Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Årsaker til BalkankrigenSkriv ut Utskrift
Oppgave om grunnleggende og utløsende årsaker om oppløsningen av Jugoslavia. Kommentar fra lærer: I oppgava er du bedt om å greie ut om årsaker ( i flertall). Spesielt når det gjelder grunnleggende årsaker blir det litt snevert bare å fokusere på Tito.
Bokmål - ArtikkelForfatter: Anonym



Oppgavetekst:

Lag en årsak/virkning-lenke som viser hvordan det gamle Jugoslavia gikk i oppløsning. Hva mener du var de grunnleggende årsakene? Og hva mener du er de utløsende årsakene?

 

Det var, som med de fleste store konflikter, flere årsaker og faktorer som var enten grunnleggende eller utløsende ved oppløsningen av Jugoslavia og Balkan-krigen. Noen er mer sentrale enn andre. Fordi denne oppgaven ikke er særlig lang, har jeg lyst til å fordype meg mer grunnleggende i kun noen få av dem:

 

- Grunnleggende årsak: Titos styre
- Utløsende årsak: Titos død

 

Titos styre:

Under andre verdenskrig var den antinazistiske motstanden i Jugoslavia delt i to. Tsjetnikene og Partisanene. Tsjetnikene var nærmest utelukkende serbiske rojalister, mens partisanene var kommunister med støtte i alle jugoslaviske folkeslag. Når krigen snudde for Tyskland og Jugoslavia ble frigjort, overtok partisanene Jugoslavia. Deres Leder var Josip Brotz, bedre kjent som Tito.

 

Tito var vel oppmerksom på alle de ulike etniske folkeslagene, men han gjorde det beste for å forene dem. Noe han blant annet uttrykte med slagordet «Brorskap og enhet». Allikevel måtte han på 70-tallet slå ned på et nasjonalistopprør i Kroatia, men som tross alt ikke var så uvanlig i kommunistiske land.

 

Tito kjempet med sitt for å holde Jugoslavia unna Sovjetunionen, og landet ble aldri med i Warszawapakten. Dette var populært i hjemlandet og U.S.A med deres allierte ville med hjertens lyst støtte alle fiender av Sovjet, selv om de var kommunister. Dermed fikk Jugoslavia en god handel og turisme med vestlige land, noe som virket bra, men i lengden kunne være ustabilt...

 

Utenifra så Jugoslavia ut som en blomstrende føderasjon, men i virkeligheten var økonomien en nærmest paralell til dagens euro-krise. Store deler av landets velferd var betalt med lån, og utenlandsgjelden økte. Dette var med på å blusse opp igjen de etniske mistenksomhetene.

 

La meg ta noen eksempler ifra både eldre og nyere historie: Under mellomkrigstiden i Tyskland gikk økonomien til bunns, og nazismen ble født. I dag ser man en faretruende oppslutning blant nynazister, nasjonalister og fascister i økonomiherjede Hellas, Spania og Italia. En av grunnsteinene i den nazistiske ideologien er å legge skylden for noe på en etnisk gruppe. Det samme skjedde i Jugoslavia når folk begynte å skjønne den reelle økonomiske situasjonen. Istedenfor å stå sammen som et folk., begynte man å skylde på hverandre.

 

En hotellresepsjonist fortellermed fryd tilbake på kommunismen og den strømmende turismen:
«Du hører folk si hvor ille det var under kommunistene. Det var strålende under kommunistene! Hotellene var fulle. Alle kunne reise fritt omkring i landet eller til utlandet. Folk med forskjellig religion var gode venner.»

 

Dette viste hvordan livet kunne være for folk i næringsbransjen på 70- og 80-tallet, og kanskje særlig i turistbransjen. Allikevel var selvfølgelig ikke alle like fornøyde. En kroat, jeg vil tro en nasjonalist, fortalte litt mer skeptisk:
«Joda, vi levde i fred og harmoni. Vi levde i fred og harmoni fordi det for hver hundrede meter stod en politimann og sørget for at vi elsket hverandre høyt.»

 

(Begge sitatene: Side 16, «Krigen i det tidligere Jugoslavia» av Nathaniel Harris)

 

Titos død:

«I februar 1980 slo det meg at Sarajevo var lystig og trygg på seg selv...Eneste sky på himmelen var at Tito lå for døden. 'Når Tito er borte, tror dere vi kommer til å sette i gang med å drepe hverandre igjen?' Hørte jeg en mann spørre sine venner på en kafé.»
-Richard West, britisk Jugoslavia-ekspert (Sitat: Side 15, «Krigen i det tidligere Jugoslavia» av Nathaniel Harris)

 

Når Tito døde i 1980, begynte kommunistpartiet å styre på en ny måte. Makten kom til en gruppe kommunistledere ifra hver provins og republikk som hver og en skulle sitte i formannsstolen i ett år hver.

 

Dette nye systemet fungerte svært dårlig. Og flere plasser begynte det å dukke opp nye politikere. De var nasjonalister for et landområde eller en etnisk gruppe. En av disse var den aggresive serberen Slobodan Milosevic. Han skulle snart få oppmerksomhet for sin hensynsløshet.

 

Den store utenlandsgjelden som Tito etterlot seg økte, og økonomien ble verre. Som tidligere nevnt var dette skjebnesvangert. I tillegg ramlet det ene kommunistregimet etter det andre, og kommunistene i Jugoslavia så ingen annen utvei enn å la andre parti delta ved valg. De mistet makten i alle republikkene bortsett fra Serbia.

 

Styret som satt igjen etter Titos død hadde feilet. Nå kunne republikkene begynne å løsrive seg.

 

La meg til slutt få understreke nok en gang at denne oppgaven var for kort til å utdype alle årsaker for oppløsningen av Jugoslavia.

 

Kilder:

Kapittel 5 i «Makt og Menneske, Historie 10» av Bjørn Ingvaldsen og Ingunn Kristensen
«Krigen i det tidligere Jugoslavia» av Nathaniel Harris




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish