Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Hva skaper vår personlighet?Skriv ut Utskrift

Resonnerende stil om hvorfor man blir som man blir.

Bokmål - ResonnerendeForfatter:



Etter Freuds teori kan personligheten deles inn i tre grupper. De’et identiteten til en person. Jeg’et som er egoet til en person, og over-jeg’et som er super- egoet på dagligtalen blir kalt for samvittigheten til en person. Dette viser helt tydelig at en personlighet til en preson, ikke er enkelt sammensatt, men består av mange ulike deler, med hver sin funksjon. I denne oppgaven vil jeg ta opp momenter som er med å påvirke personligheten som helhet. Personlighet kan også defineres som en måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre tidsperiode.

 

Dersom vi ser ut over samfunnet vårt i dag, består dette av veldig mange faktorer som på ulik vis er med på å påvirke mennesket. Disse ulike gruppene blir veldig ofte kalt for sosiale institusjoner. Eksempler på sosiale institusjoner kan være familien, venner, skole, jobb og lignende. Dette er faktorer som alle komme borti en gang i løpet av livet sitt. Personligheten blir utformet ved sosialiseringsprosessen som alle mennesker må igjennom. Sosialiseringsprosessen vil si den prosessen vil blir lært hvilke normer, holdninger, regler og lignende som vi skal leve etter. Dette skjer igjennom oppdragelsen som foreldrene bruker på sine barn, skolen, venner og jobb.

 

I de første årene vi lever frem til ca skolealder, er familien den institusjonen som helt klart påvirker oss mest. Det er her vi får en del av de normene og verdiene som vi bærer med oss senere i livet. Det er her vi får tildelt en rolle som forteller hvordan vi skal oppføre oss innenfor husets fire vegger. Denne rollen blir tildelt ved at vi får positive og negative sanksjoner hele tiden, på hva vi gjør. Dersom vi kommer for sent hjem en dag, får vi kjeft, og prøver i mange tilfeller å ikke oppleve det samme igjen, og kommer på tiden neste gang. I denne alderen lærer vi også i følge Erik Hombruger Eriksons teori hvilken rolle vi skal ha som voksen igjennom lek. I Norge leker mange barn at de er mor, far og barn. Dermed øver seg på hvordan det en gang vil si å være foreldre. Lek er noe som er kulturbestemt, slik at i andre land igjen, leker de andre leker. Indianere leker for eksempel med lasso, slik at de kan kaste lasso når de blir eldre. Lek er en veldig viktig faktor i denne alderen for å påvirke egoet. Det er også i følge denne teorien i denne alderen kjønnsrollen blir bestemt. Igjennom lek lærer de hvordan det sosiale miljøet rundt seg (i størst grad familien) oppfattes som en passende atferd for kjønnet. Det er viktig her å poengtere at kjønnsrollen er den måten vi fører identiteten ut i livet på. På et så tidelig stadium som før skole alder blir også noe av samvittigheten grunnlagt. Vi lærer at dersom vi gjør noe som vi ikke har lov til sårer vi de som er rundt oss som mye for mange av oss.

 

På barnestadiet får vi i mange tilfeller også det som blir kalt for kulturimperalisme. Det vil si: når utvekslingen av verdier, holdninger og kunnskaper (med andre kultur) skjer i så sterk grad er dominerende av en part at denne parten påtvinger den andre parten. Dette er noe som vi kan si skjer mer eller mindre når foreldrene skal oppdra barna sine. Barna er uskyldige, de har ikke noe særlig å stille opp med, imot hva det foreldrene, prøver å lære dem er riktig. Slik at denne påvirkningen er mer eller mindre pådyttet. Ikke det at kulturimperalisme er nødvendig, fordi det er det i aller høyeste grad.

 

Det vi utvikler av personligheten før skolealder trenger ikke nødvendigvis forbli uforandret resten av livet. Fordi nå vi kommer i skolealder, begynner venner å spille en stadig større rolle etter hvert som vi blir eldre. Nå begynner det en prosess som mer eller mindre går ut på å løsrive seg i fra foreldrene og familien. en stor rolle av sosialisering blir nå overtatt av venner. Vi begynner å høre på hvilke meninger venner har istedenfor hvilke meninger foreldrene har. Selvsagt har foreldrene fortsatt en stor og viktig plass i livet enda, men venner begynner å få mer innflytelse på oss. Massemedia begynner også å få makt til påvirke hvordan vi skal kle oss, se ut, hva vi skal mener og lignende. Denne påvirkningsmakten som massemedia har kommer best frem ved hjelp av totrinn hypotesen. Det vil si først forteller media om en mening alle bør ha. Nå sitter det et menneske som mottar dette budskapet. Dette budskapet forteller han videre til sine venner på denne måten husker han selv bedre hva budskapet var fordi han forteller om det, og tenker ofte litt over hva dette vil si. Samtidig som han blir en opinionsleder for de andre vennene sine som ser opp til han, og som tar denne meningen opp som sin egen fordi han fortalte om denne meningen. Dermed kan vi si at også massemedia begynner å få den del påvirkningskraft på vår personlighet. Dette vises veldig gått igjen på at ungdom, ifra forskjellige land, veldig ofte har mer eller lik klesstill, holdninger og meninger i Europa inkludert USA. Dette er noe som helt klart kommer ifra massemedia og den globalisering prosessen samfunnet har og er inne i akkurat nå. Forskjellene på ungdommen i forskjellige land blir mer eller mindre hvisket ut.

 

Når vi kommer til siste året på barneskolen og første året på ungdomsskolen, er det mange som føler dette er en vanskelig tid. Dette kommer av personligheten er ikke alltid helt dannet, og vi vet liksom ikke helt hvem vi er og hvem vi ønsker å være. Mange får det som forskerene liker å kalle for identitetskrise. Slik som Erlend Loe har utrykket det igjennom et intervju i Aftenposten: ”barneskoler er fint, da er de barn. Videregående skoler er fint fordi da er de voksne. Men ungdomsskolen er et helvete. Da befinner de seg utenfor tiden, akkurat som Gilles Berger i ”Splitt Second”. Alt er fargeløs grøt for dem. De har ingen ansikter og ingen retning. Erfaringer og endringer flyter rundt.”

Med andre ord personligheten er ikke ferdig på dette studiumet, fordi den personligheten som de hadde som barn den vil de vekk ifra, fordi trangen for å løsrive seg ifra familien blir på denne tiden ofte stor, og man vett ikke hvilken personlighet man har til slutt. Dette kommer av at mange føler de har menge forskjellige roller. En rolle mens de er med sine foreldre og en helt annen med sine venner. Ikke alltid passer disse rollene overens, og vi får et som blir kalt for en rollekonflikt. En rolle vil si den summen av forventinger det stilles til en spesiell situasjon, disse forventningene stilles av andre mennesker rundt deg, og av deg selv. Mange foreldre opplever denne tiden som vanskelige fordi barna deres blir veldig vanskelige og sure å ham med å gjøre. En rolle konflikt får du når du har fått tildelt to roller som ikke går å samkjøre.

 

Etter hvert som vi har fått vår personlighet utformet har vi også begynt å danne oss i ulike sosiale grupper. Dette er grupper som består av mennesker som arbeider imot et felles mål, deler vesentlige verdier i livet, og mener at det de har felles er spesielt. Med andre ord, etter hvert som vi blir eldre opp i mot videregående og eldre, blir vi ikke påvirket av samme grad av forskjellige meninger og holdninger. Du har mer eller mindre stadfestet din holdning og dine meninger. Klart vi fortsatt blir påvirket av ulike faktorer, bare denne påvirkningen skjer veldig mye mer igjen at de meningene og holdninger som støtter seg opp under vår egen personlighet.

 

Nå blir det ikke så dramatiske forandringer med personligheten på en del år. Klart mennesker blir påvirket av å danne sin egen familie og jobben. Personligheten som vi skal ha som voksen er for det om mer eller mindre forhånd bestemt nå. En del mennesker opplever en ny identitetskrise i ca 40 – 50 årene. Denne går ut på at personligheten skal nå forandres til å bli gammel. Det å være besteforeldre om et par år, og å vite at nå har jeg levet mer enn halvparten av livet mitt, nå skal jeg snart dø. Identiteten begynner også å vite at det som ikke allrede er blitt gjort, det kommer heller aldri til å kunne bli gjort i dette livet. Plutselig føler vedkommende også i mange tilfeller et behov får å kutte av en del av de sterke båndene som de hadde til barnet (-ene) sine tidligere. Det er populært å kalle denne krisen får 40 årskrisen. Denne identitetskrisen blir merket av omverden lik som hos unge med pubertetskrisen. De blir lett sinte og er veldig ofte veldig gretne.

 

Det er også viktig å få med seg at hele personligheten, blir ikke påvirket at utvendige faktorer. Noe av personligheten blir også dannet av DNA. Hvor stor grad utvendige faktorer som påvirker personligheten i forhold til DNA er noe som forskerne strides i mot.

 

Som en konklusjon på det hele kan vi si at; personligheten blir formet av familie, venner, skole, massemedia og jobb. Det kommer veldig mye på hvilken aldersgruppe du befinner deg i om hvor mye personligheten blir påvirket, og av hva personligheten blir påvirket av.

 

 

Kilder:

Ifra ressursheftet har jeg brukt disse artiklene:

- Jentenes humørløse dvaleår, Aftenposten 23.04 2000

- Frelst og forført, av Nils Johan Lavik

- Freuds teori om instansene i personligheten, av Helstrup, Nielsen m.fl.

- Vi består av fire bokstaver, av Bo Øksenbjerg




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish