Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Vietnam - frigjøringskrigeneSkriv ut Utskrift

Om konflikten mellom Nord- og Sør-Vietnam.

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Vietcong (vietnamesiske kommunister) gjorde opprør mot den sørvietnamesiske regjeringen, som var ikke-kommunistisk. Med hjelp fra Nord-Vietnam under general Ho Chi Minh kjempet Vietcong for å gjenerobre landet. Det førte til at USA kom med i krigen. Amerikanerne mente at hvis Vietnam ble kommunistisk, ville også nabolandene bli det. I 1960.årene sendte USA store mengder soldater og penger til Vietnam, men de skjønte snart at krigen ikke kunne vinnes. Til tros for at amerikanerne bombet og brukte moderne militærteknologi var Vietcong uslåelige i jungelkrigen. Tapene i USA var forferdelige, og det vokste frem en sterk motstand mot krigen i USA. Det ble forhandlet frem en våpenhvile, og i 1973 ble alle amerikanske styrker trukket ut. To år senere erobret Nord-Vietnam Saigon, hovedstaden i sør, og hele Vietnam ble kommunistisk.

Vietnam-krigen begynte som et opprør mot Diem i Sør-Vietnam, utviklet seg til en borgerkrig mellom nord og sør, og ble dernest en amerikansk invasjonskrig. Grenseområdene i Laos og Kambodsja ble tidlig trukket inn. Kina og Sovjetunionen engasjerte seg med omfattende hjelp til Nord-Vietnam. Sørkoreanske og australske tropper deltok på USA og Sør-Vietnams side. Mellom to og tre millioner vietnamesere døde og 59000 amerikanere omkom.

I USA fryktet president Johnson for at en kommunistisk seier i Vietnam ville spre seg til andre steder i Sørøst-Asia – den såkalte dominoeffekten. Johnson utnyttet en flåteepisode i Tonkinbukta, som var iscenesatt av amerikanerne, og fikk kongressens støtte til økt amerikansk krigsinnsats. Snart bombet amerikanske fly byene i Nord-Vietnam, og amerikanske marinesoldater ble satt inn for å bekjempe geriljaen direkte. Sommeren 1965 hadde USA 35000 mann i Sør-Vietnam. Den amerikanske bombingen av mål både i Sør og Nord-Vietnam fant sted i et omfang som voldte stor skade. Det ble brukt sprengbomber og brannbomber. Og flyene slapp ut gift som ødela dyrkede plantevekster og skog. Det falt ca to-tre ganger så mange bomber over Vietnam som over Europa under andre verdenskrig. Men som en følge av måten det vietnamesiske samfunnet er bygd opp på, stod amerikanernes militære gevinster ikke i noe som helst forhold til innsatsen: Befolkningen levde spredt, og de enkle huskonstruksjonene kunne repareres forholdsvis lett.

En teknologiskoverlegen krigsmakt viste seg å ha store problemer med å vinne en krig mot et væpnet folk med god stridsmoral og en stridsteknikk som bygde på små enheter, lokalkjennskap og overraskende overfall, men sjelden åpen konfrontasjon. Som alltid i kriger var det sivilbefolkningen som fikk lide. I jakten på dem som sympatiserte med motparten ble befolkningen på landsbygda utsatt for harde forfølgelser, og begge parter gjorde seg skyldig i terrorhandlinger og tortur. Den hendelsen som spesielt opprørte verdensopinionen, den amerikanske massakren i Song My, var bare ett av mange lignende overgrep.

Opptrappingen av krigen i Vietnam fortsatte, og USA sendte stadig flere tropper (i 1969 var det samlede antall kommet opp i over en halv million mann) og stadig mer militært materiell, Sovjet og kina økte også sin hjelp til Nord-Vietnam, og dermed indirekte til FNL, og sendte våpen og rådgivere. Ved månedskiftet januar-februar 1968 satte FNL og Nord-Vietnam inn en offensiv også mot byene i Sør-Vietnam. Resultatet av denne såkalte Tet-offensiven (oppkalt etter den vietnamesiske nyttårsfesten) var et kraftig militært tilbakeslag for kommunistene, men psykologisk var det likevel vellykket. I USA utløste Tet-offensiven sterk kritikk av krigføringen, både fra politikerhold og fra den amerikanske folkeopinionen. På gatene og universitetene demonstrerte folk mot USAs innblanding i Vietnam. President Johnson bestemte seg for ikke å stille til gjenvalg for å unngå å splitte det demokratiske folket.

Sør-Vietnam og USA prøvde å hindre kommunistene i Nord-Vietnam i å ta over landet i sør. I 1945 erklærte Vietminh under Ho Chi Minhs ledelse for Vietnam som uavhengig land. Vietnam var en fransk koloni og franskmennene vil ikke gi fra seg landet. Det utbrøt krig mellom Frankrike og Vietminh. Den varte fra 1946 til 1954. Franskmennene ble slått i slaget ved Dien Bien Phu.

 

I 1954 ble det arrangert en fredkonferanse i Genève hvor landet ble delt i to ved 17. breddegrad. Kommunistene slo seg ned i Nord-Vietnam. I 1956 skulle det holdes valg i hele landet for å gjenforene de to landene. Vietminh hadde drevet en god valgkamp og var sikre på å vinne valget. Statsminister Diem i Sør-Vietnam nektet å delta i dette valget. Dermed gikk kommunistene i nord til krig. Amerikanerne var redde for at kommunismen skulle spre seg til hele Asia. De gav statsminister Diem politisk og økonomisk støtte. Diem var upopulær i sitt eget folk. Nordvietnameserne dannet en kommunistisk geriljahær i sør - Vietcong . Den drev med snikmord, bakholdsangrep og sabotasje. Diem mottok våpen og rådgivere fra USA for å bygge opp hæren og politiet. I 1960 var det 600 amerikanske rådgivere i Sør-Vietnam og i 1962 11000 rådgivere. De kunne skyte hvis de ble angrepet.


Diem ble drept i et militærkupp i 1963. I august 1964 angrep nordvietnamesiske patruljebåter den amerikanske destroyeren Maddox i Tonkinbukta. President Lyndon B. Johnson ville slå tilbake angrepet og fikk tillatelse til full intervensjon -full krig. Amerikanske fly bombet mål i Nord-Vietnam. Det stod 34000 Vietcongsoldater i Sør-Vietnam i 1964, mens den sørvietnamesiske hæren var på 400 000 mann.I februar 1965 angrep Vietcong to amerikanske baser . President Johnson beordret bombing av Nord-Vietnam. 50 000 amerikanske soldater ble sendt til Vietnam for å hjelpe sørvietnameserne. Enheter fra den nordvietnamesiske hæren begynte å hjelpe Vietcong.


Den nye statsministeren i sør het general Ngyuen Cao Ky. Vietcong erobret mer og mer av Sør-Vietnam og en seier virket uunngåelig. Johnson hadde 180 000 amerikanske soldater i landet på slutten av 1965. De ble ledet av general Westmoreland.


Amerikanerne brukte artilleri og helikoptre for å ødelegge basene til Vietcong. Mange av disse basene var landsbyer eller de var gravd ned under jorden. I 1967 var det 390 000 amerikanske soldater i Vietnam uten at de klarte å drive Vietcong tilbake. General Ngyuen Van Thieu ble ny president i sør. I januar 1968 satte Vietcong og nordvietnameserne i gang Tet-offensiven hvor de angrep 36 sørvietnamesiske byer. Vietcong mistet 33000 mann i dette angrepet, men amerikanerne var rystet.


I USA var det misnøye med krigføringen i Vietnam. Det resulterte i fredsmarsjer, demonstrasjoner og sivil ulydighet. Politikere begynte å stille spørsmål med krigføringen. President Johnson stoppet bombingen av Nord-Vietnam og han ville ikke gjenvelges som president. USA og Vietnam begynte med fredsforhandlinger. Den nye presidenten Nixon trakk ut de amerikanske styrkene og nordvietnameserne trakk seg også tilbake. Den siste amerikanske soldaten trakk seg ut i 1975.


Her er de brutale tall for Vietnams tap under frigjøringskrigene (1954-75):
* 1 million drepte soldater
* 2 millioner drepte sivile
* 2 millioner invalide
* 2 millioner skadd av Agent Orange
* 1 million foreldreløse
* 6 millioner flyktninger

I juli 1976 ble nord og sør gjenforent i Den sosialistiske republikk Vietnam. Det tidligere fruktbare landet har startet gjenoppbyggingen, men fortsatt er store deler av infrastrukturen i ruiner.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish