Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
HyttemåltidSkriv ut Utskrift
En novelle jeg skrev for en stund tilbake :) Vær så snill å komme med nyttige tilbakemeldinger :)
Bokmål - NovelleForfatter:



Yr hadde enda en gang tatt feil av været og laber bris og 15 grader hadde blitt til liten kuling og 10 grader. Ove peker ut et passende sted å slå ned teltet og finner fram teltposen. I det at han drar teltet ut av posen drar et kraftig vindkast med seg det grønne tomannsteltet ut på en liten innsjø, men likevel stor nok til at å svømme ut etter den ikke er noe alternativ.

 

"Helvete, hva skal vi gjøre nå?"
"Jeg sa at vi heller skulle ha dratt på et cruise," utbrøt Megan.
"Nei nei... vi ble bare litt uheldige og nå står det bare om å finne et sted å tilbringe natten" sa Ove mens han strøk henne på høyre skinn.
"Ja... jeg syntes jeg så en hytte da vi gikk gjennom skogen"
"Klarer du å være litt mer spesifikk enn som så?"
"Der stien delte seg!" sa hun med en irriterende ordlyd som om at det var en selvfølge at Ove visste hvor det var.
"Ja la oss dra dit og er vi riktig heldige er det folk der"

 

Til tross for hva som hadde skjedd begynte Ove og Megan å trives ute i naturen. De følte en leging av forholdet og denne lille hendelsen var kanskje det lille som skulle til for at denne turen skulle ha noen positiv effekt på forholdet. Men til tross for at turen fant sted i slutten av mai måned begynte det å bli kaldt og de så fram til å komme til en hytte med vedfyring og forhåpentligvis noen gode senger.

 

Plutselig tok Ove tak i Megan og dro henne til seg.
"Du gikk nesten i en bjørnefelle!"
"Å herre...jeg så da vel den da.."
De gikk videre langs stien i vel en halvtime før de så kom til sti-skillet. Megan pekte opp mot et tak som syntes over tretoppene. Hytten lå på en høyde bak skogen og de bestemte seg for å undersøke nærmere.

 

Ove og Megan la merke til røyk som steg opp fra pipa i det de nærmet seg. Paret blir overlykkelige over det faktum at det befinner seg folk på hytta. De gikk inn i den lille yttergangen og Ove ropte: "Er det noen her inne?" men ingen svarte. De åpnet så neste dør og nå befant de seg i stuen. Der satt det en eldre, rund og uflidd mann fremfor peisen.

 

"Velkommen hit, det er dekket på med varm mat på kjøkkenet" sa mannen med et stort smil om munnen". Ove og Megan var sultne etter å ikke ha spist mer enn en proteinbar på deling på turen oppover fra bilen som sto parkert over to mil fra stedet de nå befant seg og de tok imot mannens gjestfrihet med åpne armer og gikk ut på kjøkkenet hvor det var dekket på to asjetter med rykende varm lapskaus.

 

Nå begynte Ove å klø seg i bakhodet, "hvordan kunne han vite at vi kom?".
"Han kunne ha sett oss når vi kom vandrende oppover stien, kan du kvitte deg med all denne paranoiaen eller?".

 

Det var ikke bare dette Ove undret seg over, det var noe med denne mannen som ikke var som det skulle. Men så la Ove merke til et bilde som hang på veggen. Det var bilde av en eldre mann på 20-tallet som sto sammen med noen som så ut til å være politimenn. Det var noe veldig kjent ved dette bildet. Ove la dette bak seg å tenkte at han begynte å bli gal.

 

Etter å ha spist opp lapskausen gikk de begge inn i stuen og satte seg ned i sofaen nærme mannen. "Det var en god lapskaus herr... unnskyld jeg tror ikke du introduserte deg?"
"Takk, familieoppskrift, og ja navnet er Haarmann, Frank Haarmann" sa han og smilte hyggelig til Ove.
Haarmann, Ove syntes dette hørtes kjent ut, han kjente ingen som het det.
"Fin hytte, kommer du hit ofte?" sa Ove mens Megan allerede drev å snoket rundt i rommet og studerte de gamle maleriene.
"Nei du skjønner det at... jeg bor her jeg og det har jeg gjort de siste 30 årene".
"Å så spennende, hva lever du av da?"
"Jeg lever av det naturen kan tilby, jeg jakter på det jeg kommer over og dyrker en del grønnsaker på et lite stykke land jeg eier noen hundre meter bortom her.
"Jeg skjønner."
"Du får ha meg unnskyldt, jeg skal bare en tur ut i røykeriet å ordne noe." sa Frank.

 

Nå som Frank var ute bestemte Ove seg for å ta en ytterligere titt på bildet som hang på kjøkkenet. Nå gikk det opp for ham, Haarmann. En med navnet Fritz Haarmann ble dømt for å ha lokket til seg over 20 unge jenter og gutter med løfte om mat og husly. Der ble de alle misbrukt seksuelt før han bet over strupen og skar kjøttet av likene for så å selge det til det intetanede folket i Hannover på 20-tallet. Å studere historie kunne ha sine fordeler. Ove fortalte Megan alt om 20-tallets Haarmann og lurte på om det var noen link mellom Frank og Fritz. Da ble Megan irritert over kjærestens ville fantasier.
"Alt du sier Ove.. det viser bare ikke noen form for logisk tenkning!" ropte hun rett i ansiktet på ham.
"Nei, hvis du sier det så.."

 

Megan kjente et stort behov for å dra på utedoen, i mellomtiden satte Ove seg på sofaen med en kokebok han fant på kjøkkenet, Ove forundret seg over at det i alle oppskriftene bare sto "kjøtt" og ikke fra hvilket dyr det var snakk om. Han ble fort veldig trøtt og sovnet. Han våknet neste morgen til en duft av varm mat fra kjøkkenet. "God morgen, lyst på nylagde kjøttkaker?" lød det fra Frank.
"Ja takk, men hvor er Megan om jeg tørr spørre?"
"Jeg tror hun gikk seg en tur"
Ove smakte på maten og ble fullstendig forelsket i kjøttkakene.
"Dette er definitivt de beste kjøttkakene jeg noen gang har smakt, til og med bedre enn min mors, akkurat hva er disse kjøttkakene laget av?"
"Familieoppskrift og uansett tror jeg ikke du vil vite det, det ville bare ødelagt apetitten din" sa Frank med et stort smil om munnen.
"Nåh, hvor blir det av Megan?" sa Ove bekymringsfullt.
Frank satt bare der å smilte, "Du får kanskje gå deg en tur du også, kanskje du finner henne".




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish