Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Demografi - I hvilken retning går befolkningsvekstenSkriv ut Utskrift

Omhandler forskjellige aspekter ved befolkningstetthet.

Langsvarsoppgave for 1. vg, geografi.

Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innholdsfortegnelse

Innledning.

Definisjon.

Befolkningsteorier.

- Malthus.

- Marx.

- Boserud.

Befolkningsstruktur.

Befolkningspyramide.

- Fordeler og ulemper.

Årsaker til vekst, stagnasjon eller nedgang i folketallet.

”Eldrebølgen”.

Befolkningsutviklingen rundt om i verdenen.

Hvilken retning går framtiden i?.

Hvordan skal vi løse problemene?.

Konklusjon.

Abstrakt.

Kilder:

- Bilder:

 

Innledning

I det siste århundret har befolkningstallet på jorden steget betraktelig. Siden begynnelsen av 1800-tallet har det vært en økning med over 600 % [1]. Det er ingen tvil om at vår generasjon virkelig har møtt et stort problem angående antall mennesker her på jorda. Hva vil framtiden bringe når det gjelder disse faktaene? Hvordan skal vi klare å mette så mange mennesker, når vi ikke klarer å mette de vi har i dag? Hva tenkte de gamle filosofene om befolkningsstruktur? Hva er årsakene til at vi i dag er så mange mennesker på jorda? Dette er noen av de spørsmålene jeg skal drøfte i denne oppgaven. Jeg skal se på forskjellige sider ved emnet demografi. Til slutt vil jeg fremstille noen enkle teorier om hvordan problemene kan løses.

 

Definisjon

Dette forteller Wikipedia.no om ordet demografi:

 

”Demografi (gresk δημογραφία, sammensatt av δήμος, démos = «folk», γραφή, graphé = «(be)skrive») er den vitenskapelige betegnelsen på befolkningslære. Det er studiet av befolkningens sammensetning og størrelse på et gitt tidspunkt, samt utviklingen av populasjonen. Primært målt ved migrasjon, fertilitet og mortalitet. FNs avdeling for befolkningsstudier definerte demografi slik: «Demografi er det vitenskapelige studium av de kvantitative sider ved menneskelige populasjoner, særlig deres størrelse, sammensetning og utvikling.» Senere definerte Keyfitz demografi som: «analysen av befolkninger. Det omfatter både teknikker og innhold. Det blir som regel anvendt på menneskelige befolkninger (populasjoner), og det omfatter innsamling av data, konstruksjon av modeller, tolkning av befolkningsendringer og anbefalinger om befolkningspolitikk.» Med denne definisjonen var han noe mer presis enn FN.”[2]

 

Ergo er demografi alt som har med befolkning og populasjon å gjøre, hvordan den er til dags dato og hvordan utviklingen av den er. I tilegg omfatter den som regel den menneskelige befolkningslæren og ikke læren om dyr og andre populasjoner.

 

Befolkningsteorier

Flere filosofer har gjennom tidene laget teorier om hvorfor endringer i dødsrate, fødselstallene og folketallene inntreffer. Dette kalles befolkningsteorier.

 

Befolkningsteorier er alle teorier som handler om hvordan en befolkning vil utvikle seg, grunner til utvikling og så videre.

 

Jeg vil ta for meg to av de mest kjente befolkningsteoriene og gå nærmere inn på demografene som lagde de. I tilegg vil jeg se på en annen, mindre kjent demografs teori om befolkningsutviklingen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Malthus

Thomas Malthus levde i begynnelse av 1800-tallet, og blir i dag ofte betegnet som verdens første demograf. En av hans mest kjente teorier var at matproduksjonen ikke klarte å henge med i henhold til populasjonens behov for mat. Hans konklusjon var at det hele ville ende i sult og hungersnød siden populasjonen kom til å vokse for fort.

 

På 1900-tallet fikk vi se at teorien til Malthus ikke ble en realitet. Befolkningsfruktbarheten sank i Europa mens matproduksjonen fungerte fint.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Derimot kan vi i dag se at Malthus’ hypoteser ikke var så dumme som folk skulle ha de til. Vi ser at store deler av verden sliter av sult, og at det mange steder er nødvendig å senke populasjonsnivåene. Vi kan jo blant annet trekke inn Kinas 1-barns politikk der de legger opp til at hver familie kun skal ha ett barn. Denne metoden har ofte blitt kritisert, men fungerer i praksis til tross for mye kritikk. Likevel har kineserne forstått at overbefolkning kan være en trussel, og at Malthus kanskje hadde rett.

 

Marx

Karl Marx levde på 1800- tallet. Han ble født i 1818, og han var en sterk kritiker av Malthus’ teori.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
I motsetning til Malthus’, mente Marx at overbefolkning aldri ville bli hovedproblemet. Han mente at problemet heller lå i at forholdene i samfunnet var for dårlige, og at det var det som styrte livskvaliteten til befolkningen.

 

Vi ser i etterkant at begge demografene hadde rett på hver sin måte. Malthus’ teori ser ut til å bli realitet i praksis. Befolkningen stiger for fort, og ifølge avisen ”Vårt land” sulter over 1 milliard mennesker[3].

 

Samtidig ser vi også at forholdene i de forskjellige landene medvirker til større befolkningspotensial. For eksempel er det lettere å produsere mat i noen deler av verden, enn i andre. Dette fører til at stedene med dårlig mat sliter mer. I tilegg har hygiene og andre faktorer vel så mye å si når det gjelder befolkningstallet.

 

Boserud

En forsker ved navnet Ester Boserup hadde en litt annerledes versjon av Malthus’ teori. Hun mente at selv om matbehovet blir større, så vil menneskene finne opp måter og teknologier som kommer til å løse framtidens problemer. Denne teorien kalles ”Teknologioptimisme”. Det ligger litt i navnet at det er et optimistisk tankesett. I stedet for å forebygge, så tar man det som det kommer. Boserud har hittil hatt rett på mange punkter. Vi kommer med nye gjødslingsmidler og lignende, men likevel vil jeg trekke fram at det er lite smart å satse på at dette vil skje i framtiden. Som sagt, det er en optimistisk teori.

 

Befolkningsstruktur

Befolkningsstruktur er et mye brukt begrep innenfor demografien. Ifølge læreboken ”Terra Nova” innebærer det hvordan aldersfordelingen er i befolkningen. For eksempel kan vi sammenligne velferdsland som Norge med utviklingsland som Etiopia.

 

I Norge har vi flere samfunnsmessige og demografiske fordeler i forhold til Etiopia. Vi kan tenke oss at Norges befolkningsstruktur inneholder mange flere eldre enn det som finnes i Etiopia. I følge Wikipedia er forventet levealder i Etiopia kun omtrent 56 år[4], mens i Norge 78 år for menn og 83 år for kvinner[5]. Samtidig vil vi kanskje ha færre barn på grunn av vår kulturelle standard. I Norge får hver kvinne i gjennomsnitt under 2 barn[6], mens i Etiopia trenger foreldrene en omsorgsforsikring når de blir eldre, og det er vanligere med flere barn. På den andre siden ser vi at barnedødeligheten fra 0 til 5 år er 12%[7] i Etiopia mens den kun er 0,33% i Norge[8].

 

I Kina vil befolkningsstrukturen mest sannsynlig være veldig forskjellig fra vår. På grunn av Kinas 1-barns politikk vil det antakelig være overskudd av menn, mens det i Norge vil være omtrent halvparten menn og halvparten kvinner. I tilegg vil Kina ha flere barn enn Norge.

 

Dette er eksempler på faktorer som kan spille inn på befolkningsstrukturen.

 

Befolkningspyramide

En befolkningspyramide er noe som viser befolkningsstrukturen i et land, fylke eller samfunn. Den forteller vanligvis hvor mange eldre det er i forhold til yngre og hvor mange kvinner det er i forhold til menn

 

Vi kan lese veldig mye ut fra en slik pyramide. Blant annet kan vi se på fruktbarheten til samfunnet, og også dødeligheten. Vi kan anta hvordan framtiden vil bli for et land, spesielt hvis vi vet hvordan forholdene i landet er i ferd med å utvikle seg.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Hvis et u-land som for eksempel Etiopia får lavere dødelighet, og befolkningspyramiden for 2011 forteller at det er en stor andel barn i landet, kan vi fortelle at landet kanskje får en eldrebølge om 40 – 60 år. Dette er da en tenkt situasjon, men hvis Etiopia får kontroll på sykdommene og matmangelen de sliter med, vil de kanskje få veldig mange eldre etter noen tiår.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Over vises et eksempel på hvordan en befolkningspyramide kan se ut. I denne pyramiden er det også tatt med statistikk over gifte og ugifte i Norge. Ut i fra dette kan vi se at de aller fleste gifter seg i 30 – 40 års alderen.

 

Fordeler og ulemper

Ulempene er ikke mange ved en slik framstilling av befolkningen. På en veldig enkel måte klarer befolkningspyramiden å formidle flere fakta ved samfunnsforholdene. Som vist over kan vi se at det er mulig å putte mer informasjon inn i en slik pyramide. De vanligste befolkningspyramidene viser kun antall kvinner og menn i et samfunn, fordelt innenfor visse aldersgrupper. Andre fakta som kan registreres i pyramiden, er for eksempel antall gifte, antall syke, antall dødsfall osv. For å lage en slik oversikt trenger man å vite alder og kjønn på gjeldene informasjon.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Ulempen er at man ikke kan klare å se utviklingen i en slik pyramide, men på ssb.no er det laget animerte befolkningspyramider som viser utviklingen over en gitt tid.

 

Vi kan se forskjellene på Norge og Etiopia (over). Her ser vi at vi har meget mange middelaldrende i den norske befolkningen. Jeg vil komme tilbake til hva dette kan føre til og hva det i stor grad har ført til for samfunnet vårt. Vi ser også at vi ikke har like mange barn som vi kanskje kunne hatt. Derimot har vi såpass god helse at dette mest sannsynlig ikke vil føre til de største problemene i framtiden.

 

Årsaker til vekst, stagnasjon eller nedgang i folketallet

Generelt deler man årsaker til endring i folketallet inn i to grupper: samfunnsmessige og demografiske forklaringer. Begrepene henviser til to sider av spekteret, nemlig befolkningens omgivelser og befolkningen selv.

 

Samfunnsmessige årsaker kan være sykdommer, mat- og vann tilgjengelighet, klima eller andre faktorer i omgivelsene som kan spille inn.

 

Demografiske årsaker er faktorer som for eksempel alder. Er gjennomsnittsalderen til befolkningen i et samfunn veldig høy, vil dødsraten være deretter.

 

I tilegg er innflytting en viktig del i dette spekteret. Hvis vi har flere mennesker som flytter inn i et samfunn enn antallet som forlater, vil folketallet stige, og motsatt.

 

I Norge ser vi en tendens til at innvandrere bidrar mest til en høyere befolkningsvekst. Norske kvinner føder under 2 barn i gjennomsnitt.[9] Det vil si at den Norske befolkningen synker mens innvandring har en tendens til å sørge for at folketallet stiger. Dette kan virke skummelt i forhold til den etnisk norske bestanden, men positivt i forhold til folketallet.

 

En stagnasjon i folketallet tyder på en trygg framtid. Ved en slik situasjon kan vi fortelle at folketallet verken blir for høyt eller lavt, men holder seg jevnt.

 

Vi vet at ved høy økning eller frafall i folketallet kan problemer oppstå. Mangel på arbeid eller arbeidskraft kan være konsekvenser ved slike hendelser. I tilegg kan matproduksjonen bli for lav, eller det kan hende at det ikke er plass for hele populasjonen.

 

”Eldrebølgen”

På grunn av god forskning og mye kunnskap har vi klart å øke den gjennomsnittelige levealderen betraktelig. Aldri før har man kunnet forvente å bli minst 70 år, mens i dag er det nesten en selvfølge. I gjennomsnitt lever en nordmann i 80 år, og det er en høy levealder. Konsekvensene ved et større antall eldre kan bli store. Tidligere har sykdommer og lignende sørget for at overbefolkning ikke har vært et problem, mens nå fylles gamlehjemmene.

 

På grunn av antall eldre trenger samfunnet mer mat og mer penger. Det koster å holde mennesker med pensjon og det koster med pleiehjem.

 

Det som skjer er at vi får mange pensjonister som fyller bæreevnen til populasjonen. Resultatet blir at vi får en mindre andel av samfunnet som er i arbeid.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Foreløpig er ikke dette et stort problem i Norge. Derimot kan det være et problem i fattige land. Norge har både ressurser og plass til å ha en eldrebølge, mens tidligere nevnte Etiopia ikke kunne klart det. Derfor er framtiden for u-landene rundt om i verdenen relativt usikker når det gjelder en eventuell eldrebølge.

 

Når vi sammenligner befolkningspyramiden til Norge og Etiopia ser vi klare forskjeller. Etiopia har overflod av barn, mens Norge har en jevn overgang med en eldrebølge. Hvis de etiopiske barna vokser opp med bedre helse og mindre sykdom, vil populasjonens bæreevne overgås drastisk.

 

Befolkningsutviklingen rundt om i verdenen

Vi har tidligere sett på både Etiopia og Norge. Kina har også vært nevnt. Vi kan tydelig se drastiske utviklinger rundt om i verdenen. Store land som Kina og India sliter med populasjonsnivået. Det som går igjen rundt om i verdenen er at u-landene sliter mest med overbefolkning. Samfunnet i slike land legger opp til at familiene trenger mange barn for å sikre sin framtid.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

I fremstillingen over kan vi se utvikningen til Kina de siste 20 årene. Kinas 1-barns politikk ble innført for ca 30 år siden[10]. Vi ser at pyramidene er svært forskjellige. På 90-tallet slet Kina med overbefolkning, mens nå ser det ut som om de har god kontroll på befolkningsveksten. Vi kan sammenligne pyramiden til Kina med vår pyramide, og vi kan se at de er nokså lik. Dette er gode tegn for Kina, og mye tyder på at de kanskje kommer til å bli mindre strenge på 1-barns-politikken framover. Blant annet har de valgt å la familier som sliter etter jordskjelvet i 2008 få et barn til[11].

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Vi ser på befolkningspyramiden til USA at de har en stabil og fin befolkningsvekst.

 

Det virker som om den gode økonomiske og teknologiske vesten i Sør-Afrika har gitt positive utslag på befolkningspyramiden til landet. De har ikke mange dødsfall i deres middelaldrende del av befolkningen. Hvis vi sammenligner pyramiden til Sør-Afrika med Etiopia ser vi store fordeler hos Sør-Afrika.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Japans pyramide er ikke veldig betryggende. Det ser ut som om levealderen er høy, men derimot blir det født veldig få barn. Dette kan munne ut i at de vil få stor mangel på arbeidskraft i årene framover.

 

Vi kan helt klart se et mønster i utviklingen. De rike landene og i-landene gjør det bedre når det gjelder befolkningsstrukturen. De holder jevne og sikre statistikker. Derimot er det u-landene som sliter. Årsakene er blant annet: dårlig klima, kriger og konflikter, dårlig hygiene og dårlig tilgang til ressurser.

 

Hvilken retning går framtiden i?

Det er vanskelig å anslå framtiden i mange tilfeller. Mye tyder på at land som Norge, USA, England og ellers velstående land har en lys og sikker framtid i møte.

 

Derimot er det u-landene som har vansker. De vil muligens ikke utvikle seg mer, og flere barn vil dø på grunn av dårlige medisiner og lignende. Det vises blant annet i Sør-Afrika at det er viktig å ta et oppgjør med problemene, slik at de økonomiske forholdene til landet forbedres.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

I figuren over ser vi befolkningspyramiden til Etiopia i dag, mens vi til høyre ser befolkningspyramiden til Sør-Afrika for 20 år siden. Når vi sammenligner ser vi at landene har svært like tendenser. I figuren under ser vi hvordan Sør-Afrika har utviklet seg, og det er imponerende. Dette tyder på at det absolutt er håp for u-land slik som for eksempel Etiopia.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Når det gjelder de globale forholdene er framtiden meget usikker. Vi ser på grafen til høyre at det er mange mulige utfall. Vi er midt i en kritisk stigningsperiode, og det er stort sett politiske valg som avgjør hva som vil skje i framtiden. I tilegg har vi faktorer som bæreevnen til jorda. En ønsket framtid er noe mellom den gule og den grønne grafen, nemlig at folketallet til jorda skal stagnere eller synke snart. Dessverre kan det se ut som om folketallet vil fortsette å stige, noe som kan få katastrofale følger. Spørsmålet som vi ikke har svar på er: Når overstiger vi jordas bæreevne?

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

For Norge ser framtiden sikker og trygg ut. Den eneste faren er at innvandringen skal ta over den norske populasjonen og at det dermed vil bli færre etniske nordmenn. Hvis fruktbarheten til norske kvinner fortsetter å synke kan dette bli en realitet.

 

Hvordan skal vi løse problemene?

Etter å ha satt meg godt inn i emnet har jeg kommet frem til at dette spørsmålet ikke har ett svar, men mange. Alt er avhengig av hva man tror om framtiden.

 

Hvis man mener at det er korrekt at jordas befolkning vil få et større behov for mat enn vi kan produsere, må vi finne en løsning. Enten ved hjelp av teknologi eller lignende. I dag sulter 1 milliard mennesker og dette styrker ikke Malthus teori, men heller Marx sin teori. På grunn av dårlige forhold sulter mange i blant annet Afrika, Asia og Sør-Amerika. Vi har mer enn nok mat, men den er veldig dårlig fordelt. Ved et bedre system på dette ville vi løst dagens problemer. Hvis Malthus derimot har rett, og vi ikke klarer å produsere nok mat, vil vi trenge hjelp fra teknologiens verden eller lignende. Hittil har vi klart å komme med ny teknologi, men vi vet ikke hva slags teknologi framtiden vil bringe.

 

Ved å hjelpe landene som sliter med fattigdom, vil populasjonsproblemene bedres. Dette kan gjøres på mange måter. Både med politisk hjelp, økonomisk hjelp og bistand i form av ressurser.

 

Det er ikke sikkert at problemene er så store som vi skal ha det til når det gjelder nasjonalt og lokalt. Ved å nå bæreevnen til populasjonen vil folketallet senkes. I tilegg vil det senkes hvis samfunnet får bedre levekår, og ikke har behov for mange barn og lignende. Altså kan det hende at grafene som gjelder befolkningsutviklingen til de eventuelle landene vil stagnere etter at landene har fått en bedre velferd.

 

Konklusjon

En milliard mennesker sulter og jordens befolkning er høyere enn noen gang. Å legge skylden på overbefolkning er etter min mening ikke helt korrekt. Vi ser en tydelig feilfordeling over hele verdenen når det gjelder goder som for eksempel mat. På denne måten synes jeg Marx sin teori om at det er dårlige omgivelser som er hovedproblemet når det gjelder matmangel, og ikke at vi har det optimale produksjonsnivået av mat.

 

I tilegg er det helt klart for meg at flere u-land har alt for liten levealder, og at det fødes for mange barn. Jeg tror det er viktig at velferdsland hjelper til slik at små land utvikler seg. Sør-Afrika er et meget godt eksempel på hvordan dette kan gjøres.

 

Det er også viktig for meg å vektlegge at jeg tror befolkningsveksten vil stagnere når velferden økes. Dette har mye med hvordan fødsels kulturen til mange u-land avtar når mange barn ikke lenger er nødvendig for en sikker framtid.

 

Med noen siste ord ønsker jeg å formidle at jeg tror den globale befolkningsveksten har en meget skummel stignings rate. Selv om vi mest sannsynlig vil klare å finne nye løsninger til eventuelle framtidige problemer mener jeg at vi burde ta fatt i noen av problemene som allerede har kommet. Ved og få et bedre system når det gjelder fordeling av mat og god utnytting av varer vil vi oppnå en mer rettferdig verden. Levealderen og livskvaliteten til mennesker burde ikke være avhengig av hvilken del av verdenen man er født i.

 

Abstrakt

Tendensene er at fattige u-land har høy dødsrate, mens de landene som har fått økonomien og utviklingen på plass, generelt klarer seg bedre. Selv om fattige u-land ikke har gode befolkningspyramider, ser vi at det er fullt mulig å snu trenden. Sør-Afrika har på en utrolig måte klart å snu tallene de siste 20 årene.

 

Ved en velferdsøkning i fattige land vil befolkningsveksten stagnere. Det samme gjelder hvis landet får et for høyt befolkningstall. Da vil bæreevnen til samfunnet nås, og befolkningsveksten vil også da stagnere.

 

Mye tyder på at Malthus hadde rett i at befolkningsveksten ville stige, men det er nok lenge til den krysser det optimale matproduksjonsnivået.

 

 

Kilder:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Demografi

- http://en.wikipedia.org/wiki/Malthus

- http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Marx#Verker

- http://www.vl.no/verden/article8840.zrm

- http://no.wikipedia.org/wiki/Etiopia

- http://no.wikipedia.org/wiki/Den_kinesiske_ettbarnspolitikken

- http://no.wikipedia.org/wiki/Norge#Samfunn_og_levek.C3.A5r

- Karlsen, Ole G. og Solerød, Hans, 2009, Terra Nova, Aschehoug, kapittel 10 – 12

- http://www.census.gov/ipc/www/idb/country.php

- http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0
&MainLeft_5648=5544:67742::1:5647:24:::0:0

- http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.5793943

- http://en.wikipedia.org/wiki/File:World-Population-1800-2100.png

 

Bilder:

- http://web2.gyldendal.no/cims2html/default.ashx?template=&projectId=115&nick=geografivg1&menuId=7540

- https://static.flatworldknowledge.com/sites/all/files/imagecache/book/29936/fwk-rittenmacro-fig19_005.jpg

- http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Crowded_Nanjing_Road_in_Shanghai.jpeg

- http://www.oocities.org/geonett/pyramide.gif

- http://www.census.gov/ipc/www/idb/country.php

- http://viden.jp.dk/binaries/540/overbefolkning1_18271.jpg

- http://twinpossible.com/wp-content/uploads/2011/01/old-woman-in-wheelchair.jpg

- http://en.wikipedia.org/wiki/File:World-Population-1800-2100.png


[1] http://en.wikipedia.org/wiki/File:World-Population-1800-2100.png

[2] http://no.wikipedia.org/wiki/Demografi

[3] http://www.vl.no/verden/article8840.zrm

[4] http://no.wikipedia.org/wiki/Etiopia

[5] http://no.wikipedia.org/wiki/Norge#Samfunn_og_levek.C3.A5r

[6] http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0
&MainLeft_5648=5544:67742::1:5647:24:::0:0

[7] http://no.wikipedia.org/wiki/Etiopia

[8] http://www.google.com/publicdata?ds=wb-wdi&met_y=sh_dyn_mort&idim=country:NOR&dl=no&hl=no&q=barned%C3%B8delighet+i+norge#ctype=l&strail=false&nselm=h&met_y=sh_dyn_mort&scale_y=lin
&ind_y=false&rdim=country&idim=country:NOR&hl=no&dl=no

[9] http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0
&MainLeft_5648=5544:67742::1:5647:24:::0:0

[10] http://no.wikipedia.org/wiki/Den_kinesiske_ettbarnspolitikken

[11] http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.5793943




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish