswiecim var et viktig jernbaneknutepunkt. Hensikten med leiren var å torturere og utrydde polakker, men ble etter hvert brukt til blant annet homofile, jøder, sigøynere og krigsfanger. Rudolf Höss ble øverstkommanderende i leiren.

Minst 758 nordmenn ble sendt til tyske konsentrasjonsleir. De fleste til Auschwitz. 25 overlevde.

Fangene ble de første månedene skutt, men nazistene var ikke fornøyd med tempoet. De første eksperimentene med å drepe fanger med gass fant sted 8.Desember 1941 i (Chelmno i Polen).

Det ble drept mer enn 1 million mennesker i Auschwitz.

Auschwitz var den leiren som passet best til et slikt formål, da den var jernbaneknutepunkt for fire linjer, og omegnen var så tynt befolket at leirområdet kunne bli fullstendig avskåret.

Transportene med folk ble tømt på et sidespor ved Birkenau, og arbeidsdyktige fanger ble ført til leirene i Auschwitz. De andre, som skulle gasses og kunne gå ved egen hjelp, ble avmarsjert til gassanlegget som lå en kilometer fra sidesporet. De syke og de som ikke kunne marsjere, ble transportert på lastebiler.

Utenfor gårdsbygningen måtte alle kle av seg bak et plankegjerde. På sto det skrevet ”Desinfektionsraum” (Desinfeksjonsrom), og fangene ble fortalt at de skulle tas inn i bygningen for å avluses.

Da de hadde kledd av seg, gikk de inn i rommet, omkring 250 om gangen, alt etter transportens størrelse. Dørene ble låst, og en eller to bokser med ”Syklon B” ble kastet inn gjennom spiesialkonstruerte åpninger i veggene. ”Syklon B”-gass ble vanligvis brukt til dette formålet og inneholdt en grov blanding av blåsyre. Den tid som det tok å drepe ofrene, varierte med værforholdene, men oversteg sjelden ti minutter.

En halv time senere ble dørene åpnet og likene fjernet av fangekommandoen og brent i hauger. Før likene ble kremert, ble gulltenner og ringer fjernet. Tørr ved ble stukket inn mellom likene, og når haugen besto av omkring 100 lik, ble veden antent med filler dyppet i parafin. Etter hvert som ilden fikk godt tak, ble flere lik lagt på. Fettet som samlet seg i bunnen av haugene, ble kastet inn i flammene med bøtter når det regnet, for å holde ilden vedlike. Det tok seks til syv timer å kremere en grav med lik under slike forhold, og lukten av brent kjøtt var merkbar i leiren selv når vinden blåste den motsatte veien.

Etter at gravhaugene var blitt tømt, ble benene knust. Dette ble gjort av leirens fanger. Benene ble lagt på et sementgulv og pulverisert med tunge treklubber. Restene ble lastet på lastebiler, kjørt til elven Weichsel og lempet uti.

Her ser vi et av de fire krematoriene i Birkenau. Dette bilde ble tatt av fanger som risikerte livet for å vise verden en del av et helvete. I Auschwitz I var det bare ett krematorium.

Denne beskrivelsen er hentet fra en vitneforklaring som kommandant Höss personlig avga i mars 1946.

Kvinnene gjemte ofte barna sine under klærne idet de hengte dem opp på knaggene, og tok dem ikke med inn i gasskammeret. Fangekommandoen pleide derfor under ledelse av SS-folk å undersøke klærne, og de barna som ble funnet, ble så puttet inn i gasskammeret.

Fangenes klær og andre eiendeler ble sortert i et depot. Verdisaker ble hver måned sendt til Riksbanken i Berlin. Når klærne var renset, ble de sendt til rustningsfabrikker til bruk for slavearbeidere. Gull fra tennene ble smeltet og sendt en gang i måneden til den medisinske avdelingen av Waffen-SS.

Innen en periode på ca ti år ble ca. 70000 russiske krigsfanger drept som følge av en enkelt instruks, ca. 10000 fanger ble sendt gjennom gasskammerne hver dag. Dødstransportene til Auschwitz omfattet 90000 fra Slovakia, 65000 fra Hellas, 11000 fra Frankrike, 20000 fra belgia, 90000 fra nederland, 400000 fra Ungarn, 250000 fra Polen og Øvre Schlesien og 100000 fra Tyskland.

Auschwitz ligger i Polen, og er det tyske navnet på byen Oswiecim. Leiren Auschwitz I ble opprinnelig bygd som en militærleir, men ble gjort om til arbeidsleir for fanger i 1940. Den bestod etter hvert av 28 bygninger. Gjennomsnittlig var det mellom 13.000 og 16.000 fanger i leiren, men antallet kom opp i 20.000 i 1942. Auschwitz I var en arbeidsleir, i motsetning til Auschwitz II som var en ren utryddelsesleir. Hver morgen ble fangene ført ut av leiren gjennom porten med de kjente ordene "Arbeit macht Frei". Det "frigjørende" arbeidet for det tyske krigsmaskineriet var hardt og risikofylt, og mange døde. Arbeidsdagen var på 12 timer.

Ingen vet hvor mange som omkom av sult, utmattelse, tortur og henrettelser. Mange ble sendt rett i gasskamrene uten å bli registrert. Anslagene på hvor

mange som omkom og ble drept i de tre leirene Auschwitz I, Auschwitz II (Birkenau) og Auschwitz III, varierer mellom 1 og 4 millioner mennesker.

De aller fleste fangene var jøder, men også sigøynere, homofile, politiske aktive, kristne, kriminelle og nazimotstandere ble satt i konsentrasjonsleire. Auschwitz I ble det i 1942 og 1943 brukt over 20.000 kilo Zyklon B i gasskamrene. Ifølge leirkommandant Rudolf Höss trengtes 5 - 7 kilo Zyklon B for å drepe 1500 mennesker.

I konsentrasjons- og dødsleiren Auschwitz-Birkenau ble det gasset i hjel totalt 2 millioner mennesker. Den ligger i Polen, 60 km vest for Krakow. I dag er den restaurert som et museum.

I april 1940 beordret Heinrich Himmler at det som skulle bli verdens største og mest avanserte dødsleir i menneskenes historie, skulle bygges. Det ble bygget 3 dødsleirer der. Auschwitz 1 var den første leiren som ble bygget. Den fungerte som et fengsel for politiske fanger, og de fleste var polske. I oktober 1942 ble Auschwitz 2, den beryktede Birkenau, bygget. Forholdene her var forferdelige, og de fleste som ankom dette stedet, døde etter noen uker. I januar 1942 ble det første gasskammeret bygget i Birkenau. Eksperimenteringen med gass på jøder og andre begynte. Auschwitz 3 ble bygget våren 1943 nær ved landsbyen Dwory, omtrent seks kilometer borte fra de andre leirene. Dette var en arbeidsleir hvor fangene måtte lage syntetisk gummi.

Massegassing av jøder begynte i Birkenau i mars 1942. Det varte ikke lenge før Birkenau ble den mest avanserte og utryddende dødsleiren i verden. I begynnelsen hadde den fem gasskamre, men i 1943 dro Heinrich Himmler og lederen for alle Auschwitz-leirene til andre dødsleirer for å finne ut av deres styrke og svakheter. En ting de fant ut, var at gasskamrene var for små til å kunne tilintetgjøre alle de som ble utvalgt. Derfor ble det i 1943 bygget fire større gasskamre i Belsenrau. De fant også ut at hydrogen cyankalium var mer effektivt enn kullos, som vanligvis ble brukt til gassing, så de tok i bruk den nye gassen. En annen "forbedring" de gjorde i Auschwitz-leirene, var å lage gasskamrene som dusjer. De som ble gasset, trodde at de skulle dusjes. Fangevokterne unngikk ofte problemer da.

Nesten daglig det 6000 mennesker gasset. Tallet kunne dobles når det kom tog med fanger. De som ikke allerede var døde, ble stilt opp for SS soldater. De som kunne gjøre seg nyttige, ble ikke drept med en gang, men ble satt i arbeid. Kvinner, barn, syke mennesker og gamle mennesker ble sendt direkte til gasskamrene. Gasskamrene i Auschwitz ble varmet opp for at gassen fortere skulle fordampe. Menneskene ble fortalt at de skulle få dusje, og de ble ledet inn

i dødskamrene av vakter. Hvert gasskammer kunne gasse 2000 mennesker på en gang. Fra taket hang falske dusjer. Dørene ble lukket, og gassen ble pumpet inn mens luften ble pumpet ut. Gassen var svært giftig og førte til kvelning. I større doser kunne man bli kvalt med en gang. Men SS brydde seg ikke om å finne den riktige dosen så kvelingen tok alt fra tre til 20 minutter før den inntraff. Når dørene ble åpnet, ble man møtt med et forferdelig syn. De døde ofrene ble funnet halvt sittende. De fleste var rosa mens andre var dekket med grønne flekker. Noen hadde skum på leppene, mens andre blødde fra nesen. Mange hadde åpne øyne. De fleste lå ved utgangene. Med beskyttende klesplagg dro en gruppe inn med kroker for å rive kroppene fra hverandre.

Da russerne var på vei mot Auschwitz høsten 1944, beordret Heinrich Himmler å stoppe gassingen og fjerne synlige spor på gassing. Men da russiske tropper ankom Auschwitz i januar 1945, var mesteparten av dødsleiren uberørt. Auschwitz-Birkenau er uten tvil den verste dødsmaskinen i menneskenes historie.

Jødene i Norge

I Norge bodde det 1800 jøder før 2. verdenskrig. De aller fleste bodde i Oslo-området og i den jødiske menighet i Trondheim. Det ble ikke gjennomført jødegettoer i Norge fordi det var så få jøder her. Enkelte jøder kom hjem igjen til Norge fordi de trodde de kunne være trygge. Tryggheten varte bare i et år før den jødiske menighet i Trondheim måtte gi fra seg navneliste over medlemmene i menigheten. Tyskerne skaffet seg også oversikt over all jødisk eiendom. Mange jøder prøvde å flykte fordi forholdene ble for vanskelige, ca. halvparten greide det, men det var mange som fortsatt ble her fordi de hadde en optimistisk tro. De trodde at det snart ville skje noe som kom til å lede landet til frigjøringen. Mange jøder ble forferdelige redde da tyskerne angrep Norge 9. april 1940.
I tyskokkuperte land ble deportasjoner og massearrestasjoner av jøder oftest gjennomført av tyskerne selv, men i Norge samarbeidet tyskerne med Vidkun Quisling og hans parti Nasjonal Samling (NS). NS gikk først til angrep på jødene. Jødene måtte gi fra seg radioene sine et år før nordmennene måtte. En del politimenn i Norge advarte jødene før de kom og tok dem, men de fleste gjorde jobben uten å protestere. Over halvparten av Norges politimenn var medlemmer av Nasjonal Samling (NS).
Donau: Det Tyske skipet Donau på vei til konsentrasjonsleiren i Auschwitz med norske jøder.

I januar 1942 ble det bestemt at det skulle stemples en J på alle jødiske legitimasjonskort. Dette førte til at alle jøder i Norge ble grundig registrert. Registreringen ble brukt da jødeforfølgelsene startet på alvor høsten 1942.
26. oktober 1942 ble norske jødiske menn arrestert og en måned senere 25. november ble kvinner og barn arrestert. 26 november ble 530 menn, kvinner og barn jaget om bord i det tyske skipet "Donau". Reisen var forferdelig. Da de kom fram, ble mange slått og stuet sammen i godsvogner. Da toget var framme i Auschwitz, stod det tyske vakter med pisker og køller og slo løs på dem. Så ble de stilt på to rekker den ene var for kvinner, barn, menn som ikke kunne arbeide og menn over 50 år. I den andre rekken var arbeidsføre menn. Sener ble det sendt mindre transporter med jøder. Til sammen var det 759 jøder fra Norge som ble sendt til konsentrasjonsleirer, men det var bare 25 av de norske jødene som overlevde.
Etter massearrestasjonene i 1942 ble situasjonen kritisk for dem som hadde unngått å bli arrestert og som fortsatt var her i Norge. Det ble organisert en masseflukt til Sverige. Det var ca halvparten av de norske jødene som greide å flykte til Sverige under krigen. De ble hjulpet av nordmenn som var med i motstandsbevegelsen. De aller fleste jødene som flyktet til Sverige kom tilbake etter krigen, men de kom ofte tilbake til ødelagte hus eller leiligheter. Alt jødene hadde eid hadde blitt beslaglagt.

Kilder:

Bøker:


- Auschwitz - Birkenau
Norsk Guide
Norsk Utgave: Ivar Tryti, Oslo

Internett adresser:

- http://www.remember.org/jacobs/BirkEntrance.html
- http://modb.oce.ulg.ac.be/schmitz/Holocaust/medexp01.html
- http://www.remember.org/jacobs/PrayerShawls.html





annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish