Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Kvinnesyn i "Det røde gardin" av Amalie Skram og "Hjemkomsten" av Kjell AskildsenSkriv ut Utskrift
Dette er en fordypningsoppgave for første semester vg3; avdeling studiespesialiserende.
Bokmål - SæremneForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Introduksjon med problemstilling:

Tekstene ”Det røde gardin” og ”Hjemkomsten” skrevet av Amalie Skram og Kjell Askildsen, hentet fra samlingene Sommer og Heretter følger jeg deg helt hjem, som kom ut henholdsvis i 1889 og 1953, omhandler begge kvinnens rolle i samfunnet. Begge tekstene setter søkelys på datidens kvinnesyn og forskjellene der, dog på noe forskjellig vis. I dette fordypningsemnet vil jeg gjennom å tolke og sammenligne tekstene, prøve å sammenligne kvinnesynet i dag, kontra da tekstene var skrevet. Det store spørsmålet blir da om det er samme type kvinnesyn tekstene handler om og om tekstene på noe vis prøver å forklare oss årsakene til og virkningene av dette type syn på kvinner. Tekstene er fra to forskjellige epoker, henholdsvis naturalismen (retning innenfor realismen) og litterær modernisme.

 

Har kvinnesynet blitt endret fra det moderne gjennombruddet til modernismen? Denne problemstillingen skal jeg finne svar på gjennom mine to valgte tekster, samtidig som jeg bruker semi-objektiv argumentasjon med erfaring bygget fra dagens samfunn.

 

Teori:

Kvinnesynet i Norge er og har vært i endring i lang tid. Mannen har blitt sett på som dominante og ”herskeren” til kvinnen. I Norge fikk man stemmerett for kvinner i 1913 (Wikipedia1), noe som er en vesentlig forskjell med de to valgte tekstene. Som jeg nevnte i introduksjon, stammer tekstene fra to forskjellige litterære perioder, og jeg har derfor valgt å knytte problemstilling opp mot to hovedtema – modernismen og det moderne gjennombruddet.

 

Det moderne gjennombruddet kom sent på det nittende århundre, hvor det å ”sette problemer under debatt” var en av fundamentene i denne litterære epoken (Dahl et al.). Amalie Skram, som naturalistisk forfatter, gjorde akkurat dette da hun indirekte provoserte med sine skildringer som egentlig skulle skjules for samfunnet. Hun skrev mye om fattigdom, seksualitet og moral, og hun var kjent for å framlegge grove detaljer i verkene sine. ”Det røde gardin” er et uvanlig unntak for Amalie da det ikke er skildret spesielt grovt. Personlig tror jeg dette at kan være fordi Sommer ble gitt ut etter storhetstiden til det moderne gjennombruddet (Norsksola).

 

Modernismen brøyt med det som allerede var etablert, frontet det nye og overskridende med troen på fremskritt. Etter andre verdenskrig og fem år med tysk sensur (Wikipedia2), følte mange forfattere i etterkrigs-Norge at de måtte bryte med det tradisjonelle. Modernismen hadde vært i Vesten siden sent åtten- tidlig nittenhundretall, men som vanlig kom det til Norge litt senere. ”Hjemkomsten” er skrevet på 1950-tallet; en tid hvor det var mannen som forsørget familien med penger og mat, mens kvinnene som oftest drev med husarbeid. Denne novella har flere modernistiske trekk som jeg skal komme tilbake til i hoveddelen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

Hoveddel:

”Det røde gardin” er en novelle skrevet Amalie Skram, en av Norges største naturalister. Hun skrev om det stygge, det elendige og hun tok opp temaer som var typiske for naturalistene. Skram var pessimistisk og opptatt av arv og miljø, men hadde tro på̊ framtiden. I ”Det røde gardin” tar hun opp død, et klart eksempel på̊ et naturalistisk tema.

 

Skjebnen var viktig for naturalistene, og kunne ikke unngås. Gardinen varslet død med liklukten og fargen som gav ”heltinnen” en dårlig følelse, og det ble ikke bedre uansett i hvilket rom eller vindu hun hengte opp gardinen. På̊ slutten gir hun opp og slenger gardinen over kakkelovnsskjermen, og tror at den en gang vil komme til nytte, finne sin plass. Når hun på̊ slutten dør blir hun pakket inn i gardinen, og da blir gardinens oppgave avslørt – dens skjebne var forutbestemt, på̊ samme mate som kvinnen ikke kunne unngå̊ døden. Når mannen på̊ slutten også̊ kjenner denne liklukten, kan dette være et hint på̊ hva som vil skje etter novellens slutt. Han vil lide sammen skjebne og dø.

 

Novella kan plasseres under naturalismen, men kan også̊ knyttes til realismen. Det er fokuset på̊ skjebnen og døden som gjør den naturalistisk, men på̊ grunn av at dramaet utspiller seg i borgerskapets finere stuer, kan det også̊ trekkes paralleller til realismen. I tillegg deler kona sammen med realistiske forfattere troen på̊ forbedring.

 

Spraket i novellen er veldig pent skrevet som gjør at du far inntrykk av at mannen og kona er av god klasse. Spraket viser også̊ respekt på̊ maten de snakker pent på̊ og på̊ maten de henvender seg til personer ved bruk av høflig form. Amalie Skram var detalj orienter. Dette kommer frem ved bruk av mange skildringer og adjektiv for å beskrive. Novella er kronologisk, og utspiller seg i et kort tidsrom hvor det er mye som skjer.

 

Fortelleren i ”Det røde gardin” er en utenforstående som ser og observerer alt, til og med tankene til karakterene. Hans/hennes sympatisering med mannen og kvinnen i novellen viser at han/hun ikke har personlig distansert seg fra selve handlingen. Dette gjør at du, som leser, føler en nærmere tilknytting til hovedrollene. Forfatteren gir ingen av karakterene navn, som gjør handlingen gjeldende for flere ekteskap/forhold, siden du ikke kan knytte den til noen spesielle personer.

 

Når du leser overskriften ”Det røde gardin” så tenker du konkret på̊ en rød gardin. Ettersom du leser novella forstår du at den røde fargen og liklukten symboliserer blod og død, men også at rød er en feministisk farge. I starten kan informasjonen om at gardinen har en giftig rødfarge og lukter lik fungere som et frampek på̊ hva som kommer til å hende på̊ slutten av novella.

 

Kvinnens livssituasjon ligger skjult i novella. Mannen vil ikke at kona skal kles med sine egne klær etter sin død, men skal derimot pakkes inn i en rød gardin han selv ikke liker. Jeg tolker dette, sammen med den grønne flua som kommer opp av gardinen, som at konas fortid kanskje var innenfor prostitusjon. Mannen føler at hun ikke fortjener annet enn denne røde gardinen på̊ grunn av hennes skitne bakgrunn. Dette reiser også̊ spørsmål om mannen virkelig respekterer og elsker kona når han etter hennes død så vidt vil begjære henne noe tøy. Den manglende respekten i ekteskapet kan ha ført til kvinnens depresjon, som kommer frem i hennes ønske om å stenge lyset ute fra sitt personlige værelse, og når hun kjøper en gardin hun egentlig ikke har lyst på̊. Gardinens liklukt og det at mannen ikke liker gardinen gjør at hun assosierer seg med den, hun er gardinen som mannen misliker og som han har gitt opp å finne en plass til, på̊ samme mate som at hun har gitt opp gardinen. Hun hadde tro på̊ at hun kunne gjøre gardinen nydelig på̊ tross av sin lukt og farge, igjen som mannen trodde at han kunne gjøre henne vakker og stille. Det er først på̊ slutten at mannen innser konas seksualitet, verdighet og skjønnhet, og når han dreper flua dreper han også̊ sitt negative bilde av kona.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

”Hjemkomsten” av Kjell Askildsen er en ganske kort novelle som dekker knappe to sider i tekstheftet. I likhet med forrige novelle skal jeg presentere et kort handlingsreferat, drøfte novella, og sette den opp mot problemstillingen og hovedtemaene. ”Hjemkomsten” handler om en kvinne som venter på at hennes mann skal komme hjem. Hun har ventet i nesten en time, og har brukt tiden blant annet til å pynte seg. Når mannen hennes kommer hjem, viser han henne ikke særlig mye oppmerksomhet, men vil heller lese avisa og slappe av. Kvinnen går derfor skuffet inn på soverommet hvor hun stanser foran speilet.

 

”Hjemkomsten” er ei ganske typisk novelle stilmessig. Den er kort, har få personer - bare kvinnen og mannen, og den strekker seg over en kort tidsperiode - kanskje bare en time. Dette finner vi i teksten hvor det står ”I nesten en time har jeg ventet” og ”(…) allerede ti minutter etter at jeg er kommet hjem”. Som jeg nevnte under teoridelen var det vanlig at mannen var forsørger, mens kona stelte til hjemme på denne tiden. Samtidig var dette tiden da kjøkkenredskaper begynte å bli vanlig i et allment hjem, noe som resulterte i mer tid for kvinnen i huset. Det virker som kvinnen i novella har veldig god tid, så dette kan være mulig motiv.

 

Handlingen er kronologisk med et tilbakeblikk i begynnelsen av novella, hvor kvinnen tenker tilbake på den siste timen som har gått. Som i de fleste andre noveller, kommer leseren også i denne rett inn i handlingen uten noen form for innledning og presentasjon av personene.

 

Novella kan deles opp i tre deler. I den første delen sitter kvinnen og venter på sin elskede, og tenker tilbake på timen som har gått. I den andre delen har mannen kommet hjem, og man får en dialog mellom de to menneskene. I den tredje delen går kvinnen inn på soveværelset og stiller seg nok en gang opp foran speilet.

 

Forfatteren opererer med skiftende synsvinkel. I den første delen ligger den hos kvinnen og er personal. Vi får innblikk i hva kvinnen føler og tenker når det står ”Jeg vil sitte her og bare glede meg.” Når mannen kommer hjem, skifter imidlertid synsvinkelen fra første- til tredjeperson, og den blir autoral.

 

Forfatteren bruker også ulike tider. Begynnelsen av novella er et tilbakeblikk hvor handlingen blir beskrevet som fortid, som når det står: ”Jeg har kjemmet håret….” Når tilbakeblikket er ferdig, foregår handlingen i presens, som når det for eksempel står ”Jeg er helt lykkelig nå.” I den andre delen skifter så forfatteren tid igjen, denne gangen til preteritum, og beholder dette ut novella.

 

Hovedpersonen i novella må sies å være kvinnen. Det er hennes tanker og følelser som blir beskrevet i første og tredje del, og det er gjennom beskrivelsen av henne leserne kan oppfatte den skiftende stemningen i novella. Vi får både direkte og indirekte personbeskrivelse av kvinnen. Ved å lese hvordan kvinnen ser ut gjennom hennes egne øyne, får vi direkte personbeskrivelse av henne, som når det står ”Jeg har tegnet mørk styrke inn i de karakterløse øyebrynene, tegnet munnen dypere rød og dempet kvinnenes farge.” Videre står det ”du er pen” og ”du er vakker, og vi får på denne måten også vite hva hun synes om seg selv. Beskrivelsen av kvinnen er likevel for det meste indirekte. Gjennom hele første del kan man lese hvordan hennes forventninger bygger seg opp med tanken på hennes manns hjemkomst. Hun sminker seg og pynter seg og lurer på hva han kommer til å si. I tillegg har hun plukket blomster, fordi, som det står: ”Han blir glad når han ser dem.” Hun omtaler sin mann som ”min egen deilige elskede” og ”min elskede elskede.” Alt dette vitner om en kvinne som setter sin mann svært høyt. Leser man novella ut i fra den tida den ble skrevet, kan man slutte at kvinnen er en av de mange hjemmeværende kvinnene, og at mannens hjemkomst derfor blir en kjærkommen forandring i en kanskje kjedelig hverdag.

 

Spenningskurven i novella stiger raskt i begynnelsen, i takt med kvinnens forventninger, og kan sies å nå sitt ekstremalpunkt i det mannen kommer hjem og inn i stua. Damen strammer brystholderen og drar opp skjørtet, og da kan leseren tro at det kan blir noe intimt videre i novellen, og det gjør også at spenningen øker. Etter høydepunktet avtar spenningskurven igjen etter hvert som de to menneskene fører sin dialog. Vendepunktet kan sies å være når kvinnen sier ”Jeg kjeder meg.” Her skjer det et brudd; kvinnens og iver har gått over til skuffelse. Man kan også drøfte om vendepunktet finner sted i den siste delen, hvor kvinnen tydelig har innsett at hun bare har drømt tidligere. Kjell Askildsen har gjennom sin novelle skildret et problem som de fleste kjenner seg igjen i, både når det gjelder å innse at virkeligheten som regel ikke er slik vi drømmer og håper på, og også når det gjelder problemet angående manglende forståelse for andre medmennesker.

 

Jeg mener at denne novella kan knyttes opp mot problemstillingen min fordi en prøvde å fortelle oss hvordan det lå an med kvinner i samfunnet. Kvinners lengsel og følelser betydde mindre for den dominerende mann. Dessverre er det fortsatt slik at noen steder i verden kvinner fortsatt ikke er respektert. Jeg tror forfatteren prøver å vise at kvinner ble sett ydmykt uansett hvor godt de enn prøvde å gjøre. Hvis vi ser årstiden novellen ble gitt ut forstår vi novellen bedre for kvinner hadde ikke noe særlig respekt i samfunnet i den tiden. Mannen var den som var dominerende og når han hadde lyst skal han ha sex med sin partner, hennes lengsler og følelser betydde ikke noe for den dominerende mann.

 

Modernisme kan forklares som radikale bevegelser innen litteratur (Wikipedia3). Novella ble skrevet i 1953 og det var ikke vanlig å skrive bøker om seksuelle forhold i den tiden. På denne måten blir dette en måte å bryte mot det tradisjonelle med en noget radikal novelle sett under omstendighetene. Med ”under omstendighetene” mener jeg at Kjell var sønn av lensmann og KrF-politiker Arne Askildsen (Wikipedia4).

 

Konklusjon:

Totalt sett kan vi gjennom teksten jeg har produsert selv, og tekstene og kildene jeg har referert til, konkludere med at begge tekstene omhandler problemstillingen om kvinnesyn, fra to forskjellige tidsepoker; da henholdsvis naturalismen (under det moderne gjennombrudd) og modernismen. Novellene var såpass korte at det ble overkommelig å sette seg dypt inn i stoffet da jeg skulle tolke og analysere.

 

Kilder:

Dahl et al., Grip teksten Vg3, Aschehoug 2008, s. 54-56

Norsksola: http://norsksola.wikispaces.com/Det+moderne+gjennombrudd

Wikipedia1: http://no.wikipedia.org/wiki/Kvinnelig_stemmerett

Wikipedia2: http://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme#Litter.C3.A6r_modernisme_i_Norge

Wikipedia3: http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme

Wikipedia4: http://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Askildsen og http://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Askildsen_%281898%29




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish