Mutasjoner

Naturfagsrapport om mutasjoner fra grunnkurs, med teori.
Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2002.05.14

Hensikten:

Hensikten med denne øvelsen var å se hva som skjer når det skjer en mutasjon.

 

Teori:

Arvestoffet DNA finnes i cellekjernen og består av sukker, fosfat og de organiske syrene adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og tymin (T).

Basene A og T, G og C er festet sammen i DNA-trådet.

m-RNA dannes ved at DNA-trådene skilles fra hverandre og basene A, G, C, T, binder til seg henholdsvis basene U, A, C, G.

I m-RNA vil tymin (T) byttes ut med uracil (U).

 

Avhengig av basene i DNA –trådet får vi en bestemt aminosyre (3 baser utgjør en aminosyre). For hvert protein som lages i en celle (i ribosomer), finnes det en oppskrift i DNA som forteller hvilke aminosyrer som skal sitte etter hverandre i proteinet. Sammenkoblingen av aminosyrer til proteiner skjer i cytoplasmaet, og m-RNA bærer informasjon om proteinet fra DNA-molekylet til ribosomene i cytoplasma.

 

Mutasjoner er forandringer i basemønsteret i DNA. Forandring av en base i genet er nok til at en aminosyre blir erstattet med en annen, som kan føre til at det blir dannet et annet protein.

 

Stråling og kjemikalier kan også gi mutasjoner. Sannsynligheten for at et stoff skal føre til mutasjoner avhenger av konsentrasjonen av stoffet vi utsettes for og hvor ofte/hvor lang tid vi utsettes.

 

Mutasjoner som oppstår i kroppscelle vil kunne føre til kreft. Visst mutasjonen oppstår i kjønnscellene kan dette forandre arvestoffet til kommende generasjon.

Dette kan føre til alvorlige arvelige sykdommer.

 

Noen ganger vil imidlertid en mutasjon i en kjønnscelle kunne forandre et gen på en måte som ikke skader neste generasjon. I sjeldne tilfeller vil genet til og med inneholde en oppskrift på et protein som fungerer bedre enn proteinet gjorde i forrige generasjon! Mutasjoner er nødvendige for evolusjonsprosessen.

 

Utstyrsliste:

- kortstokk

 

Framgangsmåte:

1. Vi tok ut kløver 2, slik at det ble 51 kort i stokken (17*3). Kortene skulle representere basene i DNA: spar = A, hjerter = T, ruter = C og kløver = G.

2. Vi stokket kortstokken og la kortene etter hverandre, så oversatte vi rekkefølgen av kortene til baserekkefølge i DNA og skrev det ned på arket.

3. Vi oversatte baserekkefølgen i DNA til de komplementære basene i m-RNA.

4. Informasjonen i m-RNA oversatte vi til rekkefølgen av aminosyrer i proteinet (vi fulgte en tabell).

 

For å se hvor dramatiske forandringer som oppstår i et protein når det skjer forandringer i DNA, gjorde vi følgende:

 

5. Vi tok ut ruter 5 fra plassen sin i og la den til sist (baseutfall). Så skrev vi ned den nye baserekkefølgen.

6. Vi satt ruter 5 på sin tidligere plass å erstattet den med kløver 2 (punktmutasjon). Vi skrev ned hvilke forandringer som oppsto i m-RNA.

 

Resultat:

 

Resultatet av pkt 2, baserekkefølgen i DNA:

T G T T C C T T G T C A T T G A A G A G C C T A G A C C A G G T A C G T G C A G T A A T C C C A C A G.

 

Resultatet av pkt 3, basene i m-RNA:

A C A A G G A A C A G U A A C U U C U C G G A U C U G G U C C A U G C A C G U C A U U A G G G U G U C.

 

Resultatet av pkt 4, aminosyrene:

Treonin, arginin, asparagin, serin, asparagin, fenylalanin, serin, asparaginsyre, leucin, valin, histidin, alanin, arginin, histidin, stopp, glysin, valin.

 

Pkt 5, baseutfall:

Treonin, arginin, asparagin, serin, asparagin, fenylalanin, serin, asparaginsyre, leucin, valin, histidin, alanin, arginin, histidin, stopp, valin, serin.

 

Pkt 6, punktmutasjon:

Treonin, arginin, asparagin, serin, asparagin, fenylalanin, serin, asparaginsyre, leucin, valin, histidin, alanin, arginin, histidin, stopp, arginin, valin.

 

Konklusjon:

Hver protein har en oppskrift hvor det står hvilke aminosyrer som skal sitte etter hverandre. Her er det blitt dannet nye proteiner ved begge mutasjonstilfellene. I begge mutasjonstilfellene er det blitt forandringer på rekkefølgen på aminosyrene som gjør at det blir dannet et annet protein.

 

Vi har sett hvordan en mutasjon kan forandre på baserekkefølgen i DNA et.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst