Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Ord kan gjøre mer enn du trorSkriv ut Utskrift
Truls føler seg sveket.
Bokmål - FortellingForfatter: Anonym



Snøen hadde akkurat lagt seg og det så ut til å bli en fin dag. Solen glødet på himmelen og det var kun noen få dager til jul. Det var korteste døgnet i året. For de fleste.

 

”Hvorfor står du bare der? Bli med du og Christian. Eller tør du ikke?” Hjertet til Christian banket, og han følte seg absolutt ikke bra. Christian så tilbake på personen som hadde spurt ham, før han vendte blikket mot gutten på bakken som lå med et vrengt ansiktsuttrykk i en rød snøfonn. Det luktet råttent. Christian lukket øynene og sparket til av hele sin kraft.

 

Truls åpnet øynene og kjente duften av indisk mat. Karianne kom mot ham med en tallerken i hendene, hun rakte den til ham. Hun smilte før hun snudde seg og gikk tilbake til kjøkkenet.

 

”Jeg må dessverre gå nå, men jeg kommer tilbake i morgen”, sa Karianne og gikk mot døra før du fortsatte ”jeg håper du blir bedre i løpet av kvelden.” Truls smilte, og snudde seg tilbake mot TV-en og begynte å spise.

 

Programmet som gikk på Tv-en handlet om de Norrøne gudene og reporteren snakket ivrig om de forskjellige gudene. Truls så på programmet med blandede følelser.

 

”… nå går vi over til den siste guden, Christian” reporteren snakket videre, men Truls hørte ikke etter, han forsvant helt fra omverden og tankene vandret bakover i tid.

 

Snøen lå fortsatt, og det så fortsatt ut til å bli en fin dag. Solen glødet fortsatt på himmelen og det var fortsatt kun noen få dager til jul. Det var det korteste døgnet i året, men ikke for Truls.

 

”Hvorfor står du bare der? Bli med du og Christian. Eller tør du ikke?” Hjertet til Christian banket, og han følte seg absolutt ikke bra. Christian så tilbake på personen som hadde spurt ham, før han vendte blikket mot gutten på bakken som lå med et vrengt ansiktsuttrykk i en rød snøfonn. Det luktet råttent. Christian lukket øynene og sparket til av hele sin kraft. Gutten i snøfonnen gjespet etter luft og spyttet ut en blodfylt spytteklyse. Menneskene rundt ham lo, Christian også. Christian lo høyest av dem alle.

 

Da menneskene begynte å gå sto Christian igjen og knyttet lissene en liten stund før han gikk bort til gutten i snøfonnen, så på ham med triste øyne og sa forsiktig: ”Jeg beklager Truls, men jeg kan ikke være vennen din lenger”

 

Truls rettet seg opp i stolen og så ut av vinduet der fuglene hang i luften. Han ble sittende der en stund, ved vinduet, og se ut på den røde solnedgangen, kjenne duften av naboens overstekte mat og kjenne den kalde kvelds disen sive inn gjennom den smale glippen i mellom vinduet og vinduskarmen. Smaken av gammelt kjøtt lå i luften som en påminnelse om noe fjernt.

 

Truls reiste seg forsiktig opp, gikk bort til kjøkkenet og hentet penn og papir. Følelsen av svik gjenoppsto etter mange år. Truls satt seg ned i stolen igjen og begynte å skrive ett kort med presist brev. Truls reiste seg opp, så ut av vinduet og la merke til solnedgangen en siste gang før han gikk ned i kjelleren med ett tykt blått tau.

 

På bordet lå det et brev adressert til Karianne.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish