Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Notater til muntlig eksamen i SamfunnsfagSkriv ut Utskrift

Notater til eksamen i Samfunnsfag i 10. klasse.

Bokmål - AnnetForfatter:



Historiedelen:

Den Kalde Krigen 1945-1989:

- Startet i 1917. Kommunistene til makten i Sovjet. Vestmaktene sendte tropper for å bekjempe kommunistene, noe de ikke klarte.

- USA og Sovjet kjempet side om side, tross motsetningene, under 2.Verdenskrig.

- USA - Sovjet. Våpenkappløp, alle frykter atomkrig.

- USA var redd for at Sovjet skulle spre kommunismen, Sovjet var utmattet og redd for å bli truet på nytt fra vest.

- Kommunismen = staten eier alt, alle skal være like.

- Kapitalisme = demokrati. Folket er med på å bestemme.

- Begge parter ville at deres styreform og levesett skulle gjelde i andre land, de voktet på hva de andre foretok seg for å hindre at deres ideolog ble spredd utover.

- Ideolog = styreform og levesett.

- Etter krigen: Sovjet skulle ha innflytelse i Øst-Europa. De ville at landene i Øst-Europa skulle bli kommunistiske. Tyskland og Berlin blir delt mellom USA, Sovjet, Frankrike og Storbritannia.

- Winston Churchill – Jernteppet. Jernteppet = fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet. Bak den linja lå alle hovedstedene i Øst-Europa hvor kommunistpartiene forsøkte å ta makta.

- Trumandoktrinen: USA ville hjelpe alle land som følte seg truet av kommunister. Advarsel om at USA ikke ville godta flere kommunistiske land.

- Marshallhjelpen: USA gir økonomiskstøtte til europeiske land for å få handelen på fote igjen. Sovjet fikk også tilbudet men takket nei og gjorde så alle de Østeuropeiske landene også måtte si nei.

- Tyskland som var blitt delt mellom seierherrene etter krigen utviklet seg forskjellig. Vestmaktene hjalp dem på fote med næringslivet, de ville i 1948 innførte lik valuta i sine soner slik at handelen skulle gå lettere. Stalin ble redd for at Tyskland skulle bli to stater og stengte av luftkoridorene inn til vestmaktenes soner i Berlin.

- Blokaden førte til at vestmaktene ikke fikk fraktet mat o.l. inn til vestberlinerne. De ville ikke bryte blokaden med makt p.g. av faren for krig. Ved hjelp av fly klarte vestmaktene å frakte forsyninger inn til Berlin gjennom et helt år. Etter 318 dager ga Stalin seg.

- NATO: vestmaktene oppdretter en militærallianse hvor de lover at hvis et av medlemslandene blir angrepet regnes det som et angrep på alle medlemslandene. Nå starter våpenkappløpet for fullt. Like før Blokaden var slutt slo vestmaktene sammen sine soner til "Forbundsrepublikken Tyskland", Øst-Tyskland ble kalt "Den tyske demokratiske republikk". Vest-Tyskland ble tatt opp i NATO i 1955, ti år etter krigen ble Tyskland rustet opp igjen, noe ingen hadde tenkt i 1945. Sovjet svarte med å lage sin egen militærallianse, Warszawapakten, for landene i Øst-Europa.

 

Utenfor Europa:

- USA og Sovjet støttet hver sin part i flere kriger (eks. Korea, Cuba, Angola, Afghanistan og Vietnam)

- Vietnamkrigen: krig mellom Nord- og Sør-Vietnam. Regjeringen i Sør ba USA om hjelp mot kommunistene. USA støttet dem fordi de fryktet dominoeffekt. Nord-Vietnam ble først støttet av Kina siden av Sovjet. Nordvietnameserne, Vietcong, blandet seg med lokalbefolkningen om dagen og kriget om natten. De hadde hemmelige ganger og rom under jorda. USA brukte bomber, kjemikalier og napalm mot Vietcong men tilslutt måtte de gi seg. 58 000 amerikanske soldater ble drept. Den første krigen på tv. Et lite bondefolk i Sørøst-Asia hadde vunnet over verdens mektigste stat.

- Dominoteorien: hvis et asiatisk land ble kommunistisk skulle det ikke mye til før de andre også ble det.

 

Slutten:

- Vendepunktet – når Gorbatsjov får makten i Sovjet. Han endrer styreform og levemåte og slutter fred med USA.


 

Norge - samarbeid og vekst 1945-1972:

- Norge var fattig etter krigen. Partiene gikk sammen for å bygge opp igjen landet. Vi manglet alt av industriutstyr, det var stor boligmangel og fødselstallet steg. Norge tok imot Marshallhjelpen fra USA og startet handel med dem.

- Staten satset på å bygge opp industrien så det var lenge rasjonering på forbruksvarer. Bilrasjoneringen ble ikke opphevet før i 1960.

- OEEC: organisasjon for europeisk økonomisk samarbeid. En betingelse for å motta Marshallhjelpen var å bli med her.

- Vi måtte bestemme om vi skulle ha planøkonomi (staten bestemmer) eller markedsøkonomi (bedriftene bestemmer selv). Norge valgte en mellomting, bedriftene bestemmer selv hva de skal lage, men staten bestemmer over visse områder som helse og utdanning.

- Norge har mye vann kraft, noe som fører til billig strøm. Når bedriftene som lager f.eks. aluminium, papir, gjødsel eller metaller får billig strøm kan de tjene mer på hver vare. Vi fikk ingen arbeidsledighet etter krigen og velstanden øker.

- NATO en forsvarsallianse startet av Storbritannia. Hvis en av medlemslandene ble angrepet skulle alle medlemslandene hjelpe til med å forsvare. Norge blir medlem i 1949 tross trusler fra Sovjet. Betingelser fra Norgesregjering var at det ikke skulle stå noen tropper på norsk jord i fredsperioder pga. grensa til Sovjet. Dessuten ble det forbudt å ha internasjonale øvelser nord for Lyngenfjorden i Troms og i Finnmark, å la amerikanske soldater ha øvelser så nær den Sovjetiske grensa ville være for risikabelt.

- Velferdsstaten – tre trygde metoder: utjevning (de fattigste får mest støtte..), prestasjonspremiering (de som har ytt mest skal motta mest), universalitet (alle skal ha samme trygdeordning).

- Utdanning: før ungdomsskolen kom var grunnskolen 7årig, etter det kunne du ta: realskole & universitet/ framhaldsskole & arbeid/ arbeid. Sentralskoler store skoler som skulle samle flest mulig elever – flere grendeskoler ble nedlagt & bygdene utarmet.


Kina:

- Keiseren bodde i den forbudte by i Beijing, ble kalt himmelens sønn og ble dyrket som en gud. Ingen menn kunne være i palasset om natten, bare evenukkene og keiseren. Vanlige folk fikk ikke slippe inn. Hadde masse konkubiner.

- 95% av befolkningen var bønder. De måtte betale store skatter til krigsherrer og godseiere. Ble sjelden mette, hilsenen var "Har du spist i dag?".

- Kvinnene skulle alltid adlyde en mann, først faren – mannen – sønnene. Hun skulle lage mat, arbeide og føde guttebarn. De fikk ikke gå ut av huset alene. I nødsår ble jenter solgt så mennene skulle få mat, giftet bort 14 – 15år. Jentebabyer ble ofte drept. Fotbinding var vanlig bland overklassen, idealmålet var 7 cm – gullotus. Bare guttene kunne føre familienavnet videre, ta seg av foreldrene og dyrke forfedrene. Å akte og ære forfedrene var veldig viktig.

- I 1911 ble keiseren styrtet av nasjonalistene med general Jiang Jieshi i spissen. Det brøt ut borgerkrig mellom nasjonalistene og kommunistene etter at kommunistpartiet ble stiftet av Mao Zedong i 1921. Kommunistene fikk snart bøndene på sin side ved å love dem egen jord og ved å arbeide sammen med dem på markene. Under 2.verdenskrig ble Kina angrepet av Japan og da gikk kommunister og nasjonalister sammen mot dem. Da Japan trakk seg pga. atombombingen fortsatte borgerkrigen frem til 1949 da kommunistene med Mao i spissen vant og Jiang flyktet til Taiwan.

- Mao startet med å sende ut barfot leger som skulle lære folk om helse og hygiene spesielt under fødselen. Dette førte til at barnedødeligheten ble redusert med 75%. Han ga bøndene egen jord og vedtok en ny lov, ekteskapsloven. Den sa at ekteskapet skulle være frivillig, at kvinnene skulle ha samme rettigheter som mannen osv.

- I 1956 annonserte han kampanjen "La de hundre blomster blomstre", folk skulle få si hva de mente om styret, men da han bare fikk kritikk avlyste han kampanjen og putta folk i fengsel.

- I 1957 hadde alle bøndene levert jorda si til staten og arbeidet i kollektivbruk. Dette gjorde Mao fordi han så at folk ble forskjellige. Fra 1949 var kullproduksjonen fordoblet, og Kina produserte 4 ganger så mye stål. Dessuten kunne 80% lese og skrive.

- Det store spranget fremover 1958. Kina skulle ta igjen USA på industrifronten i løpet av 10år. Alle skulle smelte stål i stålovner i bakgårdene. Jordbruket ble forsømt, og det ble hungersnød. 20 millioner kinesere døde. Mao gikk av som president, men fortsatte som formann i partiet. Deng Xiaoping ble den nye presidenten. Han sa: "fargen på katten spiller ingen rolle, så lenge den kan fange mus". Det var viktigst at du var flink faglig, ikke hva man mente om politikk.

- Kulturrevolusjonen 1966: Mao fryktet å miste makten. Han engasjerer elever og studenter og dannet røde gardistene. Motarbeidelse av kapitalistiske metoder, Deng blir avsatt og må jobbe i en fabrikk. Ødeleggelse av de fire gamle; ideer, kultur, levemåter og skikker. Rødegardistene lammer samfunnet. Mat og industriproduksjonen synker, utdanningssystemet blir ødelagt. Den blir avsluttet i 1969. Da skulle alle være like. Alle skulle gå i Maodressen og lese Maos lille røde. Mao ble dyrket som en Gud til han døde i 1976.

- På 7o-tallet blir Kina medlem av FN og de prøver å nærme seg USA. I 1972 kommer USAs president Richard Nixon på statsbesøk.

- Mao Zedong dør i 1976.

-   Deng Xiaoping vinner maktkampen etter Maos død og blir president i 1978. Han prøver seg med en demokrativegg, en mur hvor folk kunne henge opp synspunkter på styret. Da han fikk masse kritikk ble dette raskt avviklet.

- I 1980 er innbyggertallet fordoblet fra 1949. Derfor ble ettbarnskampanjen startet. Par kunne bare få ett barn. Alle kinesere tilhørte et arbeidssenter eller en boenhet, disse ble kalt brigader. De måtte ha tillatelse fra brigaden for å gifte seg, få barn og kjøpe store ting som sykkel, tv eller radio.

- På 80-tallet avviklet Deng folkekommunene og startet økonomiskefrisoner. I de økonomiske frisonene kunne utenlandske bedrifter starte fabrikker og folk fikk lov til å starte sine egne bedrifter. Han lot bøndene bestemme over jorda selv, noen ville ha små kollektivbruk og andre hadde sine egne jordbruk.

- Massakren på den himmelske fredsplass: i 1989 spredde studentdemonstrasjonene seg over hele Kina. De ville ha ytringsfrihet og demokrati. Tilslutt satte styret hæren inn mot demonstrantene, både soldater og stridsvogner drepte masser av mennesker.

- Deng Xiaoping hadde makten helt til han døde i 1997.

 

 

Geografidelen:

Kina:

- Gammel kulturnasjon som frem til 1500tallet lå langt foran Europa innen utvikling. De oppfant blant annet hjulet og kruttet

- Det er verdens mest folkerike land, med ca 1.2 milliarder innbyggere. Det er 22% av verdens befolkning. Men om noen tiår forventes det at India skal passere Kina som verdens mest folkerike land.

- Hovedstaden er Beijing.

- Kina ligger i Sørøst-Asia, ble kalt Midtens rike, landet strekker seg over 3 tidssoner. Det har det fjerde største arealet i verden.

- Vi kan dele Kina i fire deler etter landskap: slettene i Nordøst –Kina, det grønne landskapet i Sørøst –Kina, fjellene i Sørvest – Kina og ørkenene i Nordvest –Kina.

- Over halvparten av Kinas areal er fjellandskap. Lengst vest i Kina ligger den tibetanske høysletten avgrenset av Himalaya i sør og Kunlun Shan i nord. Mot øst er det masse dype kløfter og bratte elvegjel.

- Det grønne landskapet: fjellkjeden Quinling Shan skiller nordøst Kina fra sørøst Kina. Fjellkjeden stenger for vinder fra sør og nord. Det renner flere elver i det frodige landskapet, flere steder breier de seg ut i innsjøer og vann.

- Ørkenene ligger nordvest i Kina, den største heter Tarimbassenget. Bakken er så jevn at det er mulig å kjøre bil nesten overalt.

- Slettene: i nordøst ligger de største lavlandsområdene i Kina, den Mandsjuriske sletten er nesten like stor som hele Japan. Den Nordkinesiske sletten nord for Beijing er ikke like stor. Huang He som har bygget opp den Nordkinesiske sletten har også bygd ut et enormt delta i gulehavet. Det er ikke bare havet som er gult, elva er også det fordi den fører med seg tonnevis av fin sand som farger vannet.

- Kina er veldig rikt på naturressurser, de viktigste er jord, fisk, skog, kull, vannkraft, olje og malmer. De fleste er bønder, men det blir stadig færre av dem. Til vanlig er Kina selv forsynt med mat, det betyr at ca en femdel av jordas befolkning brødfør seg på mindre enn en tidel av jordbruksarealet.

- De dyrker masse ris, og siden risen dyrkes under vann bruker kineserne de samme områdene til oppdrettsfisk. 40% av jordas griser lever i Kina. Kina har også store energiressurser. Ikke noe land i verden bruker like mye kull som Kina, mye av det er brunkull som forurenser mye. Derfor er forurensing et stort problem i kinesiske byer.

- I fremtiden satser Kina på kjernekraft, hele 150 kjernekraftverk skal bygges innen 2040, de holder også på å bygge verdens største vannkraftutbygging i Chang Jiang.

- Industri: Kinas første jern- og stålindustri ble lagt til Nordøst – kina fordi det er her det er størst kull og jern forekomster. Harabin i Nord –Kina var tidligere en stor industriby, men nå er fabrikkene lite lønnsomme. Etter at folk har fått starte egne bedrifter har landet hatt en stor økonomisk vekst. Kina blant de ti landene i verden som har mest utenrikshandel. De fleste kineserne har fått høyere levestandard. Kina er et u-land som klattrer høyere, og høyere på den økonomiske utviklingsstigen. Det er stor forskjell på folk i Kina, mens noen kjører rundt i luksus biler i Shanghai, bor det kinesere i jordhuler i de vestligeprovinsene.

- Kinas befolkningspolitikk går ut på at hver familie ikke kan ha mer enn ett barn. Dette har vist seg å funke for i 1970 fikk en kvinne i gjennomsnitt 5 barn, nå får hun mindre enn 2.

- De fleste kineserne bor i den østlige delen av landet, her bor det 400 pers. per. Kvadratmeter, i de tetteste områdene på deltaene til Huang He, Chang Jiang og Xiang Jiang kan det bo opptil 1000 pers. per. Kv.meter. Ca en firedel av kineserne bor i byer, men det øker stadig. Hvis vi regner med forstedene er Shanghai den største byen i Kina og den femte største i verden. Uten forstedene er hovedstaden Beijing den største byen i Kina.

- Trejuvsdammen: oppdemmingen av Chang Jiang fører til at det vil bli dannet en 600 km lang kunstig innsjø med en bredde på ca 1.1 km. Sjøen vil fylle tre elvegjel. Derved navnet Trejuvsdammen. Utbyggingen fører til at 1.3 millioner mennesker må forlate hjemmene sine og landsbyer, frukthager og kulturminner vil bli oversvømt.


Er noen land fattige fordi vi er rike?:

- Fattigdomsgrensen er på 200 kr i måneden. Hvert femte menneske i verden lever i fattigdom.

- Fattige land kan ha rike naturressurser, ofte blir råvarene solgt billig til i – land for en billig penge, for at de selger de ferdige varene tilbake til høy pris. Dette kalles arbeidsdelingen mellom i – land og u – land. Denne fordelingen gjør at u – landene ikke får utviklet seg i dag.

- I – land er de rikeste landene. De kalles industriland fordi industrien har vært og er en viktig næring i disse landene. Det er industrialiseringen som i stor grad har lagt grunnlaget for rikdommen og velstanden i disse landene. Fødselstallene er små, og dødligheten lav. Fødselsoverskuddet er lite, lav befolkningsvekst.

- U – landene er de fattigste landene. De blir kalt utviklingsland fordi de ikke har hatt den samme økonomiske utviklingen som i – landene, fordi de ikke har like stor industri. Befolkningseksplosjon pga. medisiner/vaksiner som fører til laver dødelighet mens fødselstallet forblir høyt.

- NIC – land er de nyindustrialiserte landene. Der er industrien større enn i de andre u – landene. Eksempler på disse er: Sør-Korea, Taiwan, Thailand, Filippinene, Malaysia, Indonesia, Brasil, Mexico og Argentina.

- De fattige landene har lite sekundær og tertiærnæring. De har mest primærnæring. I de rike landene er det mest tertiærnæring.

- De fleste rike land ligger på den nordlige halvkulen, derfor sier vi ofte at det er et nord – sør forhold. I de rike landene bor de fleste i byer mens i de fattige landene bor de fleste på landsbygda.

- Fattige land kan ha høy utenlandsgjeld at de ikke får startet noe industri fordi alle pengene deres går til nedbetaling av gjeld og renter.

- HID-indeksen er et forsøk på å måle utviklingen – basert på økonomi, helse og utdanning.

- Mange av FNs organisasjoner arbeider med å bedre leveforholdene i u – landene.

 

 

Befolkningen:

- Jordas bæreevne er ikke stor nok til at befolkningsveksten kan fortsette som i dag.

- Den demografiske overgangen er en modell for befolkningsutvikling: fra liten befolkningsvekst til befolkningseksplosjon til liten vekst igjen.

- I – landene er igjennom den demografiske overgangen, - og de fleste u – landene er på vei.

- En befolkningspyramide viser alderssammensetningen i befolkningen.

- Fruktbarheten er det antall barn en gjennomsnittskvinne får i løpet av sitt liv. I i – landene er fruktbarheten lav, og den er i ferd med å falle i enkelte u – land også.

- Fødselsoverskuddet i Norge er ikke stort nok til å opprettholde befolkningstallet på sikt. Innvandringen bidrar hvert år med halvparten av befolkningsveksten. Fruktbarheten i Norge er på 1.8

- Bosettingen i Norge er i ferd med å sentraliseres. Flere og flere flytter inn til byene og bygdesamfunnene utarmes.

- En stadig større del av befolkningen vår blir gammel etter 2010 vil eldrebølgen rulle inn over landet vårt.

- Det er grunn til å tro at befolkningseksplosjonen i verden er over, befolkningsveksten blir lavere vært år.

- Prevensjonsmidler, familieplanlegging og bedre levekår gjør at fruktbarheten i u – landene faller.

- FN tror at befolkningstallet vil stabilisere seg på 11-12 milliarder rundt 2100.

- Politiske flyktninger flykter fra forfølging, økonomiske flyktninger ønsker å flytte til et bedre liv i et annet land

- Det siste århundret er kalt urbaniseringens århundre. I dag bor halvparten av jordens befolkning i byer. Byene vokser mest i u – land. Mange av de fattige endre opp i slummen.

 

 

Mot en rettferdig verden:

- I menneskerettighetene står det at alle har rett på mat, arbeid og et sted å bo. Slik er det ikke i dag! Fordelingen av verdens naturressurser er urettferdig.

- Kløften mellom de rike og de fattige i verden øker stadig, men allikevel har flere fått det bedre.

- Forholdene i dagens u – land er forskjellige fra hvordan forholdene i dagens i – land var for 200 år siden. Selv om dagens i – land hadde befolkningseksplosjon på den tida ble ikke landet overfylt fordi folk kunne utvandre til andre kontinenter. Det utviklingen i – landene hadde på 200 år har u – landene i løpet av 50 år.

- Utviklingshjelpen skal være hjelp til selvhjelp. U – hjelp kan være penger, eksperthjelp eller nødhjelp. Det er FN som organiserer den flersidige bistanden. Når u – hjelp går direkte fra et land til et annet, kalles det tosidig bistand.

- Når de fattige landene får hjelp stilles det noen krav til mottakerlandet. Det kan være krav om en bærekraftig ressursutnytting, rettferdige lønninger eller forbud mot barnearbeid.

- De rikeste landene gir mest u – hjelp i kroner, men i forhold til folketallet er de ikke blant de største. FNs mål er at de rike landene skal bidra med 1% av BNP. De fleste gir mye mindre.

- BNP = brutto nasjonal produkt.

- I FN er det valutafondet og Verdensbanken som gir lån til u – landene. Det følger ofte strenge krav med på kjøpet.

- I tillegg til avdrag og rente på lån har i – landene også andre økonomiske fordeler ved å hjelpe u – landene. Billig arbeidskraft, billige råvarer og gunstige handelsavtaler er noen slike eksempler. Det kalles i – hjelp.

- U – landene er mer interesserte i å handle med i – landene enn å ta opp lån fra dem. Men i – landene vil ikke slippe dem inn på sine hjemmemarkeder.

- Overgangen mellom å være en koloniland til å bli en selvstendig stat har vært vanskelig for mange u – land . de sliter med å komme seg ut av den tradisjonelle arbeidsdelingen. Hvis vi ser på Guyana har de en gjeld på seks ganger BNP. De som har utdanning forlater landet, og de som tar utdanning i utlandet kommer aldri tilbake. 70% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

- Norge retter u – hjelpen sin mot de aller fattigste landene, særlig mot jordbruk og fattige kvinner og barn.

- Bærekraftig utvikling: samfunnsutvikling og ressursbruk som tar hensyn til de kommende genrasjonene.

- De viktigst stikkordene for bærekraftig utvikling i verden er: - bærekraftig ressursbruk, - rettferdig fordeling, - utvikling og – befolkningsvekst.

 

 

Samfunnslæredelen:

Samliv, valg og verdier:

- Alle mennesker har behov for å få og å gi kjærlighet og omsorg.

- Alle over 18år har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning pga. rase, nasjonalitet eller religion. Normer og ritualer for samliv varierer.

- Ungdommen bor lenger hjemme enn tidligere, og flere bor alene før de innleder samliv. Både i ekteskap, samboerskap og partnerskap har begge parter de samme rettighetene. Arrangert ekteskap – foreldrene bestemmer partner, men du må godta personen. Tvangsekteskap – du blir giftet bort. Flere prioriterer utdannelse foran ekteskap, i 1995 var menn 32.9 år og kvinner 29.9 år da de gifta seg.

- Det er stadig økning i skilsmissetallet. Paret kan ta ut skilsmisse når de har bodd separert i et år. Skilsmisser fører til økte kostnader for familien og staten.

- Seksualitet er en naturlig del av menneskenes drifter. Det er en bekreftelse på kjærlighet, og det er nødvendig for å føre samfunnet videre. Den seksuelle lavalder er på 16 år. Debut alderen for seksualitet var i gjennomsnitt 17.3 for jenter og 18år for gutter. Vi har selv ansvaret for våre egne valg, ingen kan tvinge oss til noe vi selv ikke vil. Stadig flere barn blir født utenfor ekteskap.

- Seksuell omgang med en under 16år kalles sedelighetsforbrytelse.

- Selv om vi har mange prevensjonsmidler, kondom – p–pille – p–sprøyte – spiral osv., blir det utført mange aborter. Abortloven gir kvinnen rett til å abortere innen 12 svangerskapsuke, mellom 12 og 18 svangerskapsuke kan det bli oppnevnt ei nemnd som bestemmer om hun skal få ta abort eller ikke. Etter den 18.uka er det forbudt hvis det ikke er fare for morens liv. Tre hovedoppfatninger: 1. Barnet oppnår sin menneskeverd ved befruktningen. 2. Fosteret får en økende menneskeverd etter hvert som det vokser. 3. Barnet får menneskeverd først etter fødselen.

- Fosterdiagnostikk er en prøve av fostervannet som påviser arvelige sykdommer på fosteret. Downs Syndrom blir påvist i uke 10 og er en kromosom feil som gjør at barnets kromosom nr.21 forekommer i tredobbel utgave, mest utbrett blant barn med eldre mødre.

- Seksuell identitet handler om hvordan vi ser på oss selv som kvinne eller mann, hvem vi er og hva vi står for. Mennesker har ulik seksuell orientering. Vi kan være heterofile, bifile eller homofile/lesbiske. En lov som kom i 1972 har ført til mer åpenhet rundt homofili. I 1993 kom en lov som gjorde at det ble tillatt å inngå partnerskap.

- Straffeloven forbyr uønskede seksuelle handlinger, f.eks. voldtekt, incest og seksuelle overgrep mot barn. Prostitusjon er ikke forbudt, men det er et sterkt brudd på samfunnets normer. Hallikvirksomhet er straffbart.

- Noen mennesker er pedofile (tiltrukket av barn) og noen er nekrofile (tiltrukket av døde mennesker). Pedofile fra rike land reiser gjerne til fattige land og misbruker fattige småbarn.

- Vi kan hjelpe par som ikke kan få barn ved å: donere egg, donere sæd eller være surrogat mor (bære frem barnet).     

- Bioteknologi tilbyr og utvikler kunnskap som har stor betydning innen medisin, matforedling, miljøvern og stadig andre nye områder. Teknologien stiller oss ovenfor et vanskelig etisk valg. Nye lover skal blant annet sikre at bruken er til det beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle.

- Genteknologi er en videre føring av bioteknologien. Man bruker genprodukter for å lage mat, medisiner ol. Forskere kan forandre egen skaper hos planter, dyr og mennesker og føre gener fra et individ til et annet. Gen betyr arv.

- DNA er din egen personlige "kode". Den bestemmer hva slags egenskaper du skal arve ol. Kan fastslå farskap.

- IVF = prøverørsbehandling. Befruktede egg settes inn i livmoren slik at kvinnen kan bli gravid på den måten. Fører ofte til at paret får flere enn ett barn.


Utdanning og arbeidsmarked:

- Videregående opplæring gir deg valg mellom 14 studieretninger, noen gir deg studiekompetanse mens andre gir yrkeskompetanse.

- Kunnskap og utdanning er viktige både for enkelt personen og samfunnet. Det er ikke lett å forene søkernes ønsker om utdanningsplasser og samfunnets behov for arbeidskraft.

- Utdanning er ulikt fordelt etter kjønn, alder, økonomi, bosted og familiebakgrunn.

- Har du en utdanning gir den deg muligheten til arbeid, inntekt, feriepenger og andre goder. Ved siden av materielle goder får du også et tilbud om sosialliv, du har kollegaer rundt deg på arbeidsplassen som du kan knytte vennskap til. Kravene til utdanning skaper nye skillelinjer. De fleste skal kunne finne en utdanning og et yrke som passer dem. Og for dem som ikke passer inn i dagens utdanningssamfunn blir det enda vanskeligere enn før.

- Ny kunnskap og teknologi fører til store endringer i arbeidslivet. Gamle yrker forsvinner og nye oppstår. Teknologien forandrer også på innholdet i arbeidet som fører til nye krav innen utdanning.

- Formell læring foregår på skoler og gjennom utdanning. Uformell læring skjer utenfor skolen i mange sammenhenger. Mange skaffer seg real kompetanse i arbeidslivet.

- Kompetanseformen skal gi voksne rett til utdanning og utdanningspermisjon, og papirer på sin realkompetanse.

- Du har rett på 3 års videregående skolegang. Når du skal søke på videregående skole har du 14 grunnkurs å velge i. (står 13 i boka, Salg og Service er ikke nevnt). Hvert grunnkurs fører deg videre til forskjellige VK1 og VK2. De fleste av de yrkes retta linjene har to år på skolebenken og to år i lære i en bedrift.

- I dag er mer enn 50% av studentene i høyere utdanning kvinner. Før var det ikke slik, da skulle de fleste kvinnene være hjemme på kjøkkenet mens mannen jobbet.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish