Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Klær og retorikkSkriv ut Utskrift
Todelt oppgave med drøfting av et selvvalgt forbruksfelt i det norske samfunnet, og en retorikkanalyse.
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:



Oppgave 1) Forbruket kan forstås på mange ulike måter. Du/dere skal ta for dere et forbruksfelt som dere velger selv (f.eks. klær, reiser, bil, interiør etc.) Du/dere skal drøfte det valgte forbruksfeltet i det norske samfunnet basert på sosiologisk teori, ulike forbrukersosiologiske perspektiver og relevant empiri.

 

Innledning

Oppgavens primære målsetning er å belyse et forbruksfelt fra forbrukersosiologiske perspektiv. Forbrukersosiologi bygger på en forståelse av forbruk der individet preges av ulike former for faktisitet som påvirker aktørenes handlingsromm (Schelderup og Knudsen, 2007:8). Jeg har valgt å presentere klær innenfor forbruksfeltet i denne oppgaven.

 

Klær har i mange år vært en kjempestor industri som vi lett kan glemme, nettopp fordi klær er et av våre viktigste behov. Klær er et av de første og primære behovene våre sammen med mat og drikke i følge Maslows behovspyramide. Uten klær kan vi faktisk fryse i hjel. Men klær har blitt så mye mer enn bare klær i dagens samfunn, og vi kan mer eller mindre si at det er en bekymring. Klesindustrien har gått over til moteindustri i dagens samfunn. Klær i seg selv er stort sett bare til det gode, med mindre vi ser bort fra at klær kan skape allergier, og at for mye eller for lite klær kan gjøre oss syke. Mote er en helt annen ting, og kan skade på helt andre måter. Jeg er for at folk skal få kle seg slik de vil. Klær henger mye sammen med identiteten vår og er gjerne noe av det første folk legger merke til. Klær er også med på å bestemme hvem vi velger å ha kontakt med, og hvem vi ikke vil ha kontakt med. Vi kan også sammenligne klær med et symbol som sier en del om den som nettopp går med de klærne. Ikke nødvendigvis – men ofte. Et eksempel er folk som har litt punk-stil og velger som oftest å gå i svarte, hvite og røde farger. Det første inntrykket vi får av slike mennesker er nettopp det at de er punker. I dagens samfunn har det blitt veldig enkelt for oss å bedømme folk ut ifra klærne de går i. Klær skiller nerden fra sosser, klær skiller kulturer, religioner, yrker og blant annet hvilken status man har, om man er fattig eller rik, gutt eller jente. For noen mennesker har klær blitt et problem. Klær har medvirket til at vi har fått andre større problemer i hverdagen vår. Slankehysteri, mobbing, utestengelse, voldtekter og forhåndsdømming er noen av vanligste problemene i samfunnet vårt. Klær er ikke bare et luksusproblem – men også et stort alvorlig problem. Et problem som vi kanskje ikke så lett legger merke til, og et problem som vi så lett umerkelig blir en del av selv.

 

Før i tiden var det vanlig for oss å tenke på damer når vi først hørte ordet stil (mote), men i dag har mote blitt like viktig for gutter. Mote er ikke lenger for de forfengelige eller de rike. Selv de mennesker som ikke bryr seg om klær er blitt moteskapere. Mote handler heller ikke bare om klær. Det handler også om hår, sminke, sko, vesker osv. Man ser også stadig flere som bruker “kroppsutsmykninger’’ som for eksempel piercinger og tatoveringer, hullete bukser, og liknende i dagens motesamfunn.

 

Identitet

«Om man godtar en sosialt konstituert virkelighet, følger det at aktørenes individuelle identitet også kan konstrueres. Ifølge Tor Øyvind Jensen statsviter og førsteamanuensis ved universitetet i Bergen, får forbrukerarenaen en stadig mer sentral rolle i individets identitets konstruksjon (Schjelderup og Knudsen, 2007:192). Inspirert av Pierre Bourdieu klassiske verk Distinksjonen (1995), kan man si at forbrukernes identitets konstruksjon er et sosialt prosjekt, hvor en aktør vil posisjonere seg relasjonelt i forhold til andre aktører. Klærnes fysiologiske funksjon erstattes av fetisjistiske karakter som imøtekommer forbrukernes stadig mer abstrakte behov. Klærsammensetninger gjør at moten individualiseres og approprieres.»

 

Folk som kjøper merkeklær fra kjente merkevareindustrier gjør for det meste bare for å bygge opp sin identitet. Definisjonen av det er å si at identitet er det som gir opplevelse av sammenheng og selvbilde i ett liv. Identitet må skapes og konsum er en viktig kilde til individets bygging av egen identitet. Det fins mange typer identitet. Selv om en kvinne ikke har råd til å kjøpe den kjolen hun har lyst på, kan hun fortsatt klare å kjøpe den på kredittkort. Dette kan dagens unge mennesker bli lett lurt av, og problemet er størst når man må betale tilbake gjelda. Kredittkort selskapene setter inn mange annonser i avisene og slik blir da mange påvirket. Ofte er det slik at store aviser som Aftenposten henter folk fra så såkalte Upper Classes for at de skal være en viktig inspirasjonskilde i disse annonsene.

 

Klær og sosial klasse

Ved å benytte Bourdieus klassebegrep som analyseredskap kan dette klassebegrepet være formålstjenlig for å få en forståelse for de skjemaer som inngår i klassifiseringer av egen og andre gruppers posisjoneringer i det sosiale rom. På denne måten er Bourdieus klassebegrep nært knyttet til habitus begrepet. Sosiale tilhørighetforhold er hos Bourdieu relatert til modellen over det sosiale rom, som strukturerer relasjonene mellom agenter, sosiale klasser, felter og kapitalformer.» Jeg tror det har med det å velge å gjøre, å skille seg vekk fra en sånn hovedstamme der alle går i like klær. Noen velger, sånne symboler i klærne sine som det er kun de som er interessert i den bestemte stilen som forstår det som for eksempel gothere eller hippier. Men det er mange som også kler seg etter dagens mote for å passe bedre inn i samfunnet. Noen velger å gå med klær som alle andre går med, selv om de egentlig ikke liker eller er interessert i den bestemte stilen. For noen er det viktig å vise at de har penger på den måten kler han eller hun seg i dyre merkeklær som for eksempel Armani eller Dolce Gabbana, disse merkene er verdenskjente og de aller fleste vet at slike merker koster en formue. Andre moteinteresserte abonnerer forskjellige ukeblader, eller surfer på nettet når de skal velge klesplaggene sine. Man ser stadigvekk at det kommer nye moter hver sessong, som for eksempel vår mote, vintermote, høstmote og så videre. Det finnes også folk som melder seg inn i diverse klubber eller abonnerer på moteblader og liknende for å være først ute med det som er "in" idag.

 

Klær og Identitetsskam

Noen mennesker tenker alltid negativt når de ikke har på seg så kule klær som de andre i for eksempel vennegjengen eller andre tilfeller. For å skape sin identitet vil de helts ha dyre merkeklær, og da snakker vi gjerne om merker som Armani, Gucci, Dolce and Gabbana osv. Slik oppnår de da den æresstausen de vil, og blir også veldig oppmerksomhetstiltrekkende. Hvis de for eksempel går i litt billige klær og ikke fra så kjente merker så føler de da en skam inn i seg selv.

 

Klær og gruppe.

Enkelte mennesker må kjøpe dyre klær for å bli godtatt i den gruppen de tilhører, og her snakker vi blant annet om vennegrupper. Selv om det vil være noen klær de vanligvis vil føle seg ubehagelig for å gå i. Dette gjør de bare for å bli akseptert av de andre medlemmer i gruppen.

 

Klær og rolle

Av og til må man kjøpe klær (kjole, dress osv) på grunn av uniformen som representerer en persons rolle på jobben/skolen. Noen eksempler er bussjåfører, taxisjåfører, sykepleiere også videre. Enkelte fester eller arrangementer har også klesskoder man må følge. Som for eksempel på White Sensation hvor alle måtte ha på seg hvite klær.

 

Klær og ulikhet

Noen personer kjøper annerledes klær for å skille seg ut fra de andre. Alle mennesker på denne jorden skiller seg ut fra hverandre på mange måter. Handelshøgskolen BI er et godt eksempel på dette hvor alle studenter skiller seg ut fra hverandre med sin egen klesstil, identitet osv.

 

Klær og kultur

Man kan også sammenligne klær med kultur. I mange muslimske kulturer må kvinner gå med hijab og burka for å dekke seg selv. Kristne nonner/munker går også som oftest i like klær og farger. Så på mange måter henger klær også sammen med kulturer.

 

Klær i form av gaver ..

Noen kjøper klær til sine nære og kjære for å gi dem det som en gave. Man viser kjærlighet til de man for eksempel velger å gi klær til, enten det er venner eller familiemedlemmer. Man kan også gi sine brukte klær de fattige folk i land som virkelig trenger det. Det finnes mange steder i Oslo hvor man kan levere sine brukte klær, og de kan da sende de klærne til andre fattige land i verden. På den måten dekker klær andre personers behov.

 

 

Oppgave 2 A) Ethos er helt grunnleggende i retorikkfaget. Uten oppfyllelse av ethos er det heller ikke mulig å nå fram med sitt budskap til publikum, eventuelt de man ønsker å nå (målgruppa). Drøft hva som ligger i begrepet og forståelsen av dette?

 

Retorikk

Det første jeg skal gjøre gi en liten definisjon av Retorikken.

 

«Retorikk er en av de gode ord, tilskrives de mest forskjellige betydninger. De fleste har ikke mer enn en vag oppfatning av ordet, og når det skjer i dagligtale, er det sjelden bra». Retorikk betyr talekunst. Ofte retorikk ble brukt i betydningen kunsten eller læren om å tale vakkert. Den moderne samfunn definere retorikk som kunsten å overbevise eller kunsten å overtale andre. Retorikk er en gammel ord, ca 2500 år gammel kunst. Og vokste fram i antikken, og var opprinnelig en del av de frie kunstene, og utgjorde sammen med grammatikk og dialektikk trivium. «En liten eksempel fra forelesere notater. Det eldste sitatet jeg har funnet, er fra Bibelens Salmenes bok 55.22.

 

"Hans munn var glattere enn smør, men i hans hjerte var det fiendskap. Hans ord var mykere enn olje, likevel var de som dragne sverd."».

 

Et annet eksempel på retorikken er 22 juli 2011 tale til statminister Jens Stoltenberg. Påvirke alle de som var tilsted. Særlig "vi skal stå sammen". Han var på riktig tid og sa det som var viktig den dagen.(Når du skal hold en tale, er de viktig tingene er tid og du tar med deg de viktig tingene, Aptum, snakke på den riktig måte).

 

Ethos

Begrepet ethos er fra gresk. Tar utgangspunkt i at alt som blir formidlet har en avsender, som en forfatter. Overbevisning skapes gjennom talerens karakter. Når talen holdes på en slik måte at den gjør noe med talerens troverdighet. Vi stoler nemlig mer og lettere på hva et anstendig menneske sier. Dette gjelder generelt i alle situasjoner, men er fullstendig avgjørende der det ikke foreligger visshet, men er plass for tvil. Det er denne formidlerens troverdighet som Aristoteles kaller Ethos. Ethos handler altså om troverdigheten og overbevisningskraften. Denne troverdigheten er basert på :

Hva vi vet om denne tingen før vi leser eller sjekker.?

Hva forteller om seg selv.?

Skrivestil og formidlingsevne.?

 

Pathos

Begrepet patos tar utgangspunkt i at alt som blir formidlet har en mottaker. Det vil si noen som skal lese teksten. Det er budskapets appell som Aristoteles kaller patos. Hvordan oppfatter leseren budskapets utforming,presentasjonform og tekst.

 

Grekere betrakter retorikk som kunsten å overbevise. Hvis du skal overbevise er det nødvendig med god argumentasjon og hvordan argumentasjon presenteres derimot også veldig viktig.

 

Det er to viktig patos begreps i denne sammenhengen objektivitet & subjektivitet.

 

+) Subjektivitet: Brukes om en tekst som framføres i en personlige tone. I en subjektiv tekst brukes ofte ordet ¨jeg¨ og dette ordet kan påvirke leseren til å tro at teksten er et uttrykk for personlige oppfatninger.

Objektivitet: En objektiv tone vil ofte gi en bedre inntrykk av fakta fordi

teksten i stor grad er nøytral.

 

En retorisk utfordring å presentere et budskap som gjør leseren oppfattet det som troverdig. Patos består i å appellere til bestemte følelser, verdier eller oppfatninger hos leseren. Hvis alle dine lesere hadde hatt det samme verdigrunnlaget hadde jo dette vært så enkelt, men slik er det ikke. Ulike mennesker har ulik kompetanse,ulike erfaringer og ulik kulturelle bakgrunner har forskjellige verdibegrep og det som appellerer til den ene passer ikke den andre.

 

Logos

Begrepet logos tar utgangspunkt i sakens innhold. Det vil si teksten handler om. Det er budskapets overbevisning og argumentasjon som Aristoteles kaller logos. Hvordan påvirkes leserens av budskapets innhold. For styrke tekstens logos må budskapet være overbevisende med veldig god argumentasjon.

 

Tale er sølv , taushet en gull

Retorikk situasjon er på forskjellig måter. Eksempel det kommer på mediene at Bi handelshøyskolen studenter drikker og fester hele tiden. Hvem som skal på bane for forsvare bi. Studenter bryr seg ikke om det. Det eneste som ut på bane det er skole ledelse som skal forsvare bi. At det er ikke sant.

 

Den sosiale situasjon

Emne

 

Avsender --- Tekst (medium) --- Mottaker

 

Feed back

Når du holder tale er du avsender, På midten er det dialog, Helt andre side er mottaker.

 

Kairos

Den retoriske situasjon er en type situasjon som innbyr til, roper på og sågar nærmest krever at noe blir sagt. At du må komme i tiden for forsvar deg og dine selskap. En eksempel av det er Mexico golfen. De kom på bane alt for seint.

 

 B) Foreta en retorisk analyse av en holdningskampanje og knytt samtidig an til oppgave 1a) for å tydeliggjøre hvorfor ethos har fått en stor plass i retorikken.

 

Analyse av TV- filmen fra statens vegvesen « Bruk bilbelte» 2007

Denne oppgaven tar utgangspunkt i tv- filmen «reklamefilmen» fra holdningskampanje «bruk bilbelte». Film underlegges en retorisk analyse for å sett den i sammenheng med kampanje øvrige elementer.

Kampanjen «bruk bilbelte» ble lansert av Staten vegvesen som var en ekte historie av en person 2005.(Statens vegvesen arrangerte i 2007 reklamekonkurranse for bruk av bilbelte ut. Den filmen kom på første plassen.)Den er sammensatt av en TV-film ca 0,46 sekunder. Filmen ble vist på TV2 og andre de kanaler sammen med reklameinnslag mellom (eller i pauser) i ordinære programsendinger. Nettstedet inneholder informasjon om ungdommer og hvor mange som har blitt drept på norske veier som ikke brukt bilbelte.

 

Retorikk kan defineres på flere måter, men en nyttig definisjon kan være lære om hensiktsmessig uttrykk i tekst og tale. På dette sammenheng hensiktsmessig betyr her at budskapet skal være egnet til å overbevise en mottaker for påvirke denne til en bestemt handling. Retorikk er en gammel ord som oppstod i Syrakus antikkens Hellas. Da noen land eiere som var fra tatt eiendommene sine, fikke anledning til å legge fram sin sak. I bystaten Athen gjorde demokratiet at frie menn kunne velges til byrådet. Da var det viktig fremme sakene på en troverdig og overbevisende måte. Hvordan man skulle lage en god og overbevisende tale er beskrevet av flere forfatter: Aristoteles også videre.

 

TV-filmens retorikken

Kairos er det klassiske begrepet som beskriver det rette øyeblikket for å framføre sitt budskap,riktig høve. Dette begrepet har i moderne retorikk blitt erstattet med retorisk situasjon som beskriver mer en timingen for ytringen. Men hva er kairos i denne sammenheng? De siste årene var ca 40-50 ungdommer miste livet og de fleste hadde ikke på bilbelte når de kjørte bil. For at flere skal huske ta på bilbelte når de er ute og kjører. Derfor kjørte Staten vegvesen en slik reklame for skremme ungdommen å husk bilbelte når de skal ut å kjøre bil. Jeg syns en slik kampanje man kan spille hele åre. Det er ikke så vanskelig å bestemme om dette er riktig timing. I informasjonsbrosjyre som beskriver kampanje, fortelles heller ikke konkret. Heller ikke det kan sies å være avgjørende for kairos, siden veksten i bil drept har vært kjent lenge.

 

Retorisk Publikum (måle gruppe)

Det retoriske problem beskriver hvilke innvendinger taleren kan forvente å få samt holdninger til saken som tas opp hos publikum. Det som først og fremst kjennetegner er foreldrene, som er uendelig glad i barna sine og ønsker det alle beste for dem og deres framtid. Samtidig er nok usikre på hvordan de skal sette grenser og kontrolle barne si for de situasjonene fra erfarne (voksne)som gradvis tas opp i og preger tenåringene liv. Tillegg kommer et element av overraskels. Det er sjelden tid til å sette seg ned å tenke gjennom hvordan en som forelder skal forholde seg til alle de nye problemstillingene som dukker opp. Beslutninger må tas der og da , faren for å være inkonsekvent og utydelig, er stor.

 

 

http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikksikkerhetskampanjer/Bilbelte/
Tidligere+kampanjer/Filmkonkurranse




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish