Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
ValgetSkriv ut Utskrift

Stilen handler om hvordan en jente ble behandla, og at et valg forandra livet hennes.

Skrevet i 9. klasse.

Bokmål - FortellingForfatter:



Jeg skal fortelle dere hvordan livet til en jenta forandra seg etter et valg hun tok. Hun var ca 16, da hun tok valget som bestemte hennes liv.

 

Annika hadde dysleksi, men hun visste det ikke da hun gikk på skolen. Faren og mora visste at hun ikke hadde det bra på skolen og at hun ikke konsentrerte seg i timene, men de gjorde ingentig for å forandre på det. Alle i Annikas familie trodde at hun var sånn som hun var, fordi hun hadde opplevd veldig mye da hun var liten, men det var nok ikke det som gjorde at Annika ble sånn. Da Annika var 7-9 år gammel ble hun slått av foreldrene sine, for hun ikke gjorde lekser eller for hun ikke ville spise. Ofte så ble hun piska med en ledning eller   med et belte. Det hun tenkte mest på da hun var liten var å unngå å se foreldrene hennes slåss. Det var det verste hun visste. Annika pleide å se hvordan foreldrene hennes slo hverandre. De sloss ofte med en ting i hånda.De sloss med det de fant foran deres barn, Annika.

 

Skolesystemet i Peru var slik at hvis en ikke godtok prøver på forskjellige fag,  måtte hun/han gå om igjen i samme klasse. Men det som var rart var at lærerne ikke hjalp de  som ikke hadde gode karakterer eller de som hadde dileksi.Lærerne bare hjalp de som var flinke på skolen. Elevene visste da ikke at det fantes et sykdom som gjorde at man ikke fikk konsentrert seg og ikke fikk gjort lekser pga at de ikke orket mer. Dysleksi, het det. Det var grunnen til at de som hadde dysleksi måtte gå om igjen i samme klasse.

 

I Juni begynte dagene å bli veldig varme. Det var sommer og det var bare en måned til skoleåret ble slutt. Noen tenkte å jobbe i sommerferien og andre tenkte å bare kose seg. Alle håpet på å gå videre, men det var ikke alle som fikk det. Noen gleda seg og noen grua seg til den siste dagen på skolen, for da fikk de et karakterkort der det står om karakterene dine var gode eller  om du går videre.

 

Når det var bare en uke til elevene fikk karakterkortet, grudde Annika seg veldig mye. Hun kunne verken lese eller skrive riktig. Hun tenkte på hva hun skulle gjøre hvis hun ikke fikk gått videre. Den siste måned, så ble hun lei av å tenke på det.

 

Den siste dagen kom.Annnika fikk ikke sove. Hun grudde seg. Hun hørte at foreldrene hennes krangla og sa at de ikke trodde hun kom til å gå videre, siden hun ikke kunne lese eller skrive riktig og gikk på 7.kl. Annika forsøkte å høre mer, men de fikk hun ikke til. Hun kunne ikke tro at hennes foreldre hadde så lite tro på henne, men det hadde hun også. Hun visste at hun ikke greide å skrive eller lese, men hun visste ikke hvorfor. Det hun var flink til var å rydde eller vaske huset, hun likte det.

 

Annika gjorde seg klar og gjorde kjøkkenet rent. Hun rakk ikke å spise, eller hun orket ikke.For hun tenkte bare på karakterkortet. Heldigvis var det sommer, så hun trengte ikke å bruke tid på jakka eller lua. Da hun kom til klasserommet hennes, sto læreren med karakterkortene i hånda. Den første som fikk karakterkortet var en jente som var veldig flink på skolen. Da tenkte Annika : '' Jeg håper på at jeg går videre '' . Men det gjorde hun desverre ikke. Det var hele klassen som gikk videre, utenom 5. Annika var en av de.

 

Da hun så karakterkortet gikk hun sakte ut av klasserommet uten å si noe. Tårene begynte å gå nedover kinnene hennes. Alle så på henne og hviska ting til hverandre, men hun brydde seg ikke.   ''Hvordan klarer jeg å være så dum '', sa hun lavt til seg selv . '' Hva skal jeg gjøre nå'', tenkte hun. '' Jeg kan vel ikke forsette på skolen. Alle kommer til å mobbe meg på grunn av at jeg har gått i samme klasse i 3 år.'' Hun var mest redd for at foreldrene hennes ville slå eller kjefte på henne. Hun gikk sakte til en benk der hun skulle sitte.

 

Foran benken var det en matbutikk. Hun satt seg forsiktig og tok hendene over hodet. Når hun løfta hodet, så hun en lapp som hang på en vegg til butikken. På lappen sto det med store bokstaver :

'' Søker en jente/ dame som kan vaske huset til et par gamle mennesker. ...''

 

Hun bare leste og glemte den med en gang. Hun tenkte ikke over hva hun leste. På vei hjem tenkte hun på hvordan foreldrene hennes, ville si eller gjøre når de så på karakterkortet hennes.

 

''De bryr seg ikke om meg, de vil være at jeg skal på skolen for at de ikke skal ha noe med meg å gjøre''

 

Etter at hun hadde gått 300 meter fra benken, så begynte hun å tenke av en eller annen grunn på lappen. '' Det sto at de trengte noen som kunne vaske huset, og det er jeg flink på.''sa hun høyt.

 

Hun løp tilbake til den matbutikken og leste lappen igjen. Det sto telefonnummeret til den personen som man kunne ringe til for å spørre om ting. Annika tenkte at det kanskje var en mulighet som gud hadde gitt til henne for å klare seg i livet uten foreldre. Foreldrene hennes brydde jo seg ikke om henne. Hun tar hånda i lomma og taster nummeret på telefonen. Hun er litt usikker på om de vil gi henne jobben når hun bare er 16 år. Det ringer. Det var en gammel mann som tok telefonen og sa: ''Hallo'' og hun turde ikke å svare, men hun gjorde det allikevel. Etter å ha hørt alt mannen sa, visste hun ikke om hun skulle jobbe hos dem eller ikke. Hun gikk hjem for å spørre foreldrene hennes.

 

Foreldrene hennes sa sure at enten måtte hun gå på skolen eller jobbe hos dem. De sa til henne at hun ikke var god på skolen og at hun ikke var et verdt mennesket å ta vare på. Derfor valgte hun å bo og jobber hos de gamle menneskene. Med tårer som rant ned skinnene sa hun hade til dem og dro til de gamle menneskene, de het Clara og Paul.

 

Da sa Annika '' Da er det å begynne et nytt liv '' med et lite smil.

 

Foreldrene fikk først vite alt om dem og vite om de var personer til å stole på, og sånne ting. Og det var de. Annika bor hos dem nå.Hun ser dem som foreldrene og de ser henne som en datter. Det hun gjør nå er å jobbe og spare så hun får reise til et annet land.

 

Hun klarte seg selv, alene uten hennes ekte foreldrene. De har ikke noe kontakt nå. Og det ønsker Annika heller å ha.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish