Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Tiden går, verden består?Skriv ut Utskrift
Hvordan verden utvikler seg. Kar.: 6
Bokmål - EssayForfatter: Anonym



Jeg våkner opp, og det som nesten alltid skjer om morgenen, når det er kaldere ute enn inne, skjer. Jeg går ut fra det kjølige soverommet og inn på det varme kjøkkenet. Elektrisiteten i leiligheten er inkludert i husleien. Derfor har jeg det kjempe varmt i alle rom utenom på soverommet. Jeg er tilhenger av å sove i så kalde rom som mulig. Det kan liksom ikke bli kaldt nok. Det klarner hjernen, og om morgenen tenker jeg helt klart i mange timer. Jeg jobber som oftest best om morgenen, arbeidsinnsatsen dabber liksom litt av utover dagen. Men dessverre glemmer jeg nesten alltid å lukke døren mellom soverommet og kjøkkenet. Jeg går og henter avisen utenfor ytterdøren og skummer de store overskriftene på vei tilbake til kjøkkenet. Avisen legger jeg på kjøkkenbordet i det jeg drikker et glass vann i tom og naken mage. Jeg svelger i meg noen helt nymoderne helsekostprodukter. Det er helsebringende. Det er vist dokumentert at det er det, men jeg vet ikke om det virker. Mor har fortalt meg det. At alt som er moderne er bra. Egentlig rart at det kom fra en voksen sjel, oppvokst på et små bruk langt utenfor sivilisasjonen. Og så tar jeg meg en dusj. Jeg har en gigantisk stor varmtvannstank. Jeg hadde en gang funnet opp noe så bra som at hvis man installerte en brikke i hodet på de oppskrytte fjortisbertene, ville de innse at det var kulere å te seg normalt. Kjøperne sto i kø, og betalte meg i det vie og det breie. Derfor unnet jeg meg en varmtvannstank på godt og vell femhundre liter. Det er mye. Jeg kan dusje i evigheter, og gjør det. Når jeg omsider trer ut av dusjen, er avisen søkk våt. Det som skjer er at det dampende vannet møter de ekstreme kuldegradene fra soverommet rett over kjøkkenbordet. Det blir regnbyger på morgenutgaven av Romerikes Blad. Regnet er lett duskregn, men likevel regn, eller vann, H2O. Jeg glemmer alltid den døren. Jeg ringer ofte å klager, men det nytter ikke. En ansatt, Rune Lundahl, sier det er mitt problem. Jeg er blitt relativt hissig på Herr Lundahl etter hvert.

Og jeg beskriver egentlig det typiske mennesket som eksisterer nå til dags. Vi glemmer alt å ingenting. Egentlig bør man være en elefant. De glemmer nesten ingenting. Og det er ikke så rart... det er et stort dyr. Da ville jeg ikke glemt å lukke den etter hvert så irriterende soveromsdøren eller å hente søsteren min fra pianotime, å sette glassene i oppvaskmaskinen eller å ta av meg på beina før jeg går inn. Men elefantene har jo heller ingenting å ta av da. Jeg tar av noen ganger. Særlig når jeg er på byen, er det ofte jeg tar av. Hva jeg tar av til er det ingen som vet. Snart tar jeg vel av til månen og ferierer der? Før hadde jeg vel dratt til en seter langt oppe i fjellsidene og måkt møkk ned i drittkjelleren. Men som mor alltid sier, går tiden fremover. Man må tenke nytt på livet som sådan. Tenke på livets mange kvaliteter. Alt det gode fremtiden kan bringe. Det var store ord fra ei lita kjerring. Hun er død fra lenge, lenge siden. Og hun har vel en del rett i det hun den gang i nittenhundreogåtti sa. Noe er vel også negativt. Mobiltelefonens inntog ble allemanns eie. Man reklamere med mobiltelefon - nå med infrarød! Selv har jeg ikke sansen for infrarøde saker.. Det minner meg om sykdom, om kreft, og død, og død er forandring mer enn noe annet, infrarød kan dra et visst sted!
Ungdommene i fremtiden vil sikkert kle seg i dress og slips, med et like stivt smil som Odd Nerdrum’s (u)edle deler. Verden kommer sikkert til å gå under fordi vi (du og jeg) var for opptatt av hva Aqua - Lene spiste til frokost, i stedet for å tenke på de menneskelig verdiene her i livet. Alle vil komme til å lide av utallige typer av depresjon og angst, og man spiser ferdigpizza, til henholdsvis frokost, middag og kveld. Og etter uker basert på Grandiosa, Nintendo og atter litt Grandiosa er enkelte blitt så klin kokkos at det klekkes ut gale ideer om utsletting av universet. Før var det bare små episoder som å fly inn i ”Twin Towers”, men nå, NÅ, var det hele blitt verre, mye verre! De kjedelige umoderne bilene ble skiftet ut med ufo’ er som ble oppdaget etter tidens løp. Ellers ville det kommet til verden en ferdigpizzamaskin utviklet av presidenten i Norge, selveste Moskva – Marit. Ja du leste riktig! I Norge skulle monarkiet styrte etter et kupp av trioen Jon Michlet, Moskva – Marit og hennes fargede ektemann. Samtidig skulle kronprinsen komme ut av skapet – han innrømmer sitt behov for omgang med andre menn. Martha Louise og Ari Behn skiller sine veier – saken blir trist som faen! Og på toppen av det hele dør var alle kjæres Kong Harald av ordblindhet.

Alt ender med at vi på jorden spiser, drikker og lever generelt av ulike steintyper. Alt vil ligne sorgens kapittel. Grandiosaen er borte vekk. Folk vil føle at de ikke har noe å leve for. Man tar selvmord med å slå seg selv i hodet med en stein, og de resterende personene utkjemper en tredje verdenskrig, nå med steinklubber!

Et intervju i Dagbladet, søndag 15 august, hadde overskriften; ”Ta tida tilbake”. Trond Berg Eriksen kommer med en oppfordring om at folk må sikre seg eiendomsretten til tiden sin. Han mener at mennesket er for opptatte av den private eiendomsretten til gjenstander og penger. Hen mener også at du selv må ta styringen over din egen tid. Den er nemlig okkupert av andre. Arbeidsgiveren, samfunnet, familien osv. tar del av din (private) tid. Eriksen forteller at det er tungt for et hvert menneske å leve slik. Du må bestemme over deg selv, ellers har ikke mennesket det noe godt. Han sier også, litt lengre ut i intervjuet, at vi alle er fanget i en tidsklemme. Alt skal skje fort og greit så alt skal få plass inn i menneskets korte liv på jorda. Han hevder at det er nettopp dette som skaper det enorme presset på livet her og nå. ”Vi er livredde for å gi slipp på noe”.
Da intervjueren spurte han om hva vi skulle gjøre for å komme oss ut av tidsklemmen svarte han at alle må begynne å bruke mer tid på alt. Det skal gjøres i protest mot det drepende tidskravet. Det er også viktig at vi må begynne å ta pauser, og gjøre ting regelmessig fra dag til dag. Dette vekker en ro i mennesket og tidspresset synker. Mobiltelefonen må vekk. Den er en ”styggdom” i Eriksen’s øyne. Det er da man kan spørre hvor mange som er enig!! Mobiltelefonen er med på å ta fra deg din tid. Han mener at ritualer som gjentas, kan hjelpe oss til å unngå tidspresset.
Personlig er jeg ikke helt enig med Eriksen når han i starten sier at folk tar din tid. Det med at din tid liksom er okkupert av andre, setter jeg et stort spørsmål tegn ved. Det er jo din tid selv om du tilbringer den med andre. Han sier for eksempel at arbeidsgiveren og samfunnet er med på å okkupere din personlige tid. Hvis vi ser på det fra en annen vinkel okkuperer du også arbeidsgiveren din. Mennesket er ikke skapt til å leve alene. Man trenger virkelig å tilbringe en del tid sammen med andre i et såkalt fellesskap. Det er det som er å leve etter min mening. Det enkelte individ har følgelig et behov for perioder alene, der det er tid for ettertanke og vurderinger.
Det med tidspresset er jeg veldig enig i. Teknologiens revolusjon har fanget oss. I er liksom fanget i en slags transe der vi blir hypnotisert. Vi føler behovet for de nye, moderne gjenstandene som til stadighet dukker opp på markedet. Vi blir stadig minnet på hvor mye klokka er og hvor lang tid vi har igjen på å utføre ting. Før hadde mennesket et helt annet forhold til tid. Man forholdt seg for eksempel en del til solen. Man fulgte ofte et slags mønster, man gjorde det samme fra dag til dag. Dette gjorde spesielt jordbrukerne. I dag finnes det fortsatt enkelte steder man benytter seg av lignende forhold. Man står opp og legger seg samtidig med sola. Man tar ikke ting fullt så nøye. For eksempel hvis man skal på et møte, avtaler man dag og sted, ikke tidspunkt.
I dag har vi dataer, TV’er og radioer i de fleste deler av verden. Disse massemediene minner oss hele tiden på tidspresset. Vi er nødt til å planlegge alt nøye, kanskje også mange uker i forkant, nettopp for at vi skal rekke allting. Jeg tror det Eriksen sier om mønstrer og regelmessighet kan minske mye stress i hverdagen. Det er jeg så absolutt enig med ham i. Det å ikke stille seg i sentrum av alt tror jeg også er veldig viktig. Mobiltelefonen, personsøkeren og lignende er bare med på å øke stresset. Jeg synes at man burde bruke mer tid på seg selv, slappe av mer.
Det å leve i seg selv er ikke helt ”stress – fritt”. Man er nødt til å arbeide å tjene penger til livets opphold. Man burde tenke seg godt om og finne ut hva en har lyst til å bruke tiden sin på. Jeg synes ikke at man skal jobbe mer enn nødvendig. Hva skal man med alle pengene? Bruk heller den tiden du jobber ekstra til noe du har lyst til og nyt livet!!!!



annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish