Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Skinnet bedrarSkriv ut Utskrift
En treningsleir som kanskje ikke ble som den skulle?
Bokmål - NovelleForfatter: Anonym



Fotball var livet, ingen tvil om det. 17 år og allerede tatt ut til å være med på treningsleir med juniorlandslaget. Det var jo ikke verst! Da var det vel egentlig ikke så ille å gå på idrettslinja med så mange gutter likevel da. Hun hadde tross alt oppnådd ganske mye i løpet av dette året.

 

Maria hadde alltid vært glad i sport, spesielt fotball. I løpet av de årene hun hadde spilt hadde hun vært med på flere lag, til og med kretslaget. Hun var et stort talent hadde de sagt. Derfor startet hun på idrettslinja med hovedvekt på fotballen. I løpet av dette ene året hadde hun utviklet seg utrolig mye. Det sa i hvert fall trenerne. Til å begynne med likte hun ikke tanken på å gå i klasse med så mange gutter, trene med dem hver dag og høre på all skrytinga. Dette hadde hun taklet bedre enn forventet. Hun satset tross alt på fotballen og var faktisk bedre enn flere av guttene. Dette styrket selvtilliten. Nå var skoleåret snart ferdig, bare en måned igjen.

 

For noen dager siden hadde Maria fått brev fra oppmannen til juniorlandslaget. De ville ha henne med på treningsleir i sommer og hun hadde god sjanse til å blitt tatt ut til laget hvis hun viste de samme prestasjonene som sist de hadde sett henne. Oppmannen og trenerne til juniorlandslaget hadde vært på noen av treningen til kretslaget og til lokallaget. De hadde snakket med Maria etter noen av treningene, men siden hun ikke hadde hørt noe før trodde hun de bare ville snakke med henne, men der tok hun feil. Hun skulle på treningsleir med juniorlandslaget, de beste juniorspillerne i landet! ”Var hun en av dem hun også? Nei, ikke enda, men kanskje om noen måneder? Hvem vet?” tenkte hun for seg selv da hun leste over brevet en gang til.

 

- Har du husket på alle treningsklærne nå da, jenta mi? mamma ropte fra kjøkkenet.

- Herregud da, ta det med ro! Jeg er ingen liten unge lengre! svarte Maria surt tilbake.

Maria dro med seg en stor bag og veska ut i bilen og gikk inn igjen. Hun løp opp på rommet for å hente mobilen. ”En melding mottatt” sto det på displayet. ”Lurer på hvem det er fra, Tommy kanskje?” tenkte Maria. ”Hei vennen! Du har ikke dratt enda nei?! Kan u komme innom mg når u drar? Har no til dg! Kommer til å savne dg kjempemasse…mn jg skal ringe dg hver dag. *GID* koz Tommy”. Tommy var kjæresten til Maria og de hadde vært sammen i snart ett år. Tommy var 19 år og et stort fotballtalent, men han måtte slutte med fotballen på grunn av en kneskade.

- Kan vi dra innom Tommy på veien, mamma? spurte Maria og håpet på et positivt svar.

- Hvis vi drar nå rekker vi det kanskje, svarte moren og gikk ut til bilen.

Marie låste døren og gikk ned til bilen.

 

Tommy bodde ikke mer enn en kilometer unna så de kom dit på fem minutter.

- Hei snuppa! hørte Maria fra soveromsvinduet til Tommy. – Kommer ned jeg!

Ikke lenge etter kom Tommy ut utgangsdøra med en pakke i handa. Han omfavnet henne og ga henne et kyss på munnen.

- Til deg! sa Tommy og ga henne pakken.

- Hva er det? spurte Maria.

- Kan liksom ikke si det nå da, ditt fjols! svarte Tommy og smilte søtt til kjæresten sin. – Men du får ikke åpne den før du kommer fram. Lover du meg det?

Maria tenkte seg om og så lurt på kjæresten hun var så glad i.

- Tja…siden det er deg må jeg vel det da. Men nå må vi nesten dra, kan ikke komme for sent vet du!

- Må du dra? Kan du ikke bli igjen her da så kan vi dra til syden og så kan vi kose oss bare vi to?

- Ehh…betaler vel du! sa Maria og smilte.

De ble stående å tulleprate helt til moren til Maria ropte på henne og sa de måtte dra. Maria og Tommy omfavnet hverandre enda en gang, om Maria ga Tommy et stort kyss på kinnet. ”Har ikke så lyst til å dra fra Tommy, men det er jo en stor sjanse jeg har fått så jeg må nesten utnytte den” tenkte Maria og kjente tårene som presset på, men hun klarte å holde dem tilbake.

- Ser deg om to uker da, vennen, hvis jeg ikke blir sendt hjem da! Maria lo og gikk bort til bilen og satte seg inn ved siden av moren i forsetet.

 

”Hva om alle de andre på treningsleiren kjenner hverandre fra før da? Tenk om ingen vil være med meg! Jeg kjenner jo ingen der, nei Maria, slutt og tenk sånn!” disse tankene fór gjennom hodet hennes hele veien. Hun gruet seg bare mer og mer og klumpen i magen vokste seg bare større og større.

 

En time senere var de framme. Synet av mange fotballbaner og hus møtte dem. En gjeng jenter og en småkjekk mann på rundt 30 år stod utenfor et av husene.

- Det er sikkert treneren og noen av jentene som skal være med, sa moren til Maria.

- Blir du med ut eller? Tørr ikke å gå ut alene, jeg kjenner jo ingen, sa Maria litt usikkert.

Moren ble med ut og mannen som stod sammen med jentene kom gående mot dem.

- Jo da, det er treneren. Jeg kjenner ham igjen, hvisket Maria.

Treneren smilte til Maria da han var nesten kommet bort til bilen. og hun smilte tilbake.

- Hei! sa treneren. – Martin her! Han håndhilste på Maria og moren og de presenterte seg de også.

- Ja, nå husker jeg deg! Det var deg jeg og Ole var for se på for en måned siden på Ekeberg. Datteren din er et stort talent. Tror hun kan komme langt hvis hun virkelig satser, sa Martin til moren. ”Huff, så pinlig! Liker ikke å få skryt, og i hvert fall ikke av en person jeg ikke kjenner.” tenkte Maria. De ble stående å prate en stund og Martin fortalte litt om hvordan opplegget var lagt om og hva som kom til å skje i disse to ukene. Han fortalte at Maria skulle sove på samme rom som tre andre jenter som het Stine, Charlotte og Marthe. To av dem hadde vært med på laget siden i fjor, men Marthe var ny hun også.

- Trivelige jenter alle tre. Marthe kom i går og Charlotte og Stine kom i dag for en halv time siden, sa Martin. ”Koselig trener,” tenkte Maria, ”tror jeg kommer til å like ham mye bedre enn treneren på laget hjemme. Han var jo ikke så verst når det gjelder utseende heller, da. Men ingen slår Tommy uansett.”

 

Maria kom i god kontakt med de tre romvenninnene, og de satt og pratet i flere timer utover kvelden. Maria fortalte om Tommy og de andre jentene fikk se bilde av ham.

- Han har du vært heldig med! Dritpen jo! sa Charlotte da hun så bildet.

- Enig! En sånn vil jeg også ha! lo Stine. – Hvor lenge har dere vært sammen da?

- Snart ett år. Kan jo ikke akkurat si at jeg syns han er stygg jeg heller, da. Og så er han verdens snilleste, svarte Maria og begynte og tenke på kjæresten som satt hjemme uten henne. Hun savnet ham allerede, men hun overlevde vel. Så kom hun på gaven hun hadde fått av ham. Hun fant fram veska si og tok opp gaven.

- Fra typen eller? Marthe så spent på gaven.

- Jepps! Fikk ikke åpne den før jeg kom hit så nå er jeg spent! Maria rev av papiret og inni gaven lå en liten bamse med ett hjerte på magen der det sto ”I love u” på. Det lå også en ting til i gaven, et innramma bilde av hun selv og Tommy fra ei helg de hadde vært på hyttetur med noen venner. De tre andre jentene ble nesten litt misunnelig da de så det og de fortsatte å prate om gutter og kjærlighet.

- Vet dere forresten at Martin har vært anmeldt for voldtekt? spurte Charlotte.

- Kødder du?! Det visste jeg ikke. Hvem har du fått høre det av? Marthe så helt forskrekket ut.

- Ei venninne av søstera mi spilte på et lag Martin trente for en del år siden, og da voldtok han visst ei jente på laget. Hun anmeldte ham, men de hadde ikke nok bevis så ble frikjent. Han var visst sammen med ei som spilte på det samme laget, men det skulle visst være hemmelig. Venninna til søstera mi og til hadde tatt dem på fersken i garderoben an gang. Etter folk fikk vite om det ble det visst slutt. Hun han var sammen med var tross alt bare 14 år da. Om det med voldtekten er sant vet jeg ikke, men de andre som spilte på laget trodde på det fordi han prøvde seg på flere av jentene. Skulle nesten ikke tro det om ham, da, han er jo så hyggelig og omtenksom! fortalte Charlotte.

- Kanskje det er derfor han er så omtenksom. Fordi han vil være gentleman og senere prøve seg på noen av oss på laget, men vi merket jo ikke noe til det i fjor, da men, sa Stine tankefullt. Jentene ble sittende og prate litt om Martin men de hadde nesten ikke noe negativt å si om ham så de bestemte seg for å holde det de visste for seg slev og ikke bry seg mer om det.

 

Maria ble liggende våken lenge etter de hadde lagt seg. Hun tenkte på Tommy og fikk nesten litt dårlig samvittighet fordi hun hadde dratt fra ham. Men han hadde forstått at dette var viktig for henne og han støttet henne uansett hva hun valgte å gjøre. Etter hvert begynte hun å tenke på Martin. Hadde han virkelig voldtatt en av jentene på det forrige laget han trente? Kanskje det bare var tull alt sammen men hun bestemte seg for å være på vakt og ikke komme for nærme innpå ham.

 

Neste dag måtte de stå opp klokka ni for de skulle begynne dagen med litt styrketrening, og de måtte være i styrkerommet klokka elleve. Før det måtte de spise frokost og ordne seg. Det var ikke akkurat en fin søndagsfrokost de fikk, men grovbrød med masse sundt pålegg og kornblanding. Maria var vant til å leve på denne typen mat, men flere av jentene ville heller hjem til mammas frokost enn å spise dette ”hetstefóret” som de kalte det. Maria og Marthe gikk sammen til styrkerommet og møtte på Martin på veien bortover. Maria fikk en klump i magen da hun så ham, hun tenkte på voldtekten.

- Han dere sovet godt, jenter? spurte han og strøk Maria nedover armen. Hun fikk frysninger og ville aller helst trekke seg unna men kunne nesten ikke gjøre det, han kunne jo begynne å lure på og hun ville ikke at han skulle vite hva Charlotte hadde fortalt kvelden før.

- Jo da, bra! Er litt trøtt da men, svarte Maria.

- Ble det sent i går eller? fortsatte Martin.

- Vi ble sittende oppe og prate ganske lenge, men det jeg tviler på at det blir noen vane. Vi er vel helt utslitt hver kveld så da blir det nok rett til sengs! lo Maria.

- Hva pratet dere om da? Kanskje hemmelig det, sa Martin og smilte. ”Du skulle bare visst hva vi vet om deg!” tenkte Maria.

 

Treninga på styrkerommet var hard men Maria var godt trent og taklet det bedre enn mange av de andre. Martin satt og så på dem og kommanderte de som ikke gadd å gjøre så mye. Maria syntes han stirret på henne hele tiden, men det var nok bare innbilning. Det var ikke så vanskelig å få sånne tanker etter det hun hadde fått høre kvelden før. Styrketreninga varte i nesten to timer. Siden de var så mange ble det litt ventetid også, og når Maria ikke hadde noe og gjøre kom Martin og satte seg ved siden av henne og spurte om alt mulig rart mellom himmel og jord. Maria måtte selvfølgelig svare, men hun likte det ikke.

 

Etter en treningsøkt med fotball litt senere på dagen fikk jentene fri. De skulle få slippe å slite seg helt ut den første dagen sa Martin. Maria, Marthe, Stine og Charlotte ble sittende på rommet en stund for å slappe av litt.

- Det var da voldsomt som Martin snakket med deg i dag, da, Maria, sa Charlotte. – Hva spurte han om egentlig?

- Nei, egentlig ikke noe spesielt. Han spurte hvor mye jeg trente ellers og sånn fordi han syntes jeg hadde en fin og veltrent kropp som han sa! Kan ikke akkurat si jeg likte å høre det etter det du fortalte oss i går men! Er vel bare innbilning, han virker da grei nok ellers så hvorfor skulle han gjøre noe mot noen av oss på laget? sa Maria likegyldig.

- Du sier noe der, men jeg syns likevel du bør passe på litt. Ikke for å skremme deg men det er bedre å være på vakt enn at det skulle skje noe med deg da! sa Stine og reiste seg for å sette på cd-spilleren.

- Det er jo sant det du sier, men nå prater vi heller om noe hyggelig. Stemningen blir så dårlig av å prate om dette, sa Charlotte gikk ut for å hente noe godt å spise.

 

Sånn gikk dagene, styrketrening eller kondistrening på morgenene og en eller to økter med fotball senere på dagen. Martin pratet fortsatt like mye til Maria men han var bare hyggelig og hun begynte å venne seg til det. Han var sikkert ikke ute etter noe likevel, da hadde hun nok merket det. De tre romvenninnene hadde de fint sammen og de ble liggende å prate lenge etter de hadde lagt seg hver kveld. De snakket mindre om Martin og syntes han var en trivelig fyr uansett hvilken fortid han hadde. Folk kan forandre seg. Tommy ringte neste hver dag som han hadde lovet, og Maria ble like glad hver gang for hun savnet han bare mer og mer.

 

Den siste dagen var kommet og denne dagen skulle de slappe av litt mer og ikke trene så hardt. Frokosten bestod denne dagen av rundstykker og all slags pålegg. Det var jo tross alt siste dagen de skulle være sammen, i denne omgangen i hvert fall. Dagen gikk fortere enn forventet og plutselig var det kveld. Noen av de voksne som styrte med treningsleiren hadde vært nede i byen og kjøpt pizza og brus. Jentene og Martin ble sittende og spise pizza utover kvelden. De hadde det morsomt sammen og koste seg skikkelig. Da klokka ble halv tolv var mange av jentene trøtt og ville legge seg. Da Maria skulle gå ut fra rommet de var i, ringte telefonen, det var Tommy. Hun gikk ut for å prate med ham. Tommy og noen andre hadde planlagt om dra på hyttetur om noen dager og han ville ha med Maria.

- Selvfølgelig vil jeg være med! Har savnet deg sinnsykt mye hele tiden så nå vil jeg være med deg resten av ferien! Eller, kanskje ikke hele da, men mye i hvert fall! svarte Maria og lo. De fortsatte og prate om hytteturen og om hvordan Maria hadde hatt det på leiren, men etter en halv time måtte Tommy legge på.

- Natta da, vennen! Ser deg i morgen! sa Tommy. – Gleder meg allerede!

- Jepps! Natti-natti!

Maria hadde gått et stykke unna husene og fotballbanene da hun snakket med Tommy, og hun skulle akkurat til å snu da hun hørte noen bak seg. Hvem var det? Alle jentene hadde vel gått å lagt seg nå, og hva skulle de gjøre her? Det samme som henne kanskje, men hvorfor akkurat der hun var? Hun snudde seg, der sto Martin.

- Hva gjør du her? spurte Maria.

- Jeg fulgte etter deg. Vi må vel få sjansen til å bli litt bedre kjent nå siden det er siste kvelden du er her, svarte han.

- Hva mener du? Maria begynte å bli nervøs, hun likte ikke dette.

- Ikke skap deg. Du vet like godt som meg hvilke følelser vi har for hverandre. Jeg merket det helt fra første dagen vi møttes, sa Martin og kom nærmere og prøvde å ta tak i handa til Maria men hun trakk seg unna.

- Nå skjønner jeg ikke helt hva du snakker om. Jeg har ingen føleleser for deg, du er bare treneren min og ikke noe annet, sa Maria litt nervøst. Hun rygget litt bakover men Martin fulgte etter.

- Jeg overhørte en samtale du og de andre jentene på rommet ditt hadde den første kvelden. Dagen etter merket jeg godt at du likte tanken på hva jeg hadde gjort, du tente på det. Stemmen til Martin var helt annerledes nå enn ellers. Maria fikk frysninger og begynte å tenke på samtalen de hadde hatt om Martin. Bare han ikke hadde hørt alt! Hvorfor henne? Hva var det han ville? Hvorfor hadde han fulgt etter henne?

- Hvis det er sånn du har oppfattet meg har du tatt grundig feil! Maria begynte å bli irritert og redd. Han ga seg ikke. Nå kom Martin nærmere og Maria prøvde å trekke seg unna. Han rev tak i armen hennes og tok tak i henne.

- Slipp meg! ropte Maria så høyt hun kunne. Bare noen kunne høre henne. Martin la henne ned i bakken og prøvde å rive av henne genseren, men Maria var sterk og klarte å gjøre motstand men ikke nok til å komme seg løs, Martin var sterkere. Hun prøvde å rive seg løs uten å lykkes.

- Jeg vet du liker det, hvisket Martin mens han prøvde å holde henne. – Du et bare nervøs. Jeg har vært borti sånne som deg før. Maria slappet litt mer av og Martin holdt henne ikke så hardt lengre.

- Flink jente. Dette har jeg ventet på lenge nå. Har gledet meg mer og mer for hver dag som har gått. Første gang jeg så deg skjønte jeg at dette kom til å skje. Jeg så det på deg.

”Hva var det han sa? Så det på henne? Hun hadde da aldri vært interessert i ham!” Med ett sparket Maria ham så hardt hun kunne og dyttet han vekk. Han ble liggende på bakken og jamre seg mens Maria løp så fort hun kunne mot husene. Tårene rant, hun klarte ikke å holde dem tilbake. Mannen måtte jo være gal! Hun falt flere ganger men brydde seg ikke, hun ville bare inn. ”Hva om han kom løpende bak henne?” tenkte hun. Endelig var hun fremme. Hun snudde seg da hun kom fra til døra, men så ikke noe til Martin. ”Hvor var han?”

 

Da hun kom inn på rommet spurte de andre jentene hva som hadde skjedd. Maria fortalte alt mellom alle tårene som rant nedover kinnene. Marthe trøstet henne og Stine laget en varm kopp te til henne. Maria ville ikke at de skulle si det til noen, men de Charlotte var bestemt på at dette måtte Ole få vite om.

- Du vil vel ikke at dette skal skje med noen andre? spurte Charlotte.

- Selvfølgelig ikke! Men vil han tro meg da? snufset Maria.

- Det må han! Jeg kan hente ham jeg så forteller du det når han kommer hit. Han kan jo se at noen har prøvd å rive av deg genseren! sa Stine bestemt. Det ble som de ville, Ole kom bare noen få minutter senere.

 

Maria fortalt hva som hadde skjedd, og Ole lyttet forståelsesfullt.

- Det var bra du sa i fra, Maria, sa Ole. – Martin ble anmeld for voldtekt mot ei jente på et annet fotballag for noen år siden og før det satt han inne i fire år for voldtekt. Siden de ikke hadde noen bevis sist, ble han frikjent. Egentlig får han ikke være trener til noen jentelag noe mer, men han skulle få en sjanse til. Han har klart seg utrolig bra de siste årene og vi trodde ikke det var noe problem lenger, men dere ser hva som skjedde nå. Klarte vel ikke å holde seg. Så dette skal rapporteres til ledelsen så blir han nok utestengt fra fotballen.

- Hva om de ikke tror meg, da? snufset Maria.

- Jeg ser jo selv at noen har prøvd å rive av deg genseren og siden han er truende til det blir ikke det noe problem, svarte Ole. – Vi får se når Martin dukker opp igjen da, men n syns jeg dere skal legge dere å sove, så snakkes vi i morgen tidlig før dere skal dra.

 

Maria sov dårlig den natten. Hun tenkte bare på Martin og hva han gjorde nå. Bare han ikke kom tilbake! Men det gjorde han ikke.

- Hvor er Martin? var det første Stine spurte om da Ole kom inn på rommet deres neste morgen.

- Han har vært her i natt og hentet tingene sine og nå er har borte, svarte Ole. – Han dukker vel kanskje opp igjen om noen uker. Vi får se.

- Ikke si noe til mamma når hun kommer, hun blir så bekymret, sa Maria bedende.

- Nei da, men vi kommer til å ringe til deg når vi får tak i Martin igjen, men det går vel bra.

 

Moren til Maria kom og hentet henne på formiddagen. Maria tok farvel med jentene og takket for de to flotte ukene de hadde hatt sammen.

 

Da de kom hjem satt Tommy inne på stua og ventet på henne. Han omfavnet henne og ga henne et stort kyss.

- Åh, så deilig å se deg igjen, vennen! sa Tommy.

- Deg og! sa Maria og smilte. De ble sittende og prate en stund om stort og smått. Tiden gikk utrolig fort, og Tommy måtte dra hjem.

- Treffes i morgen eller? spurte Tommy.

- Klart det! Har ikke noe annet å finne på likevel så! svarte Maria og ga kjæresten et stort kyss på munnen.

 

De neste dagene gikk fort og Maria tenkte ikke så mye på Martin. Han hadde jo ikke klart å gjøre henne noe. Hytteturen ble utsatt en uke så Maria var bare hjemme og slappet av.

 

En dag Tommy var hos henne, ringte telefonen.

- Hallo? sa Maria

- Hei, det er Ole! svarte personen i den andre enden. Maria ble glad for å høre fra ham. – For det første er du tatt ut til laget, og for det…

- Er jeg?! Takk! avbrøt Maria. Hun ble kjempeglad for å høre det, for hun hadde nesten glemt at hun hadde muligheten til å bli med på juniorlandslaget.

- Ja, det er du! Og så er det en annen ting, Martin kom tilbake to dager etter han ble borte. Da var han helt normal, men da jeg og noen i ledelsen spurte ham om det som hadde skjedd, brøt han sammen og fortalte oss alt. Så nå er det i hvert fall ordnet opp i den saken, fortalte Ole.

- Jaja, skinnet bedrar, sa Maria.

 

Etter at hun hadde avsluttet samtalen spurte Tommy hvem det var og hva det gjaldt.

- Nei, det var bare Ole, svarte Maria likegyldig.

- Hvem er Ole? spurte Tommy.

- Laglederen til juniorlandslaget.

- Hva ville han da? spurte Tommy nysgjerrig.

- Ikke noe spesielt. Jeg kom forresten inn på laget, sa Maria og smilte.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish