Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"Jeg ser" av Sigbjørn ObstfelderSkriv ut Utskrift
Diktanalyse av Sigbjørn Obstfelders "Jeg ser".
Bokmål - DiktForfatter: Anonym



Sigbjørn Obstfelder ble født 21. november 1866 i Stavanger og døde 29. juli 1900 i København. Sigbjørn regnes som en av Norges første modernistiske diktere. Han er mest kjent for diktet sitt «Jeg ser»

 

«Jeg ser» er det mest kjente diktet av Sigbjørn. Diktet er inndelt i 9 vers hvor 1., 4., 7. og 9. er vers som inneholder 3 strofer hver. Vers 2 og 5 innholder 2 strofer. I vers 3, 6 og 8 er det en linje som sier noe om selve været.

Jeg ser paa den hvide himmel,

jeg ser paa de graablaa skyer,               

jeg ser paa den blodige sol.

 

Dette er altsaa verden.

Dette er altsaa klodernes hjem.

 

En regndraabe!

 

Jeg ser paa de høie huse,

jeg ser paa de tusende vinduer,

jeg ser paa det fjerne kirketaarn.

 

Dette er altsaa jorden.

Dette er altsaa menneskenes hjem.

 

De graablaa skyer samler sig. Solen blev borte.

 

Jeg ser paa de velklædte herrer,

jeg ser paa de smilende damer,

jeg ser paa de ludende heste.

 

Hvor de graablaa skyer blir tunge.

 

Jeg ser, jeg ser...

Jeg er vist kommet paa en feil klode!

Her er saa underligt...

 

Stofe 1 – 3 verselinjer:

I det 1. verset beskrever han verden, det mennesket ikke har skapt. I dette verset virker han allerede usikker, det at han står å strirrer opp mot himmelen.

 

Strofe 4 – 3 verselinjer:

I det 4. verset beskrives jorda og byen på en måte mer bestemt eller konkret. I dette verset har man på en måte kommet nærmere jorden, i steden for ting som «Jeg ser paa den blodige sol» så får vi «Jeg ser på de tusende vinduer» og «Jeg ser paa de tusende vinduer» men Jeg-personen står fremdeles utenfor, han tørr liksom ikke å vise seg. Jeg merker på en måte at han eller hun er forvirret, og har problemer med å finne seg selv.

 

Strofe 7 – 3 verselinjer:

I det 7. verset blir menneskene og dyrene beskrevet på jorda. Jeg-personen ser herrer, damer og hester. Når forfatteren skriver «De ludende hester» tenker jeg på arbeiderklassen, at de slitne hestene er arbeiderklassen som jobber hardt for å få mat på bordet. Mens fortelleren ser ned på de rike herrene og de overflødige damene i samfunnet.

 

Strofe 9 – 3 verselinjer:

I det 9. verset føler jeg at personen ikke hører hjemme eller passer inn noen steder. Når han sier «Jeg er vist kommet på feil klode! Her er så underligt» tror jeg kanskje at han kan være psysisk syk, hvor han ikke passer inn noen steder og virker helt «alene» eller isolert og blir forvirret av det han ser rundt seg og ikke skjønner noen ting.

 

I de tre enlinje versene sier jeg-personen om hvordan været er. Det begynner med en regndråpe, og i neste vers får vi beskrevet hvordan solen forsvinner og at uværet kommer. Det jeg tror han mener med dette er at noe er på vei eller noe kommer til å gå galt. Stemningen i diktet blir mer trist eller dystert.

 

Virkemidler:

Gjennom hele diktet er virkemiddelet gjentakelse brukt. Det at forfatteren brukte dette gir mer «flyt» eller rytme i diktet.

 

Han bruker også en del kontraster i diktet sitt. Det som går igjen i diktet er kontrasten «utenfor-innenfor.» Hvor vi da skjønner at han står utenfor og ser inn, hvor han ikke er en del av det som skjer eller i det hele tatt skjønner hva som skjer.

 

Temaet i diktet vil jeg si er angst og ensomhet. Det at han ikke tørr å ta del av det som skjer rundt seg, og at han er usikker på det meste.

 

Budskapet i diktet kan være det at verden forandrer seg så fort, det at vi utvikler oss over fort tid.

 

Diktet er skrevet i 1. person som kan gjøre at han beskrivde seg selv da han skrev dette diktet, at han selv ikke passet inn i denne verden, det at han følte seg utenfor og alene. Alt han skriver i diktet for frem et språkelig bilde i hodet.

 

Diktet er nokså greit å forstå, det som hjalp meg var at vi hadde jobbet med dette diktet i 8. klasse. Men første gang jeg leste det skjønte jeg at det dreide seg om en som ikke helt passet inn, og var redd for det «nye».




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish