Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Retorikk - Historien bak talekunstenSkriv ut Utskrift

En fagtekst om retorikkens grunnleggende historie fra starten i antikkens Hellas til den dag i dag.

Skrevet i 10. klasse.

Bokmål - ArtikkelForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


En av de mest kraftfulle måtene å få frem et poeng eller et argument på er ved bruk av retorikk. Retorikk er ofte definert som læren om overtalelse, og dette er ikke uten grunn. For mange kan kunnskapen om retorikk være skremmende fordi den brukes ofte innen politikk og maktkamper. Men hvor kom egentlig retorikken fra?

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Starten på en ny tradisjon

Retorikk er den eldste kommunikasjon- og språkvitenskapelige tradisjonen vi vet om, og den har røtter helt tilbake til i antikken. Det begynte da eiendomsløse landeiere skulle argumentere for sine krav i Syrakus rundt år 460 f.Kr. Etter hvert ble det populært for sofistene å tilby retorikk-kurs mot betaling med fremveksten av demokratiet i Athen. Siden hvem som helst kunne bli valgt til byrådsmedlem, var det viktig for mange å kunne uttrykke seg vellykt for å kunne påvirke deres publikum.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Platon og hans elev Aristoteles, to av de fremste retorikerne i antikkens Hellas.

 

Retoriske avhandlinger – Den grunnleggende teorien

Det ble skrevet flere vitenskapelige avhandlinger om retorikklæren i antikken. Platon har skrevet en av de mest kjente avhandlingene, der han satt et berømt skille mellom ekte og falsk retorikk.

Arisoteles, filosof og elev av Platon - har skrevet en enda mer berømt skrift angående retorikk kalt Rhetorica, noe som var et forsøk på å beskrive veien til retorisk påvirkning:

- Ethis: viser til talerens egen autoritet.

- Pathos: vender seg til publikummet og dennes følelser for å påvirke.

- Logos: appellerer til fornuften og det logiske resonnementet.

 

Disse praktiske rådene som står i denne avhandlingen er for så vidt i overkant fundamentale, men det finnes et annet verk av Arisoteles som heter Rhetorica Et Alexandrum. Denne skriften er et mer praktisk rettet verk.

 

Lysias skrev flere taler for andre innbyggere i Athen. Lysias ble kjent for å være god til å utrykke seg kort, klart og overbevisende i talene han skrev.

 

Mens Lysias var en kjent taleskriver, var Demosthenes en av de høyest ansette blant attiske talere som brukte retorikk.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Cicero og Quintilian var de fremste representantene for romersk retorikk. Det mest omfattede verket tilskrives Quintilian, og det heter Institutio Oratoria. Institutio Oratoria er en avhandling i tolv bind, der Quintilian har delt retorikken inn i fem kategorier som han mente man måtte følge for å få et godt resultat. Disse kategoriene ble obligate i akademiske sirkler i mange hundre år fremover. De fem er:

- Inventio: Oppfinningen. Den første delen handler om å gjøre arbeidet klart. Å finne påstander, argumenter, perspektiv, kilder og spørreord er viktige nøkkelord her.

- Dispositio: Disposisjon. Hvordan skal man arrangere alt for å få best mulig innflytelse på tilhørerne? Denne delen deles ofte inn i fire deler; innledningen, beretningen, bevisførselen, overtalelsen og avslutningen.

- Elucutio: Elucutio handler formingen av innholdet. Her må man tenke stil og språk, og man avbenytter ofte «de tre veiene til påvirkning» i denne delen.

- Memoria: Memoria betyr egentlig minne. Å huske teksten utenat etter hvert i talen, altså å «tale uten manus».

- Actio: Utførelsen. Actio er selve fremførelsen. Her framkommer logos, patos og ethos, og man får vite om man oppnår den bevilgete responsen av publikum.

 

«Tom retorikk»

På 17- og 1800-tallet ble retorikken mindre betydningsfull innen europeisk kultur. Denne utviklingen hadde med oppblomstringen av romantikken og fremveksten av moderne naturvitenskap å gjøre. Folk ville ha et minst mulig kunstferdig språk, altså mindre språklige ornamenter som retorikk. Retorikk ble sett på som artifisielt og gammeldags i kontrast med det gjennomsiktige og klare som mange var opptatt av på denne tiden.

 

Nyere retorikk

Perioden med «tom retorikk» varte ikke lenge. Utover 1900-tallet ble det avlet en fornyet aktualitet for retorikk fra flere. Dette skyldtes økt faglig kunnskap, noe som derpå økte folks bevissthet på viktigheten til gode tale- og pratekunnskaper for å formidle et budskap eller et syn på aktuelle situasjoner som for eksempel den tekniske og den politiske utviklingen som foregikk i første halvdel av 1900-tallet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

På bildet over: Adolf Hitler taler til tilhørerne sine. Adolf Hitler ledet Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Han hadde han millioner av tilhengere til tross for hans forferdelige formål. Dette mye på grunn av hans gode retoriske ferdigheter.

 

De første som virkelig brukte retorikk for å få en innflytelse via massemedia var demokratiske valgte ledere som Franklin Roosevelt og diktatorer som Adolf Hitler. Roosevelt og Hitler brukte det nylagete radiomediet for å spre deres budskap, og retorikken var svært viktig for å både beholde tilhengere og verve nye.

 

Det finnes flere nyere «retorikere», som f. eks Kenneth Bruke, Ernst Kassirer og Georg Johannesen, men på grunn av økende demokratiske land, vil man i dagens samfunn når man snakker om retorikk - ofte tenke på retorikken som brukes innen politikk og valgkamper. Retorikken brukes også oftere i hverdagen, og de som studerer retorikk i dag vil komme innom både psykologi (overtalelse), filosofi (språkets betydning for forståelse av verden rundt oss), sosiologi og statsvitenskap (språkets rolle i det politiske og sosiale).

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Avslutning

Retorikk faller en ofte naturlig i dagens samfunn, og derfor er det viktig å vite hva som ligger bak alt det praktiske. Neste gang du merker noen bruker retorikk i språket deres, kanskje etter å ha lest litt om teoriens bakgrunn at akkurat du greier å skjønne på hvilken måte det ble brukt eller hvorfor det ble brukt?

 

Kilder

http://snl.no/retorikk (8. mars 2013)

http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk (11. mars 2013)

http://www.daria.no/skole/?tekst=10628 (12. mars 2013)

http://alvindahn.blogspot.no/2010_09_01_archive.html (12. mars 2013)

http://en.wikipedia.org/wiki/Kenneth_Burke (12. mars 2013)

http://en.wikipedia.org/wiki/Rhetoric (12. mars 2013)




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish