Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Wienerklassisimen & Ludvig van BeethovenSkriv ut Utskrift

En fagtekst om Wienerklassisismen og en av de mest kjente musikerne fra denne perioden: Ludvig Van Beethoven.

Karakter: 6 (9. klasse)

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Wienerklassismen er en epoke innen klassisk musikk i Europa mellom ca. 1750 til 1820. Wien, som ligger i Østerrike var musikkens hovedstad i de omkring 70 årene perioden varte. Ludwig Beethoven var en tysk komponist som oppstod under wienerklassisismen. Han ble født i Bonn i Tyskland den 16. desember 1770. Beethoven er til og med i dag berømt over hele verden for å være en av de største navn i musikkhistorien. Nå skal du få vite mer om hva som er spesielt og annerledes med wienerklassisismen og hva som preget den. Du skal også få vite mer om Beethovens oppvekst, liv, karriere, musikk og død.

 

Rokokkoen (Overgangen fra Barokken til Wienerklassisismen)

Under perioden kalt barokken var man veldig opptatt av at alt skulle være overdådig, storslagent og komplisert i tillegg til at kirken hadde veldig mye makt. Wienerklassisismen er egentlig det motsatte. Under rokokkoen fikk kirken gradvis mindre makt, også i musikkverden, musikk ble forenklet kraftig, og noe kalt den galante stil ble utviklet. Denne stilen var blant annet om å få mer regelmessige fraser og forenkle den kontrapunktiske strukturen i foran til hva som var vanlig i barokken.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Franz Joseph Haydn på bildet over ble kalt både «symfoniens far» og «strykekvartettens far» på grunn av hans viktige bidrag i disse musikkformene. Han var også en av de viktigste personene i rokokkoen og utover wienerklassisismen.

 

Det opplyste eneveldet i Frankrike ble også knust i forbindelse med den franske revolusjonen i 1789.

I overgangen fra barokken til wienerklassisismen måtte komponistene bruke tid på å omstille seg fra å lage musikk for makthaverne til å lage musikk for folket. Denne overgangen som fikk navn rokokkoen tok ca. 20 år og var en relativt kort overgang.

 

Nytt, nytt, nytt

I starten av wienerklassisismen, i begynnelsen av 1700-tallet, var det mye som var nytt. Nye krav fra folket, nye måter å spille på, nye instrumenter osv.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Beethovens piano.

 

For eksempel ville ikke folket ha avansert og overdådig musikk lengre. Musikken skulle være lettere, lystigere, mer intim og leken. Nye instrument som pianoet gjorde også at man kunne variere styrkegraden på stykket man spilte mye lettere enn man kunne på en cembalo eller spinett. Dette er en av de store grunnene til at overgangen mellom barokken og wienerklassisismen gikk så fort som den gjorde.

 

Opera Buffa

Under barokken var opera veldig viktig, men først og fremst for hoffet og andre med mer makt i samfunnet. Under den nye opplysningstiden passet ikke den gamle operaen inn, og for at borgerne skulle være fornøyd måtte det til mer underholdning og latter inn i operaen. Derfor ble det etter hvert en lettere og mer elegant opera innført, såkalt opera buffa, eller komisk opera.

 

La serva padrona av Giovanni Battista Pergolesi er et kjent musikalsk komedia som den dag i dag enda jevnlig framføres.

 

Sonateformene

Sonatene i wienerklassisismen bestod ofte av tre deler. Disse delene var eksposisjon, gjennomføring og reprise der det var fire spesielt viktige former på stykkene.

 

En av de fire viktige formene er normal klaversonate, som er et flersatsig solostykke for et gitt instrument, med eller uten akkompagnement. Sonateformen begynte å blomstre på 1700-tallet, blant annet med utviklingen av sonatesatsformen. En sonate består ofte av 3-4 satser (hurtigsats, langsom sats, dansesats og middels hurtig finalesats).

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Joseph Haydn (med bratsj til høyre) skapte den klassiske strykekvartettformen med fire satser:
1. sats: Sonatesatsform, allegro i tonika.
2. sats: Langsom, i en beslektet toneart.
3. sats: Menuett og trio, i tonika (trio gjerne i tonikavariant).
4. sats: Sonatesats-, rondo- eller sonaterondoform, i tonika.

 

En annen form er strykekvartett, som er kammermusikk som består av fire strykeinstrumenter. Strykekvartett skrevet for bratsj, cello og to fioliner er den vanligste formen å skrive strykekvartett på, og har vært det siden wienerklassisismen.

 

En tredje form som var viktig i wienerklassisismen er solokonsert med orkester. Det er en konsert hvor et soloinstrument er midtpunktet for et medfølgende orkester. En solokonsert bestod som regel av tre satser: hurtig - langsom – hurtig. Under klassisismen var det også vanlig å ha solokonserter med opptil tre solister. Disse konsertene fikk navnet trippelkonsert, men om det var bare to solister ble konserten kalt dobbeltkonsert.

 

Den siste, og kanskje mest kjente formen innen wienerklassisismen er symfoni. En symfoni er en komposisjon som spilles av orkester. Disse komposisjonene er også delt opp i flere satser i likhet med de andre formene nevnt tidligere. Joseph Haydn lagde et formskjema som alle komponister etter han tok utgangspunkt i når de komponerte klassiske symfonier. Formskjemaet så slik ut:

 

Sats

Form

Tempo

Toneart

1. stats, “hovedsats”

Sontanesatsform

Rask

Tonika

2. sats

Liedform,
sonateform eller
variasjonsform

Langsom

Dominant, subdominant,
durparallell eller
mollparallell

3. sats

Menuett eller
scherzo

Middels rask

Tonika

4. sats “finale”

Sonateform,
rondo eller
variasjonsform

Rask

Tonika

 

Komponister

Når man har lært om alt det teoretisk viktige i wienerklassisismen er det ikke mye som er igjen. Men hva med komponistene? Selv om Joseph Haydn var den som perfeksjonerte og lagde mange av reglene innen klassisk musikk, så var det flere som utnyttet dette, og lagde deres egen musikk. Noen kjente navn fra wienerklassisismen er W. A. Mozart og L. Beethoven, og begge blir fortsatt hørt på verden over. En komponist som vil bli utdypet i denne teksten er Beethoven.

 

Wolfgang Amadeus Mozart er kjent som vidunderbarnet etter å ha begynt å komponere i en alder av fem. Mozarts første symfoni skrev han da har var åtte år.

 

Beethovens oppvekst

Beethoven ble født i en by kalt Bonn i Tyskland etter at hans bestefar hadde flyttet dit etter å ha fått et jobbtilbud der. Senere fikk bestefaren hans et barn, som senere fikk Ludwig van Beethoven sammen med seks andre barn.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Skildring av Beethovens utseende fra da han var barn.

 

Beethoven vokste opp med at faren hans, som for øvrig var alkoholiker - var lærer i fiolin og piano, og fikk derfor undervisninger av han i svært ung alder. Faren så tidlig et stort talent i Ludwig, og fikk raskt idéen om å gjøre han til et vidunderbarn i likhet med Mozart for å tjene familien penger. Fire år gamle Ludwig van Beethoven fikk dermed undervisning i fiolin- og klaverspill, men denne opplæringen skal visstnok ha vært mangelfull og uryddig pga. farens drikkeproblemer.

 

Ludwig van Beethovens far hadde flere kontakter som kunne undervise Ludwig innen klaverspill. Etter hvert kom han i kontakt med hofforganisten Christian Gottlob Neefe, som skulle bli en av hans best venner og viktigste undervisere i hans tid i byen Bonn. Neefe underviste Beethoven i komposisjon, og hjalp han etter hvert med å publisere sin første komposisjon i 1783. Da var Beethoven 13 år.

 

Beethoven fikk også jobb i hoffkapellet i 1783, og hadde gitt ut hele tre pianosonater i en alder av 13 år.

 

I 1987 flyttet Beethoven til Wien i håp om å treffe Mozart, og eventuelt bli hans elev. Om han noen gang traff Mozart er usikkert. Beethoven måtte returnere til Bonn etter bare to uker fordi moren hans ble alvorlig syk. Hun døde kort etter. Beethoven ble boende i Bonn i fem år etter morens død.

 

I 1792 bosatte Beethoven seg i Wien igjen, og ble Joseph Haydns elev. På slutten av 1700-tallet/begynnelsen av 1800-tallet begynte Beethoven på det han mente var den store utfordringen: strykekvartetten og symfonien.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Maleri av Beethoven som 34-åring malt av W.J. Mähler i 1804.

 

Karriere

Etter en stund med seks strykekvartetter og noen symfonier var Beethoven betraktet som en av de viktigste komponistene i den unge generasjonen. Han begynte å ha konserter flittig i begynnelsen av 1800-tallet, og var tydelig inspirert av Mozart og Haydn. Grunnen til Beethovens suksess var fordi folket likte hans melodier, bruk av modulasjon og karakterisering av følelse, hans musikalske utvikling. Mot slutten av 1800 ble Beethoven og hans musikk veldig mye etterspurt av beskyttere og utgivere. Og omgikk og ble til og med betalt over 4000 floriner i året i æreslønn av grev Brunswik, fyrstene Lichnowsky, Kinsky, Lobkowitz og erkehertug Rudolf.

 

Beethoven levde et godt liv i Wien, og opptrådte ofte som pianist, og han ble mer og mer berømt for sitt virtuose innen piano. Han spilte mye temperamentsfulle spill i tillegg til sine kreative improvisasjoner.

 

Helseplager og familieproblemer

Beethoven hadde problemer med hørselen nesten hele livet, og hadde også dårlig helse stort sett hele livet. I 1814 opptrådte han for siste gang, og kort etter ble han helt døv. I tillegg til at hans bror døde i 1815 og at han hadde kjønnssykdommen syfilis (som for øvrig startet i 20-årsalderen), som igjen førte til bipolar lidelse (depresjon) – ble han ensom, bitter og menneskesky, og prøvde å ta selvmord. Heldigvis hadde han flere venner som stilte opp for ham når han trengte det.

 

I 1826 tok sykdommene hans en dramatisk vending. Han fikk lungebetennelse og døde i 1827. Det er hevdet at hele 20 000 deltok i hans begravelse i Wien.

 

Måneskinnssonaten

Måneskinnssonaten er Beethovens piano sonate nummer 14, og ble skrevet i 1801. Musikkstykket er en av Beethovens mest kjente verk, og den mest anerkjente satsen er sats 3. Grunnen er at det sies at ingen andre enn virtuosen Beethoven kan spille denne satsen helt perfekt. Sonaten er dedikert til en av Beethovens elever, grevinne Giulietta Guicciardi, som han en gang var forelsket i.

 

 

Kilder

http://www.trell.org/muweb/barokktilwkl.html (Hentet 17. april 2012)

http://no.wikipedia.org/wiki/Wienerklassisismen (Hentet 17. april 2012)

http://no.wikipedia.org/wiki/Klaversonate (Hentet 17. april 2012)

http://tinyurl.com/WienerklassisismenPowerPoint (Hentet 17. april 2012)

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:HaydnPlaying.jpg (Hentet 18. april 2012)

http://no.wikipedia.org/wiki/Symfoni (Hentet 18. april 2012)

http://blog.mysanantonio.com/jackfishman/2012/02/beethovens-piano/ (Hentet 18. april 2012)

http://no.wikipedia.org/wiki/Solokonsert (Hentet 18. april 2012)

http://no.wikipedia.org/wiki/Strykekvartett (Hentet 18. april 2012)

http://snl.no/Ludwig_van_Beethoven (Hentet (19. april 2012)

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Beethoven_3.jpg (Hentet 19. april 2012)

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Thirteen-year-old_Beethoven.jpg (Hentet 19. april 2012)

http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5neskinnssonaten (Hentet 19. april 2012)




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish