Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Befolkning og befolkningsutviklingSkriv ut Utskrift

Oppgave om befolkningsutviklingen i verden.

Eksamensoppgave, 10. trinn.

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



I dag er vi over 7 milliarder mennesker på jorda. For 13 år siden var vi 6 milliarder. Man skal ikke mange år tilbake i tid før man var nede i bare 500 millioner. Hvorfor har befolkningen økt så mye de siste 100 årene?

 

Innledning:

- Tidlig Befolkningsutvikling, hvordan befolknings har utviklet seg før sammenlignet med nå.

- Befolkningsutviklingen de siste 400 årene, hvor befolkningen har økt voldsomt.

- Hvordan et land går frå å være u-land til i-land

- Fattigdom og overbefolkning

- Urbanisering i u-land og i-land

 

(Graf mangler)

 

Hvis vi ser på denne grafen får vi et innblikk av befolkningsutviklingen i verden, frå år null til i dag. Rundt år 100 er det omtrent 300 millioner mennesker i verden.

 

På 1100 år, altså fra år 100 til 1200, har dette tallet steget med 150 millioner.

 

Stigningen fortsetter relativt proporsjonalt helt opp til 1600. Her skjer det en kraftig økning som skyter tallet opp 1,1 milliard på 250 år, altså 1900.

 

Fra 1900 til 2012, 112 år, øker verdens befolkning med omtrent 5,4 milliarder mennesker.

 

Legger du det sammen har du en økning på 6.5 milliarder på 400 år, og det øker fortsatt med 70 millioner per år.

 

Men hvorfor øker tallet bare nå de siste 400 år? Hvorfor tok det mange hundre år å øke verdensbefolkningen med bare 150 millioner for 1500 år siden?

 

Jo, det er flere faktorer som spiller inn for at en befolkning skal øke og utvikle seg, blant annet tilgang til medisiner, økonomi, barnedødelighet, fødselsrater, dødsrater og levealder..

 

Ordforklaring:

Dødsrate – Hvor mange mennesker som dør per 1000 innbygger.

Fødselsrate – Hvor mange mennesker som blir født per 1000 innbygger.

En lav fødselsrate og en høy dødsrate sier at det dør mer en det blir født, og befolkningen minker.

Urbanisering – Folk flytter fra rurale områder inn til større byer. Et ruralt område kan være en landsbygd.

 

Legg merke til at jeg her snakker først og fremst om Europa, deler av Asia og Nord-Amerika.

 

Barnedødeligheten var svært høy frem til 1600-tallet, over 30 % i flere land, så folk fikk mange barn for å sikre seg at i hvert fall én vokste opp.

 

Som sagt, begynte befolkningen å øke kraftig i 1600. Det var også her nye jordbruksmetoder ble tatt i bruk, som for eksempel drivhus, og avlingene økte, fordi plantene ikke ble ødelagt av kulde og skadedyr. Folk fikk mer mat, og folk fikk bedre velstand. Helsevesenet ble forbedret, og flere barn kunne vokse opp, og befolkningen øker.

 

Før de fikk nye metoder i 1600 var jordbruket hardt og vanskelig. Avlinger kunne bli ødelagt av tørke, kulde eller skadedyr. Da kunne det bli hungersnød, som fører til at store menger mennesker kan dø.

 

Så selv om barnene fikk mer mat og barnedødeligheten gikk ned, fikk befolkningen fortsatt mange barn.

 

1700 - 1800. Den industrielle revolusjon. Jordbruksteknologien ble mer utviklet, og folk fikk igjen mer mat. I tillegg kunne varer nå masseproduseres. Såpe, mat, bedre klær, medisiner. Alt som før var vanskelig å produsere og kostet mye ble nå tilgjengelig for allmennheten. Såpe gjorde at hygienen ble bedre, slik at sykdommer ikke ble spredd like raskt, og bedre og mer medisin kunne redde flere folk fra døden. Dette førte til at folk levde mye lenger enn før, og dødsratene gikk ned.

 

Selv om barnedødeligheten sank drastisk, fortsatte folk fremdeles å få like mange barn. Dette forårsaket den store befolkningseksplosjonen. Det var vanlig at folk i Europa fikk i hvert fall 4 barn. Selv om barnedødeligheten gikk ned, fortsatte folk å få mange barn. Det betydde at befolkningen fortsatte å vokse.

 

Fra 1700 – 1800 begynte flere og flere å arbeide i fabrikker. Når industrien vokste fram trengte samfunnene kunnskap. Barn måtte gå på skole å lære. Men, da kunne de ikke arbeide lenger. Når barna ikke kunne arbeide, ble det dyrere å ha dem. Dette er en av årsakene til at færre barn ble født i industriland.

 

Land bygde alders- og sykehjem, og de eldre hadde ikke lenger bruk for at barna tok hånd om dem da de var gamle og svake. I tillegg ble det vanlig at kvinner begynte å ta studier å gå ut i arbeid, slik at kvinnene ble eldre da de fikk sitt første barn.

 

Derfor har befolkningen sluttet å vokse enormt i industriland.

 

Resten av verden hadde ikke kommet i denne fasen og blitt til i-land enda. I u-land var det fortsatt vanlig å få ganske mange barn. Det skal jeg komme litt nærmere på nå.

 

UTVIKLINGSFASER:

Hvordan utvikler et u-land seg til et i-land?

 

FASE 1

Landet er i utviklingsstadiet. Det er høye fødsels- og dødsrater i landet. Barn bidrar med arbeid for å hjelpe foreldrene. Det er ingen utdanning i landet. Det dør flere folk en det fødes.

 

Smittsomme sykdommer, sult og fattigdom preger landet.

 

Norge var i dette stadiet frem til den industrielle revolusjon på 1800 tallet.

 

Ingen land er på dette stadiet lenger.

 

FASE 2

Dødsraten i landet synker, det blir bedre helse i landet og sykdommene er på vei ut. Fødselsraten er fortsatt høy og befolkningen vokser raskt. Befolkningen begynner med jordbruk, og samfunnet får mer mat. Det skjer også forbedringer med helsevesenet, og befolkningen får vaksiner, og det blir en allmenn forbedring innenfor personlig hygiene. Sykdommene spres ikke lenger like fort.

 

Synkene dødsrater fører til en raskt stigende befolkningsvekst. Dette kan få store problemer hvis det ikke blir nok mat til å dekke behovet for alle de nyfødte, og eventuelt lede til en hungersnød.

 

Norge var i dette stadiet mellom 1820 og 1890.

 

I dag ligger land som Jemen, Afghanistan, Laos og noen Mellom-Afrikanske land på dette stadiet.

 

FASE 3

Fødselsraten synker. Befolkningen har ikke lenger bruk for like mange barn. Det innføres også obligatorisk utdanning, og barnearbeid blir ulovlig. Da kan ikke barn arbeide, siden de må bruke mye av tiden på skole. Da blir jo barna mindre nyttige for foreldrene, og vil koste mye mer å oppdra. Før kunne 6 barn arbeide med eller for deg, nå må du arbeide og oppdra 6 barn som ikke kan arbeide i det hele tatt.

 

Tilgang til prevensjonsmidler bidrar også til synkende fødselsrater.

 

Flere kvinner tar utdanning og skaffer seg jobb, og har ikke tid til å føde like mange unger. Når kvinnene begynner å jobbe øker det også landets arbeidskraft, og den økonomiske tilveksten stiger.

 

Store deler av Oseania og Asia er i denne fasen.

 

Norge var i denne fasen fra 1890 til 1940

 

FASE 4

I fase 4 er både fødsels og dødsratene lave, og befolkningen er stabil. Landet har også en stabil økonomi, og et solid ressursgrunnlag. Denne fasen kan føre til at et land har svært lav eller null befolkningsvekst. Når et land er i denne fasen vil store deler av den nye befolkningen komme fra innvandring som kommer til landet for å arbeide.

 

Størsteparten av Europa, USA, Australia og noen få land til er i denne fasen.

 

Norge har vært i denne fasen siden 1945

 

Er landet i fase 4 er det et I-land.

 

Når et land har blitt et i-land, har innbyggerne mye bedre råd, og forbruket til landet vil stige. Det blir større behov for mat, brensel, vann, klær, olje og gass, plast og mye mer. Forsøpling øker, og mye havner i naturen. Bruk av bil og fly øker kolossalt, og fører til global oppvarming, at temperaturen på jorden blir varmere og varmere. Da vil pol-isene og grønnlandsisen smelte, og store deler av kontinenter vil havne under vann. Dette vil føre til at mange mennesker må flytte til nye områder, som kan føre til overbefolkning.

 

Overbefolkning og fattigdom

Det å være fattig er vanskelig å forstå. Vi tror det er underernærte flyktningsbarn, barn som ikke får gå på skole fordi familien ikke har råd til skolebøker eller fordi de må jobbe hjemme. Voksne uten utdanning, folk som ikke har rent vann og barn og unge som dør av tuberkulose fordi de mangler penger til medisiner. Fattige kan ikke bestemme over sin egen livssituasjon. Det er det vi tror fattigdom er, og vi har rett.

 

Hvert 7. menneske i verden dør av sult. De voksne må sette enkelte barn foran andre i familien fordi de ikke kan brødfø alle. Afrika er ofte rammet av sultkatastrofer som skyldes tørke. 3,4 millioner mennesker dør årlig av sykdommer på grunn av mangel på rent vann. Benjamin Franklin sa en gang at vi først forstår vannets verdi når brønnen er tørr. 1,2 milliarder mennesker i dag har ikke tilgang til rent drikkevann. De vet hva vannet er verdt.

 

I Afrika og Asia hvor det bor veldig mange mennesker, er det også stor fattigdom og nød. Stor befolkning er ofte knyttet til dårligere leveforhold, slik som fattigdom. Disse menneskene lever under veldig dårlige forhold. Mange er uten rent vann og ordentlig tak over hodet. De har ingen medisiner mot sykdommer som vi kan helbrede lett som bare det. Mangelen på rent vann fører til diaré fra tarmbakterier i drikkevannet og andre sykdommer. Mange dør av disse sykdommene forårsaket av urent drikkevann. AIDS er også et stort problem i Afrika. Mange barn blir foreldreløse hvert år på grunn av denne sykdommen. Man har enda ikke funnet noen kur mot AIDS.

 

De store, rike menneskene finner vi i USA og deler av Europa. Her er det ikke noe stort problem med fattigdom og nød. Det er få virkelig fattige i disse verdensdelene. Her har man nok av medisiner og det flyter av topp moderne teknologi. Europa er en rik verdensdel. Her har man alt det man trenger for å leve et godt liv pluss det lille ekstra. Norge er blant annet kåret til verdens beste land å bo i!

 

Men bak mange praktfulle storbyer ligger det ofte slumstrøk der de fattige bor. Disse strøkene er så dårlige at beboerne nærmest bor i kasser eller pappesker og søpla flyter over alt.

 

Mens vi i Europa og USA kan stappe i oss all den maten vi orker, og flere og flere er overvektige, har mange fattige i Afrika og Asia ikke mat nok til å bli mett på en dag engang. Vi bruker vann til alt mulig, fra en varm dusj til å vanne plenen, mens Afrika ikke har rent drikkevann engang. Som vi ser er det store forskjeller blant levekårene i verden! Vi i Norge og alle de andre rike delene av verden bader i rikdom og teknologi uten å tenke på de fattige i Afrika og Asia som kanskje ikke har råd til mat eller et sted å bo. 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom i dag.

 

Hvorfor er Afrika og Sør-Asia fattige og ikke vi? Det kan være nasjonale årsaker som er grunnen. Fall på råvarepriser, dårlig politisk styre, korrupsjon: at enkeltpersoner i et land tar alle pengene til seg selv, befolkningsøkning, natur og menneskeskapte farer, hiv/aids, tuberkulose og borgerkrig.

 

Globale årsaker kan skyldes mangelen på penger. Slik som internasjonale handelsavtaler, lån, bistand og gjeld skaper store konsekvenser for et lands økonomi. Når et land har så mye gjeld, hjelper det lite å tjene penger til landet. Hadde alle vært som oss forbrukere her i vesten hadde vi fått en global oppvarming. Da hadde all energien blitt brukt opp og ozonlaget ødelagt.

 

Så hvis forbruket til alle de fattige landene hadde kommet opp på Europas nivå, ville det fått enorme konsekvenser for naturen, spesielt via global oppvarming.

 

Er det da på en måte bra at store deler av verden er fattige?

 

Nei, det viser bare at vi i de rike landene har helt utrolige forbruk. 20 % av verdens befolkning står for 80 % av forbruket av ressursene. De rike landene må bruke mer av ressursene sine på de fattige landene i stedet for å bruke alt for mye selv.

 

I stedet for at de rike landene sitter å venter på at alle det fattige landene skal betale tilbake gjelden, burde de heller forlenge tidsfristen for tilbakebetaling, kutte deler av gjelden eller vente til landet er oppe å går før de trenger å betale tilbake. Hva er vitsen med å sende millioner i hjelp hvis mye går til tilbakebetaling av renter til det samme landet?

 

Urbanisering

Byene vokser stadig større. Hvorfor?

 

Grunnen til at urbanisering har økt kraftig, er at under den industrielle revolusjon på 1800-tallet ble fabrikkene plassert i byene. Folk måtte flytte fra fjern og nær for å skaffe seg arbeid på fabrikkene. Et eksempel på hvorfor det var mer lønnsomt på fabrikken, er barn som vokste opp på gård. Det var vanlig at den eldste sønnen fikk gården, og da måtte alle de andre barna finne seg nytt arbeid.

 

Det finnes flere og bedre arbeidsmuligheter i byene. I tillegg ligger de beste universitetene og høyskolene der, og for å få en god jobb trengs god utdanning.

 

Skoler, butikker, sykehus, brannstasjoner, kinoer ligger svært sentralt i byene. Bor du på landsbygda kan det være stor avstand mellom disse.

 

Oppsummering:

For at en befolkning skal vokse må det fødes flere en det dør, men det er viktig at ikke for mange blir født. Da kan det føre til overbefolkning, og de tilgjengelige ressursene vil ikke være nok til å dekke befolkningens behov.

 

Alle land skal være I-land. Det er svært viktig å få fattig land opp på beina slik at sult, sykdommer som hiv og aids dør ut, og at mye færre folk dør av mangel på mat og vann.

 

Flere og flere land beveger seg inn i fase 3 og 4, hvor utdanning, helsevesen og medisiner blir mye mer tilgjengeliggjort. Det er et bra tegn på at det går i riktig retning, selv om det er fremdeles mye å gjøre.

 

Fattigdom er verdens største problem, og 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom. Disse menneskene befinner seg mest i Afrika og Asia. De mottar bistand fra flere rika land, samt verdensbanken, men mye av pengene kan gå tapt i korrupte politikere som beholder alt for seg selv, og hindrer fremgangen i landene. Heldigvis jobber flere organisasjoner, som f.eks FN, Hei verden, Leger uten grenser og flere for å hjelpe landene.

 

Takk for meg




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish