Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Du og de andreSkriv ut Utskrift
Teksten er basert på Samfunnsfagboken Lokus, utgitt av Aschehoug.
Bokmål - Sammendrag av pensumForfatter:



Oppsummering

Hvert enkelt menneske kan deles inn i to faktorer som gjør en unik fra alle de andre. Disse faktorene er det vi kaller arv & miljø. Det som er interessant ved dette temaet er at vi trekker inn kunnskap vi tilegner oss både i naturfag og samfunnsfag. Når et nytt menneske kommer til verden har den med seg en spesiell gensammensetning, som bidrar i en viss grad til det menneske du utvikler deg til over tid. Den viktigste faktoren er det vi kaller miljø, men man kan også si at arv er en del av miljøet ditt. Arv er egenskaper av ulik art en får fra andre. Miljøet rundt deg, hvor du vokser opp, hvem du omgås med, hva dere interesserer dere for, er med på å forme deg som person. Men når det snakkes om identitet legger man størst vekt på miljøet som påvirkning.

 

Du og deg selv – et unikt individ

Her snakkes det om identitet, gruppeidentitet, personlig identitet. Disse er viktige begrep når man skal introduseres for samfunnsfag, de er viktige for å forstå psykologien i samfunnet. Alle mennesker har underliggende ønske om å ha en unik identitet, men ordet identitet betyr egentlig likhet. Slik det brukes her, viser det til hvem man er som person. Vi har alle en personlig identitet som gjør oss forskjellige fra andre. Som menneske har vi behov for å være unike, men allikevel være like andre på visse områder. Når vi er del av en gruppe har vi det som kalles gruppeidentitet. Det er når en gruppe mennesker har grunnleggende likhetstrekk på visse områder. Da metter vi behovet om å høre til et sted, noen kan gå ganske langt for å passe inn, høre til i en gruppe. Dette kan unyttes. De aller fleste ideologier får sterk oppslutning nettopp fordi et samfunn er i villrede. Nazismens utvikling i Tyskland og Hellas er gode eksempler på dette. Land som er langt nede økonomisk har lettere for å ty til ekstreme løsninger – ekstreme situasjoner gir ekstreme løsninger. I dette tilfellet samler de seg rundt nasjonsfølelsen, vi grekere eller vi tyskere. Dette gir dem styrke, og de gjør nesten hva som helst for å bevare denne styrken.

 

Men det kan selvfølgelig være en fin ting å tilhøre en gruppe likesinnede, da kan man dele tanker og ideer, og bli forstått av de rundt deg i tilstrekkelig grad. En slik gruppeidentitet strekker seg over ganske mange forskjellige områder, og man har ulik grad av tilknytning til gruppene. Ut fra hvordan klassesammensetningen er og om du trives, kan du ha ganske sterk tilknytning til de i klasse 3ap2. Dere går på skole sammen og tilbringer store deler av døgnet sammen, men om du ikke føler at noen forstår deg, eller at du ikke liker noen i klassen din, er det ikke sikkert at du føler deg helt hjemme i klassen. Du trenger noen som deler dine grunnleggende verdier på aktuelle områder, politiske parti er derfor et godt eksempel på sterk tilhørighet og gruppeidentitet. I motsetning til klassen du ble plassert i, står du helt og holdent fritt i valg av hvilket parti du skal melde deg inn i. De fleste du møter på møtene har de samme synspunktene som deg, og du vil i større grad føle at tankene og ideene dine blir anerkjent og forstått. Sterkere tilknytning til en gruppe gir økt trivsel. Man kan bruke en gruppeidentitet for å styrke et argument. Alle elevene på Fagerlia vgs er lei av/ mener at. Denne argumentasjonsformen kan brukes til ulike formål, og er en hersketeknikk.

 

Vi er alle forskjellige, men hvem er vi da? Gjennom store deler av livet prøver vi å finne oss selv, hvem er jeg, hvem ønsker jeg å være? Det er ikke sikkert at du finner svaret på dette spørsmålet, men du kommer i hvert fall til å prøve. Vi stiller disse spørsmålene mye i ungdomsårene. Det henger sammen med at tenårene er en periode da unge mennesker tar farvel med tilværelsen som barn. Det er på tide å bygge en identitet som voksen, og for noen innebærer det store omveltninger. Noen tenåringer har behov for å markere avstand til foreldrene og søker mot idealer som foreldrene på ingen måte kjenner seg igjen i. Andre har lagt mindre behov for opprør og oppbrudd i overgangsfasen mellom barn og voksen.

 

Tenk etter: Ifølge mange foreldre er tenåringenes trang til ”å finne seg selv” alle tydeligst i de første tenårene. Hva er ditt inntrykk?

 

Du og identiteten din

Som jeg nevnt innledningsvis har miljø mye å si for den personen du ender opp som. Miljøet rundt deg, hvor du vokser opp, hvem du omgås med, hva dere interesserer dere for, er med på å forme deg som person. I boken har de listet opp en rekke faktorer som påvirker og former deg gjennom livet. Hva former identiteten din?

 

- Oppdragelse og oppvekstmiljø er med på å forme din personlige identitet

- Religiøs tro skaper identitet

- Mennesker som er oppvokst i samme land, har noe felles som de ikke deler med andre – for eksempel det politiske systemet eller skolesystemet

- Personlige interesser kan skape fellesskap og identitet, også på tvers av landegrenser

- For noen er yrke og utdanning tett knyttet til identitet

- Ungdom i forskjellige land har noe felles, rett og slett fordi de er i samme aldersgruppe

 

Hvilke samfunnsgrupper du tilhører står i sterk sammenheng med identiteten din, vi er alle en del av forskjellige sosiale fellesskap av ulik størrelse. I boken blir denne sammenhengen av påvirkning illustrert av en figur med flere lag. Jeg, er i midten, og videre kommer familie, klassen, skolen, lokalsamfunnet, fylket, Norge, Europa, verden. Jo nærmere faktoren er sentrum, desto større påvirkning har den på deg som individ. Dette står også i sterk sammenheng med hvilken respekt du har for faktoren. Du respekterer vanligvis foreldrene dine i meget stor grad og vil følgelig ta mer innover deg det de sier.

 

Figuren viser ikke et fullstendig bilde. Det er mange andre grupper som også påvirker deg. De menneskene du tilbringer tid sammen med på fritiden, hobbyer, arbeidsplass, spiller også inn på hvordan du blir formet. For å finne ut hva som har gjort deg til deg, kan du ta utgangspunkt i en slik modell, men du må også passe på å tilpasse den til ditt eget liv.

 

Tenk etter: Vi forandrer oss i løpet av livet. Om ti år vil du være forskjellig fra den du er i dag. Er det likevel en kjerne, et ”jeg”, som er konstant – som ikke forandrer seg fra barndom til alderdom? Hva består denne kjernen i så fall av?

 

Du og samfunnet – et mangfoldig identitetskart

Når vi bygger identiteten vår plukker vi fra samfunnet rundt oss, og etter hvert som kommunikasjonsformene har blitt flere og bedre, har vi fått et tettere verdensbilde. Det vil si at avstandene mellom ulike steder nå oppleves som mindre enn det de gjorde for bare femti år siden. Flere flyavganger, kommunikasjon på internett fører til et mye mer opplyst samfunn som nå ser mye større deler av verden enn før. For femti år siden var det bare en minimal prosentandel av den norske befolkningen som hadde reist med fly, de fleste holdt seg til nabolaget sitt og hørte kanskje litt om verden rundt, gjennom radioen. I dag er bildet helt annerledes. Utviklingen skyldes at vi har fått bedre råd, høyere levestandard og en større bevissthet til verden rundt oss. Dette fører til at impulsene som former oss er mange flere enn før. Det er også svært vanlig å krysse forskjellige stilarter, for å skape en enda mer unik identitet. Man kan derfor argumentere for at vi lever i en mye mer spennende og interessant tidsalder enn forfedrene våre. Samtidig kan det være en tanke å stille seg om vi, med alle de utallige mulighetene, klarer å velge riktig for oss selv, mange mener at ungdommen er mer fortapt enn noen sinne før på grunn av dette. Den riktige vei er ikke like klar som tidligere.

 

Forskerne understreker at nettopp evnen til å sette sammen overraskende stilelementer og åpenheten i forhold til ulike typer påvirkning, er viktige særtrekk ved dagens ungdomsgenerasjon. I stedet for å identifisere seg sterkt med kun én gruppe, gir det status å ”vandre” inn og ut av ulike grupper og ha tilhørighet med mange og ulike sosiale fellesskap.

 

Samfunnet er bygd opp av grupper, for å komme inn i en gruppe må du inneha visse egenskaper, men om du er inne i én gruppe, er du samtidig ute av en annen. Hver handling har en lik mothandling, som Newton så fint sa det. Det er mulig han ikke hadde samfunnet i tankene da han kom med denne uttalelsen, men man kan like fullt bruke den her også.

 

Grupperinger og motsetninger er noe som kommer naturlig for et samfunn. Vi får grupperinger fordi det er motsetninger. Det er forskjeller mellom gutter og jenter, faglært og ufaglært, slask og snobb, osv… Som vi så tidligere kan denne forskjellen brukes til å underbygge nasjonalfølelsen til et land som Tyskland og Hellas, med påfølgende konsekvenser. Ut ifra hvem du spør får du forskjellige meninger om hvem som tilhører en gruppe og hvem som ikke gjør det. Hva skal til for at du kan si at du tilhører den norske gruppen? Må man for eksempel ha norskefødte oldeforeldre, eller er det nok å ha bodd i landet en viss tid? Er man norsk dersom man har pakistanske foreldre, men samtidig er flinkest i klassen og snakker flytende norsk? Av dette eksempelet kan vi se at fellesskap ikke er et uskyldig og enkelt tema. Fellesskapet slår ring rundt dem som får være med, og sørger for at andre holdes utenfor.

 

Du og rollen – den de andre ser

Hittil har vi lært at samfunnet spiller en stor rolle for hvordan du er, og hvordan du fremstår for andre. Enda en miljøfaktor som spiller inn er hvilken del av samfunnet er du i nå? Drikker du te med bestemor, eller øl med venner? Du er den samme personen i begge situasjonene, men noe er allikevel annerledes, rollen din. Rollen din er ulik fra sted, situasjon og hvem andre som er der. Hos bestemor sitter du kanskje helt stille i stolen, prater litt om løst og fast. Mens på fest kan du godt finne på å ta helt av, danse på bordet og kline med alle i lokalet, fordi situasjonen tillater det, og det ikke er noen voksne som dømmer deg. Du er kanskje også mer bevisst på språkbruken din hos bestemor enn på festen. Vi kan definere begrepet ”rolle” som et sett forventninger knyttet til en posisjon. Noen roller består over tid, men kan endre seg noe. Er du forelder, er det livet ut, men du kan forholde deg annerledes til barna dine etter hvert som de vokser opp.

 

Det mest sentrale begrepet innenfor roller er kjønnsroller. De forandrer seg fra samfunn til samfunn, tid, sted, involverte personer, osv… Det er noe vi alle kan kjenne oss igjen i fordi vi er enten jente eller gutt. Du har sikker hørt at noe er typisk gutt, eller typisk jente. Det er slike kjønnsroller som er skapt av samfunnet rundt oss. Er man gutt er det forventet at man er sterk, smart, modig, flink i idrett, osv... Alle gutter har jo selvfølgelig ikke alle disse egenskapene, men hvordan kan da alle gutter kalle seg gutter? Nei, i virkeligheten bestemmes det av gener og ikke hva du gjør. Jenter kan også være tøffe, smarte, modige og sterke, uten at de er gutter av den grunnen.

 

Hvordan skapes kjønnsrollene? Kjønnsrollene kommer fra samfunnets og miljøets side, og er noe vi mer eller mindre gror inn i etter hvert som vi vokser opp. Men det er ikke så ofte vi blir fortalt hvordan vi skal være gjennom ord. Det vanligste er at vi etteraper det foreldrene eller idealene gjør, slik at vi lettere kan passe inn i samfunnets normer. En norm er det samme som normalen. Det er en kjent sak at far er en viktig rollemodell for guttene og mor for jentene. Dette bidrar til å opprettholde kjønnsrollemønsteret.

 

Den de andre ser, eller forventningene de har til deg kan variere fra ulike samfunn. Økonomi, arbeidsliv, familieforhold, nødvendighet og religion er faktorer som forteller noe om hva som er forventet av deg som jente eller gutt. Det er klare forskjeller mellom kjønnsrollene, men i Norge og store deler av vesten har de blitt mer og mer like på mange områder. De egenskapene og forventningene som vanligvis knyttes til manns- eller kvinnerollen, har i nyere tider begynt å blande seg. I dagens samfunn er det helt greit for en mann å velge et typisk kvinneyrke, og det samme for damene. Dette skyldes mye den likestillings- og kvinnekampen som i Norge og andre vesentlige land som kom til særlig uttrykk i 1970-årene.

 

Tenk etter: Fysisk styrke blir ofte brukt som en forklaring på at det finnes så få kvinnelige tømrere. Hva da med de tunge løftene i sykepleieryrket? I hvor stor grad er yrkesvalg knyttet til en utdatert kjønnsrolletenkning?

 

New-age-shit

Nå som kjønnsrollene blir slått mer og mer sammen, og blandingen er godt i gang, får vi nye, spennende roller og forventninger. Dette leder til ytterligere forvirring blant kjønnene. Forfatteren Erlend Loe skriver mye om denne problematikken i bøkene sine. Menn og kvinner må finne alle svarene på nytt i det moderne samfunnet.

 

Du og hva faen?! – rollekonflikter og krysspress

I dette kapittelet har vi sett på deg som et individ med ønske om å være unik og passe i inn i et større fellesskap. Vi lærte at det er forskjell mellom gutter og jenter, men allikevel ikke så stor. Forskjellen ligger i hver enkelt person. Den siste samfunnsfaktoren vi så på var rollene, og forventningene de rundt har til deg. Nå skal vi se på hva som skjer om disse rollene, og dine egne verdier og moraler er motstridene. Hva skal du gjøre når du kommer ovenfor et etisk dilemma?

 

Du stiller deg spørsmålet hvem er jeg? Hvem vil jeg være? Svaret er skiftende gjennom livet, men de grunnleggende verdiene, det du tror på, vil være stort sett de samme hele veien gjennom. Moraler og verdier er som ledestjerner som leder deg gjennom livet på en slik måte at du kan føle deg komfortabel med valgene dine. Du har også ønsker, drømmer og mål. Hva skjer om du må gå i mot dine egne verdier for å nå målene dine? Rundt deg har du mennesker som alle ser på deg på en spesiell måte, de forventer visse ting av deg. Hva skal du gjøre om disse forventningene er motstridende med hverandre? Det er umulig å gjøre alle til lags, og du må hele tiden vurdere hva som er best for deg.

 

Kort sagt… fra boken

- Alle personer har en personlig identitet. Det betyr at ingen er helt like.

- Gruppeidentitet oppstår når du har viktige fellestrekk med andre mennesker på et område.

- Identitetsfellesskap legger vekt på forskjeller utad og likhet innad. Dette betyr at alle ”vi-fellesskap” trekker grenser omkring seg selv og skaper avstand til dem som står utenfor.

- En rolle kan defineres som et sett av forventninger knyttet til en posisjon eller situasjon. Vi forandrer oppførsel og fyller forskjellige roller avhengig av hvem vi er sammen med, og hvilke forventninger vi blir møtt med.

- Når krav og forventninger til en rolle blir knyttet til kjønn, kalles dette kjønnsrolle.

- Når omgivelsene har forskjellige eller kryssende forventninger til et menneske, opplever denne personen et krysspress. Krysspress fører ofte med seg en rollekonflikt fordi du må velge hvilke forventninger du vil innfri.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish