Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Kjærligheten kan gå opp og ned

Kjærligheten kan gå opp og ned

Kjærlighetshistorie mellom en gutt og en jente uten lykkelig slutt.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
08.05.2012

Henne var så vakker, men likevel så stygg. Hun så ikke så veldig vakker ut nå lenger som det hun gjorde for noen måneder siden da vi ble sammen. Vi ble sammen fordi alle syntes vi passet så godt sammen, men det var før og nå er nå.

 

Vi er ikke sammen lenger har jeg sagt.

 

Alle vennene mine spør meg hele tiden om vi er sammen, men jeg svarer nei hele tiden, men neimen om de skjønner det jeg sier. De spør helt til jeg blir sur og da gir de seg etterhvert som det går. Jeg går rundt og gleder meg til timen begynner igjen for da tør de ikke spørre meg om det mer, men det er fordi læreren er faren min. Jeg er så lei av at de går rundt og spør meg hele tiden, så til slutt orker jeg ikke mer av det så jeg går bort til den gamle kjæresten min og spør.

- Er det mange som spør deg om vi er sammen lenger?

 

Hun sier at det ikke er det nå lenger, men det var det før.

- Ble du sur eller sinna for at de spurte deg om det?

Ja litt, men jeg sa at jeg ikke likte at de spurte meg om det samme spørsmålet hvert friminutt og sendte lapper til meg i timene.

- Jeg orker ikke mer av at de skal spørre meg om det samme om og om igjen hele dagen, så jeg spør deg pent om vi kan bli sammen igjen, men kan vi snakke om dette litt senere? – ok.

 

Jeg går rundt og tenker på hvordan jeg skal bli sammen med henne igjen, og hvordan jeg skal fremheve dette for vennene mine uten at de skal komme med slengkommentarer og andre stygge grimaser, og lyder som jeg ikke liker. Kanskje jeg skal skrive et brev til henne om det jeg har tenkt på og følt etter at vi slo opp. Ja det skal jeg gjøre.

-til den fantastiske jenta jeg var så dum og slo opp med.

Tenker du noen gang på meg, har du det like vondt som meg, tenker du noen gang på nettene eller da vi så på solnedgangen sammen, tenker du noen gang på oss?

 

For å være helt ærlig, trodde jeg aldri jeg kom til å bli såret av en jente. En jente liksom. På begynnelsen var du bare en person jeg så bra ut med, alle skrøt av oss, sa vi var så søte sammen. Du var bare et springbrett til populariteten. Men etter tid begynte jeg å føle et stikk i hjerte hver gang jeg så deg, holdt rundt deg, og kysset deg. Det var et deilig stikk. Jeg tenkte på deg hele tiden, du var som en tatovering på hjernen og hjertet. Jeg kunne ikke tro det selv, begynte jeg virkelig å få følelser for deg?

 

Jeg har aldri vært den gutten som viste følelsene mine. Jeg gråt aldri, ble aldri forelsket på ordentlig. Jeg var alltid den tøffe, som aldri gråt. Den som alltid løp rundt med andre jenter mens jeg var sammen med en annen. Jeg har aldri vært trofast før, jeg snakket alltid dritt om andre. Jeg var bare en dust som måtte trykke ned andre for å kunne leve på illusjonen at jeg var høyt på topp. Men så kom du!

 

Du tvang frem min myke side, du fikk meg til å gjøre ting jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Du fikk meg til å være snill mot nerdene, og ta skolen litt mer seriøst. Husker du at jeg pleide å gi deg roser hver søndag, at jeg pleide å ta deg med på "Fridays" og kino på Valentins Day? Du var mitt alt, du er’ mitt alt, du kommer alltid til å være mitt alt. Jeg begynner å gråte av å tenke på alle de gode stundene våre, og at det aldri blir noe mer av sånne stunder. Husker du da vi tok sene spaserturer og snakket om hvor mange barn vi skulle få, og hvem som skulle gjøre hva? Det føltes så godt da vi snakket om fremtiden vår, det forsikret meg om at du ville tilbringe resten av livet ditt med meg. Jeg vet vi var ganske unge, men jeg var så sikker på at jeg hadde funnet min store kjærlighet. Vi var som Romeo og Julie.

 

Hvorfor valgte du han over meg? Var det noe han hadde som jeg manglet? Jeg har lest at grunnen til utroskap er at man ikke blir tilfredsstilt av sin partner, og må derfor søke det hos andre. Var det slik?

 

Alle snakker dritt om han. De forstår ikke hvordan du kunne velge den dusten over meg, jeg er like sjokkert som dem. Jeg trodde vi hadde alt. Du var en av de få personene jeg faktisk stolte på. Det gikk ikke en dag uten at du minnet meg på hvor mye du elsket meg, var alt sammen bare en stor løgn? I så fall burde du få en Oscar for "beste skuespiller." Vi hadde det så godt, hvorfor måtte du ødelegge alt sammen? Vet du hvor knust jeg ble da jeg så deg med han? Jeg tror ikke du forstår det. Siden du var dum nok til å velge han fremfor meg, er du nok ikke smart nok til å forstå hvor såret jeg ble. Du har ikke følelser nok.

 

Jeg visste at du skjulte noe for meg. Alle de gangene du liksom var ute med vennene dine, jeg visste det var noe på gang. Jeg kjente duften av herreparfyme i håret ditt, jeg så sugemerkene på halsen din. Du skulle liksom vært ute med vennene dine, i stedet var du med han.

 

Jeg forstår ikke hvordan du kunne gjøre dette mot meg. Det var som et slag i trynet, lyn fra klar himmel.

 

En del av meg vil fortsatt være med deg. En del av meg vil bare glemme alt som har skjedd og gå videre. Men en annen del av meg blir kvalm av å tenke på deg, en del av meg vil bare drepe deg.

 

Akkurat nå vil jeg bare skjenke meg full, og drukne sorgene i alkohol. Det er sikkert det eneste som hjelper. Jeg håper du har det akkurat som meg, håper du er miserabel og angrer på det du har gjort. Jeg håper han endelig har vist deg hvorfor du tok feil valg. Pleier han å ta deg med ut på fine spisesteder som meg? Du finner aldri en som kan behandle deg like godt som meg. Du fortjener meg ikke, men på en eller annen måte, fortjener jeg deg.

 

Nå vet jeg hvordan det føltes å bli sviktet av den man elsker. Du har virkelig såret meg, du har etterlatt et sår på hjertet mitt, som aldri kan leges. Det finnes ingen "Mrs. Right" nå. Jeg kommer aldri til å stole på en kvinne mer. Du har ødelagt håpet mitt. Håper du er fornøyd!

 

Jeg vil at du skal vite at du var den siste jeg skrev til før jeg trakk avtrekkeren, håper du får et fint liv. Vi møtes igjen i paradis.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil