Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"Til Ungdommen" (N. Grieg)Skriv ut Utskrift
Analyse av "Til Ungdommen", et dikt av Nordahl Grieg.
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:



”Til Ungdommen” er et dikt skrevet av Nordahl Grieg, en person som så på fremtiden med sto uro. Ved åpningen av et nytt universitetssemester, i 1936, skrev han derfor diktet "Til ungdommen". Et dikt som er både rikt, spenningsfylt og appellerende. Og det var nettop appell til folket som gav han den særegne rollen han hadde under krigen. Han ble en frihetskjemper, noe som kommer godt frem i dette diktet.

Diktet har en tradisjonell oppbygning med regelmessig rim og strofeoppbygning. De tolv strofene som alle har fire vers i hver, har det som vi kaller balladerim. Det vil si at andre og tredje linje rimer. Takten er daktylisk, men vi finner noen trokèer innimellom, tung-lett-lett, tung-lett-lett og så bare tung-lett. Dette taktfaste mønsteret understreker appellen i diktet. Når diktet samtidig virker mykt og ledig, kan det være fordi det taktfaste og regelmessige blir brutt ved variasjoner i enderimene. I den første strofen rimer andre og fjerde verslinje på enstavelsesord, ”tid og ”strid”, mens parrimet i strofe to rimer på tostavelseord, ”åpen” og ”våpen”. Dette skjer videre i diktet også. I den siste strofen har han satt inn tostavelserim. Ord som skal ha lite trykk etter det daktyliske mønsteret får sterkere trykk, fordi de er så viktige og meningsfylte. Slik blir slutten fin og lett å lese.

 

Innholdet i diktet er en appell til ungdommen. Han oppfordrer dem til å bryte mønsteret og få slutt på all krig og elendighet. Dette skal ikke gjøres ved hjelp av våpen og kanoner, men ved hjelp av ”troen på livet vårt, menneskets verd”. Han vil få folk til å tenke over dagens situasjon i verden, og gjøre noe med den.

Nordahl Grieg appelerer til leseren ved å bruke mange imperativer, dette gjør stemningen oppfordrende og optimistisk.

  • I første strofe finner vi to imperativer, ”gå inn i din tid” og ”vi deg til strid!” - En oppfordring til ungdommen om å engasjere seg i det som foregår i samtiden og kjempe for det riktige.
  • I fjerde strofe kommer flere, ”søk det og dyrk det” og ”dø om du må” - Dette er noe ironisk, fordi Grieg oppfordrer til fred, men likevel mener at ungdommen må være villig til å dø for sin sak. Jeg ser selvsagt motivasjonen en person som dør for sin sak gir, men en slik martyr vil etter min mening avle vold, ikke dempe den.
  • I femte strofe kommer det nok en appellerende setning, ”Stans deres drift mot død, stans dem med din ånd!” - Stans dem som ikke har forstått, de som fortsetter å drepe. Dette ved hjelp av sitt vett, ikke våpen og kanoner.
  • I sjette strofe står, ”Kast dine krefter inn” - Ikke å tro at andre gjør jobben og bare ta del i godene, grip inn og vær med.
  • Den siste imperativen står i niende strofe, ”Knus det!” – En oppfordring til å få slutt på all urettferdighet, vi er alle like mye verd.

”Til Ungdommen” er laget av to ulike sider av bilder. På den ene side de negative som assosierer til krig, og på den annen side de positive bilder som knyttes til fred. Krig og fred danner derfor hovedkontrastene. Grieg tegner bilder med ordene som uttrykker dette. I første strofe står dette: "kringsatt av fiender" og i samme strofe: "Under en blodig storm". Bilder fra et krigsscenario der folk kjemper og faller, hjelpesløse. Meningen at folk skal engasjere seg, og ikke minst organisere seg. Alene er du omringet av fiender, sammen har man en sjanse til å lykkes. I femte strofe står dette "Stilt går granatenes glidende bånd" - Krigen fortsetter i stillhet og ro, uten at noe blir påpeket. Man kommer ingen vei med tause protester. Sverd og våpen blir brukt i flere strofer. Dette er symboler hentet fra krigs, men de har her fått en annen betydning. I stedet for å kjempe med "sverd" skal vi kjempe med noe som er enda sterkere, troen på livet og på mennesket, "troen på livet vårt, menneskets verd". Femte strofe forteller om krefter stekerkere enn granater - "Stans deres drift mot død, stans dem med ånd".

 

Diktet har, trass kampbildene, en positiv og oppløftende tone. Strofe ti har en hyggelig setning, en kontrast til krigsbildet - ”Solskinn og brød og ånd eies av alle.” Solskinn, brød og ånd danner bilder for på livet og jorden. Jorden skal deles rettferdig og likt, ingen skal bestemme over andre. ”Menneskeverd” er et viktig ord i diktet og blir derfor nevnt to ganger, både i tredje og i ellevte strofe. Menneskeverd er bilde på løsningen i diktet. Det er dette man skal bruke til å løse menneskehetens problemer her på jorden. I de tre siste strofene er krigsbildene borte og diktet slutter med en sammenligning - "Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen - som om vi bar et barn varsomt på armen!". Her blir det også brukt bokstavrim, der bokstaven v går igjen: vi, vil, vare, varmen, varsomt. Det forsiktige, men likevel vakre samholdet danner diktets positive side. Det at krigsbildene og minusordene er forsvunnet gjør at diktet får en fin og optimistisk slutt.

Av pronomen blir du, jeg, deres og dem brukt. Når Grieg bruker ”du”, føler jeg meg personlig involvert i diktet. Det er som om jeg som leser må gjøre noe. "Deres" og "dem" er mine motstandere, de som ikke har forstått at menneskeverd er våpenet. I ellevte strofe blir du, dem og deres til vi: "Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.". Dette er diktets konklusjon, holder vi sammen har vi en sjanse til å skape fred. Dette viser solidaritet.

Diktet er skrevet i 1936, Europa er på randen av en ny krig. Diktets tema, krig og solidaritet, skal vise seg å bli meget aktuellt. Selv om diktet ble skrevet for 66 år siden, er temaet minst like aktuelt i dag. Rundt i verden blir forsatt menneskeverd truet og mennesker drept. Diktet har alltid vært aktuellt, og vil alltid bli det?




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish