Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Fiksjon og fakta i "Da Vinci Koden"Skriv ut Utskrift

Jeg fikk i oppgave om å skrive om boken "Da Vinci Koden" på særemnet mitt. Problemstillingen var hovedsaklig : "Hvordan skaper Dan Brown en debatt i dagens verden med romanen sin?"

Karakter: 4- (fordypningsoppgave, norsk hovedmål)

Bokmål - SæremneForfatter:



Innhold

Innledning.

Problemstilling.

Presentasjon av verk og forfatter.

Handlingsreferat.

Analyse.

Fiksjon og Fakta.

Den Hellige Gral

Symbolikk og betydninger.

Personskildringer.

Skildring mellom bok og film (forskjeller).

Kilder.

 

Innledning

Jeg valgte «Da Vinci Koden» fordi jeg hadde sett filmen flere ganger tidligere og jeg syntes at dette med konspirasjonsteorier generelt sett er ekstremt spennende. Selv om det meste i boken baserer seg på fiksjon (eller gjør det?) syntes jeg at det virkelig gir deg en oppvekker. «Oi, kan det faktisk være sånn?». Symbolikk er også et tema jeg finner veldig spennende og når du blander konspirasjonsteorier med symbolikk og hemmelige sekter i en og samme bok, da må den bli bra. Akkurat dette lever Da Vinci Koden og den gjør det i stor grad.

 

Da Vinci Koden er et mesterlig eksemplar av en roman, skrevet av ingen andre en Dan Brown som viste med boka før Da Vinci Koden – Engler og Demoner at konspirasjonsteorier innen kristendom og mytologi er noe han mestrer. Boken baserer seg på en Professor fra Harvard University som er ekspert på Symbolikk. Robert Langdon, som professoren heter blir dratt inn i en sak som handler om liv og død, samt en hemmelighet som stammer tilbake til korsfestingen av Jesus, hele 2000 år.

 

Under hele veien av fortellingen drar Brown opp elementer av virkeligheten som virkelig får en til å undre: Er det slikt det er? En kan kalle Brown litt av en trøbbelmaker på den måten at han provoserer sekter og religioner. Grupper som «The Priory of Sion» og «Opus Dei» er nøkkelelementer i fortellingen som begge fins, men om de prøver å beskytte samt ødelegge menneskets «best bevarte hemmelighet» er åpen for diskusjon. Dette er noe jeg føler Brown gir inntrykk av hele veien. Han skaper en tenke i hodet ditt. Nesten slik at du får lyst til å dra til Paris kun for å lete etter nøkkelsteinen eller selve Maria Magdalena og papyrus rullene som er hevdet å blitt skrevet for mange hundrevis av år siden.

 

Historien er fortalt fra et tredjeperspektiv omtrent hele veien. Boken inneholder også mange dialoger. Bøker blir mest spennende fra en tredjeperson fordi da føler du nesten at du er en del av boka.

 

Handlingen i boka finner sted i mange forskjellige miljøer. Fra museet i Louvre til forskjellige deler rundt om i Paris. Deretter videre til en villa på landet i Frankrike og videre til London. Under hele reisen får vi informasjon om kunst, museer, kirker, gralen og de hemmelige sektene som er holdt skjult for menneskeheten i århundrer. Brown drar oss gjennom en mesterlig roman på bare noen få dager i boken. Boken starter med spenning omtrent allerede fra det første kapittelet. Dette ser vi når bestefaren til Sophie (se handlingsreferat) blir drept i kaldt blod. Boken har ikke noe kjedelig punkt, Brown sørger for at spenningspunktet er på topp hele veien, selv når de bare sitter å prater om sektene føler man spenning.

 

Problemstilling

Min problemstilling er dette:
Hvordan skaper Brown en debatt rundt kristendommen, fra Kristus fødsel, om han var et gudlikt-vesen eller om han var en allminnelig mann av kjøtt og blod. Hvordan påvirker Brown med sin roman i dagens samfunn. 

 

Det første du leser når du åpner boken på side 9 er «Alle beskrivelser av kunstgjenstander, arkitektur, dokumenter og hemmelige ritualer i denne romanen er korrekte». Bare denne setningen kan skape fyr og flamme fra kirkens side og ikke minst de 3 sektene som blir nevnt under hele filmen.

 

Brown har møtt kritikk som at den går i mot den katolske tro og at den kan gi feil inntrykk av hvordan den katolske kirken funger. Om Jesus var en dødelig mann og ikke et gudlikt vesen kan dette knuse den kristne tro. I boken skriver Brown at kirken gjorde alt for å holde sannheten borte fra vanlige mennesker om å tro at Jesus var en vanlig mann. (Mer om dette i handlingsreferatet). Brown har også skapt debatt med sin tidligere roman  «Engler og Demoner» der katolikker drepte og slaktet for å beskytte en av kirkens hemmeligheter. Dette er ikke noe jeg kommer til å gå videre på, men det er verdt å notere seg fordi Brown gjør mye av det samme med «Da Vinci Koden».

 

Et viktig punkt å understreke er at dette er en roman, det er fiksjon som er skapt fra ordentlige sekter og symboler. I et intervju med en prest under navnet Fader Wauck kritiserer han Brown for at han ikke ville vært her uten den katolske, noe som i bunn og grunn er sant.

 

Under hele romanen prøver Dan Brown å si at Jesus var en mann og ikke et guddommelig vesen. Dette provoserer kirken i dag, nødvendigvis ikke en hver biskop, prest eller katolikk men en god håndfull fordi de mener at Jesus var et guddommelig vesen, som stod opp på den 3 dagen og fløy opp til himmelriket. Det er viktig å ta dette med en klype salt, selv om Brown skaper mange konflikter rundt dette og div problemstillinger vet folk i bunn og grunn at han er en forfatter som skriver spenningsroman, som jeg nevnte over kan en ikke ta dette helt seriøst hele tiden. Hovedproblemet med Brown sin roman er at den slår direkte i hjertet på den katolske kirke.

 

Noen punkter utenom at de mener at han bare var en mann er som følger: Jesus ble en far. Maria Magdalena var ikke noe prostituert men Jesus kone. Maria og Jesus fødte en datter og denne livslinjen eksisterer i dag. Bibelen var skrevet av en romersk keiser. Den katolske kirken har drept de som er etterkommerne til Jesus. Så når en ser på alle punktene jeg nevnte over, kan en fort skjønne hvorfor kirken blir provosert over hva Dan Brown skriver om dem. Et siste punkt som jeg mener er ufattelig bra og spennende er Tempel Ridderne. De var kirkens hellige krigere og hadde mer makt og rikdom enn konger og de beskyttet sannheten om Jesus, slik at den ikke skulle gå tapt. I dag blir de også sett på som helter, men Brown skriver at Pave Clement V, som måtte sørge for at kirkens tro ble bevart, sørget for å utstøtte ridderne og sørge for at de ble drept med engang noen fikk tak i dem eller så dem. Mange av tempel ridderne døde og de resterende flyktet i skjul. Det er et faktum at Pave Clement V drepte mange av tempelridderne, så når Brown bruker fakta som det får det en til å tenke om konspirasjonsteoriene hans faktisk er sanne.

 

Presentasjon av verk og forfatter

Boken: «Da Vinci Koden» skrevet av Dan Brown i 2003

Dan Brown er en amerikansk spenningsforfatter. Han er mest kjent for sin best solgte roman  «Da Vinci Koden». Brown skriver roman som er satt over en 24 timers tidsperiode stort sett. Temaer han ofte bruker i bøkene sine er nøkler, symboler, koder, konspirasjonsteorier og kryptografi. Bøkene hans har blitt oversatt til 52 språk og solgt 200 millioner kopier verden over. I stort sett de fleste av bøkene til Brown skriver han om kristendom og religion og har i henhold til dette skapt masse debatt. Han skriver selv på sin egen hjemmeside at bøkene hans ikke er «anti-kristne» og at han selv er på en «konstant spirituell reise».  Andre bøker som er verdt og nevne er «Engler og Demoner» og «Det Tapte Symbol. To av filmene hans er blitt gjort om til filmer, dette er Da Vinci Koden (2006) og Engler og Demoner (2009).

 

Hvordan skrev Brown «Da Vinci Koden»? Dan Brown hadde studert Historisk Kunst å universitet i Seville (Spania), så det sies at my av inspirasjonen til «Da Vinci Koden» kommer herfra. Brown brukte et helt år på undersøkelse før han satt seg ned for å skrive Da Vinci Koden. Når du har en bok med så mange historiske nøkkelelementer kreves det stor tid til undersøkelse. Selv om det meste er korrekt beskrevet, blir Brown slaktet av kritikere for måten han fremstiller det på, og som jeg nevnte i teksten. «Brown skriver at alt i denne boken er historisk korrekt» da har profesjonelle historikere funnet småting her og der som er feil i forhold til boken.

 

Handlingsreferat

Boken starter med Kuratoren Jacques Sauniere blir jaget av en iskald morder som er på jakt etter «nøkkelsteinen». Jacques løper i gangene til det franske museet Louvre for å unngå morderen. Da et av maleriene blir dyttet borti aktiveres alarmene og metall porter går ned. Den iskalde morderen som heter «Silas» som skal være «en bringer av guds vilje» klarer å skyte Jacques. Han ligger så bløende på bakken, men Silas klarer ikke nå han pga gitteret. Jacques drar seg bortover til Mona Lisa for å lage et pentagram og skriver med «usynlig tusj» på noen av de andre bildene.

 

Videre i historien blir Robert Langdon tilkalt til stedet der Jacques falt. Han blir kalt inn for å undersøke hva pentagrammet kan bety. En ung fransk pike med navnet «Sofie» blir også kalt til stedet. Disse to starter å undersøke åstedet og finner en hemmelig kode samt en nøkkel. Sofie forteller Langdon at han er hovedmistenkt bak drapet på Jacques siden de egentlig skulle møtes for å drikke kaffe. Sofie forteller hvordan åstedet er sperret av, slik at om de skal finne ut Jacques sin mystiske død må de rømme «Louvre» på en annen måte. Når de kommer seg ut av Louvre med å bruke et maleri som beskyttelse mot vaktene. Etter at Langdon knekker koden som de fant på museet drar de videre til «The Bank of Zurich». Her putter de inn nøkkelen de fant på museet og taster inn et nytt puslespill som de klarer å finne ut av der og da. Inne i boksen ligger det en kryptex. De tar med seg cryptexen til «Sir Leigh Teabing». På reisen til Teabing blir de nesten ranet av bankeieren som også leter etter «Nøkkelsteinen».

 

Når de ankommer hos Teabing som er en ekspert på «Den hellige gral». Her forklarer Teabing at den hellige gral ikke er en kopp, men et levende vesen. «Guds kilde til makten på jorden». Den hellige gral er egentlig Maria Magdalena. Videre kommer den katolske monken «Silas» som har forfulgt dem hele veien og angriper Teabing og gjestene. Silas blir til slutt lagt i bakken uten hell om å få fatt i kryptexen. Politiet omringer huset til Teabing for å arrestere Langdon uten hell siden butleren Remy klarer å få dem til Teabing sitt fly. På flyet klarer de å knekke kryptexen bare for å finne en ny kryptex i den første.

 

Når de har landet og ankommer «Westminster Abbey» finner de ut at Silas jobber for Teabing. Teabing ønsker å bruke den hellige gral for å knuse kirken og alle løgnene den har spredt ut til folket. Mens Teabing truer Langdon på livet mens han finner ut svaret på den siste kryptexen, ljuger Langdon og sier at det ikke er mulig å knekke koden selv om Langdon allerede har klart det. Langdon kaster så kryptexen opp i lufte og mot Teabing. Den langder på bakken og blir knust, dermed er hemmeligheten og den hellige gral borte for alltid. Teabing blir fra seg og ført i fengselet når politimesteren som mistenkte Langdon først finner ut at Teabing er morderen. Silas blir drept av politiet når han prøver å rømme vekk fra dem.

 

Langdon og Sofie drar så videre til Rosslyn Chapel der de finner en haug av hemmelige dokumenter og «Jesus sin blondslinje». Denne viser at Sofie er den siste levende arvingen etter Jesus Kristus og den Hellige Gral, Maria Magdalena.

 

I slutten av boken leser vi at Robert Langdon drar til Louvre, glasspyramiden for å finne den siste delen av puslespillet. Nemlig at Maria Magdalena ligger under glasspyramiden i Louvre.

 

Analyse

Historien bygger på virkelige ting så leseren kan fort kjenne seg igjen i fortellingen. Rosslyn Chapel, Louvre Museet, Westminster Abbey er alle steder som eksisterer. Folk som har lest boken kan da kjenne seg igjen i fortellingen. Det temaet jeg føler at boken følger hele veien er å finne sannheten. Det er ikke uten grunn at Dan Brown leker seg med konspirasjonsteorier under hele boken. Helt fra starten av boken når du leser at en djevelsk monk skal drepe en gammel mann for å presse han for hemmeligheter som har blitt holdt skjult i århundrer, skjønner en at temaet i boken er å finne sannheten. Langdon som er en karakter som jeg mener blir fremstilt veldig nøytral prøver på en måte å beskytte kirken, men han vet også at kirken har feil. Det er egentlig bare en karakter som er på bane med Langdon, hun heter Sofie. Hun har kanskje ikke like stor kunnskap som Langdon, men hun står også nøytralt stilt til bokens tema; sannhet.

 

Miljøet i «Da Vinci Koden» er veldig akademisk. Stort sett er alle karakterene i boka høyt utdannet med mye kunnskap om temaet de snakker om. Spesielt går dette for Leigh Teabing, Sophie Neveu og Robert Langdon (mer om dette i personskildringer). Det er fåtallet av karakterer som mangler og/eller har lite utdanning, en av disse er Silas. Miljøet til boken som er preget av kunnskap er med oss hele veien. Uansett hvilket land karakterene finner seg i viser de tilstrekkelig med kunnskap om omgivelsene de har rundt seg. Jeg syns Brown griper fatt om dette miljøet veldig bra, fordi du føler at du leser en mer intellektuell roman mer enn at det bare er oppspinn og tull.

 

Spenningspunktet i filmen bygger seg opp hele tiden. Jeg mener det er 2 spenningspunkter i boken. Det første avsluttes på side 463 når Leigh Teabing blir arrestert. Sidene før det der forhandlingene foregår har et spenningspunkt så høyt at det kan få hjertet til å øke drastisk i hjerteslag. Den siste linjen min der er ikke veldig saklig, men den er verdt å notere seg for å gi et innblikk i hvor spennende Brown klarer å skrive bøkene sine.

 

Det andre spenningspunktet i filmen er definitivt når Langdon holder dokumentene om Jesus sin blodslinje og finner ut at Sophie er den siste arvingen etter Jesus Kristus. Du sitter med boken nesten litt paff, siden Brown har skjult dette veldig godt hele veien. Sant skal sies at alt som blir nevnt om den hellige feminismen, Jacques som var Sion-stormester og at Sophie er barnebarnet til stormesteren får du en liten anelse av hun ikke nødvendigvis er Jesus sin arvtager, men at hun har en stor rolle i boken som ikke er like viktig i store deler som det Langdon er.

 

Brown påvirker ikke samfunnet med sin novelle i stor grad. Som jeg har sagt vet de fleste at det er et verk av fiksjon, men stor innflytelse av virkelig kunst og sekter. De største fanatikerne tar romanen nær til seg, men den har ikke en stor påvirkning på dagens samfunn. Det meste det har skapt er mer turisme til Paris og Frankrike.

 

Fiksjon og Fakta

Jeg har allerede nevnt litt om forskjellen på fiksjon og fakta i teksten tidligere. Jeg skal utdype det litt mer her.

 

En av grunnen til at «Da Vinci Koden» har fått hard kritikk og skapt mange konflikter er nemlig fordi den setter religion i et noe dårlig lys. Religion er et sårt tema, stort sett uansett hvilken religion du leker deg med så vil du møte motstand. Det er viktig å understreke at Brown skriver en roman med virkelige elementer og sekter. Dette er noe han selv har sagt. Grunnen til at Brown skaper så mye debatt nevnte jeg i problemstillingen. Han hevder at alt i boken er fakta. Litt komisk syns nå jeg, fordi jeg tror han med vilje prøver å skape debatt og for å trekke oppmerksomhet.

 

Brown skriver at Da Vinci var en del av «The Priory of Sion». Hvor har han dette fra? Det er basert på et dokument bevist av en fransk domstol for å være en skam og forfalsking. Så dokumentet er forfalsket men går videre som «sannhet». Bare med dette ene dokumentet kan vi bevise at Leonardo Da Vinci aldri beskyttet jesus sin blodslinje eller Jomfru Maria.

 

Jesus var ikke guddommelig, men menneskelig er et annet tema som spiller en rolle i «Da Vinci Koden». Keiser Constantine bestemte i det fjerde århundre at Jesus ikke skulle være en dødelig, men noe guddommelig. Han eliminerte de som trodde han var dødelig for å gjøre Jesus til en Gud. (Kanskje Jesus egentlig bare var en god taler?) Constantine gjorde dette av politiske grunner. Men for å separere fiksjonen og fakta, hva er det Brown har rett i her? «Da Vinci Koden» skriver at i 1945 ble noen dokumenter som ble gjemt i ruller funnet i Egypt, Nag Hammadi. Disse rullene hevdet at bibelen var klart redigert og endret av menn med stor makt og politisk innflytelse. De gjorde han guddommelig slik at de kunne styrke sin egen makt. Hva sier faktaene? Tekstene funnet i Egypt var ikke var ikke tapte bøker av bibelen. Historikere sier at bibelen vi leser i dag er veldig lik den de leste i de tidlige århundrene. Jeg velger å tro at Brown melker disse tekstene for å støtte opp romanen sin med kunnskap på at Jesus var guddommelig og ikke dødelig. Det skaper en mer interessant historie. Spør du et barn i dag om hvem Jesus er sier de «han er guds sønn, og sitter ved hans høyre hånd». Jeg ble selv veldig paff når Brown skriver at kanskje Jesus var en dødelig mann, fordi jeg hadde ikke tenkt på det slikt.

 

Brown bruker «Nattverd» av Da Vinci for å vise hvordan han la inn skjulte symboler og tolkinger i et bilde. Dette vises med at han sier at Profeten John egentlig er Maria Magdalena og at hun/han (John/Magdalena) sitter i formen av en «V» ved siden av Jesus. «V» betydde feminisme mens «Λ» er symbolet for maskulinitet. Historikere motbeviser Brown på dette temaet med at det var typisk å se slik ut på den tiden og at John ikke var malt på en unormal måte. I tillegg er nattverden en dramatisering av en scene fra Johannesevangeliet. Ikke noe beger? Ikke noe problem. I sammenheng, er det fornuftig.

 

Alt i alt blir det meste av Dan Brown sine teorier motbevist av historikere. Han skriver en roman, ikke en oppdatert versjon av bibelen. Brown vet selv at han balanserer på tynne fakta, men klarer å dra disse så langt at de kan være troverdige (Spesielt nattverden). Boken er en roman, basert på fakta som er motbevist av historikere, men Brown velger fortsatt å bruke disse for å skape en spenningsroman utenom det vanlige.

 

Den Hellige Gral

Den Hellige Gral har alltid vært tolket som den koppen Jesus brukte under «Nattverd» maleriet, også kjent som hans siste måltid før han ble korsfestet. Så hva har Brown gjort for å snu dette slik at det går i ett med boken hans? Vel, det er ikke Brown direkte som står bak at den hellige gral er «den hellige feminisme» (Maria Magdalene). Tanken bak at Den Hellige Gral er Maria Magdalena stammer fra en bok skrevet i 1982 og at det ligger en blodslinje bak Maria og Jesus. Brown bruker denne informasjonen i boken sin for å gi et solid grunnlag og struktur i romanen sin. Det er ikke noe bevis for at Den Hellige Gral finnes. Det har vært et religiøst mysterium siden Jesus sitt siste måltid.

 

Gralen var også sett på som en tallerken. Siden i «Nattverd» ser man ingen kopp ved Jesus, men heller en sølv lignende tallerken. Så hvorfor tror så mange at det da er en kopp? I «Da Vinci Koden» får vi flere ganger høre om «Sang-real» som betyr «Hellig blod». Ordene San-Real derimot betyr «hellig tallerken». Rundt 1200 tallet ble ordene endret fra San til Sang. Dette førte til at noen trodde det kunne være Maria Magdalena det var snakk om og ikke en «hellig kopp/tallerken)». Brown melker dette så mye som han klarer. Hele boken kan sies at den blir bygget på akkurat dette. «Hellig blod» og at det aldri var en kopp/tallerken.

 

Det finnes ikke direkte bevis på at Maria Magdalena er den hellige gral. Eller at blodslinjen hennes er det. Men det finnes heller ikke bevis på at «Den Hellige Gral» som i et objekt finnes. Så hvorfor blir da kirken så ekstremt provosert av at Maria Magdalena hevdes å være den hellige gral? Det var ikke før Pave Gregory den Store identifiserte Maria Magdalena som en prostituert at hun ble det. Før dette var hun sett på som Jesus kone. «Da Vinci Koden» hevder at kirken ble redd når de fikk vite at Maria bar Jesus sitt barn under korsfestelsen og at dette kunne knuse kirkens standpunkt om at Jesus var guddommelig. Dette kunne ikke skje, så alle de som beskyttet blodslinjen ble drept. Dette inkluderer tempelridderne som jeg nevnte tidligere i teksten min.

 

Brown setter hele tiden kirken i et dårlig lys. Han formulerer boken slik at du virkelig undrer om det er sant eller ikke. Jeg syns at den hellige gral gir mer mening er Maria Magdalena og den blodslinjen til henne og Jesus enn at det er en kopp/fat.

 

Symbolikk og betydninger

Symbolikk i «Da Vinci Koden» blir brukt veldig ofte ut gjennom hele boken. Det er et hav av sekter, personer og historisk kunst som inneholder skjulte symboler. En av de mest innholdsrike er kunsten til «Da Vinci» selv. Et symbol viser nødvendigvis ikke bare at du er medlem av en sekt/organisasjon. Det kan også holde store mengder kunnskap for de som klarer å lese og tolke det. Dette klarer hovedpersonene i boken (Teabing, Sophie, Langdon). Brown bruker disse karakterene til å gi stor dybde og styrke til karakterene sine samt utviklingen av plottet.

 

Symbolikk er et spennende tema. I starten av boken ser vi et av de tidligste symbolene. Dette symbolet er også en av de mest kjente i verden. «Pentagrammet». Brown skriver om en handling der politisjefen tror det er et satanisk symbol, men Langdon sier at det står for noe helt annet. Det ble brukt hele 4000 år før Kristus. Det ble også brukt til å representere den hellige feminisme. Brown bruker symboler som dette for å gi en mer innholdsrik historie. (Du lærer noe i samme slengen!). Dette vises igjen når Langdon forteller hvordan Da Vinci skrev speilskrift . Speilskrift baserer seg på at du skriver baklengs så det blir ugjenkjennelig om du ikke bruker et speil. Brown bruker dette i kunsten til Da Vinci også. Et bra eksempel på dette er Nattverd når han flytter posisjonen til John/Maria fra en plass til en annen.

 

Et symbol kan ha flere forskjellige betydninger.  Brown viser oss at det kan ha fler enn en. Det er verdt å notere seg at Brown kan en del om symboler når hovedpersonen hans Langdon er en professor innen det. Jeg tror Brown prøver å fortelle oss om symbolikkens styrke gjennom hele boken.

 

De symbolene som blir brukt i boken som er mest verdt å notere seg er som følger.

 

Mikke Mus klokken til Langdon. Brown forteller oss hvordan Disney har i flere av sine filmer brukt skjult symbolikk og betydninger for å fortelle historien om den hellige gral. Om denne påstanden er sann eller ikke er for Disney å si.

 

Nattverd er et bilde jeg har snakket mye om allerede. Det er kanskje det bildet som inneholder mest symbolikk i hele boken. (Et ekstremt spennende og vakkert bildet).

 

Et annet symbol er Teabing sin tempel ridder. Denne ridderen han har er brukt til å avlytte og avsløre. En ridder skulle beskytte den hellige gral, men denne gjør ikke det. Siden Teabing bedrar gralen mot slutten av boken er dette et spennende punkt siden Teabing representerer sin egen ridder.

 

Personskildringer

Det er en rekke hovedpersoner i «Da Vinci Koden» som spiller en like stor rolle som den neste. Selv om det er 3 stykk som skiller seg spesielt ut. De tro hoved karakterene til Brown er Robert Langdon, Sophie Neveu og Leigh Teabing. Alle er skrevet og formulert til å være genier innen sitt felt og alle 3 deler så å si det samme feltet.

 

Robert Langdon er en akademiker og jobber som professor ved Harvard University (kjent som et av verdens beste). Hans utdanning og ekspertise fører han til Paris der jakten på den Hellige Gral starter.  Brown fremstiller Langdon med sjarm og litt kjapp og intelligent humor under hele boken. Jeg trakk godt på smilebåndet til tider under boken på grunn av måten han ble skrevet på.

 

Sophie Neveu er en kriminalbetjent for det franske politi og en mester i kode og symbolikk knekking. Hun er barnebarnet til Jaques som er leder av «The Priory of Sion». Hun blir satt på jobben og etterforske på scenen der Jaques døde. Dette fører til at hun kommer i kontakt med Robert Langdon og disse starter å jakte på den Hellige Gral. Brown fremstiller henne som en vakker ung dame men uten like mye historisk kunnskap som Teabing og Langdon. Hun er derimot litt bedre enn begge dem til å knekke koder.

 

Leigh Teabing er en gammel brite som har bosatt seg i Frankrike fordi forskning har vist at Gralen oppholder seg her. Han blir beskrevet til å ha mer kunnskap enn noen andre når det kommer til Gralen. Noe som bevis i boken når de her i huset hans og han ramser opp teori på teori til Sophie Neveu. Brown har definitivt klart å skape en av de morsommere personene i boken med Teabing. Han har skarp humor og utveksler kjappe humoristiske dialoger med Langdon. Han viser seg til slutt for å være skurken i boken og ender med at han ikke klarer å finne løse gralen.

 

Det er flere bipersoner med i boken som spiller store roller. Dette er Silas som er en morderisk monk som hevder selv at han gjør kun «Guds arbeid». Vi har Betjent Fache som på død og liv prøver å få Langdon og Sophie fengslet fordi han mener de står bak mordet på Jaques (noe som viser seg å være feil, det var Silas). Vi har Biskop Aringarosa som er leder for Opus Dei. Han vil skaffe en gjenstand fra «læremesteren» for at Opus Dei skal bli den kraftigste kirke organisasjonen i historien. Jacques Sauniere som er bestefaren til Sophie Neveu sørget for at Langdon og Sophie kom i kontakt, noe som var planen hans. Remy er butleren til Teabing og spiller en sentral rolle flere ganger i boken med at han f.eks tar fra Robert og Sophie gralen under et punkt i boken.

 

Brown har klart å gitt alle sine karakterer et unikt trekk. Du finner ikke personer i boken som er veldig like hverandre og dette er noe jeg syns er veldig bra, fordi da får leseren bedre kontakt med hver karakter i boken.

 

Skildring mellom bok og film (forskjeller)

Som du sikkert vet er «Da Vinci Koden» også blitt til en film. Her har vi skuespillere som Tom Hanks, Ian Mckellen og Audrey Tautou. Det er flere vesentlige forskjeller fra boken og filmen. I boken er det 2 kryptekser, ikke 1 som filmen viser. Sophie har grønne øyne i boken, ikke brune som filmen viser. I kapittelet når Langdon, Teabing og Sophie snakker så er Langdon enig i alt Teabing sier. Men i filmen er han mye mer nølende og ikke helt enig i alt.

 

Når Langdon og Sophie blir truet på livet av bankdirektøren så viser filmen at han gjør det fordi han selv vil finne gralen, men i boken så beskrives han å gjøre det for å beskytte sin gode venn og kunde Jacques. Boken beskriver også Silas som en morder, men han dreper for å beskytte kirken. Når han dreper skal han vise omsorg og anger. I filmen dreper han uten å nøle.

 

I filmen vises det at Fache er et medlem av Opus Dei. Dette blir ikke nevnt i boken i det hele tatt. Leigh Teabing bruker flere referanser og sitater til Leonardo Da Vinci og verkene hans samt den hellige gral. Han gjør ikke dette i filmen.

 

Jeg så filmen flere ganger før jeg leste boken, men etter å ha lest boken fant jeg ut at den er definitivt mye bedre enn filmen. Filmen klarer å fange opp historien i sin helhet og det er en veldig god film, men jeg syntes denne kunne fulgt boken mer. (Spesielt med at det var 2 kryptexer).

 

Kilder

Innledning: http://www.daria.no/skole/?tekst=7512 || http://www.daria.no/skole/?tekst=4993 || http://www.daria.no/skole/?tekst=7722 || http://en.wikipedia.org/wiki/Mary_Magdalene ||

Problemstilling: http://www.telegraph.co.uk/culture/film/film-news/5262555/Catholics-attack-Dan-Brown-film-Angels-and-Demons.html || http://www.zenit.org/en/articles/dan-brown-and-the-catholic-church || http://www.thetruthaboutdavinci.com/faq/knights-templar.html || http://en.wikipedia.org/wiki/Mary_Magdalene

Presentasjon av verk og forfatter: http://en.wikipedia.org/wiki/The_Da_Vinci_Code || http://www.danbrown.com/the-davinci-code/ || http://en.wikipedia.org/wiki/Dan_Brown ||

Handlingsreferat: : http://en.wikipedia.org/wiki/The_Da_Vinci_Code || http://www.sparknotes.com/lit/davincicode/summary.html || http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=4993 || http://en.wikipedia.org/wiki/Mary_Magdalene

Analyse: http://www.thecreativepenn.com/2009/06/23/dan-brown-how-does-he-do-it/ ||

Fiksjon og Fakta: http://www.catholic.com/documents/cracking-the-da-vinci-code || http://en.wikipedia.org/wiki/Inaccuracies_in_The_Da_Vinci_Code || http://catholiceducation.org/articles/facts/fm0035.html || http://rbcdavincicode.org/bta_more.php || http://en.wikipedia.org/wiki/Mary_Magdalene || http://rbcdavincicode.org/holy_grail.php || http://www.historyversusthedavincicode.com

Den Hellige Gral: http://cdn.preterhuman.net/texts/conspiracy/HOLY%20BLOOD,%20HOLY%20GRAIL.pdf || http://en.wikipedia.org/wiki/The_Holy_Blood_and_the_Holy_Grail || http://witcombe.sbc.edu/davincicode/holy-grail.html || http://en.wikipedia.org/wiki/Pope_Gregory_I || http://en.wikipedia.org/wiki/Mary_Magdalene || http://rbcdavincicode.org/holy_grail.php ||

Symbolikk og Betydninger: http://www.religionfacts.com/da_vinci_code/pentacle.htm ||

Personskildringer: http://thebestnotes.com/booknotes/Da_Vinci_Code/Da_Vinci_Code26.html ||

Skildring mellom bok og film (forskjeller): http://tcgva.org/OnTheCorner11.htm ||




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish