Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Arv av recessive sykdomsgenSkriv ut Utskrift
Naturfagsrapport med teori.
Bokmål - RapportForfatter: Anonym



Hensikt:

Hensikten med dette forsøket er å studere arv av recessiv sykdomsgen som bæres av 1/3 av befolkningen. Og undersøke sannsynligheten for å arve recessivt sykdomsgen.

 

Teori:

Et dominant gen dominerer over det andre genet i genparet og får alltid uttrykt sin egenskap.

Sykdommer hvor sykdomsgenet dominerer over det normale genet arves ved dominant arvegang, sier vi.

 

 

Syk mann: Frisk kvinne:
Sykdomsgen: S Friskt genpar: nn
Friskt gen: n

 

           Kvinne

Mann

n

n

S

Sn

Sn

n

nn

nn

 

Her har barna deres 50% sjanse for å arve sykdomsgenet, og dermed bli syk. Barna har også 50% sjanse for å være helt frisk.

 

Et recessivt gen er et gen som viker overfor det andre genet i genparet. Egenskapen til et recessivt gen kommer derfor bare til uttrykk når også det andre genet i paret er recessivt.

Ved noen arvelige sykdommer blir man syk bare dersom begge genene i et genpar er sykdomsgener. Vi sier derfor at sykdommen arves ved recessiv arvegang.

Syk mann: Frisk kvinne:
Sykdomsgen: SS Friskt genpar: nn

                                                     

           Kvinne

Mann

n

n

S

Sn

Sn

S

Sn

Sn

Barna til dette paret vil alle være bærere av sykdommen. De vil ikke bli syk fordi ingen av dem vil kunne få to sykdomsgener.

 

Frisk mann: Frisk kvinne:
Sykdomsgen: S Sykdomsgen: S
Friskt gen: n Friskt gen: n

 

           Kvinne

Mann

S

n

S

SS Sn

n

Sn

nn

 

Begge foreldrene er bærere av sykdomsgenet.

Visst barnet deres får to recessive gener i genparet, vil barnet bli syk. Her har barna deres kun 25% sjanse for å bli syk.

50% sjanse for å være bærer av sykdomsgenet og 25% sjanse for å være helt frisk.

 

Framgangsmåte:

1. Vi klippet dobbelt så mange papirlapper som det er elever i klassen. På halvparten skrev vi (F) som symboliserte et friskt gen. På resten av lappene skrev vi (F) på 2/3 av lappene og (f) for sykdomsfremkallende gen, på 1/3.

2. Elevene fikk utdelt to lapper. Lappene skulle representere de variantene av genet som kjønnscellene vil kunne innholde i den populasjonen klassen skulle representere.

3. Vi dannet par.

4. Hvert ”par” får fire barn. Barnas genotyper fant vi ved at hvert ”par” trakk èn lapp fra hver av foreldrene, i alt fire ganger.

5. Resultatene ble skrevet på tavla.

 

Resultat:

Resultatet av barnas genotyper i vår populasjon så slik ut:

 

Ant. barn m/ genotype FF (frisk)

Ant. barn m/ genotype Ff (bærer)

Ant. barn m/ genotype ff (syk)

23

- Her er det til sammen 46    F -gen

12

- Her er det 12 F-gen og    12 f- gen

1

- Her er det 2 f- gen.

 

Hvis vi legger sammen de dominante genene får vi: 58 stk. (F)

Hvis vi legger sammen de recessive genene får vi: 14 stk. (f)

 

Konklusjon:

14/ 58 = 24% av barna har arvet det recessive sykdomsgenet.

I følge teorien skulle 1/3 (33%) av befolkningen være bærere av sykdomsgenet.

 

Grunnen til avviket kan være at vi ikke har regnet med foreldrene som har ett eller to slike recessive gener i sitt genpar. Vi er dessuten en liten klasse bare. Ikke en hel befolkning.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish