Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
LitteraturhistorieSkriv ut Utskrift
Sammendrag fra litteraturhistorie. Nyttig i forbindelse med eksamenslesing.
Bokmål - AnnetForfatter: Anonym



Norrøn litteratur (800-1400)

- Litteraturen i Norge og på Island , samme språk. Nordmenn bosatte seg à sterke slektsbånd mellom nordmenn og islendinger. Norge og Island stod språklig og kulturelt nær hverandre.

- Skaldene var islendinger, ættesagaene var ukjente i Norge, men handlingen forgår ofte i Norge, referert til norske personer, steder og forhold.

- De eldste skrifttegnene var runene (300 e.Kr.) Risset inn i tre/stein. Runene er som oftest korte, ”strek”- runer

- Snorre: Var kristen, ville ikke mistenkes for å tro på de gamle gudene. Dette løser han på forskjellige måter ved at han i ”Gylvaginning” prøver å forklare opphavet til gudene historisk. Gudene kom fra Asia , sa han , og var vanlige mennesker til å begynne med, før de ble dyrket som guder. ”Æser” (guder) betyr Asia- menn, hevder han. Han ønsket å forsvare og redde en utdøende kunstart. Han brukte skaldediktene som viktige kilder og regnet dem som historisk pålitelige.

- Snorre Edda / den yngre Edda : Skrevet i en periode der nye litterære former kom til Norden fra Europa, og den kristne tro fordrev de forestillingene som lå bak mye av skaldenes bildebruk

- Den eldre Edda: En av de viktigste håndskriftene fra den norrøne perioden, skinnbok fra slutten av 1200- tallet, inneholder de fleste av de diktene vi kjenner til fra norrøn tid. Boka er laget på Island, ukjent forfatter, boka gikk tapt, de lærde glemte at den fantes, helt til en islandsk biskop fant den ved ren tilfeldighet i 1643, biskopen gav den navnet ”den Elde edda”, fordi han trodde at boka var skrevet før Snorre Edda. Eddadiktene er nedskrevet på 1200- tallet hvem vet ikke hvor og når de er opprinnelig diktet.

- Gudedikt: kjenner til 10 eddadikt som forteller om de norrøne gudene. Gudediktene inneholder ikke religiøsitet slik vi i dag oppfatter ordet, de hyller ikke gudene og kommer ikke med bønner eller påkallelser. Om disse diktene har vært brukt i religiøse handlinger, og i så fall hvordan, vet vi heller ikke. Gudediktene skildret handlinger gudene skal ha utført. De er skildret som ”mennesker i større målestokk”, med menneskelige trekk.

- Voluspå (spåkvinne, hennes syn, ragnarok)

- Håvamål ( ”den høyeste tale”, sammensatt av flere dikt, leveregler, stoff om Odin, hverdagsråd…)

- Rigstula (yngre dikt, Rig- tre sønner med tre kvinner)

- Trymskvida (Trym stjeler hammeren til Tor, Tor kler seg ut som dame)

- Heltedikt: Hører til en fellesgermansk litteraturtype og bygger trolig på historisk stoff, kanskje fra folkevandringstida (ca 400-600) Den muntlige overleveringen har gjort at personene er blitt omdiktet og ”forstørret” til helter i kjempeformat. De står stadig overfor ytre farer eller fiender, som det skal overmenneskelige egenskaper til for å overvinne. Diktene kan også handle om sterke følelser el. Konflikter i personenes sinn. Sigurd Fåvnesbane er den største helten

- Skaldekunst: ”en gave fra Odin” skaldene ble knyttet til kongens hird (hoffet) eller til andre stormenn Siden samfunnet var skriftløst, fikk kongens skald en viktig oppgave og en høy status. Han skulle fortolke og feste i minnet hendelser som var verdt å minnes, særlig kongens bragder i krig. Under et slag fikk skalden gjerne en slik plass i hæren at han hadde best mulig oversikt- som en slags reporter, de fikk god skaldelønn, risikofylt, når kongen døde, festet skalden ettermælet hans i et minnekvad. Skaldekunsten døde ut på 1200- tallet. En årsak kan være at skrivekunsten la grunnlaget for lengre sammenhengende historieskriving. Dermed ble skalden mindre nødvendig. Overgangen til kristen tro spilte også inn.-skaldene brukte bilder og metaforer som var basert på den norrøne gudelæren, og som ble mindre forståelig etter hvert som denne troen gikk i glemmeboka. Dessuten kom litterære former fra utlandet.

- Norrøne versemål:

- Allitterasjon (lik konstant/vokal)

- Innrim(lydgruppe inne i et ord kommer igjen i et senere ord på samme linje)

- Bildebruk – kjenninger (spydets høyeste = hånd)

- Strofeformer : fornyrdislag( 8linjer, to og to) og ljodahått (6linjer 1og2, 4og5)

- Kongesagaene –Norge ( sverresagaen, Heimskringla…)

- Ættesagaene – Island: Alltinget på Island ble opprettet i 930. Men det var ingen utøvende statsmakt i landet, og det ble de lokale høvdingene som hadde mest å si. Siden det ikke eksisterte en sentral statsmakt i landet som kunne gjennomføre dommer og vedtak på Alltinget, ble ætta den viktigste institusjonen i samfunnet. Ætta gav styrke og vern på den måten at alle medlemmer av en ætt hadde plikt til å hjelpe hverandre dersom det kom til strid. Stridsspørsmål ble avgjort på forskjellige måter- ved blodhevn, ved bøter, ved fredlysing og drap.

- Vi kjenner til omkring 30 islandske ættesagaer (Njålssoga, saga om Egil Skallagrimsson, saga om Gisle Surson, saga om Gunnlaug Ormstunge)

- Sagaene skiller seg ut fra andre litteraturformer i denne tida ved at de skildrer faktiske hendelser og gir til dels detaljerte beskrivelser av samfunnsforhold, livsvilkår og levemåte.

- De ble skrevet ned på 1200- tallet. Men de henter stoffet sitt fra den første tida i islandsk historie, landnåmstida og det konfliktfylte 900- tallet

- Et sentralt motiv i sagaene er blodhevn og kamp mellom ætter, og det er ofte små ubetydelige hendelser som setter striden i gang.

- Sagane har forskjellig omfang (lende på saganene )Gunnlaugs : Kort, Laksdølas : slekt i flere gen.

- Sagaene viser hvor oversiktlig det islandske ættesamf. må ha vært- samme person dukker opp. Miljøet er et bondesamfunn dominert av krigerens verdier og normer. En mann skal vise styrke og skjule følelsene sine. Å bryte et løfte og ødelegge ettermælet sitt er verre enn å miste livet.

- Drømmer og skjebnetro spiller gjerne en viktig rolle i sagaene.

- Sagalitteraturen er stort sett oppbygd etter et fast mønster.

- Synsvinkel er autoral og referende, hovedvekt på høydepunktene (kamper/drap)

- Det legges vekt på treffende replikker- det er bedre å si for lite enn for mye

Fornaldarsagaene: (lygesagaene) omfatter en gruppe sagaer som handlerom tida før Harald Hårfagre og utvandringene til Island. Nedskrevet fra omkring 1250 og utover på 1300 tallet. De bygger på sagn fra vikingtida og gamle heltedikt. De forteller om harde kamper mellom vikinger eller mennesker og troll. Heltene må ut på farefulle ferder og våge livet i kamp med både mennesker og overnaturlige vesener. Vi finner klare likhetstrekk mellom fornaldersagaene og eventyrene. (helten vinner kongsdattera til slutt)

 

Folkediktning (levde på folkemunne- nedskrevet 1850)

- Folklore/folkelig tradisjon. (folklore : vennegjeng, samer..-etniske grupper)

- Forfatteren er ukjent, diktning har overlevd i muntlig tradisjon, har nasjonale og internasjonale trekk, diktningen finnes i forskjellige varianter

- Folkediktning har eksistert til alle tider.

- Det spesielle med folkediktningen er at formidlingen skjer muntlig, med mist to personer til stede. Det at diktningen bli fortalt til andre, kalles tradering.

- Folkediktning kan ha flere funksjoner. Den skal være underholdende, ta vare på og opprettholde kulturen i et samfunn. Den rettferdiggjør visse handlinger eller forbud. (et plagg sydd på en søndag vil letter gå i stykker)

- Folkediktningen kan spille en viktig rolle i oppdragelsen og opplæringen av de unge. Det gjelder spesielt i samfunn som ikke bruker skriftspråk i særlig grad, og der de unge ikke går på skole

- Folkediktningen har alltid vært et middel til å flykte inn i fantasien og glemme hverdagens krav og alle regler for hvordan en skal oppføre seg.

- I tillegg kan folkediktningen ha en politisk funksjon. Fra norsk historie vet vi at tradisjon om folkelige opprør mot myndighetene levde på folkemunne i generasjoner og ble brukt i tider med politisk underkuing.

Innsamlingen:

-  1850 årene, var klart nasjonalt inspirert.

- Folkediktningen ble sett på som et bevis på at Norge hadde hatt sin nasjonale kultur til tross for unionene med Danmark og Sverige. Eventyr, sagn og folkeviser gav landet en kulturell og språklig identitet.

- De mest kjente innsamlerne var Peder Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. I tillegg utviklet de en ny framstillingsform og stiltone. De tok i bruk norske ord og uttrykk som til da ikke hadde vært vanlige i skriftspråket, og denne fornorskingen av dansk skriftspråk kom til å påvirke norsk språkutvikling. Arbeidet deres har hatt mye å si for utviklingen av et norsk skriftspråk. Rettskrivingen deres var dansk,men de brukte norske ord og uttrykk og forsøkte seg med norsk setningsbygning. Dette fikk betydning for andre forfattere som ønsket å fornorske språket sitt.

- Folkeeventyr: preget av nasjonale og lokale særtrekk.

1. Egentlige eventyr (overnaturlige makter-troll-vetter, under/novelle/legendeeventyr)

2. Dyreeventyr ( korte, en situasjon/episode, hovedpersonene er dyr som avspeiler menneskelige egenskaper

3. Skjemteeventyr ( narr av personer og egenskaper, ofte utsatte er autoriteter –futen eller presten)

- Kjennetegn:

- innledningen…”det var en gang…..”

- få personer, få motiv, handlingene er korrekte

- mitpunktsloven :`en hovedperson, én helt- handlingen er konsentrert om denne personen.

- Totallsloven : det opptrer bare to personer i en scene. Forekommer det en tredje person er vedkommende taus.

- Tvillingsloven : Per og Pål, opptrer likt….

- Motsetningsloven : to personer opptrer samtidig. Én rik, én fattig….

- Magiske tall -3,9,12

- Loven om bakvekt : den siste av en rekke hendelser er viktigst.

- Hvileloven : eventyrene slutter aldri brått

- Personene er typer: gutten, helten, prinsessen, den onde….

- Klar moral- den gode får sin lønn

 

Klassisisme & opplysningstid (1700-tallet)

- Da samfunnet ble mer uavhengig av kirkens autoritet, tanker om frihet og likhet for alle, menneskerettigheter = Klassisisme el. Opplysningstid.

- Nye tanker om at kunnskap og fornuft bør prege alle sider ved samfunnslivet, begynte å vokse frem

- Vitenskapelige oppdagelser og oppfinnelser fikk betydning for alle deler av kulturen, også for litteraturen

- Handelsboregerne vokste frem.

- Klassisismen som stilart skiller seg fra barokken ved at det enkle og harmoniske blir idealet.

1. Forfatterne i denne perioden hevdet at det fantes klare regler for det skjønne

2. Forfatteren måtte bruke antikkens diktere som mønstre for det de skrev, og de måtte holde seg til reglene.

3. Fornuften var det som kunne hjelpe en til å finne fram til hva som var harmonisk.

4. Klassisismen kom først i Frankrike, og den litteraturformen som særlig ble dyrket, var dramaet. (enhet i tid, handling, sted)

- Nye tanker i tida var knyttet til større rettigheter for enkeltmennesket. Opplysningstankenes tre stikkord kan være : det fornuftige, det naturlige og det nyttige.

Ludvig Holberg:

- Dansk- norsk litteratur i første halvdel av 1700- tallet er først og fremst preget av Holbergs forfatterskap.

- Som ung student i København så Holberg en nasjon som manglet skjønnlitteratur, filosofi og historieskriving.

- Forfatterskapet hans faller i 3 deler : historie, satirer og komedier, moralfilosofiske verker.

- I løpet av halvannet år skrev Holberg 15 komedier, og ikke lenge etter 10 nye. I disse komediene skildrer han borgere og bønder, altså folk fra lavere sosiale lag, og det er tydelig at han skriver for et publikum som tilhører borgerskapet. Han vil more, men også opplyse folk.

- Holberg brukte kjente mønstre for komediene sine. Han hadde sett komedier oppført i Frankrike og Italia, og han brukte faste komiske figurer slik han har sett dem i commedia dellàrte (folkelig teaterform i Italia og senere Frankrike)

- Erasmus Montanus handler om en person som er lærd, men som bruker kunnskapene sine feil, fordi han er mer opptatt av å imponere andre enn av å bruke fornuften på en nyttig måte

- Jeppe på bjerget er også kjent fra Holberg. Den ufrie bonden Jeppe bli undertrykt av alle , også fra kona Nille, og i tillegg er han helt alkoholisert

- Holberg gikk over til å skrive andre ting, først og fremst historie og filosofi

 

Romantikken (1800-1840)

- Nasjonale motiver, handlingen ble gjerne lagt til den norske landsbygda.

- Da vi ble en mer selvstendig stat i 1814 (selv om vi kom i union me Sverige) styrket det den nasjonale interessen og begeistringen- det ble viktig å vise at også vi hadde en nasjonal kultur

- Det romantiske kunstsynet: de romantiske dikterne mente at de hadde evnen til å se bakom det vi sanser, til å se en verden som var skjult for vanlige mennesker. Bak slike tanker ligger et idealistisk verdensbilde :-Platons hulebilde : mennesker sammenlignet med fanger som sitter bundet ved inngangen til en hule. Bak fangene brenner et bål, mellom bålet og fangene går der mennesker som bærer på ting. Disse tingene kaste skygge på bakveggen i hulen. Fangene ser bare skyggene og tror det er de virkelige tingene. Det romantiske dikterne mente at kunstneren var den som hadde evnen til å se inn i ideens verden; kunstneren var en visjonær.

- De romantiske dikterne følte og en lengsel etter uberørt natur, mot det eksotiske og mystiske, mot fjerne land og tidligere tider.

- Interessen for nasjonal kultur, for det som bandt en nasjon sammen.

- Rosseau fikk stor betydning for romantikkens forfattere. Han mente at kultur og sivilisasjon var ødeleggende for mennesket. Følelsene måtte få større plass i menneskers liv, og diktningen skulle fortelle oss noe mer enn hva fornuften lærte oss.

- Rundt Wergeland og Welhaven dannet det seg to partier ,og kampen mellom dem foregikk i Kristiania. Det kulturelle miljøet var lite og trangt. Alle kjente alle og det skulle lite til før små uenigheter endte som bitre personlige feider og fiendskap. Og det var nettopp dette som skjedde mellom Welhaven og Wergeland. Striden mellom dem var besk, og debattnivået nådde ofte et lavmål. Spetakkelet toppet seg da Wergelands skuespill ”Campbellerne” skulle oppføres på Norges eneste teater i 1838. Welhavens tilhengere hadde arrangert pipekonsert, og det ble et lurveleven uten like. Wergeland og Welhaven hadde begge et romantisk kunstsyn, men var uenig i innhold og form. Kjærlighet var et viktig motiv hos dem begge.

Wergeland

- mente at en selvst.nasjon må ha egn litt. + kultur + språk 

- mente diktet måtte skrives ned i det øyeblikket inspirasjonen var der

- diktene hadde fri form

- han brukte mange utradisjonelle bilder

- i 1837 skrev han en artikkel der han anklaget den danske romantikken for å være en ”sofalitteratur” som bare var opptatt av fortida, mens den sviktet framtida og det virkelige livet. En dikter skal ikke se tilbake, men framover. Dette var på en måte rettet mot Welhaven som var opptatt å skildre fortida.

- Døde 1945, men Welhaven fortsatte å skrive i nasjonalromantikken

- Hyller kjærlighetsopplevelsen

- Hentet inspirasjon i naturen

- Tanken om å forene det åndelige og det sanselige var sentralt i hans livssyn

Welhaven

- mente at vi måtte holde kontakten med det kultiverte ,europeiske åndslivet i Danmark.

- Welhaven mente at inspirasjonen måtte bearbeides før nedskriving

- Klar og streng form.

- Han gikk t.o.m til angrep på hans diktning   .   .        .

- Skriver om den tapte kjærlighet

- Hentet inspirasjon i naturen

 

Nasjonalromantikken (1940-1950)

- Fikk sterk grobunn i land som var splitte i mange stater, og ideen om å samle dem til nasjonalstater fikk etter hvert økende oppslutning. Særlig i Tyskland var dette tilfelle

- Nasjonalromantikken var påvirket av kunstnere, historikere og språkforskere.

- Nasjonalromantikernes arbeid med norsk folkekultur, norsk historie og norsk språk fikk mye å si for Norge som selvstendig stat. Målet var å vise at vi var en egen nasjon- eller et eget folk- med en egen kultur på linje med andre land i Europa

 

Nyromantikken (1890-)

- Bruddet med romantikken og overgangen til realismen og naturalismen i 1870- årene blir ofte knyttet til kravet fra litteraturforskeren Georg Brandes om at litteraturen skulle sette problemer under debatt.

- Omtrent 20 år senere kom yngre forfattere fra en ny forfattergenerasjon med sine ideer om hvordan litteraturen skulle være. En forfatter va Knut Hamsun. Med artikkelen og foredraget ”fra det ubevisste sjeleliv” gikk han særlig til angrep på Ibsen og hans diktning.

- Hamsun hevdet at litteraturen ikke lenger skulle handle om samfunnsproblemer. Litteraturen skulle først og fremst være psykologisk.

- Symbolismen satte spor i 1890-årene

- Dikterne skulle være språklig nyskapende, særlig gjennom bildebruken, ordvalget og musikaliteten i språket skulle de skape assosiasjoner og indre opplevelser hos leserne

- Alle de sentrale forfatterne fra 1870- og 1880 årene fortsatte å skrive i 1890 årene, unntatt Kielland, som gav ut sin siste roman i 1892. Flere av forfatterne fortsatte å skrive realistisk og naturalistisk litteratur i 1890- årene. Amalie Skram fullførte sitt naturalistiske hovedverk ”Hellemyrsfolket” i 1898, der hun følger utviklingen i en underklassefamilie gjennom 4 generasjoner.

- Bjørnson, Lie og Garborg skrev bøker om samfunn og samfunnsproblemer.

- Natur og naturmystikken stod sentralt i nyromantikken

- Naturen ble sett på som et fristed, den representerte noe friskt og ubesmittet, noe opprinnelig og ekte.

- I naturen kunne fantasi og følelser få fritt spillerom

- De nyromantiske forfatterne var tiltrukket av det som var uforklarlig og mystisk, det som var eksotisk

- Kvinnen ble gjort til noe opphøyd og mystisk, hun ble dyrket som et gåtefullt, erotisk og uoppnåelig vesen. Kvinnen ble framstilt som noe mer naturlig og mindre grublende enn mennene, og som mer preget av sitt kjønn..

- De mannlige nyromantikere fant en livskraft i kvinnen som både tiltrakk og skremte dem.

- De mest nyskapende av de unge nyromantiske lyrikerne var Vilhelm Krag og Sigbjørn Obstfelder. Lyrikken deres er jeg- orientert, de skildrer de subjektive og tilfeldige i en stemning eller et følelsesbrudd. Dikterne resonnerer ikke, forklarer ingenting, angriper ikke. Fordi et dikt først og fremst skulle framkalle følelser , bruker de symboler, ordklanger, farger og språkets egen musikk. De har en langt friere form enn det meste av tidligere norsk lyrikk

- Stemningen i diktene varierte fra følelse av å være fremmed i verden til angst eller ekstatisk livsglede

- De nyromantiske forfatterne skrev psykologiske romaner og noveller før psykologien som vitenskap var særlig utviklet. Det skulle komme først etter 1900, da særlig psykologen Sigmund Freud påviste hvordan erotikk og ex dominerer tanker og følelser hos menneskene.

 

Realisme (1840-1870)

- Ibsen , Bjørnson, Kielland og Lie

- Forhold i Norge : den politiske makten lå hos de norske embetsmennene, svenskekongen og regjeringen. Politiske partier fantes ikke, Stortinget hadde begrenset myndighet. Bare halvparten av de som hadde stemmerett brukte den. Marcus Thrane organiserte folk i arbeiderforeninger

- Det var enorme forskjeller i levekår i den norske befolkningen. Mange sultet og gikk på fylla, mange måtte tigge for å greie seg og boligene var ofte så dårlige at de knapt kunne kalles mennekseboliger

- Kvinnesaken var et sentralt tema

Camilla Collets roman ”Amtmannens Døtre” blir regnet som et banebrytende arbeid i kvinners kamp for større egenverd, de måtte lære seg å undertrykke sine følelser, fortie sin kjærlighet og gifte seg med den mannen foreldrene valgte til dem av praktiske og økonomiske grunner. Fordi romanen hevder en mening kaller vi den en tendensroman

Amtmannens Døtre blir regnet som den første moderne, realistiske roman i norsk litteratur , men romanen kan i dag virke litt gammeldags fordi Collett la inn brev og dagboksnotater for å forklare personens tanker og følelser. Hun kommenterer også når hun flytter handlingen direkte fra sted til et annet, og hun viser at hun vet mer om personene enn de selv gjør. Collett skrev i tillegg mange småfortellinger, dagboksnotater og artikler. De ble etter hvert samlet i de bøkene som gjerne kalles ”tidsskriftene” hennes. Hun skrev mye i aviser og i dag ville vi kalt henne en frilansjournalist. Hun skrev også erindringsbok om familien. Hun hadde et forhold til Welhaven som broren Wergeland mislikte sterkt!

- Anonymitet var sentralt.. ”Amtmannens Døtre” ble gitt anonymt i begynnelsen.

Henrik Ibsen

-Fra historiske skuespill til kritisk realisme-

Allerede i 1857 satt Ibsen krav om realisme i litteraturen, som motvekt til det han syntes var tom og utenpåklistret nasjonalromantikk. I 1960-årene gikk han over til å skrive det som blir kalt idedrama. I Brand stiller han spørsmål ved den idealistiske livsholdningen. Han vil vise hvor ødeleggende det kan være å omdikte virkeligheten så den passer inn i en idealforestilling. Hovedpersonen krever av seg selv og sine medmennesker at de skal være villige til å ofre intet eller alt for sitt kall. Hovedpersonen i Peer Gynt er Brands totale motsetning .Han er en fanast og en drømmer og dikter gjerne om virkeligheten. I Peer Gynt bruker Ibsen sagn, folketro og eventyrmotiver, men han romantiserer ikke det norske bygdesamfunnet. Først i 1870-årene utviklet Ibsen sin realistiske ,samfunnskritiske diktning, der han satte problemer i samtida under debatt.

- Realistene tok opp emner som var aktuelle i samtida, de satt problemer under debatt og ved dette kunne de delta i arbeidet med å modernisere samfunnet

- Noen av de emnene som ble tatt opp i diktningen i 1870-1880 årene var forretningsmoralen, kirkenes stilling i samfunnet , skole og oppdragelser, samliv, ekteskap, kvinnens stilling, kjønnsmoral, sex, forhold mellom fattig og rik

- Sentralt for skrivemåten ved de realistiske romanene var at ting ble satt å spissen og det ble lagt vekt på motsetninger. Konflikten ble samlet i en konsentrert handling

- Vekslende synsvinkler for å karakterisere og skildre flere personer samtidig

- Ironi, kontraster.

Bjørnstjerne Bjørnson

Var en person som ble lyttet til i internasjonale spørsmål. Han opplevde, sammen med Ibsen og Garborg, samfunnet på denne tida som trang og knugende. Bjørnson omtalte Norden som et lite samfunn ”hvor alle fiender møtes i samme barberstue”

- Bondefortellinger

”Ja, vi elsker dette landet”

”Synnøve Solbakken”: viser et norsk bygdeliv mer i pakt med virkeligheten enn tidligere folkelivsskildringer. Handler om Thorbjørn fra den mørke granlien og odelsjenta Synnøve fra den lyse storgården Solbakken, som til slutt får hverandre. Bjørnson skildrer ikke personenes gode sider, men også de dårlige. I romanen finner vi fyll, slagsmål, sjalusi og ondskap. Bjørnson sa at han hadde lært norsk språkføring av ættesagaene og av eventyrsamlingene til Asbjørnsen og Moe.

”En Fallitt” blir regnet som innledningen til realismen i norsk litteratur. Her tar han opp umoral i forretningslivet. Den konkursen som skildres i Bjørnsons drama, får konsekvenser for mer enn 100 arbeidere og familiene deres. Forfatteren betraktet de samfunnsproblemene de tok opp, som moralske problemer , knyttet til sannferdighet eller løgnaktighet hos enkeltmennesket

 

Naturalismen (1880-1890)

- Litteraturen er fortsatt problemorientert, og mange av problemene var de samme som ble tatt opp hos realistene, men tilnærmingsmåten ble andelenes, og menneskesynet endret seg.

- Fattigdommen ble et sentralt emne i litteraturen.

- Novellen ”Karens Jul” av Amalie Skram, er et eksempel på et naturalistisk verk. Amalie Skram skildrer skjebnen til en fattig jente som er blitt med barn. Denne triste historien presenterer hun uten kommentarer . Skram har innslag av dialekt i romanen, for på den måten å gjøre dem mer ekte og plassere dem sosialt

- De naturalistiske forfatterne håpet at leserne skulle reagere og kjempe for å bedre forholdene når de fikk elendighet og nød direkte presentert. Virkeligheten skulle tale for seg. Idealet for en forfatter var å gi mest mulig objektiv framstilling.

- Det store naturalistiske verket i norsk litteratur er Amalie Skrams fire bøker om Hellemyrsfolket.- alt er svart, alkoholisme og død forfølger boka

- Forfatteren skal ha en kritisk funksjon i samfunnet

 

Nyrealismen (1900-1940)

- Sigrid Undset, Johan Falkberget og Olav Duun., Oskar Braaten, Kristoffer Uppdal

- De skildrer en utvikling, som kan være menneskers livsløp eller utviklingen i en slekt gjennom flere århundrer

- Det legges stor vekt på å skildre miljøet personene lever i, -bygdemiljø(Duun), arbeidermiljø (Falkberget) , middelaldermiljø(Undset).

- Individ i fokus, skildring av sosiale sammenhenger.

- Det var viktig å bringe harmoni med det nye

- Stiltrekk:

- kronologisk handling

- fleksibel fortellerform (veksler mellom autoral og personal- opplever verden gjennom flere personer)

- dialektinnslag

- Olav Duun brukte rettskrivingsinnslag for å gjengi namdalsdialekten

- Tok utgangspunkt i bygdelivet, gjerne heimbygda

- Søkte til fortida- Undset

- Kulturkampen

konservative: Hallesby, Undset, Fangen (kristen syn , legger vekt

Vekt på humanistiske sider ved kr.dom )

Radikale: Hoel, Øverland, Krog (ønsket et sosialistisk samfunn, De var påvirket av Freuds psykoanalyse, ønsket en Friere seksualmoral, motstandere av kirken, ”Mot dag”

- Freuds psykoanalyse: spørsmål om psykologi og oppdragelse, den som skulle oppdra barn , burde kjenne til Freuds teorier om oppdragelsens undertrykkende funksjon- bare da kunne oppdragelsen skape frie mennesker. Sentralt hos han var tanken om at forståelse av det voksne mennesket må ta utgangspunkt i barndommen og oppveksten. En streng oppdragelse med mange forbud, spesielt på det seksuelle området, fører til at en fortrenger naturlige drifter og livsutfoldelse. Dette fortrengte ligger i det underbevisste og kan gi seg utslag i angst og hemninger , og i alvorligere tilfeller sykdomstrekk som nevroser og psykoser. Freud var lege ,og den behandling han mente kunne få det fortrengte fram, var en langvarig psykoanalyse

- Lyrikken: Bull, Aukrust, Ørjasæter, Øverland. Skrev dikt som var tradisjonelle, med fast rim og rytmemønstre. Diktene handler om de sentrale spørsmålene i livet, om kjærlighet, død og livets mening. De tok utgangspunkt i bygdene, opptatt av det nasjonale. Øverland så kampen mot fascismen som den viktigste

 

30-tallet

- Nedgangstider

- Kulturkamp

- Rasisme

- Radikale troika

- Freud

- Hallesby, Hoel, Øverland, Krog, Undset, Fangen

 

Etterkrigstid (1945-)

- Dokumentarer, skyldsspørsmål

- Hamsun

- Nasisme

- Miljøskildring

- Angst

- Fremmedfølelse, sorg

- Grieg

- Vesaas

- Evensmoe




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish