Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
JødeforfølgelsenSkriv ut Utskrift
Gruppeprosjekt om jødeforfølgelsen helt fra jesu fødsel og fem til 2. verdenskrig.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Jødeforfølgelse fra og med Jesu fødsel

Romerne bestemte over Jødene på Jesu tid og de ble undertrykket. Så kom de første kristne som ble forfulgt av alle. Etter hvert ble kristendommen statsreligion i Roma og det ble strid mellom jødene og mange kristne. Kristne så for eksempel på ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem som en straff fra Gud på grunn av at de hadde korsfestet Jesus. Antisemittismen er derfor også en del på grunn av motsetninger mellom de forskjellige religioner. Jøder har bare en gud og ville av den grunn ikke være med å dyrke andre religioner eller guder. Derfor ble de først beskyldt for ateisme og at deres religiøse liv var til stor irritasjon. Ifølge greske og latinske forfattere var det en god grunn til å unngå deres nærvær. Det ble sagt at jødene hatet alle mennesker som ikke var av deres ætt og tro, de skulle også ha en lov som sa at de ikke skulle bryte brød med ikke-jøder eller hedninger. Et tidlig antisemittisk rykte er at jøden dyrket esler og derfor hadde eselhoder i templene. To greske forfattere spredte myten om ritualmordet som ble skapt på den tid. Det ble påstått at jødene tok en greker til fange og oppbevarte han i tempelet for så å drepe han i offerhandlinger.

 

Kirken prøvde med alle midler å få folk til å tro at den kristne lære hadde overvunnet den jødiske på alle fronter. Dette innebar også å beskylde dem for gudsmordere og djevelens barn og framstille seg selv som overlegne ovenfor jødene. Kirkelige ledere prøvde på flest mulig måter å forhindre omgang mellom kristne og jøder. Dette førte også til at jødenes økonomiske og sosiale rettigheter ble innskrenket. Under keiser Konstantin ble det innført total toleranse, men denne religionsfrihets loven gjaldt ikke ovenfor jøder. Konstantin omgjorde derimot lovene som forbød jødene å komme til Jerusalem. Han gav dem lov til å komme til Jerusalem på pilegrimsferd en gang i året på årsdagen for ødeleggelsen av tempelet i år 70. På denne dag kom de for å vise sorg. En mulighet for det kan ha hvert for å påminne dem om romernes makt over dem.

 

Corpus Lurius Civilis eller Codex Justanius kom ut i år 534. Dette lovverk lot romerretten innskrenkes. Intet annet verk fra lengre dager har hatt så stor innflytelse på Europas historie. Alle lover om den jødiske religion og deres tilhengere ble samlet i den tredje del av lovsamlingen. De diskriminerende skriftene om Jødene ble videreført i omtrent alle europeiske lands lovsamlinger. Dette førte til at jødene ble annenrangs borgere. Den jødiske religionen ble også forbudt.

 

Korstogstiden og merking av jøder
Ved slutten av år 1095 ønsket pave Urban II å gå korstog for å befri Jerusalem fra muslimene og de vantroe. Da de første skulle begynne startet det en voldsom massakre av jøder i Rhinland. Unnskyldningen var: "Hvorfor skal vi ned til Jerusalem for å drepe de vantro når vi har dem boende her oppe. La oss kvitte oss med dem først." Noen biskoper prøvde å stoppe dem, men gav opp. På den tiden var det mange fattige folk som mer enn gjerne ville ta jødene når de ikke ble straffet for å plyndre og drepe dem. Jødene ble drept i tusenvis.

 

I år 1215 bestemte paven og biskopene at jødene skulle bære annerledes klær enn de kristne. Dette var for å forhindre at noen skulle ha seksuell omgang med jøder uten å være klar over at de var det. Det var flere ordninger for dette et gult merke eller en ring en spiss jødehatt eller andre merker. Disse merkene og symbolene kunne man bare kvitte seg med hvis man lot seg døpe. Siden 1215 har det kommet gule merker i flere former. Den runde formen har vært vanligst. Forklaringen på dette er at nattverdsbrødet, symbolet på Jesus er rundt. Den var rund for å minne jøden om deres skyld. På denne måten ble de forbundet og omtalt som gudsmordere. En annen forklaring var at mynten var rund og det er også nullen som gjør et tall større. Dette var liksom et symbol på jødenes pengegriskhet. Merkingen fremmet også prosessen med å isolere jødene for så å fjerne dem fra resten av samfunnet.

 

Antijødiske myter
I middelalderen ble de fleste jødiske mytene forsterket og ble mer groteske og fornedrende enn før. Jødene ble beskyldt for å myrde kristne barn og bruke blodet deres som ingrediens i usyret brød til påskefeiringen. Jødene ble beskyldt for å skjende nattverds brødet og paven kunngjorde at nattverds brødet var Kristi legeme og derfor ved å skjende brødet drepte de Kristi legeme om og om igjen. Denne myten oppstod på en tid da folk ikke helt trodde på at nattverdsbrødet ble til Kristi legeme ved prestens ord, så derfor fant prestene på historien om at jødene drepte Kristus gjennom brødet. Dette tjente også som en rettferdiggjøring av Jødeforfølgelsen. På 1300 hundretallet brøt det ut en pestepidemi i Europa, noe som førte til at 1\3 av befolkningen døde på kort tid. Jødene ble beskyldt for å ha forårsaket denne pesten noe som førte til at flere tusen jøder ble drept i hevnaksjoner. Myten om ritualmord begynte på 1100 tallet. Det ble sagt at de brukte blodet til trolldom og i medisinske handlinger. Denne myten fortsatte til langt ut på 1900 tallet. Ritualmord var sett på som en hevnaksjon eller en meget ond handling, ofte skulle de ha tatt barn siden deres blod var uskyldig og rent og derfor best skikket til ofring.

 

Slutten av middelalderen
Mot slutten av middelalderen ble jødene presset mer og mer bort fra de vanelige yrkene. Det eneste yrke de fikk lov til å ha ,foruten detaljhandel, var å låne ut penger for renter. Dette yrke var forbudt for kristne ettersom kirken syntes det var en grov synd.

 

I 1412 ble det bestemt i Spania at jødene skulle leve i inngjerdede bydeler, dette var en forløper til Hitlers getthoer. Jødene ble beskyldt for kjetteri og gudsbespottelse fordi mange vente tilbake til sin gamle religion. Dette mente de kristne var et tydelig tegn på jødenes hardnakkethet. Det ble ikke mulig for noen jøde og unnslippe alle fordommene som lå på dem. I 1492 ble jødene som var igjen utvist fra Spania.

Verken Martin Luther eller humanen Erasmus Montanus syntes at jødene var noe særlig, men deres syn var litt forskjellig. Luther mente at straks jødene døpte seg og ble kristne var de likeverdige mennesker. Martin Luther ble i senere tid en innbitt antisemitt fordi jødene ikke ville gå over til hans lære. Erasmus derimot mente at ordtaket "en gang jøde alltid jøde" gjaldt. Jøder var nå blitt et av de laveste folkeslagene i samfunnet.

 

Legenden om den vandrende jøde fikk sitt utsprang på slutten av middelalderen eller i senmiddelalderen. Den finnes i mange hundre versjoner, men alle handler om jøden Ahaservus som ble dømt av Gud til å vandre evig og hvileløst rundt omkring på jorden fordi han nektet Jesus å hvile utenfor hans dør. Prestene brukte denne historien som en forklaring på hvorfor jødene var blitt utvist i nesten alle europeiske land. Det var jødenes straff for å ha drept Jesus.

 

Reformasjon og opplysningstiden
Under reformasjonen ble den kristne kirke delt i to deler. Den katolske og den protestantiske. under reformasjonen prøvde kirken å omvende jødene, men da det ikke klarte det, gikk de imot dem. Motreformasjonen gikk imot all form for kjetteri, både den nye protestantiske og den gamle jødedommen. Boktrykkerkunsten gjorde at hebraisk litteratur kunne spres i store mengder. Paven besluttet derfor å brenne alle skriftsamlinger av den typen. Det fortsatte i mange århundrer. Samtidig ble jødene satt i getthoer som ble laget av gamle forfalne bydeler. Der ble de stuet sammen. Først frivillig, senere ble de tvunget.

 

Opplysningstiden var for borgerrettigheter og religionsfrihet. Men selv de mest framstående av dem med Volitaire i spissen mente at jødedommen stod i strid med både fornuften og framskrittet. Deres syn kom ikke av at jødene ikke var kristne, men av at jødene alltid hadde vært så "foraktelige" og "gjerrige." Det var noe som tyder på at antisemittismen hadde dype røtter og stor utbredelse.

 

Under den franske revolusjon i 1789 oppstod spørsmålet om menneskerettserklæringen og meddborgerlige rettigheter skulle gjelde jødene også. Det ble vedtatt to år senere i 1791 at de skulle gjelde for jødene også.

 

1800-tallet og raselæren
På 1800-tallet deltok jødene i større og større grad i samfunnet. De deltok i politikken på den liberale siden. Mellom 1848 og 1870 fikk jødene fullstendig meddborgerlige rettigheter i Vest-Europa med unntak av Tyskland og Østerrike. Ghettoene ble avskaffet og de fleste yrker ble åpnet for jødene. Det var gode utsikter for dem, men på midten av 1800 tallet oppstod det ”raseteorier”. Jødene var av den såkalte semittiske rasen. Den som alltid søkte etter å tilintetgjøre den ariske rasen. Det gjorde ingen forskjell om jødene var døpt. Nå ble ikke lenger jødene fordømt religiøst, men på påstått vitenskapelig grunnlag. På slutten av 1800 i Russland ble det skrevet en bok om en oppdiktet rapport om et hemmelig møte mellom rabbinerne. Boken forente gamle fordommer og nye teorier som bygde på raseteoriene.

 

Nazi-Tyskland og den andre verdenskrig

I 1933 kom det tyske partiet NSDAP til makten med Hitler som leder. Det tyske folk var i ubalanse etter forskjelliga hendelser etter første verdenskrig som stor arbeidsløshet, inflasjon o.s.v. Da begynte Hitler å skape og gjennomføre en rekke reformer for folket og mot jødene. Hitler begynte i det små å jobbe med og forberede nasjonen på krig mot jødene. "Den endelige løsning" var hans plan for å utrydde jødene. Nazistpartiet hadde en egen avis "Der Stürmer" som spredte et antisemittisk budskap. Etter at nazistene kom til makten nådde avisen et salg på flere millioner og var landsdekkende. Flere millioner kunne daglig lese om en verden som var overbefolket av jøder og lese antisemittiske budskap. Regler for klesdrakt, sittestillinger, utseende, ekteskap, religionslære, historie og flere andre ting ble utgitt og gjennomført.

 

Boikottdagen

De nazistiske myndighetene arrangerte en landsomfattende boikottdag 1. april 1933. De skulle boikotte alle de jødiske forretningene. Alle jøder som jobbet i stat eller kommune fikk sparken.

 

Nürnberg-lovene

Nürnberg-lovene fra 1935 fordømte ekteskap mellom tyskere og jøder. Jødene fikk ikke lenger lov til å være tyske statsborgere. De ble også kastet ut fra en rekke yrker, de fikk f.eks ikke lov å være lærere eller journalister. Alle jøder over 6 år ble tvunget til å vise at de var jøder ved å bære en gul stjerne utenpå klærne sine.

 

Krystallnatten

<bilde>

Logg inn for å se bildet
I Tyskland natten til den 10. november 1938 kom det igang en systematisk ødeleggelse av alle jødiske forretninger og synagoger. Det skjedde etter at en diplomat ved den tyske ambassaden i Paris ble skutt. Nazistene hevdet da at det var en jødisk innflytter som sto bak og brukte det for å ødelegge for alle jøder. Over hundre jøder ble drept og mange tusen jøder ble sendt til konsentrasjonsleirer. Til sammen ble mer enn 7000 jødiske forretninger plyndret og vandalisert den natten. Den natten blir kalt krystallnatten fordi de knuste rutene i de jødiske forretningene så ut som krystaller

 

Hitler og nazistene

Da Hitler ble satt i fengsel etter sitt forsøk på å overta som leder for Tyskland begynte han å skrive "Mein kampf" som senere ble en slags ”bibel” fornazistene. Hitler kom ut av fengselet etter 9 måneder.

 

Hitler og nazistene mente at høyest på rangstigen kom arierne og nederst jødene. Hitler sa at han ville ha alle jøder drept, men i 1920- og 1930-årene ble dette tatt med en klype salt. Det viste seg etter hvert at han mente alvor og under den 2. verdenskrig begynte han systematisk å drepe jødene i Europa.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Auschwitz: Mange kvinner og barn som kom til konsentrasjonsleiren ble ofte sendt rett i gasskammeret.

 

Konsentrasjonsleirene

Med en gang Hitler kom til makten i 1933 opprettet han sine første konsentrasjonsleirer.

De ble opprettet i Tyskland og i andre land nazistene hadde okkupert. Senere lagde han også flere. Sommeren 1941 klarte industrien i Tyskland å lage en veldig effektiv gasstype. Den het Zyklon B, og ble for første gang brukt i konsentrasjonsleiren i Auschwitz. 250 pasienter fra konsentrasjonsleirens sykehus og 600 russiske krigsfanger som var jøder eller kommunister ble på kort tid gasset i hjel. Når Tyskland hadde okkupert Polen og andre land lenger øst som hadde mange jøder, beordret Hitler utryddelse av alle jødene der og sendte dem til konsentrasjonsleirer.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Plaget: Jøder som ble plaget av tyske soldater måtte gjøre det de tyske soldatene ba dem om for å ikke bli drept. Her må jødene i Østerrike skrubbe gaten, mens tyske soldatene ler av dem.

 

De jødene som klarte å rømme på turen dit ble ofte slått i hjel eller overgitt til nazistenes hemmelige politi, Gestapo, av polske bønder. SS-generalen Reinhardt Heydrich kom i januar 1942 med et forslag på en konferanse i Berlin om at alle jøder skulle drepes. Han hadde blitt bedt om å komme med et forslag året før til "løsningen av jødeproblemet", og hans forslag ble faktisk vedtatt. Fra hele Europa ble jøder sendt i godsvogner til konsentrasjonsleirer. Der ble de sortert slik at de aller sterkeste måtte arbeide, mens kvinner, barn og de gamle ble ført rett til gasskamrene.

 

Ved gasskamrene måtte alle kle seg nakne i et såkalt avkledningsrom. Der sto det på mange plakater på forskjellige språk at de skulle legge klærne pent sammen og knytte skoene sammen. Etter "badet" som de skrev så pent, skulle de få kaffe. Så gikk alle jødene inn i det fryktelige gasskammeret med såpe i hånd, som egentlig var fett fra andre jøder som var blitt drept. Med en gang de kom inn ble dørene lukket og fra dusjene og ventilasjons anleggene kom det ut gass, slik at alle der inne døde.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Warszawa: Her blir jødene drevet ut av gettoen i Warszawa etter opprøret i 1943.


Jødedrap i Warszawa

I 1939 ble Polen overfalt av nazistene og 450 000 jøder ble tvunget inn i gettoen i Warzava, gettoer var steder der jøder ble sperret inne for å være avskilt fra resten av befolkningen. Jødene i Warszawa gjorde opprør da de skjønte hva som kom til å skje med dem, men til ingen nytte da de fikk liten hjelp fra den polske hjemmefronten. I 1944 ble det gjort det samme i resten av byen.

 

Jøder fikk dårlig behandling fordi de var jøder. Og de fikk skylden for alt mulig siden de var jøder. Nazistenes mål var å drepe alle jøder. Man regner med at 6 millioner jøder ble drept, av dem var 1 million barn. Enkelte forsker mener nå at det var så mange som 7 millioner jøder som døde.

 

Livet til de fangede jødene
Jødene ble fraktet til eller vist hen til getthoen som ble laget til dem. Getthoene var bare en gjenomgangsstasjon for de fleste før de ble fraktet til en av leirene. De heldige døde før de ble forflyttet vekk. Getthoene var avlukkede bydeler som ble brukt til å huse jødene. Det var gjerder rundt og murvegger med glasskår blandet i mørteren for å hindre at folk stakk av. I begynnelsen dro folk fra getthoen for å arbeide som vanlig. Senere mistet de arbeidet og getthoen ble stengt for vanlig ferdsel. Maten ble det raskt mindre av og hunger ble et stort problem. Økonomien sank drastisk fordi det ikke var verken arbeid inni eller mange varer å selge. Matrasjonene sank hele tiden. Et kilo brød, 250 gram sukker, 100 g marmelade og 50 g fett var måneds rasjonen da det led mot slutten av Warszawa getthoen. Beslagleggelser, slag, plyndring, tyveri, vill skyting og offentlige henrettelser var hverdagen for de fleste som bodde i getthoene. Hungeren og sulten overskygget dem alle. Tyskernes plan var jo ikke å holde dem der hele tiden, men å utrydde dem. De tok derfor å klekket ut en plan om å sulte dem, for så å ta de som overlevde og sende dem i konsentrasjonsleire. Noe av maten var også fordervet. Selv om mye mat ble smuglet inn døde fler og fler. I de verste strøkene var det også mye sykdommer. Ryktene om konsentrasjons leirene nådde getthoene. Det ble en vill jakt i gatene når folk skulle fraktes dit.

 

Fra gettoene bar det bare en vei, konsentrasjonsleirene. De heldige som rømte før de kom så langt som til jernbanevognene, priste seg lykkelige over det, mens resten rullet videre på vei til døden. Det begynte med registrering og davidsstjernen og sluttet med samlings leirene eller oppsamlingsplasser som var siste stopp før gasskamrene. Tusen på tusen ble stappet inn i vognene med piggtråd foran vinduet. De overfylte vognene var meget ukomfortable å oppholde seg i. Turen kunne godt vare et par dager og mange døde underveis. Når de endelig var framme bar det som oftest rett til gasskamrene. I noen leire ble de skilt ut som kunne arbeide for dem og resten døde. Heldige var de som døde. Livet i fangeleiren var et helvete. Vokterne var hensynsløse og folk ble slått i hjel for moro skyld. Arbeidet var så tungt at folk ikke levde mer enn toppen to-tre måneder. Alle så ut som skjelett etter to. Maten var dårlig og lite ble delt ut. Det var som oftest suppe og brød. Tyskerne brukte de helt ut. Først stjal de klær, gull og andre verdisaker. Så drepte de dem og brukte de som gjødsel.

 

Opprinnelsesland for de antatte seks millioner jødene som ble drept:

Sovjet, Litauen, Estland, Latvia og Polen: 4.566.000
Ungarn: 300.000
Tsjekkoslovakia: 277.000
Romania: 264.000
Tyskland: 125.000
Nederland: 106.000
Frankrike: 83.000
Østerrike: 70.000
Hellas: 65.000
Jugoslavia: 60.000
Belgia: 24.000
Italia: 7.500
Norge: 868
Luxemburg: 700
Danmark: 120

 

Mange av de overlevende fra leirene døde de første ukene etterpå som følge av skader og sykdommer som de fikk i leirene. Mange var så utmattede at de ikke orket å lee på seg eller blunke når de allierte soldatene kom for å se hvem som var døde. Overgangen til lik var uhyggelig liten. Hverdagen etterpå var preget av sorg og fortvilelse. Mange familier var splittet og lette etter hverandre. De fleste fant ut at slektningene, sønnen eller onkelen var død. I ettertid er det kommet frem at de allierte visst om leirene og deres innhold men allikevel lot vær å gjøre noe.

 

Jødene i Norge

Før andre verdenskrig bodde det omkring 1800 jøder i Norge, der de fleste av dem bodde i Oslo og Trondheim området. Den 9. april 1940 angrep Tyskland Norge. Jødene, som hadde hørt om alt det grusomme nazistene hadde gjort mot andre jøder i andre land, ble livredde og prøvde å komme seg vekk fra landet. Synagogen i Trondheim ble til og med tvunget til å gi fra seg navnelisten over alle sine medlemmer og nazistene fikk tak i informasjon over all jødisk eiendom når de kom. Det ble faktisk aldri lagd jødegettoer i Norge fordi det var så få jøder her, men jødene ble allikevel forfulgt.

 

Når nazistene angrep prøvde omtrent halvparten av jødene å flykte. De fleste til Sverige, mens resten ble igjen og håpet på en frigjøring. Vanligvis i tyskokkuperte land var det tyskerne selv som arresterte og drepte jøder, men i Norge var det annerledes. Nazistene samarbeidet med Vidkun Quisling og hans parti, NS, Nasjonal Samling som også var skikkelige høyreekstremister. De angrep først jødene i Norge. For eksempel måtte jødene levere radioene sine et år før nordmennene måtte. Noen få politimenn advarte jødene før de kom, men de aller fleste gjorde alt de ble bedt om uten en gang å protestere. Vi kan jo legge til at over halvparten av alle politimenn i Norge på den tiden var medlem i NS.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Donau: Det Tyske skipet Donau på vei til konsentrasjonsleiren i Auschwitz med norske jøder.


I januar 1942 begynte en grundig registrering av alle jøder i Norge. I hvert jødisk pass skulle det bli stemplet en J som viste at personen var en jøde. Denne registreringen ble brukt mye da det kom en intensiv forfølgelse av jødene her i landet på høsten 1942. Den 26. oktober 1942 ble mange jødiske menn arrestert og den 25. november ble kvinner og barn arrestert. Til sammen 530 mennesker ble jaget om bord i et tysk skip som ble kalt Donau den 26. november. Det var en grusom reise, og når de kom fram med båten ble de slått av tyske soldater og stuet sammen i noen godsvogner. De reiste så til Auschwitz, der folk med pisker og køller ventet på å slå dem. Etterpå ble de stilt på to rekker. Den ene rekken med arbeidsføre menn, og den andre med kvinner, barn og menn som ikke kunne arbeide.     

 

Fra Norge ble til sammen 759 jøder sendt til konsentrasjonsleirer, men bare 25 av disse overlevde. De som ikke ble arrestert høsten 1942 fikk det veldig vanskelig. Nordmenn som var med i motstandsbevegelsen organiserte masseflukter til Sverige, og noen klarte å komme seg over grensen. De som flyktet til Sverige kom vanligvis tilbake til Norge igjen etter krigen. Da kom de svært ofte tilbake til helt ødelagte hjem og oppdaget at alt de eide var blitt beslaglagt av nazistene.

 

Jødene i andre land

Det var nederlendere, dansker og finner som satte mest inn for å hjelpe jødene. Nederlenderne gikk til folkestreik mot arrestasjonen av jøder, men de kunne ikke hindre at massevis av jødene ble tatt. Finland på sin side var alliert med Tyskland. De nektet å utlevere jødene sine. I Danmark var det den danske motstandsbevegelsen som klarte å redde nesten alle de danske jødene under krigen. De danske jødene klarte å komme seg over til Sverige i småbåter. Det var ca. 8000 jøder i Danmark.

 

 

Kilder:

Antisemittismen: Anne Frank stiftelsen
Den gule stjerne av Gerhard Schoenberner.

 

Laget av:

Øyvind K. Sigerstad, Eirik Fjellestad & John Daniel L. Andersen.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish