Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Vil du ha meg?Skriv ut Utskrift
Kjærlighetsbrev med mange digresjoner.
Bokmål - AnnetForfatter: Anonym



Heisann!

Hvordan går det med deg, jeg synes at det er rart å skrive et såkallt brev til deg nå, men jeg føler meg så merkelig. Veldig merkelig, trist på en måte. Og denne uroen som kommer over meg når du ikke svarer meg på den lille meldingen. En så stor uro over en bagatell, et lite svar. Et lite svar på et spørsmål. Hvordan har du det? Jeg ser på mobiltelefonen min igjen. Nei, ingen melding, vondt, au, en ekkel følelse. Med klumpen i halsen fortsetter jeg å trykke på tastene. Svart på hvitt, hvor enkelt. Jeg tenker en uke tilbake. Dette tidspunktet. Klokken er 2 nå, det er egentlig alt for sent og jeg skulle ha vært i seng for lenge siden, men jeg er ikke det, for jeg tenker på deg. Konstant, du har ikke skjønnt dette enda du. Du er hovedtanken som ligger å gnager i hodet hele tiden.


Helt for jævlig, for å være helt ærlig med deg. Det er en sånn følelse som kommer fram av og til. Det kjennes ut som noe, noe ubehagelig. Den ligger like bortenfor lungen, litt ovenfor hjertet, og jeg kjenner det i halsen. Det er dette som bringer klumpen frem i halsen.


Det irriterer meg dette at jeg går å bærer denne følelsen. Usikkerhet. Og det er jo klart den kommer når jeg ikke har noen grunn for å vite hva du vil med meg eller tenker om meg. Æsj, hvor jeg hater det! Ventingen...undringen. Lurer på hva han synes, lurer på hva han vil jeg, lurer på om han på noen måte er ineressert i meg jeg. Lurer på om han noen gang vil kune se på meg på en annen måte enn en vennine?
Faen nå begynner jeg å gråte igjen! Det er denne musikken. Kvart over 2, jeg lurer på hva vi gjorde akkurat nå for en uke siden. Jeg lurer på hva du gjør nå. Du svarer meg jo ikke! Hvorfor la tårene trille når jeg ikke har noe annet å gråte for enn det at du ikke skriver tilbake.


Jeg gråt for en uke siden også, det var akkurat denne sangen jeg spiller nå som stod på da. Det er så fint, men fremdeles så er det noe som får meg til å gråte med denne sangen. Den er som du, du er så fin, men det å tenke på deg får meg til å gråte.


Du er så nærm akkurat nå, du er nærmere hjertet mitt nå enn tidligere, og det er savnet etter å se deg som gjør meg helt tullete og følelsene forsterkes TIL DE GRADER!! Man kunne nesten tro at jeg elsket deg, men deeet er kanskje å ta litt hardt i. Jeg er så utrolig glad i deg, jeg kjenner deg og så har jeg blitt forelsket i deg og til mer og mer jeg møter deg. Til bedre kjent vi blir, forsterkes denne følelsen. Faen kunne ønske det var du som styrte hele greien. At du kunne sittet med en fjernkontroll over hjertet mitt og trykket på knappen "vær forelsket i meg" eller "ikke la følelsene ta overhånd". For det er det som plager meg. Jeg vil gjerne kaste fra meg denne gode følelsen som kommer som en deilig berøring på hjertet hver gang jeg ser deg. Hvis du ikke vil ha meg på den måten jeg vil ha deg så tror jeg det er best at du er kjapp å si i fra, før du gir meg et hjerte knust i tusen biter, slik som Eivind returnerte Anne-Katrine hjerte.
Jeg er kommet til et tidspunkt at jeg har halveis kontroll(fan, nå begynner jeg å gråte igjen) over følelsene mine. Og jeg kan enten elske deg eller ikke se deg på en lang lang stund.


For tiden så er det du som driver meg. Du er ikke klar over det, men du er motivasjonen min for det meste, inspirasjon på en måte. Du er inspirasjonen min til å ville stå opp om morgenen, smile, le.
I dansetimene tenker jeg at jeg skal gjøre så bra jeg kan for jeg inbiller meg at du står å ser på meg. På jobben så jobber jeg i langintervaller med pauser for å skjekke om jeg har fått melding fra deg. Før jeg legger meg så kan du få meg til å skrive mange sider om kjærlighet og fortvilelse. Det er du som står for at jeg er blitt en poet. Det er du som står for at jeg er glad, rett og slett.(nei, huff der trillet det en tåre). Jeg tror nok det beste er at jeg prøver å begynne å glemme deg nå ikveld, etter at jeg har hørt denne sangen en gang til.


Alt jeg ser og hører minner meg om deg, jeg mener det. Jeg kan få en ert til å minne meg om deg. Jeg hører en sang og kan tenke; oi en sånn lignende sang har han lastet ned. Jeg kan se et bilde og jeg tenker whoa, dette er noe jeg kunne sett han i. Jeg ser noen som har lignende bukse eller noenlunde lik jakke som deg og tenker aha du, Perlen, Mesterfunnet. Jeg husker en gang i oktober så så jeg en som hadde lik jakke som deg og lignet veldig, dette var på Galleriet og han gikk med en annen jente. Da jeg så det, kjente jeg det som et slag i magen. Jeg visste ikke at du var sammen men Tone heller jeg. Men jeg kjente meg helt ødelagt det lille sekundet jeg trodde det var deg. Jeg visste ikke da en gang at jeg likte deg. Men da skjønnte jeg jo at du måtte være noe. Et mesterfunn, som jeg helst vil glemme om du ikke vil ha meg...En perle. Den fineste av dem alle!

Engelen




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish