Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
KimenSkriv ut Utskrift
Analyse av Kimen av Tarjei Vesaas
Bokmål - Anmeldelse (bok, film...)Forfatter:



Romanen ble skrevet i 1940 av Tarjei Vesaas, i sjangeren allegorisk roman.

Resymé:

Boka handler om mennesker på ei stille og rolig øy. Plutselig skjer et drap, og befolkningen på øya blir forvandlet til en sint og hevngjerrig mobb. Sammen jakter de ned drapsmannen, og alle har en finger med i spillet når de tar livet av ham.

Resten av boka handler om hvordan de forskjellige forsøker å sone det forferdelige de har gjort. For eksempel brødrene Haug og Dal soner ved å bringe liket inn på låven, og sitte likvakt. Også resten av befolkningen søker hjelp og trøst i fellesskapet, før de hver og en forsøker å sone slik deres samvittighet sier.

Temaet er at villdyret i alle mennesker, som til vanlig er temmet, kan slippes løs ved en enkel handling, og at dette ikke burde skje.

Litt om forfatteren:

Tarjei Vesaas ble født den 20 august 1897 i Telemark, og er en betydelig forfatter, både i norsk og internasjonal sammenheng.

Som voksen ble hans diktning preget av at han ikke overtok farsgården. Han hadde hele livet skyldfølelse ovenfor faren på grunn av dette.

Forfatterskapet strekker seg over en periode på 5o år, fra 1920 til 1970. Felles for alle verkene er at det ofte omhandler enkeltmennesker. Disse er på leting etter et eget ståsted i livet, både i forhold til seg selv og i forhold til omgivelsene. Det handler om mennesker i valgsituasjoner og kriser, og om mennesker som møter de destruktive kreftene. Han fører ofte mennesker så langt mot stupet at de lett kan falle utenfor. Allikevel er ikke bøkene pessimistiske. De handler stort sett om selve redningen. Han viser ofte at det finnes en vei ut av krisen. Det fins som regel hjelp hvis en er åpen for det utenfra. Kontrasten mellom lys og mørket er et av de viktigste motivene i hans diktning.


Motivet, det som konkretiserer temaet i denne boken mener jeg er Andreas Vest. Det er han som dreper Inga, og dermed utløser dette raseriet hos befolkningen på øya.

Komposisjonen:

Begynnelsen på boka er skildrende, av et rolig og tilsynelatende ensomt grisehus. Allerede på begynnelsen av boka får vi altså presentert parallellhandlingene. Det rolige og døsende grisehuset er et symbol på øya , der befolkningen er midt mellom onnene og tar seg tid til å slappe av og døse litt.

Teksten kommer i kronologisk rekkefølge, avbrutt med noen få tilbakeblikk og kanskje enda færre frempek. For eksempel opplever Andreas Vest et fysisk tilbakeblikk da han møter fabrikkarbeideren han hadde overlevd sammenrasningen av fabrikken sammen med.

Jeg mener at purka som spiser opp de nyfødte ungene sine er et eksempel på skjult frempek. Skjult fordi det ikke er åpenbart når du leser boka første gang at det er et frempek, men når du leser boka andre gang så ser du det: hun representerer den ville mobben som forfølger Andreas Vest.

En parallellhandling finner jeg, hendelsene med grisene i grisehuset er en handling som løper side ved side med den egentlige handlingen. De støter sammen av og til, for eksempel da Andreas Vest titter inn i grisehuset, ser han purka som spiser ungene sine. Dette fører til at han ”vipper” over kanten, og faller ned i galskapen.

Vendepunkt forekommer. For eksempel Andreas Vest. Dette står under personskildringene.


Personskildringer:

Karl Li er en belest mann. I sin ungdom studerte han flere år i byen, og har kunnskaper om mangt og meget. Akkurat hva han studerte til oppgis ikke i romanen. Han er gift med Mari Li, og med henne har han to barn: Rolv og Inga. I sin ungdom bygde han, i et anfall av optimisme, den store røde låven på gården. Meningen var at alt annet også skulle bygges like stort, men det fant han ikke penger til. Samtidig plantet han en frukthage på gården. Denne driver han sammen med kona, datteren, og når han er hjemme: Rolv eller en hjelpekar.

Grunnen til at han ikke deltar i menneskejakten på Andreas Vest, er at han har lest seg til kunnskap og klarer å betrakte det hele objektivt. Han forstår at villskapen aldri kan tolereres, for menneskeverdets skyld. Det har kun seg selv å hente hjelp av, og derfor må det ta ansvar for handlingene sine selv.

Rolv Li er sønnen til Karl Li. En kjæreste har han, som heter Elsa, men han er ikke på særlig god for med henne. Som sin far studerer han i byen, men han har knapt begynt. Dette mener jeg er grunnen til at akkurat han leder an i jakten på søsterens morder, han har enda ikke lest nok til å vite det faren vet. Vi får oppfatningen at ingen kunnskap er bedre enn litt. Grunnen til at øyboerne ble med på jakten, var at Rolv ledet an. Kanskje de ubevisst har et litt beundrende forhold til Rolv og faren? Og lar seg lede på ville veier?

Det er Rolv som får skylden for drapet, av alle. Faren mener han burde vite bedre, mens de som var med på jakten er mer enn takknemlig for å legge skylden over på Rolv.

Rolv gjennomgår et slags vendepunkt, men bare et midlertidig et. Han forandrer seg da han ser Inga ligge livløs mellom langstilkete urter. Jeg tør si at han får et anfall av midlertidig sinnssykdom. Mens det hele pågår hører vi at Rolv virker forandret, annet ansikt. Den ”forgjorde” kaller Gudrun ham. Etter ugjerningen går han i tanker rundt på øya.

Helt på slutten har han enda ikke forsonet seg med det han har gjort, men han har laagt den tidligere forandringen bak seg.

Andreas Vest er en flott og pen, velkledd herre som kommer i land på øya. Han vandrer på kanten av stupet. En gang sprang fabrikken han arbeidet i lufta, og han overlevde. Men etter dette har han fått frykten i seg, og han leter etter stillhet og ro, en plass å slå seg ned på. I hodet hører han stemmer som roper etter ham, og disse har han prøvd å følge.

Det som styrter ham utenfor stupet er at han ser ei grisemor spise opp sine nyfødte unger. Han mister vettet, som for eksempel Karl Li uttrykker det. Når han møter Inga litt senere og spaserer sammen med henne, blir han fortalt gjennom stemmene i hodet hva han skal gjøre. Inga hadde egentlig aldri en sjanse.

Kari Nes framtrer som øyboernes samvittighet.

Miljøet:

Handlinga tar plass på ei lita grønn øy, med gården Li som handlingssentrum. Denne øya blir beskrevet som grønn, og er altså fruktbar, og vi hører at det er midt i mellom onnene. På denne idylliske plassen skjer det altså et drap, men etterpå, under ”soninga” hører vi at et nytt liv er oppstått: den unge kvinnen Gudrun er gravid. Dette spirende livet, eller kimen til et nytt liv, hjelper øyboerne til å forstå hvorfor Karl Li fordømmer vordsatferden deres.

Gården Li er som sagt handlingssentrum, med den store røde låven som ”nullpunktet”. Det er her handlingen starter, i grisehuset i den ene delen av låven, og det er her Andreas Vest dør. Låven ble bygd av Karl Li i et optimistisk innfall, og er til ergelse for resten av familien, og samtaleemne blant øyboerne. Låven er også et fruktbart sted, og etter innhøstningen er den full av høy som ligger utover og tørker.

Viktighet har også tiden. Dette er midt mellom onnene, i ei tid da de fleste øyboerne som driver med jordbruk tar seg litt fri, og slapper av. Alle er altså avslappet og hvilet, da drapet skjer. Hadde dette skjedd midt i for eksempel høstonna ville folk ha vært mer sliten, og ville ikke klart å drive mannejakta på morderen.

Litterære virkemidler:

Jeg sa på begynnelsen at boka var skrevet i sjangeren allegori. Dette betyr at den har en fast oppbygd handling som lever sitt eget liv. Det er handlingen som fanger leserens interesse, og denne fullføres fullgodt. Men samtidig betyr historien noe annet enn den gir skinn av, den dreier seg om krigens villskap i menneskets sinn, bak alle frontene.
Språket er en fin måte å få frem stemningen på, i denne boken som andre. Vesaas skriver på nynorsk, mens dialogene holder mer dialektisk nynorsk. Du får inntrykk av at handlinga utspenner seg omkring Sogn og Fjordane eller kanskje Hordaland. Dermed er språkbruken med på å plassere handlinga i landet. Også gårdbruket (jf. Frukthagen) bidrar til dette inntrykket.

Budskapet:

Vesaas budskap er vanskelig å skjelne, men han tolker særlig det menneske som under trykk av indre og ytre vanskeligheter arbeider seg frem til en mening med seg selv, innenfor verdensordningen. Denne meningen dette mennesket arbeider seg frem til består i å se seg selv under en høyere etisk lov.



annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish